Kommunen: Veidekke har bygd ulovlig

Molde kommune krever at Veidekke sender inn søknader for den ulovlige bygging av vei på fjellet på Raudsand. Hvis Veidekke ikke sender inn søknadene innen 1. september 2022 vil kommunen følge opp tiltaket som et ulovlighetstiltak. Veidekke bygde en kilometerlang vei delvis i et LNF-område uten tillatelse.

Forsidebilde: Veien som er ulovlig bygd ligger til venstre. Området skal brukes som et enormt deponi (Deponi 4). Bildet er tatt i august 2021.

Kommunen har brukt to år på å be om søknad. Kommunen handlet ikke før Norges Miljøvernforbund mailet og purret kommune og Statsforvalter gjentatte ganger. Først når Statsforvalteren ba kommunen svare, sendte kommunen brev til Veidekke om at de måtte sende søknad.

Vei uten tillatelse bygd i 2016

Veidekke bygde en vei i 2016 uten tillatelse. Veien ligger på fjellet på Raudsand i et urørt skogsområde. Veien er delvis bygd i et uregulert LNF-område. Norges Miljøvernforbund klagde på veibyggingen den 7. oktober 2020 etter en artikkel fra Nei til Giftdeponi den 25. september 2020.

Behov for innsending av søknad

Overskrift på brev fra Molde kommune til Veidekke

Tiltaket er ikke omsøkt

Del av brev fra Molde kommune til Veidekke

Molde kommune trenerer å svare

Norges Miljøvernforbund har sendt mange henvendelser om bygging av vei og annen aktivitet på Raudsand. Under er datoene noen av brevene til kommune og statsforvalteren før kommunen ba Veidekke søke om tillatelse på etterskudd:

  • 7. oktober 2020
  • 11. november 2020
  • 16. september 2021
  • 14. mai 2022
  • 18. mai 2022
  • 2. juni 2022

Jomfruelig myrområde

Uten oppfølging fra Norges Miljøvernforbund ville Molde kommune slippe å forfølge en sak om å bygge kilometervis med vei i et jomfruelig myrområde.

Ulovligheten

Kommunen svarer om den lange saksbehandlingstiden: «så har man avventet oppfølging da eiendommen er under omregulering og dette kunne ha påvirkning på ulovligheten«.

Veibygging i urørt natur uten tillatelse

Følgende artikkel er noe av bakgrunnen for kravet om at Veidekke må sende søknad i etterkant. Veidekke har altså anlagt vei i et LNF-område uten tillatelse.

Ordfører irettesetter en kommunestyrerepresentant

Fra debatt om deponi på Raudsand. Ordfører i Molde irettesetter en representant i kommunestyremøte.

Gruppeleder (H): «Ikke så jomfruelig»

Gruppeleder (H) om Deponi 4: «Deponi 4 er som det er sagt her er ei ravine eller stort myrområde der det au (også) er en del anleggsveger på – så jomfruelig som mange kanskje kunne få inntrykk av det er det ikke i det terrenget.»

Veidekke bygger ny kai på Raudsand for mottak av avfall

Veidekke skal i løpet av høsten 2022 bygge ny kai utenfor industriområdet på Raudsand. Kaia skal bygges på samme sted som den gamle kaia. Kaia vil brukes for mottak av avfall for deponering i store deponi på fjellet. Opplysningene kommer frem i en søknad til Statsforvalteren datert 8. juli 2022 om peling av 10 stk peler.

Forsidebilde: Skisse av ny kai fra søknad datert 8. juli 2022

Deponering av avfall

Veidekke skal i første omgang deponere forurenset masse i Deponi 2. Veidekke skal også bygge fjellhaller for lagring av farlig avfall. Firmaet vil også bygge opp mottak for deponering av bunnaske. Bunnaske karakteriseres som farlig avfall før behandling. For mottak av forurenset masse og farlig avfall er bedriften avhengig av ny kai.

Bilde av den gamle kaia fra november 2021. Ny kai skal bygges på samme plass.

Forurenset sjøbunn

Bilde av forurenset sjøbunn i området hvor ny kai skal bygges. Bilde fra 2017.

Analyseresultatene av sedimentene er viser i følge søknaden «høy konsentrasjon av kobber (tilstandsklasse V) og forhøyet konsentrasjoner av nikkel, sink og PCB (tilstandsklasse III)«.

Kaia planlegges ferdig høsten 2022. Søknaden vil bli kunngjort på Statsforvaltarens nettside og søknaden sendes til relevante høringsparter

Veidekke ilagt tvangsmulkt på 750.000 kroner

Veidekke er ilagt en tvangsmulkt på 750.000 kroner for manglende oppfølging av tiltak mot luktplagene fra selskapets anlegg på Husøya i Kristiansund.

Det er Statsforvalteren i Møre og Romsdal som nå går hardere til verks for å få bedriften til å møte gjentatte klager på driften over flere år.

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/husoya-lukta-veidekke-ilagt-tvangsmulkt-pa-750-000-kroner/s/5-51-1160049

https://www.nrk.no/mr/bot-pa-750.000-kroner-1.15997377

Tilpassede byggeregler

Veidekke har bygd opp et stort område i et LNF-område på Raudsand. Et renseanlegg for deponi med et stort basseng er anlagt i det oppbygde området. Kommunen uttaler at anlegget ikke strider mot planen siden det ligger «under» bakken. Det ser ut for at det er tilpassede byggeregler på Raudsand.

Forsidebilde: Dronebilde fra 22. april 2022 av renseanlegg i et LNF-område

Stort renseanlegg

Renseanlegget har store dimensjoner. Bare selve rensebassenget har en lengde på 23 meter, bredde på 9,5 meter og en bassenghøyde på 2,5 meter. Området er oppfyllt opptil fem meter for plassering av anlegget. En så stor oppfylling alene utløser plikt til å søke dispensasjon fra reguleringsplanen. Et rensebasseng like stort som en stor enebolig krever også normalt tillatelse.

Dronebilde fra 22. april 2022 av renseanlegget som er anlagt i et LNF-område

Molde kommune: Renseanlegget ligger under bakken

Enhetsleder Byggesak og Geodata i Molde kommune orienterte i formannskapsmøtet den 15. mars 2022 om renseanlegget: «Renseanlegget ligger under bakken, og vil ikke være i strid med noe oppe på bakken«. Svaret kom etter et spørsmål fra Anders Torvik (AP) hvor han henviste til at anlegget ligger i et LNF-område.

