Molde kommunestyre purret kommunedirektøren i et møte 16.desember 2021. Kommunestyret vil få fortgang med reguleringsendring for å forhindre deponi for uorganisk farlig avfall.
Forsidebilde: Veidekkes industriområde på Raudsand fra november 2021.
I forbindelse med en behandling av dispensasjon og rammetillatelse for en vei til Veidekkes deponi på Raudsand vedtok kommunestyret å be om fortgang i reguleringsendring for å stoppe muligheten om deponi for uorganisk farlig avfall.
Uten deponi for uorganisk farlig avfall
Vedtaket: Kommunestyret viser til føringer i kommunestyrets vedtak 17.09. 2020 i sak PS- 90/20 pkt. 5. og ber kommunedirektøren om å sette fortgang i arbeidet med reguleringsendring uten deponi for uorganisk, farlig avfall. Tillegget ble vedtatt med 42 stemmer. Storparten av de som stemte i mot forslaget var fra partiet Høyre med gruppelederen i spissen. Forslaget ble fremsatt av H, Sp, V, KrF og Ap.
Kommunen skal gjennomføre et møte med Bergmesteren Raudsand og Bergmesteren Recycling i januar 2022. Kommunestyret har lagt en tydelig føring med vedtaket hvor de ber om en reguleringsendring for å stoppe deponi for uorganisk farlig avfall.
Nei til Giftdeponi kommer tilbake med konkret stemmeopptelling, da møtet gikk via Teams.
Miljøveilederen i kommunen innvilget tillatelse til oppstart av deponi i juli 2019, en tillatelse som har vært hemmelig i over 2 år. «Tillatelsen» kommer frem i forbindelse med en tilsynssak mot Veidekke/Bergmesteren Raudsand.
Foto: Møllestøvsekkene høsten 2021
4. juli 2019 svarte en saksbehandler i Nesset kommune positivt på oppstart av deponi 2. Tilbakemeldingen til Veidekke er sendt fra Miljøveilederen i Nesset kommune. Avgjørelsen er hemmeligholdt. E-posten er ikke ført på postlista eller journalført i kommunen etter hva Nei til Giftdeponi erfarer. Avgjørelsen om tillatelse er ikke behandlet i formannskap eller kommunestyret.
E-post sendt fra Miljøveileder i Nesset kommune til Veidekke.
Miljøveilederen ga tillatelse til deponi
Miljøveilederen i Nesset kommune svarte på en mail sendt fra Juridisk direktør i Veidekke den 3. juli 2019. Veidekke informerer om arbeider i Deponi 2 og vil ha bekreftelse på at det ikke er behov for tillatelser fra kommunen. Også denne mailen er hemmeligholdt, e-posten er ikke ført på postlista eller journalført i kommunen.
Mail fra Juridisk direktør i Veidekke til Miljøveilederen i Nesset kommune
Lovlighetsvurdering: Ikke lov uten tillatelse
Veidekke sendte den 11. juni 2020 et notat med lovlighetsvurdering til Ordfører og Kommunedirektør Teknisk i Molde kommune. Nesset kommune ble slått sammen med Molde kommune i 2020.
Innledning på Notat fra Veidekke
I notatet konkluderer Veidekke at uten tillatelse har de ikke lov til å utføre arbeider med møllestøvsekkene. Veidekke henviser til Plan- og bygningsloven $ 20-2, første ledd.
Utdrag fra Notat fra Veidekke
Tiltak må ha tillatelse fra kommunen
Tiltak kan ikke utføres uten søknad i følge plan- og bygningsloven i følge Veidekke. Paragrafen det henvises til er vist under:
Fra lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Utkast til tillatelse
«Tillatelsen» gitt av Miljøveilederen i Nesset kommune for oppstart av deponiet er basert på et utkast til tillatelse utarbeidet 10. mai 2019 av Miljødirektoratet. Endelig tillatelse kom den 29. august 2019 – nesten to måneder etter kommunens «tillatelse» til oppstart. Kommunens tillatelse har ikke vært kjent på grunn av hemmelighold.
Overskrift på Miljødirektoratets utkast til tillatelse.