LNF-område – Skogbruk

I planbestemmelsene for reguleringsplanens er området regulert til skogbruk i reguleringsplanen.

I planbestemmelsen og plankartet er området for renseanlegget beskrevet som LNF-område for skogbruk. Arealet skal kun brukes til skogbruk. Området skal danne en «skjerm» mot deponiene og området skal være tilgjengelig for alle.

Tilpassede byggeregler

Nei til Giftdeponi påpekte tidligere at anlegget ligger i et LNF-område og at det kunne være et mulig ulovlig vedtak. Det ser ut for å være egne byggeregler for Bergmesteren Raudsand.

Fortsatt varmeutvikling i deponiet

Snøen smelter tidlig på det nedlagte Deponi 1 på Raudsand. I år som i fjor utvikler deponiet varme som får snøen til å smelte. Snøsmeltingen er på samme område som det måles gassutslipp.

Forsidebilde: Deponi 1 fotografert 22. april 2022

Tidlig vår i deponiet

Snøsmeltingen kommer av varmeutvikling i deponiet. Dette bekreftes av målingene av hydrogen, metan og ammoniakk i utluftingen fra deponiet. Saltslagg vil reagere med vann og utvikler hydrogen, metan og ammoniakk. Deponiet skulle tettes så vann ikke kunne komme til saltslagget. Hvor vannet kommer fra er ukjent, men en forklaring kan være at tildekkingen ikke er riktig utført. Eller at det er andre kjemiske reaksjoner som foregår. Gassene har tidligere forårsaket betydelige skogskader rundt deponiet.

I tilsvarende områder rundt deponiet er det fortsatt snødekke.

Gassutvikling i deponiet

Deponi 1 på Raudsand fortsetter å produsere gass. Over 20 år etter at avsluttet deponering og 4 år etter at deponiet ble tildekt fortsetter det farlige avfallet å avgi gass.

Målingene viser at gassutviklingen fra deponiet varierer mye i løpet av året. Det er registrert forholdsvis høye konsentrasjoner av hydrogengass (H2). Gassutslippet ligger godt under nedre eksplosjonsgrense. Opplysningene kommer frem i en overvåkningsrapport av gass i deponi 1 på Raudsand datert 8. februar 2022.

Bedriften Aluscan deponerte betydelige mengder aluminiumholdig avfall (saltslagg) i Raudsand gruver og innraste sjakter over en tiårs periode fram til 2002. Saltslagg vil reagere med vann og utvikle hydrogen, metan og ammoniakk. Deponi 1 forårsaket ammoniakkgass betydelige skogskader i et bredt belte omkring deponiet.

Kilde:

Overvåkningsrapport for 2021 med gassmålinger

Farlig avfall og industri i fjellhaller

Veidekke vil ha industri i fjellhallene sammen med deponi for uorganisk farlig avfall. Opplysningene kommer frem i et hemmelig forslag fra Veidekke om reguleringsendring på Raudsand. Et av dokumentene som Molde kommune ulovlig hemmeligholder publiseres av Nei til Giftdeponi.

Industri i fjellhallene

Angvik Prosjektering har på vegne av Veidekke utarbeidet forandringer i reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Forslaget er å forandre reguleringsplanen til å tillate industri i fjellhallene og fortsatt farlig avfall. I gjeldende reguleringsplan er det kun deponering av uorganisk farlig avfall som tillates inne i fjellet. Kommunestyret har et vedtak om å si nei til farlig uorganisk avfall.

Fra forslag til reguleringsendring

Forslaget går i mot vedtak i kommunestyret

Molde kommunestyre vedtok den 16. desember 2021: «å sette fortgang i arbeidet med reguleringsendring uten deponi for farlig uorganisk avfall«. Veidekke tviholder på et tidligere vedtak i kommunestyret om nei til «Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall«.

Kommunens omkamp

En gjennomgang av debatten i kommunestyret den 16. februar viser tydelig at flertallet i kommunestyret sier nei til deponi for farlig uorganisk avfall. Det ser ut for at administrasjonen i samarbeid med Veidekke ønsker en omkamp om kommunestyrevedtaket fra 16. desember 2021 ved å henvise til et vedtak i kommunestyret fra 17. september 2020 hvor ordet nasjonalt deponi er brukt.

Fra vedtak i Molde kommunestyre den 16. desember 2021
Fra forslag til reguleringsendring

Veidekke ønsker en mindre reguleringsendring uten omregulering

Juridisk direktør og advokat i Veidekke ønsker en mindre reguleringsendring uten en ny planprosess. Statsforvalteren uttaler «en endring av reguleringsplan må som hovedregel følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan» med ny planprosess.

Hemmeligholdt dokument

Molde kommune nekter å gi ut kommunikasjonen de har med Veidekke om ny reguleringsplan. Selv etter at Statsforvalteren slo fast at hemmeligholdet til kommunen er ulovlig, gir ikke kommunen ut informasjon. Nei til Giftdeponi har fått tilsendt fra en tipser et av dokumentene som kommunen hemmeligholder.

Forslag til planbestemmelser for Bergmesteren Raudsand (hemmeligholdt av Molde kommune)

Bergmesteren planlegger for akvakultur og farlig avfall på Raudsand

Bergmesteren Recycling vurderer akvakulturanlegg (fiskeoppdrett?) i fjellhaller på Raudsand. Veidekke vil starte mottak og behandling av farlig avfall i et bunnaskesorteringsanlegg sammen med deponi på fjellet.

Forsidefoto: Industriområdet på Raudsand fotografert november 2021. Til venstre ligger farlig avfallsbedriften Real Alloy. I midten ligger området til Veidekke med mellomlager for avfall. Til venstre er området for Bergmesteren Recycling med planlagt inngang til fjellhaller hvor det planlegges fiskeoppdrett.

De nye 0pplysningene kommer frem i et referat fra et møte mellom aktørene og Molde kommune den 20. januar 2022. Tidligere planer presentert i Romsdals Budstikke den 6. januar 2022 om gjenvinning av batteri på Raudsand er ikke gjentatt nå.