Statsforvalteren melder avvik på Molde kommune siden de ikke registrerer grunnforurensning. Et avvik er brudd på lov og forskrift. For 2 år siden politianmeldte Norges Miljøvernforbund daværende Nesset kommune for manglende registrering. For 1 år siden sendte miljøvernforbundet en henvendelse til Molde kommune. I svaret fra kommunen fraskrev kommunen seg alt ansvar. Nå konkluderer Statsforvalteren med at manglende registreringer er et avvik.
Forsidebilde: Fra Miljødirektoratets faktaark om Grunnforurensning
Avvik (brudd på lov eller forskrift)
Molde kommune bruker ikke databasen Grunnforurensning for å registrere områder med forurenset grunn noe som Statsforvalteren påpeker som brudd på lov eller forskrift (avvik). I Molde kommune har ingen ansatte i kommunen tilgang til databasen Grunnforurensning. Ett år etter at Norges Miljøvernforbund påpekte manglende registrering har kommunen ennå ikke fått på plass tilgang til databasen for registrering av grunnforurensning. Statsforvalteren melder i 29. november 2021 avvik på Molde kommune : Kommunen registrerer ikkje lokalitetar i databasen Grunnforurensning.
Statsforvalteren melder om avvik
Statsforvalteren gjennomførte et tilsyn med kommunen. Dokumentet om tilsynet er datert 29. november 2021.
Statsforvalteren tilsyn datert 29. november 2021
Statsforvalteren kontrollerte Molde kommune om de gjennomførte kravene som myndighetene setter for forsøpling og forurenset grunn. Tilsynet kontrollerer kommunene som er forvaltere av miljølovgivningen.
Statsforvalteren kontrollerte Molde kommune om de gjennomførte kravene som myndighetene for forsøpling og forurenset grunn
Kommunen mangler mål og oppdatert handlingsplan for ulovlig avfallshåndtering
Statsforvalteren kommer i tillegg til avviket også en merknad til Molde kommune hvor de påpeker at kommunen mangler mål og en oppdatert handlingsplan for ulovlig avfallshåndtering i kommunen.
Statsforvalteren: Molde kommune mangler mål og oppdatert handlingsplan for ulovlig avfallshåndtering
Statsforvalteren kommer med en merknad om at Molde kommune ikke fører tilsyn eller kartlegger ulovlig håndtering av avfall i kommunen. Kommunen har ikke en egen oversikt over over forsøpling og ulovlige avfallsplasser i kommunen.
Kommunen mangler kartlegging av ulovlig avfallshåndtering
Statsforvalteren: Molde kommune fører ikke tilsyn eller kartlegger ulovlig håndtering av avfall
Molde kommune: Ikke kommunens ansvar å registrere grunnforurensning
Norges Miljøvernforbund sendte en henvendelse til kommunen i 2021 om manglende registrering av grunnforurensning. I svar sendt til miljøvernforbundet den 12. november 2020 uttalte kommunen: «vi anser det ikke som kommunens ansvar å følge opp registrering av grunnforurensning» for tiltak som krever behandling etter forurensningsloven.
Norges Miljøvernforbund anmeldte Nesset kommune i 2019
Bakgrunnen for anmeldelsen var kommunens manglende oppfølging med å registrere grunnforurensingen på Raudsand.
Politianmeldelse av Nesset kommune til Møre og Romsdal politidistrikt.
«Med dette politianmeldes Nesset kommune for å ha unnlatt å registrere grunnforurensning på Raudsand i Miljødirektoratet sin database for Grunnforurensning. Etter Norges Miljøvernforbund (NMF) sin oppfatning innebærer denne typen manglende registrering brudd på forurensningsforskriften § 2-9, 4. ledd samt innbyggernes rett til miljøinformasjon som er fastsatt i grunnloven § 112 samt i miljøinformasjonsloven.
Nesset kommune oppfordres om å sette fortgang i å registrere grunnforurensning på Raudsand i Miljødirektoratet sin database for Grunnforurensning. Det finnes også flere andre steder i Nesset kommune der det er grunnforurensning som ikke er registrert i Miljødirektoratet sin database for Grunnforurensning, det bes om at Nesset kommune også sørger for å få registrert disse andre stedene.»
Formannskapet i Molde gikk den 26. mai 2020 i mot deponi-planene og samtidig ikke gi dispensasjon fra reguleringsplanen for avkjøring.
I behandlingen bekreftet også en saksbehandler i kommunen at saken også gjaldt en rammetillatelse for oppstart av deponi. Dette vart stoppet og kommunedirektørens kamuflerte forslag om tillatelse til deponi falt.
Videomøte i formannskapet
Forslag fra Jakobsen (SV):
Molde kommune finner det ikke tjenlig å fylle totalt ca. 1 250 000 m3 avfallsmasser oppå det gamle deponi 2 og med dette faller grunnlaget for søknaden bort.
Deponi 2 må sikres for utlaking av farlig avrenning for all framtid og det statlige ansvar for dette kommer fram gjennom staten sitt eierskap i Veidekke AS og generelt at når ingen kan rydde opp etter miljøskandaler må staten ta ansvar.
Molde kommune må ta hensyn til liv, helse og miljø og avslår alle planer om deponi. Folk som bor på Raudsand har hatt årevis med miljøplager fra deponiet og anlegget ved fjorden. Sunndalsfjordens dårlige miljøstatus er godt beskrevet av Miljødirektoratet. Staten sin godkjenning, ved Kommunaldepartementet, av reguleringsplanen for Nesset kommune, og Miljødirektoratet sin tillatelse til å deponere avfall tilsier ikke at Molde kommune skal gi tillatelse til mere deponi.
Forslaget fra SV vart vedtatt mot 4 stemmer
Forslag fra Roset (KrF)
Det gis ikke dispensasjon fra en plan som er besluttet gjennom en bred planprosess.
Det må avklares om planen er fullt ut avklart med Gjemnes kommune når det gjelder eiendomsgrenser og fremtidig utbygging i området.
Miljødirektoratets krav i brev av 24.09.2019 om avslutning og etterdrift av Møllestøvdeponiet med tilhørende frister må avklares før videre utvidelse/ oppfylling av deponi 2.
Forslaget fra Roset vart vedtatt mot 4 stemmer
Kommunedirektørens innstilling falt mot 4 stemmer.
Kommuneadvokaten i Molde stiller spørsmål om habilitet for politikere som utarbeider saksframlegg. Tidligere ordfører i Nesset kommune var saksbehandler i arbeidet med reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Var tidligere ordfører inhabil?
Kommuneadvokaten i Molde la frem den 29. januar 2020 et notat om kommunestyrebehandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Notatet var en bestillingen fra ordfører.
Notatet er datert 29. januar 2020.
2. februar sendte Nei til Giftdeponi en innsynsforespørsel for å få dokumentet før kommunestyremøtet 6. februar.
12. februar sendte Nei til Giftdeponi klage på manglende svar på innsynsforespørselen.
13. februar sendte endelig kommunen notatet, en uke etter kommunestyremøtet.
I notatet er det mange problemstillinger. Et av spørsmålene er om «habilitetsproblematikk for de politikere som har utarbeidet/står bak et saksframlegg«. Denne tolkningen er en effektiv stopper for alle saksframlegg fra politikere til behandling i kommunestyret.
Notatet fastslår «inhabilitet for ansatte som har behandlet en sak og som senere kommer i befatning med den som politiker«. Det bør stilles spørsmål om inhabilitet til daværende ordfører i Nesset kommune og saksbehandlingen av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand.
Fra kommuneadvokatens notat
Nei til Giftdeponi har i tidligere innlegg sett på tidligere ordførers saksbehandling:
Saksbehandling av ordfører del 1
Eksemplet er hentet fra et referat fra et møte mellom Nesset kommune, DMF, NFD og Miljødirektoratet den 30.10.2017. Fra kommunen deltok ordfører, rådmann og miljøvernkonsulent.
I møtereferatet er det flere vedlegg som er overlevert ordfører og som ikke er ført på kommunens postliste med antagelig manglende journalføring:
Videre i rapporten kommer det frem ordførerens kommentarer, meninger og konklusjoner:
Her skriver referenten (Rådmann i Nesset kommune) om «Ordførers kommentarer» og at «Undertegnede har søkt å finne dokumentasjon». Undertegnede her er sannsynligvis ordføreren og han fungerer som saksbehandler med mange betraktninger og antagelser:
Videre legges det frem rykter om hvilken gass som oppstår i gruvene og årsaken til gassdannelsen. Saksbehandling?