Fra møtereferat skrevet 9. februar 2022 etter møte gjennomført 20. januar 2022. Navnene er sladdet av Nei til Giftdeponi

Akvakulturanlegg i fjellhallene

Bergmesteren Recycling vurderer ny næringsvirksomhet i fjellhallene på Raudsand. Fjellhallene er nå regulert for å deponere farlig avfall. Bergmesteren Recycling opplyser til Molde kommune at det er aktuelt med akvakulturanlegg (fiskeoppdrett) i fjellhallene.

Bunnaskesorteringsanlegg for farlig avfall

Veidekke / Bergmesteren Raudsand planlegger å starte opp anlegg for behandling av bunnaske. Veidekke er avhengig av mottak og behandling av farlig avfall i anlegget. Veidekke vil fortsette med oppstart av deponi for avfall på fjellet. Veidekke har allerede en tillatelse til å deponere avfall på fjellet til 2043. I reguleringsplanen har de anledning til å starte opp mye større deponi på fjellet.

Referat fra møte den 20. januar 2022 mellom aktørene på Raudsand og Molde kommune

Hemmelighold fra kommunen

Miljøveilederen i kommunen innvilget tillatelse til oppstart av deponi i juli 2019, en tillatelse som har vært hemmelig i over 2 år. «Tillatelsen» kommer frem i forbindelse med en tilsynssak mot Veidekke/Bergmesteren Raudsand.

Foto: Møllestøvsekkene høsten 2021

4. juli 2019 svarte en saksbehandler i Nesset kommune positivt på oppstart av deponi 2. Tilbakemeldingen til Veidekke er sendt fra Miljøveilederen i Nesset kommune. Avgjørelsen er hemmeligholdt. E-posten er ikke ført på postlista eller journalført i kommunen etter hva Nei til Giftdeponi erfarer. Avgjørelsen om tillatelse er ikke behandlet i formannskap eller kommunestyret.

E-post sendt fra Miljøveileder i Nesset kommune til Veidekke.

Miljøveilederen ga tillatelse til deponi

Miljøveilederen i Nesset kommune svarte på en mail sendt fra Juridisk direktør i Veidekke den 3. juli 2019. Veidekke informerer om arbeider i Deponi 2 og vil ha bekreftelse på at det ikke er behov for tillatelser fra kommunen. Også denne mailen er hemmeligholdt, e-posten er ikke ført på postlista eller journalført i kommunen.

Mail fra Juridisk direktør i Veidekke til Miljøveilederen i Nesset kommune

Lovlighetsvurdering: Ikke lov uten tillatelse

Veidekke sendte den 11. juni 2020 et notat med lovlighetsvurdering til Ordfører og Kommunedirektør Teknisk i Molde kommune. Nesset kommune ble slått sammen med Molde kommune i 2020.

Innledning på Notat fra Veidekke

I notatet konkluderer Veidekke at uten tillatelse har de ikke lov til å utføre arbeider med møllestøvsekkene. Veidekke henviser til Plan- og bygningsloven $ 20-2, første ledd.

Utdrag fra Notat fra Veidekke

Tiltak må ha tillatelse fra kommunen

Tiltak kan ikke utføres uten søknad i følge plan- og bygningsloven i følge Veidekke. Paragrafen det henvises til er vist under:

Fra lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Utkast til tillatelse

«Tillatelsen» gitt av Miljøveilederen i Nesset kommune for oppstart av deponiet er basert på et utkast til tillatelse utarbeidet 10. mai 2019 av Miljødirektoratet. Endelig tillatelse kom den 29. august 2019 – nesten to måneder etter kommunens «tillatelse» til oppstart. Kommunens tillatelse har ikke vært kjent på grunn av hemmelighold.

Overskrift på Miljødirektoratets utkast til tillatelse.

Utkast til tillatelse fra 10. mai 2019:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/12/20190510-utkast-til-tillatelse-til-virksomhet-etter-forurensningsloven.pdf

Miljødirektoratet journalfører ikke dokument

Dronefoto fra Veidekke av Deponi 1. Bildedato 30. april 2021

Miljødirektoratet hemmeligholder informasjon. Miljødirektoratet journalfører ikke dokument, uthuler innsynsretten og følger ikke offentlighetsloven.

Bildet fra Veidekke til Miljødirektoratet viser store områder som er smeltet på Deponi 1 og ser ut til å bekrefte varmeutviklingen i deponiet. Miljødirektoratet holdt bildet hemmelig i syv måneder.

Uthuling av innsynsretten

Miljødirektoratet er pliktig til å journalføre saksdokument etter Offentlighetsloven. Etter arkivloven skal saksdokumentene journalføres. Tilgang til journal er viktig for at innsynsretten skal fungere. Miljødirektoratet unnlater å journalføre mange dokument og dokument publiseres i journalen lang tid etter direktoratet mottok dokumentene. Dette uthuler innsynsretten og er i strid med offentlighetsloven.

Miljødirektoratet publiserte et dokument over 7 måneder etter mottak. Sivilombudsmannen har uttalt at journalføring skal skje fortløpende.

Veidekke sender dronefoto av deponi 1 til Miljødirektoratet

Fredag 30. april 2021 sendte Veidekke inn et bilde av snøsmelting på Deponi 1. Innsendingen av bildet kom etter en mail fra Miljødirektoratet til Veidekke samme dag kl 10:01 hvor de etterspør bilder fra deponiet. 14 minutter etterpå var Veidekkes drone i lufta over deponiet og tok bilde. Veidekke sendte bildet til Miljødirektoratet kl 12:00, en responstid på under to timer! Men Miljødirektoratet opplyste ikke om dokumentet før etter over syv måneder.

Fra postlista på eInnsyn. Dokumentdato er 30. april, journaldato er 4. november og publiseringsdato er 2. desember.

Hemmeligholdte dokument

Saken om Bergmesteren Raudsand AS -Deponi 1 inneholder mange dokument. I saken er over ti dokument hemmeligholdt av Miljødirektoratet.

Synlig fra satellitt

Den uvanlige snøsmeltingen på Deponi 1 på Raudsand i april 2021 var synlig fra en satellitt fra 786 km høyde.

Bilde fra satellitt i 786 km høyde. Bildedato er 20.april 2021

Bilde fra Nei til Giftdeponi

Nei til Giftdeponi publiserte et bilde av snøsmeltingen på Deponi 1. Bildet som var tatt den 18. april viser uforklarlig snøsmelting på en del av deponiet.

Deponi 1 med snøsmelting. Bildedato 18. april 2021

Deponi for farlig avfall

Bilde fra 2002 som viser deponiet for snart 20 år siden. Ennå er det varme- og gass-utvikling i deponiet.

Tidligere artikkel om gass- og varmeutvikling:

Store luktplager på Veidekke-anlegg

Husøya næringspark i Kristiansund har store utfordringer med luktutslipp. Storparten av klagene er relatert til luktutslipp fra anlegget til Veidekke Industri. Det er samme firma som står bak deponiene på Raudsand.

Kommuneoverlegen i Kristiansund har gått gjennom disse meldingene. I følge kommuneoverlegen er det helt klart at lukten forringer bomiljøet i mange bydeler. Kommunen er en aktiv pådriver opp mot Veidekke Industri for at pålegg om luktreduserende tiltak skal gjennomføres.

De aller fleste klagene beskriver en ubehagelig lukt. Noen beskriver symptomer som etter kommuneoverlegens vurdering kan gi helseplager. Disse sammenfaller med perioder hvor det har vært større luktbelastning. Her spiller flere forskjellige faktorer inn, som produksjonsaktivitet og ikke minst værforhold.

Symptomer som er beskrevet er gjerne plager fra øvre luftveier, som hoste, rennende nese og sår hals. I tillegg andre plager som hodepine og kvalme.

https://www.kristiansund.kommune.no/tjenester/natur-og-miljo/luftkvalitet/plagsom-lukt-i-kristiansund/luktproblemer-og-helse.32773.aspx

Skifte av styreleder

Foto: John Strand orienterer Nesset kommunestyre

Bergmesteren Raudsand skifter styreleder. John Strand har jobbet som styreleder siden 2014. Strand som har jobbet tett sammen med Storvik om planene med giftdeponiet slutter nå som styreleder i selskapet. Strand fortsetter som styremedlem. Det er Kari Berntsen fra Jar som tar over som ny styreleder. Tidligere gikk Harald Storvik av som daglig leder og sluttet i styret Bergmesteren Raudsand.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/24/storvik-forlater-styret-i-bergmesteren-raudsand/

Alle nøkkelpersonene ute

Med forandringene i styret og ledelse er alle som frontet planene om giftdeponi ute. Veien videre for deponiplanene er usikkert. John Strand tiltrådte som styreleder 6. september 2014.

Kilde:

https://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_en.jsp?kid=20210000219948&sokeverdi=988408999

Lukt fører til kvalme, hodepine og sår hals

Deponiet på Raudsand er startet opp av Veidekke. Naboene til Veidekkes anlegg i Kristiansund klager over kløe, svie i ansikt, sår hals, kvalme og hodepine. Fylkesmannen konkluderer med at anlegget til Veidekke i Kristiansund ikke overholder utslippskrav på lukt, og at virksomhetens miljørisikovurdering ikke er god nok. Helse og Miljø er ikke ivaretatt.

Tidens Krav 25. november 2020:

– Vi føler oss lurt av lovnader som ble gitt av Veidekke på nabomøtet på Husøya 2019. Da ble det lovet at nytt renseanlegg skulle bli montert våren 2020 før produksjonsoppstart. Renseanlegget skulle redusere utslipp av lukt og helseskadelige stoffer ned til et minimum. Vi merker ikke så mye til det.

– Små barn, eldre og syke er de som er og blir mest påvirket. Den mistenkte «giftige» lukta vi klager på, har eskalert og fører til vantrivsel for alle oss berørte, og medfører usikkerhet om langtidseksponering kan gi skadelige helseeffekter. Mange er virkelig redde for sine barn. Da synes jeg ikke det er vi innbyggerne som skal måtte kjempe denne kampen på egen hånd. Nå vil vi ha handling, ikke bare tomme løfter og svar som at «dette ikke er farlig».

…………………………….

Et tilsyn som Fylkesmannen gjennomførte den 11. november konkluderer med at Veidekke ikke overholder utslippskrav på lukt, og at virksomhetens miljørisikovurdering er ikke god nok. 

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/lukt-forer-til-kvalme-hodepine-og-sar-hals/s/5-51-911299

Store luktplager ved anlegget til Veidekke – bryter reguleringsbestemmelsene

Veidekke bryter reguleringsbestemmelsene ved asfaltfabrikken i Kristiansund. I en langvarig konflikt med lokalsamfunnet har fylkesmannen grepet inn og pålegger Veidekke å innordne seg etter lovverket.

På asfaltverket i Kristiansund er naboene utsatt for luktplager uten at Veidekke har foretatt seg noe. Naboene har klaget i over ti år uten at noe er gjort. Nå har fylkesmannen grepet inn og pålagt Veidekke å innordne seg etter lovverket.

Naboene til anlegget til Veidekke forteller nærmest daglig at de må skalke alle luker, de kan ikke lufte, sitte på verandaen, oppholde seg i hagen, kan ikke sove med åpent soveromsvindu eller ha klær til tørk utendørs. Lukta trekker inn i husene. Folk blir kvalme, får hodepine, svie i øynene og opplever pustevansker. Utsagnene er hentet fra Facebook-gruppa «Luktplager i Kristiansund».

Veidekke truer kommunestyret

I et brev sendt fra Veidekke til Molde kommune 11. juni 2020 truer Veidekke kommunen for å få byggetillatelse. Juridisk direktør og konsernadvokat i Veidekke vil ha en lovlighetskontroll hvis kommunestyrets sier nei til deponi. I brevet truer Veidekke med å bruke «domstolene som rettsinstans» og rettighetshavere må «bringe saken inn for domstolene» for å få gjennomslag for bygging av deponi.

3. juni 2020 gjennomførte Veidekke, Bergmesteren Raudsand, Miljødirektoratet og Molde kommune et video-møte om saken.

Veidekke: I tilfelle kommunestyret gjør tilsvarende vedtak som formannskapet ber de kommunen merke seg at domstolene som rettsinstans har myndighet til å etterprøve om de rettslige vilkårene er tilstede.

Veidekke er ikke grunneier av området, men leier deler av området og er medeier i et annet område.