I et brev sendt 5. februar 2019 til direktoratet for strålevern er ordføreren satt opp som saksbehandler. Brevet er undertegnet av ordføreren.
I brevet vises det til arbeidet med reguleringsplanen og det henvises til «dagens telefonsamtale».
Dette er to eksempler på saksbehandling av ordfører. Det er sannsynligvis mange flere. Burde kommuneadvokaten sett på problemstillingen?
En vurdering blir at ordføreren var inhabil i behandlingen av deponisaken siden han har vært saksbehandler. Ordføreren blir i realiteten en av rådmannens ansatte, og kommunelovens § 40 sier at ansatte som har “medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse” alltid skal anses som inhabile. Unntaket er overordnede saker som budsjett og kommuneplan.
En leder i Molde Høyre sendte en e-post til nyutnevnt statssekretær Heidi Nakken med oppfordring om å vedta reguleringsplanen på Raudsand. Lederen i Molde Høyre var usikker på utfallet i kommunestyret 6. februar og oppfordret departementet til å ta en avgjørelse før kommunestyret fikk uttale seg.
Publisert 11. februar 2020
Mailen starter med «Å hoi! Så bra. Håper at reguleringsplanen på Raudsand blir ferdig en av dagene. Hiim lovte oss planen før jul.»
Journalført melding i departementet
Statssekretær Hiim (H) i departementet lovte Høyre planen vedtatt før jul. Avsender «begynner å bli passende oppgitt over hysteriet rundt giftdeponi.» Han er usikker på utfallet i kommunestyret og ber om en avgjørelse før den tid (kommunestyremøtet).
Nyutnevnt statssekretær Heidi Nakken fra Høyre var mottaker av meldingen. Statsekretæren kommer fra Fiksdal og har vært fylkessekretær i Møre og Romsdal Høyre i en lengre periode. Heidi Nakken journalførte meldingen som hun mottok.
Ordfører i en melding til statssekretær i departementet 28. januar 2020: «Når blir saken formelt avgjort? Saken ligger som en verkebyll i kommunestyret. Vi trenger avgjørelsen nå. Nytt kommunestyremøte den 6. februar. Da må saken være avklart. Greier dere det?»
Publisert 8. februar 2020
Journalført melding i departementet
Her vil ordføreren at departementet stadfester reguleringsplanen før kommunestyret får diskutert saken.
Nyutnevnt statssekretær Heidi Nakken fra Høyre var mottaker av meldingen. Statsekretæren kommer fra Fiksdal og har vært fylkessekretær i Møre og Romsdal Høyre i en lengre periode. Heidi Nakken journalførte meldingen som hun mottok.
Meldingen er undertegnet «Torgeir» noe som Nei til Giftdeponi antar er ordfører Torgeir Dahl i Molde. Det er kun ordføreren som har kunnskapen i meldingen. Ordføreren ønsket ikke at flertallet i Molde kommunestyre kunne få uttale seg om saken. Ordføreren nektet å sette saken på dagsorden ut ifra et hemmeligholdt og tvilsomt notat fra kommuneadvokaten.
Kommunestyret i Molde vedtok 6. februar 2020 å behandle sak om etablering av deponi for farlig avfall på Raudsand. Vedtaket viser stor motstand mot giftdeponiet.
Etter en interpellasjon fra Bjørn Jacobsen (SV) vedtok kommunestyret med et flertall (31 mot 18) for:
«Eventuell etablering av deponi av farlig avfall i Molde kommune tas opp til slik saksbehandling som lovverket gir åpning for, og saksbehandles på lik linje med andre saker som hører til under saksområdet for Hovedutvalget for teknisk, plan, næring og miljø.»
«Saka går videre til formannskap og kommunestyre, og det vurderes tiltak for å oppfylle informasjonsplikten kommunen har til folk flest om et så omfattende tiltak undervegs.»
Ordføreren (H) stemte for forslaget og imot eget parti.