Veidekke vil «bringe saken inn for domstolene» for en avklaring av grensene

Molde kommune er ikke ansvarlig for Miljødirektoratets oppheving av vedtak om tildekking av møllestøvdeponiet før byggetillatelsen er gitt.

Hele brevet finnes her:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/06/20200611-raudsand-deponi-2-veidekke-lovkrav.pdf

Veidekkes deponi med mange avvik

Det er skremmende at Veidekkes deponi mangler kontroll av mottatt avfall, har mangelfull kontroll av oppfylling, har mangelfull kontroll med utslipp til vann og mangler ved internkontroll. Og dette er selskapet som skal anlegge et internasjonalt deponi på Raudsand.

Fylkesmannen i Oslo og Viken gjennomførte 14. november 2019 en inspeksjon ved Esval Massedeponi. Esval Massedeponi er eid av Veidekke Industri og ligger på Frogner i Lillestrøm kommune. Veidekke Industri er samme selskap som er ledende i utbyggingen av deponiene på Raudsand. Fylkesmannen avdekket 4 avvik med mange underpunkt under inspeksjonen.

Et avvik er alvorlig og beskrives som «Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov.»

Avvik 1: Kontroll av mottatt avfall har mangler

Avvik fra: Tillatelse etter forurensningsloven og Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

  • Virksomheten har ikke satt krav til avfallsprodusent om utlekkingstester ved levering til deponiet
  • Det har vært overskridelser for molybden, antimon og krom
  • ikke vurdert analyser av sigevann
  • Det gjøres heller ikke kolonnetester
  • Mottatte masser er ikke kontrollert opp mot kravet til innhold av totalt organisk karbon (TOC)
  • Det er tatt imot betong med armering som knuses på deponiet. Knusing av betong inngår ikke i dagens tillatelse fra Fylkesmannen

Avvik 2: Kontroll av oppfylling er mangelfull

Avvik fra: Tillatelsen punkt 12.4.

  • Virksomheten kan ikke vise til oversikt over årlig utvikling
  • kunne ikke vise til et tall for hvor store mengder (volum, vekt) som per i dag er kjørt inn på anlegget
  • Det er ikke laget adskilte celler

Avvik 3: Kontroll med utslipp til vann er mangelfull

Avvik fra: Tillatelsen og Avfallsforskriften.

  • Virksomheten har ikke laget et vannbalanseregnskap for deponiet
  • Det er ikke arbeidet med å begrense aktivt deponiareal for å redusere sigevannsmengden
  • Overløp registreres ikke
  • kan ikke vise til hvilke sigevannsmengder renseanlegget er dimensjonert for eller hvilke mengder som blir tilført
  • ikke kontrollert om måleprogrammet er dekkende for kravene i tillatelsen
  • Det tas ingen prøver av grunnvann
  • Det gjøres analyserer på uran ordi tidligere deponert syredannende masser ligger i grunnen under deponiet, men det gjøres ingen vurderinger av analyseresultatene
  • Det er påvist overskridelse av krom (total) i masser til deponiet

Avvik 4: Internkontrollen har mangler

Avvik fra: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

  • Virksomheten har mangelfull kjennskap til kravene i tillatelsen fra Fylkesmannen
  • ingen dokumentert vurdering av kompetansebehovet for de aktiviteter som foregår eller dokumentasjon på opplæring av personer som arbeider på deponiet (mottakskontroll mm)
  • Miljørisikovurderingen kan forbedres
  • Virksomheten har ikke laget en egen miljøoppfølgingsplan
  • Kart over ledningsnett for sigevann og overvann finnes ikke i internkontrollsystemet
  • ikke skriftlig rutine for visuell kontroll av renseanlegget for sigevann internkontrollsystemet
  • ikke kontrollert om måleprogrammet er dekkende for kravene i tillatelsen
  • Virksomheten kunne ikke dokumentere at de har foretatt en systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen

Veidekke har sendt inn svar på inspeksjonen og fylkesmannen tok den 25. mars 2020 «redegjørelsen til orientering» og vil følge opp tilbakemeldingene. Fylkesmannen minner om at Veidekke er ansvarlig for å overholde krav i gjeldende tillatelse og holde seg oppdatert på lover og regler som gjelder for sin drift.

I svaret til Fylkesmannen er Norconsult brukt som konsulent. Veidekke bruker Norconsult på Raudsand og samme person som jobber med Raudsand-prosjektet har jobbet med svaret til fylkesmannen.

En geolog i Veidekke har utarbeidet deler av dokumentet og er samme person som jobber med deponiene på Raudsand. Prosjektlederen på Raudsand har også jobbet med Esval massedeponi hvor fylkesmannen har påvist mange avvik.

Miljødirektoratet misfornøyd med den finansielle sikkerheten

Miljødirektoratet er misfornøyd med den finansielle sikkerheten som Veidekke/BMR har utarbeidet for etterdrift av Deponi 1. Har ikke Veidekke eller Bergmesteren Raudsand kunnskap om hvordan etterdrift av deponi 1 skal foregå? Hvordan vil de da gjennomføre deponi 2,3,4,5,6 og deponi for farlig uorganisk avfall?

Del av mail fra Miljødirektoratet til Veidekke sendt 16. mars 2020

Miljødirektoratet påpeker mangler i den finansielle sikkerheten

Følgende punkt er ikke fylt ut, og Miljødirektoratet påpeker i brevet sendt den 16. mars 2020 at det ikke er en uttømmende oversikt over hva de ønsker tilbakemelding på. Det er ikke journalført svar fra Veidekke/BMR.

  • Drift og vedlikehold av gassanlegg: hva med kostnader for evt. bytte av lufterør langs sidene av deponiet?
  • Tiltak for å sikre tilfredsstillende gassdrenering? Rehabilitering/påkostning?
  • Drift og vedlikehold av sigevannsanlegg: kostnader for drift/vedlikehold av kontroll/overvåkingsstasjon, utslippsledning, evt. rehabiliteringskostnader, andre kostnader knyttet til dette?
  • Drift og vedlikehold av toppdekket: Har dere hentet inn nye markedspriser for dette? Prisene for kontroll/overvåking av dekkets tetthet, setninger og hellninger er de samme.
  • Drift og vedlikehold av overvannsanlegg: hva med grøftene? Mulig etablering av nye evt. rehabiliteringskostnader?
  • Kontroll og overvåking av toppdekke og setninger: Alle prisene er like, har dere hentet inn nye markedspriser for dette?

I forbindelse med varsel om tvangsmulkt for manglende avslutning av deponi 1 satte Nei til Giftdeponi opp en oversikt over hele 48 dokumenter som omhandlet deponi 1. Artikkelen var skrevet 12. mars 2019. Etter det er lista blitt betydelig lenger:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/10/11/miljodirektoratet-med-avvik-pa-deponi-1/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/01/30/veidekke-varsles-om-tvangsmulkt-pa-kr-300-000/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

Veidekke: Neven kan lukke seg

«Når en åpen utstrakt neve blir avvist kan det jo være at neven lukker seg….» – Veidekke/Bergmesteren Raudsand med kraftfull kommentar.

Publisert 2. mars 2020

Juridisk direktør i Veidekke og styreleder i Bergmesteren Raudsand med kraftfull kommentar til nyheten hvor Kronos Titan advarer mot Raudsand planene.

Facebook-kommentar

Samtidig skriver styrelederen og direktøren i Romsdals Budstikke om «Nettroll, angstpushere, kunnskapsløse, klimafornektere og populister.» Hvilket uttrykk kan en bruke om beskrivelsen fra utbygger: «at neven lukker seg

Ordskifte med Knut Ødegård om Raudsand – jord, vann og folk – og Volva

Når jeg leser en mektig lokal kulturpersonlighet som Knut Ødegård i RB 27.2 gå i rette med Raudsand-prosjektene hadde jeg håpet å lese en nøktern tilnærming som vurderer både fordeler og ulemper med prosjektene på Raudsand, ingenting er svart/hvitt selv om man skulle tro det når man ser argumentasjonen som ellers føres om Raudsand-prosjektene. Knut Ødegård starter imidlertid med en synsk Volva som ser inn i fremtiden der «jag etter gull og makt fører til at skaperverket gradvis vert øydelagt og går til grunne. Ho ser ei elv som renn gjennom giftdalar mot dødsriket». Raudsand-prosjektet vil altså ødelegge skaperverket og lede mot dødsriket, ikke mindre enn det, ifølge forfatteren.

Men så forvirrer han ved å uttrykke at «det er vel ingen som hevder det», Antakelig er det for å ta brodden ut av utsagnet. Men hvorfor skrive det slik da, hvis han ikke mener det? Kunne han ikke bare skrevet det han sier deretter, hvor han mener at det er mangt som tyder på at (Raudsand-prosjektene) vil få «negative, svært negative verknader både for folket, jordsmonnet og vatnet». Og hvor han avslutter innlegget sitt med at «For der (på Raudsand) er fjellkvaliteten dårleg, der talar geologien mot ei slik plassering, derfrå kan gifta finna seg vegar i jord og til sjø og vatn…»

Jeg oppfordrer Ødegård, både av hensyn til oss som jobber med Raudsand-prosjektene, og til de leserne som er interessert i saken, å belegge påstandene sine ved å vise hvilken dokumentasjon han støtter seg på. Ødegård hevder jo tross alt at Raudsand-prosjektene vil ødelegge skaperverket og vil ha «vesentlig, negativ verknad på folk, jord og vatn». I mangel av slik dokumentasjon vil jo ellers utsagnene fremstå uten grunnlag – og slik være rene postulat, altså en ytring uten begrunnelse eller nærmere bevis. Jeg for min del mener Bergmesteren Raudsand, gjennom planprosessen, konsekvensanalyser (KU) og gjennomførte Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), har dokumentert at Ødegårds påstander er grunnløse. Nedenfor skal jeg si litt om hvorfor, knyttet til påstandene om vann, jord og folk.

Først; vil Raudsand-prosjektene få svært negative verknader på vatnet? Det er uklart om Ødegård mener sjøvann, grunnvann eller drikkevann. Uansett, han mener ja, uten å grunngi det. Jeg mener nei, fordi

1) Bergmesteren allerede har tettet Deponi 1 og redusert sigevannet herfra til et minimum.

2) Fordi Bergmesteren er i ferd med å avslutte Møllestøvsekkene i Deponi 2 og sigevann herfra til fjorden vil bli stoppet. Siden halvparten av møllestøvsekkene ligger på statens grunn er denne jobben avhengig av at reguleringsplanen for området vedtas og at kjøpet av statens grunn går i orden. I motsatt fall vil Ødegårds påstand være delvis rett fordi sigevannet herfra vil fortsette, slik det har gjort de siste 20 årene (med mindre staten fortsetter den jobben Bergmesteren har startet, noe staten ikke har gjort på 20 år).

3) Fordi deponering av behandlet uorganisk farlig avfall vil skje 1 km inne i grunnfjellet på Raudsand, et fjell som Ødegård påstår er uegnet, men hvor statens fagetat på fjell, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), etter faktiske undersøkelser, boringer, beregninger og analyser, har konkludert med er godt egnet til bygging av fjellhaller og lagring av behandlet farlig avfall. At fjellet er egnet, er også konklusjonen i KU, det samme er konklusjonene fra Norconsult og fra Sweco, som er ledende fagmiljøer innenfor sine områder.

4) Fordi behandlet rest-avfall til deponi vil ha en sterkt redusert fare-grad sammenlignet med avfallet før behandling. Flyveasker, som sammen med syrer vil utgjør de store volumene på Raudsand, karakteriseres som farlig avfall særlig fordi asken inneholder tungmetaller. Når avfallet blir behandlet gjennom Halosep-teknologien er det nettopp tungmetallene som tas ut av avfallet. Hva skjer da? Jo, siden de farlige komponentene fjernes blir rest-avfall til deponi (nødvendigvis) tilsvarende mindre farlig. Den danske miljøstyrelsen rapporterer at flyveaske som blir behandlet i Halosep gir et rest-avfall til deponi som inneholder så begrensede mengder tungmetaller at det er i nærheten av å kunne legges på et deponi for ordinært avfall.

5) Fordi behandlet rest-avfall som legges i fjellhallene vil ha en tetthet tilsvarende fjellet rundt. Det betyr at grunnvannet ikke vil trenge inn i avfallet, men vil ta «letteste motstands vei» gjennom sprengningsriss/sprekker og randsoner. Trenger ikke grunnvannet inn i den deponerte massen, kan grunnvannet heller ikke bli forurenset.