Nei til Giftdeponi søkte mandag 3. februar 2020 kl 08:53 om innsyn i kommuneadvokatens vurdering i forbindelse med avvisning av forslaget om å ta opp igjen saken om reguleringsplanenfor Bergmesteren Raudsand. Kommunen har ikke svart på forespørselen og det oppfattes som et hemmelighold av informasjon.
I henhold til offentlighetsloven og miljøinformasjonsloven skal allmenheten sikres tilgang til denne type informasjon. Mange politikere omtaler og siterer dokumentet på sosiale medier.
Innsynskrav skal behandles «uten ugrunnet opphold»
Innsynskrav skal behandles ”uten ugrunnet opphold”, jf. offentlighetslovens § 29 første ledd. I henhold til praksis og forarbeider betyr dette krav om behandling samme dag og senest innen 1-3 virkedager.
Sivilombudsmannen har i flere av sine uttalelser lagt til grunn at innsynskrav skal behandles samme dag, eller senest innen 1-3 virkedager, og at en saksbehandlingstid på over åtte dager er uakseptabel lang, med mindre det foreligger forhold ved selve innsynskravet som krever lenger saksbehandlingstid.
Et alminnelig krav om behandling innen 1-3 dager er gjentatt flere steder i forbindelse med arbeid med den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16, jf. NOU:30 s. 220 og Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) s. 151, og er også tatt inn i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova.
Er det politisk å vente med innsyn til etter dagens kommunestyremøte?
Kontrollutvalget i Nesset purrer på svar fra Fylkesmannen om reguleringsplanen er i tråd med kommuneplanens arealdel. Kontrollutvalget i Molde vil følge saken videre.
Gjentatte henvendelser
I en epost sendt 19. desember 2019 etterlyser kontrollutvalget svar på spørsmål om reguleringsplanene er i tråd med gjeldende arealdel i kommuneplanen. Fylkesmannen har konferert med kommunaldepartementet om problemstillingen, men fylkesmannen har ennå ikke svart kontrollutvalget. Fylkesmannen svarte tidlig på spørsmål om egen habilitet.
Kontrollutvalget hevder at kommuneplanens arealdel er bindende for nye reguleringsplaner. Tiltaket som Bergmesteren Raudsand skal iverksette er et nytt eller en utvidelse av eksisterende tiltak.
Kontrollutvalget kan ikke se at forholdet er omtalt i rådmannens saksutredning.
Rådmannen skal påse at de saker som legges fram er forsvarlig utredet. Kontrollutvalget kan ikke se at dette er gjort i denne saken.
Kontrollutvalget kan ikke se at forholdet til kommuneplanens arealdel er omtalt når Fylkesmannen har uttalt seg i saken 16.08.2019.
Kontrollutvalget vil ha svar på hvilke konsekvenser dette har hvis vedtaket ikke er hjemlet i kommuneplanens arealdel.
Kontrollutvalget vil ha svar på om det kan søkes om dispensasjon fra arealdelen.
Kontrollutvalget vil ha svar på om kommunen kan komme i et erstatningsansvar til tiltakshaver på bakgrunn av at arealdelen er juridisk bindende for reguleringsplanen.
Avventer Fylkesmannen departementets vurdering? Vil ikke Fylkesmannen forta en selvstendig vurdering uten en samordning med politisk ledelse i departementet?
I en e-post sendt fra Nesset kommune til Miljødirektoratet i desember 2017 anklages Real Alloy for dumping av avfall i ei sjakt i gruvene på Raudsand. Det beskrives at det er laget en slags kniv som sekkene senkes ned på for å dumpe avfallet i sjakta.
E-post fra Nesset kommune til Miljødirektoratet med kopi til storvik.lu. E-posten er anonymisert.
E-posten er også sendt til storvik.lu, et av firmaene som eier Bergmesteren Raudsand. Dette firmaet er registrert i skatteparadiset Luxemburg og det samme er e-posten. Hvorfor disse spørsmålene sendes som kopi til dette firmaet kjenner vi ikke til.
Bakgrunnen for spørsmålene sendt fra Nesset kommune var de ulovlige lagrede «big-bags» som ble oppdaget oppbevart i de gamle gruvene på Raudsand. Totalt var det over 27 tonn som ble fraktet til deponi på Orkanger etter informasjon fra privatpersoner om lagringen.