6) Fordi grunnvannet er svakt basisk og derfor i seg selv ikke kan løse opp deponert materiale.

7) Fordi grunnvannet fra fjellhallene, for å nå ut til Tingvollfjorden, må trenge gjennom 1000 meter tett gneis. Ifølge geologene er gneis en forholdsvis tett bergart, og lekkasjer i denne type bergart vil typisk måtte skje i sprekker. Skulle grunnvann fra fjellhallene trenge ut i Tingvollfjorden må det være minimum én sammenhengende sprekk fra nærmeste fjellhall til fjorden. Fjellsprekkene er undersøkt og analysert av NGU og viser at fjellet er tett. Noen sprekk eller sammenhengende sprekkesystem fra fjellhall til fjord er ikke påvist.

KU identifiser ikke noen drikkevannskilde som resipient for utslipp fra Raudsand-prosjektene og drikkevann vil ikke bli påvirket da det ikke er noen drikkevannskilde ved fjellhallene. Skal vann fra fjellhallene, som ligger 400 meter under bakken, til eksempel nå frem til Raudsandvatnet må grunnvannet renne oppover 400-500 høydemeter gjennom fjellet for å komme frem. Tilsvarende for det høyest liggende dagdeponiet som er planlagt, som ligger lavere i terrenget enn Raudsandvatnet og som i tillegg vil bli liggende ca. 1,5 km unna demningen på Raudsandvatnet. Dagdeponiene bygges etter myndighetenes strenge krav og forskrifter, nettopp for å unngå at sigevann går ukontrollert ut i terrenget. Men, skulle likevel sigevann komme utenfor dagdeponiene, må altså også her vannet renne i oppoverbakke i 1.5 km for å nå Raudsandvatnet. Dette tror jeg er forståelig for de fleste at ikke vil skje.

Utslipp av vann fra Gjenvinningsanlegget, gruvene og dagdeponiene til sjø er beregnet i KU til å ikke forverre tilstanden i fjorden. Vi jobber imidlertid for en løsning som vil innebære et null-utslipp av vann fra prosjektet, noe som vil bety en forbedring av tilstanden i fjorden. Det er motsatt av hva Ødegård påstår vil skje. Min påstand er at realiseres ikke Raudsand-prosjektene vil det ikke skje noen verdens ting som vil bedre tilstanden i fjorden. Det har ikke skjedd de siste 20 årene. Men, dette er bare en påstand fra min side fordi vi ennå ikke vet hva som ligger foran oss. Av de to scenariene vet jeg imidlertid hvilket alternativ jeg ville valgt.

Vil så Raudsand-prosjektene påvirke jordsmonnet vesentlig og negativt? Det er fristende å spørre om hvilket jordsmonn? Gjenvinningsanlegget, kaiområder og tilgang til de nye fjellhallene vi skal bygge, vil være på fjell og steingrunn. Jeg har over vist at det ikke blir noe utslipp fra disse. De områder der man er i nærhet av jordsmonn, vil da måtte være tilknyttet deponiene vi planlegger oppe på Bergmesteren. Eller tenker Ødegård at det vil renne forurenset vann fra fjellhallene tvers igjennom fjellet forbi nabotomten og til Raudsandbygda og kanskje løftes oppover skråningen der?

Den (manglende) muligheten for at deponert rest-avfall i fjellhallene skal komme ut i det fri, til et jordsmonn som ikke er der, sammen med den lave forurensingsgraden som rest-avfallet vil ha, gjør at jeg er uenig i Ødegårds påstand om at jordsmonnet vil få «vesentlig, negativ verknad» som følge av deponering av rest-avfall i fjellhaller.

Vil det så være sigevann fra dagdeponiene til jordsmonnet? Nei, det er nettopp et av målene ved oppbygging av et dagdeponi, å hindre ukontrollert sigevann ut i terrenget. Miljødirektoratet, som øverste statlige fagmyndighet på miljøspørsmål har gitt Bergmesteren Raudsand tillatelse til Deponi 2 og har derigjennom gjort sin faglige vurdering av at den beskrevne oppbygningen av Deponi 2 er i tråd med gjeldende lov- og forskriftskrav (forurensingslov og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall). Hadde det vært nevneverdig risiko for forurensing til jordsmonnet ville ikke Miljødirektoratet utstedt slik tillatelse. Miljødirektoratets faglige vurdering mener jeg har betydelig større vekt, enn Ødegårds påstand om det motsatte.

Hva så med folket, vil Raudsand-prosjektene få «vesentleg, negativ verknad» for folket, slik Ødegård påstår? Jeg er tilbøyelig til å si – vil skaperverket bli ødelagt? Her er ikke mye fakta som kan oppdrives, verken for den som mener Raudsand-prosjektene er positivt eller for de som er negative til prosjektene. Ett virker imidlertid sikkert sett fra mitt ståsted, og det er at den negative omtalen som har blitt Raudsand-prosjektene til del de siste 2 år har bidratt vesentlig mer til å skade Raudsands omdømme enn hva prosjektet i seg selv vil gjøre. Her kan vises til poengtert leserinnlegg fra Marit Rasten Leirvoll i RB 24.2, hvor hun avrunder med at det begynner å bli nok av synsing og krisemaksimering uten rot i virkeligheten og at det er «nok nå». Når det ellers gjelder spørsmålet om Raudsand-prosjektet vil ha omdømmekonsekvenser mener jeg den nærmeste og beste sammenligningen ligger i sammenligning med dagens anlegg som NOAH har på Langøya i Oslofjorden. Og det Rasten Leirvoll beskriver i nevnte leserinnlegg, etter å ha bodd i en årrekke med utsikt ut mot Langøya, går klart motsatt av det Ødegård påstår. Både langs vestfoldkysten og i Oslo er boliger og hytter som kjent høyt priset, og også besøkt av et stort antall turister. Jeg tror, og her sier jeg tror i mangel av beviselige fakta, at Langøya-situasjonen er vesentlig mer beskrivende for Raudsand-prosjektene enn Ødegård’ scenarie.