I Miljødirektoratets svar på e-posten opplyser de: Real Alloy generer ikke industriavfall ut over prosessutløpet til sjø.
Nessetordføreren anklager motstandere av giftdeponiet for å «spre frykt». I årsrapporten for Nesset kommune oppsummerer ordføreren 2018: «Gjennom året har det blitt brukt mye tid og ressurser på å dokumentere og dementere påstander som har bidratt til å spre frykt og usikkerhet rundt den planlagte etableringen på Raudsand.»
Det er
nødvendig å påpeke hvilken frykt Nesset kommune påfører sine innbyggere og naboer
med å legge til rette for deponi for farlig avfall. Storparten av nordmørskommunene
er sterkt imot utbyggingen. Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal har
levert innsigelse sammen med Fylkeskommunen. Hvem eier frykten?
Ordføreren beklager seg over at det er brukt mye tid og ressurser. Hvor store ressurser har nabokommunene, fylkeskommunen og andre brukt på saken?
Utbygger
og ordfører har i hvert fall ikke klart å overbevise Miljødirektoratet om at
Raudsand er egnet. Er det Miljødirektoratet som sprer frykt og usikkerhet?
Alle store miljøvernorganisasjoner er sterkt imot. Bellona uttaler at «planene på Raudsand er useriøse». Er det miljøvernorganisasjonene som sprer frykt og usikkerhet?
Ordføreren i Nesset kommune er saksbehandler for reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Er ordføreren inhabil i videre behandling av saken?
I et brev sendt 5. februar 2019 til direktoratet for strålevern er ordføreren satt opp som saksbehandler. Brevet er undertegnet av ordføreren.
I brevet vises det til arbeidet med reguleringsplanen og det henvises til «dagens telefonsamtale».
Et av vedleggene er en rapport utarbeidet Veidekke hvor de har målt om det finnes radioaktiv stråling. Målingene er de samme personene som jobber med prosjektet på Raudsand. Rapporten er datert 22. januar 2019.
Rapporten fra Veidekke er et vedlegg til brevet som ordføreren sender til direktoratet og er datert 5. februar 2019. Rapporten er ikke å finne på kommunens postlister og dokumentet er da ikke journalført. I henhold til arkivlova og arkivforskriften har offentlige virksomheter journalføringsplikt.
Å utarbeide dokument i en sak, er å saksbehandle, og det å saksbehandle, er å påvirke utfallet i en sak. Etter vår vurdering er ordføreren inhabil i deponisaken siden han har vært saksbehandler. Ordføreren blir i realiteten en av rådmannens ansatte, og kommunelovens § 40 sier at ansatte som har “medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse” alltid skal anses som inhabile.
I en tidligere artikkel har vi også sett på ordførerens rolle som saksbehandler og inhabilitet:
Nesset kommune svarer ikke på mangler i Veidekke’s oppsummering av høring.
Kommunen har ikke svart på vår henvendelse en måned etter vår etterlysning.
I henhold til forvaltningsloven $11a skal kommunen svare innen en måned.
Det er heller ikke sendt bekreftelse på mottatt mail noe kommunen etter eForvaltningsforskriften $6 er pålagt.
Nei til Giftdeponi sendte inn svar på høring den 1. juni 2018. Her var ett av seks moment «Det er usannsynlig at det uorganiske avfallet kan importeres». Som bakgrunnsmateriale viste vi til disse to artiklene i et vedlegg til høringssvaret:
Utfordringen med import av farlig avfall for deponering i fjellhaller bygd for formålet er påpekt og problematisert gjentatte ganger, og det er useriøst at KU ikke behandler dette grundigere. De har heller ikke vært i kontakt med Miljøstyrelsen i Danmark eller Naturvårdsverket i Sverige om temaet.
Håndteringen av import og eksport av avfall er underlagt flere internasjonale avtaler. Den mest overordnede er Basel-konvensjonen, som er implementert i EUs lovverk gjennom EUs forordning 1013/2006 I Norge er EUs forordning om eksport av avfall implementert gjennom avfallsforskriften kapittel 13.
Det er ikke kommet troverdige uttalelser som motbeviser at import av flygeaske vil godkjennes for deponi på Raudsand, ihvertfall ikke uten syre fra Kronos Titan.