Og har så jeg belegg for utsagnene overfor? Ja, det mener jeg. Alt av undersøkelser, vurderinger, analyser og dokumentasjon som er frembrakt i planprosess og KU over de siste 4 år gir belegg for dette, en planprosess som fullt ut, og vel så det, har fulgt plan- og bygningslovens bestemmelser for denne type prosjekter. Fullt ut lovmessig og demokratisk. Dette grunnlagsmaterialet ligger åpent og offentlig tilgjengelig på Bergmesteren.no, og det er fritt frem for enhver å gå inn og sette seg inn grunnlaget som Raudsand-prosjektene er tuftet på.

Avslutningsvis vil jeg til det generelle ordskiftet i Raudsand-saken, og ikke som kommentar til Ødegård, gjengi noen tanker generalsekretær Roar Hansen i Norsk Forening for Farlig Avfall har i Avfallsbransjen.no 27.2.2020 og som jeg mener gir grunnlag for refleksjon.

«Nettroll, angstpushere, kunnskapsløse, klimafornektere og populister i samfunnsdebatten er dessverre i ferd med å ødelegge folks forståelse av en kompetansekrevende bransje som Norge og miljøet er totalt avhengig av, sier generalsekretær Roar Hansen i NFFA til avfallsbransjen.no.

Han mener løsrevne insinuerende momenter nærmest framstår som injurierende for en hel bransje.

– Det er ikke farlig avfallsbransjen som skaper det farlige avfallet. Det er vi som sørger for en trygg destruering av det, sier Hansen.

Han viser til folks bilde av farlig avfall som tønner med gift som ligger på en søppelplass. Dette er et vrengebilde av virkeligheten som det er vanskelig å snu, men at politikerne har et særskilt ansvar for å ikke gjøre situasjonen verre. Noen av påstandene som er fremmet i sosiale medier er helt horrible. Når politikerne lar seg bruke, så blir det et demokratisk problem, mener han.

-Vår bransje tåler all verdens kritiske blikk, men politikerne må nå innse at insinuasjoner, ukunnskap og konspirasjonsteorier kan forårsake at Norge kan miste kompetansemiljøer som er avgjørende for den sirkulære økonomien. Vi som håndterer farlig avfall tilser at miljøgifter tas ut av kretsløpet og ikke gjenbrukes slik at de fortsatt utgjør en fare for samfunnet. Uten å gå inn på de spørsmålene som nå stilles miljøvernministeren, er de dessverre basert på manglende forståelse for det strenge regime vår bransje er underlagt. Selvsagt er bl.a. kontroller, tilsyn, myndighetsrapportering, prøvetaking, eksport- og importtillatelser en del av hverdagen til oss som håndterer farlig avfall. Vi er trolig en av de mest gjennomregulerte bransjer i Norge, med strenge regelverk og forskriftskrav om å kunne fremvise dokumentert kompetanse på høyt utdanningsnivå som grunnlag for våre driftstillatelser, sier Hansen»

John Strand, Styreleder Bergmesteren Raudsand AS

https://www.rbnett.no/meninger/2020/03/02/Ordskifte-med-Knut-%C3%98deg%C3%A5rd-om-Raudsand-jord-vann-og-folk-%E2%80%93-og-Volva-21228882.ece

Veidekke presser departementet

Veidekke presser departementet ved å bruke Byggenæringens Landsforening (BNL). Veidekke er medlem i foreningen. BNL ringer og sender mail til statssekretæren i departementet med Veidekkes fremstilling av saken. Veidekke er opptatt av å få departementet til å ta en avgjørelse før Molde kommunestyre behandler saken.

Publisert 6. januar 2020.

Forsidebilde: Statssekretær i kommunaldepartementet Lars Jacob Hiim. Foto Torbjørn Tandberg

Mail fra administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening til statssekretæren i Kommunaldepartementet hvor de fronter Veidekkes interesser av å få vedtatt planvedtaket.

Samarbeid Molde kommune og Veidekke

Veidekke sender mail til BNL samme dag som interpellasjonen om omgjøring av planvedtaket vart trekt. Denne informasjonen MÅ være kommunisert til Veidekke fra ledelsen i Molde kommune!

Veidekke skriver i mailen at kommunestyret vil få forelagt saken rett over nyttår, i et ekstraordinært innkalt møte. Denne informasjonen MÅ komme fra ledelsen i Molde kommune!

Veidekkes uttalelser

  • Prosjektet på Raudsand er avhengig av reguleringsplanen
  • Det er overhengende risiko for at kommunestyret i nye Molde kommune vil få forelagt saken påny rett over nyttår, i et ekstraordinært innkalt møte
  • Dersom KMD på dette tidspunktet ikke har fattet planvedtaket er det en klar risiko for at Nesset kommunestyres planvedtak kan bli omgjort.
  • Omgjøres planvedtaket vil det gi en dramatisk forsinkelse for prosjektgjennomføringen og umuliggjør at et nytt anlegg kan stå ferdig til dagens anlegg på Langøya er full (2024)
  • Staten og næringslivet kan av den grunn bli sterkt skadelidende om KMD utsetter planvedtaket sitt over nyttår.
Mail sendt 17. desember 2019 kl 15:36 fra Juridisk direktør og Konsernadvokat i Veidekke

Veidekke presser departementet ved hjelp av Byggenæringens Landsforening og ledelsen i Molde kommune til å bekrefte reguleringsplanen før kommunestyret får behandlet planvedtaket.

Veidekke anker til Høyesterett

Veidekke krever erstatning fra Rauma kommune for utgifter de ikke har noe som vil medføre dårlige tjenester for kommunens innbyggere.

Veidekke anker til Høesterett etter tap i lagmannsretten.

Veidekke Entreprenør er et av Veidekkes selskap som direkte og indirekte står bak utbyggingsplanene for farlig avfall (giftdeponi) på Raudsand. Selskapet tapte en anbudskonkurranse om å bygge helsehus på Åndalsnes. Veidekke tapte søksmålet i Frostating lagmannsrett men respekterer ikke dommen og anker til Høyesterett.

Veidekke krever 25.7 millioner kroner i erstatning av Rauma kommune. Dette er utgifter selskapet ikke har hatt.

Veidekke godtar ikke dommen i lagmansretten hvor kommunen ble frikjent. Veidekke krever erstatning for utgifter de ikke har noe som vil medføre dårlige tjenester for kommunens innbyggere.