I Veidekkes «merknad til høringsuttalelser» er ikke problemstillingen om import nevnt. Det føyer seg inn i rekken når Veidekke unngår å besvare problemstillinger. Hvorfor Nesset kommune gjennomfører høring når de ikke vil behandle høringsuttalelser er bekymringsfullt. Når de i tillegg ikke svarer på mail som de er forpliktet til etter Forvaltningsloven er det useriøst.
Et enstemmig kommunestyre i Nesset godtar på visse betingelser at inntil 10.000 trailerlass med avfallsaske mellomlagres på Raudsand. – Folk er bekymra. Det store slaget om avfallsdeponering på Raudsand vil stå til våren, sier Anders Torvik (Ap).
10.000 trailerlass
Planene om å ta imot avfall på Raudsand har skapt høyt engasjement blant politikerne i Nesset. Torsdag skulle kommunestyret gi sin uttale til Miljødirektoratet om planene selskapet Bergmesteren Raudsand AS har for å motta avfall i form av bunnaske.
Avfallet selskapet søker om å få ta imot og mellomlagre på Raudsand, er bunnaske fra forbrenningsanlegg for avfall. Hensikten er å hente ut restmetall fra asken. Restavfallet er tenkt deponert i fjelldeponiet Deponi 2.
Delt på midten
Kommunestyret delte seg på midten da Anders Torvik (Ap) mente kommunen burde avvise planene om mottak av bunnaske på Raudsand.
– Vi er veldig bekymret. Mange frykter at mottak og mellomlagring av bunnaske bare er første steg i en omfattende avfallsdeponering på Raudsand, sier Anders Torvik til Romsdals Budstikke.
Ifølge Bergmesteren Raudsand AS gjelder søknaden mellomlagring av bunnaske, opptil 400.000 tonn årlig.
400 vogntog annenhver måned
Selskapet opplyser at ei båtlast avfall vil være 10.000 tonn. Ei båtlast tilsvarer 400 vogntog med avfall. 25 båtlaster med bunnaske vil i så fall utgjøre rundt 10.000 vogntog med avfall.
Formannskapet hadde laget en positiv uttelse til Miljødirektoratet som skal si ja eller nei til søknaden fra Bergmesteren Raudsand AS. Bergmesteren Raudsand AS vil uansett ikke kunne ta imot og mellomlagre bunnaske før Nesset kommune har vedtatt reguleringsplan for Raudsand-området. Etter det Romsdals Budstikke får opplyst hos kommunen, ventes reguleringsplanen til behandling i løpet av våren.
Formannskapet i Nesset har ingen innvendinger mot etablering av et sorteringsanlegg for bunnaske på Raudsand. Kommunen viser til at det er «gjennomført konsekvensutredninger for mange ulike temaer«. Typiske problemstoffer for bunnaske er Klorid, Fluorid, Kobber, Antimon, Løst organisk karbon og Bly.
Begrunnelsen om at det er gjennomført konsekvensutredninger (KU) for mange ulike temaer er ihvertfall riktig. Men det som også er riktig er at KU ikke behandler sorteringsanlegget for bunnaske. Vi har sett igjennom samtlige 3386 sider i 100 dokument og sorteringsanlegget er ikke omtalt.
Vedtaket viser til at «forurensningen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom«. Det kan virke som om kommunen mener at det er positivt for salget at det etableres sorteringsanlegg for bunnaske!
I vedtaket står det: «En avklaring av spørsmålet om bunnaske er å regne som farlig avfall«. Hva kommunen mener her er komplett uforståelig.
Siden kommunen baserer vedtaket på konsekvensutredningen viser vi til en rapport i KU fra Sweco (24-Sweco-Delrapport-prosess_04072017). Sweco tar utgangspunkt i 60 000 tonn pr år. Dette er kun 15 % av hva det er søkt om.
Sweco uttaler i samme rapport om typiske problemstoffer for bunnaske: Klorid, Fluorid, Kobber, Antimon, Løst organisk karbon og Bly.
I formannskapet kom et forslag om å ikke tillate bunnaske i deponiet, dette forslaget falt med tre mot fire stemmer.
Nei til Giftdeponi 