Miljødirektoratet har nylig avsluttet en høring om forhøyet utslipp av pH i utslippet av forurenset prosessvann til fjorden. Nei til Giftdeponi er sterkt kritisk til en økning av pH i utslippet og har sendt inn en lengre høringsuttale.
Utdrag fra høringsuttalen:
Dokumentasjon viser overskridelser av tillatelsen de siste 10 årene
Økte utslipp kan ikke godtas, en høring på kun pH i utslippet er mangelfullt
Kan en langvarig overskridelse rettferdiggjøre en forhøyet grense?
Utslippet er ikke vurdert helhetlig sammen med utslippene fra gruvene
Fjorden viser en negativ miljømessig utvikling
Nedgang i arter og individer i bløtbunnsfaunaen
Dårlig Økologisk tilstand og Kjemisk tilstand
Miljødirektoratet har ikke satt grense for utslipp for kobber og suspendert stoff
Fordobling av miljøgiften PCB i fjorden på seks år
Miljødirektoratets oppgave er å forvalte natur og hindre forurensning. Miljødirektoratet mangler oppfølging av forurensning på Raudsand i Molde kommune.
Forsidebilde: Deler av industriområdet på Raudsand med bedriftene Real Alloy og Veidekke november 2021
Noen av direktoratets oppgaver
Miljødirektoratet skal sikre ett godt kunnskapsgrunnlag.
Miljødirektoratet skal følge opp de nasjonale miljømålene.
Miljødirektoratet fører tilsyn for å sikre at krav og regler blir fulgt.
På Raudsand i Molde kommune er det både ny og gammel forurensning. Miljødirektoratet følger ikke opp nasjonale mål men tillater nye og større utslipp av miljøgifter. Miljødirektoratet mottar varsel og svarer at det ikke er deres ansvarsområde. Miljødirektoratet henviser ikke til eller orienterer ansvarlig myndighet.
Har Miljødirektoratet abdisert?
Fra Årsrapport for Miljødirektoratet M-2039
Utslippene fra Real Alloy, deponiene og gruvene går alle sammen ut i samme rør i fjorden. Miljødirektoratet gir tillatelser som om det er egne utslipp og vurderer ikke helheten ved utslipp av flere giftige stoffer i samme utslipp. I konsekvensutredningen som er grunnlag for reguleringsplanen for området er utslippene for Real Alloy ikke vektlagt. Har Miljødirektoratet abdisert?
Dårlig Økologisk og Kjemisk tilstand
En undersøkelse fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) datert 7. oktober 2020 om miljøgifter og metaller i sedimentene i Tingvollfjorden utenfor Raudsand viser at tilstanden er forverret i forhold til tidligere undersøkelser.
Fra Årsrapport for Miljødirektoratet M-2039Økologisk og Kjemisk tilstand til vannforekomsten karakteriseres som dårlig.
Kobber er en prioritert miljøgift. Real Alloy hadde en tillatelse til å slippe ut 600 kg pr år. Bedriften slapp ut det dobbelte av hva de hadde tillatelse til i 2020. Det er også vist en økning av den prioriterte miljøgiften Kobber i sedimentene i fjorden utenfor Raudsand. Miljødirektoratet tillater over en dobling i utslipp av miljøgiften kobber. Bedriften krever en økning på 250 % i forhold til tidligere grenser etter en stor produksjonsøkning i 2020.
Fordobling av miljøgiften PCB i fjorden på seks år
Fjordbunnen utenfor Raudsand er forurenset og det er en økning av miljøgiften PCB på fjordbunnen. Polyklorerte bifenyler (PCB) er en av verdens farligste miljøgifter. Stoffet er på listen over prioriterte miljøgifter og utslippene skulle vært stanset. PCB er akutt giftig for marine organismer. Innholdet i prøvene fra 2019 viser en fordobling i forhold til målingene i 2013.
Deponi i LNF-område er ikke Miljødirektoratets ansvar
Miljødirektoratet påpeker at deponeringen av masse fra Deponi 2 til et LNF-område ikke er deres ansvar.
Deponi på myr
Miljødirektoratet påpeker at deponering av store mengder grus fra et forurenset område med masse direkte på ei myr ikke er Miljødirektoratets ansvarsområde. Miljødirektoratet henviser ikke til ansvarlig myndighet.
Utslipp av avfall ved lasting og lossing
Miljødirektoratet reagerer ikke på informasjon om utslipp ved lasting og lossing fra våren / sommeren 2021.
Manglende åpenhet er selve oppskriften på svekket tillit til staten, sier Riksrevisor Per Kristian Foss i en pressemelding. Nei til Giftdeponi opplever et massivt hemmelighold av opplysninger. Miljødirektoratet er mer opptatt av hemmelighold enn å gi opplysninger i saker om miljøet.
Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten
I 2017 leverte Riksrevisjonen en undersøkelse som avdekket mangelfull arkivering og feil journalføring i departementer og statlige etater. Nå har Riksrevisjonen sjekket om det er bedring å spore. Det er fortsatt store mangler ved arkivering og åpenhet, viser den nye undersøkelsen. Riksrevisor Per-Kristian Foss sier resultatet er nedslående.
Nei til Giftdeponi sendte innsynsforespørsel den 8. januar 2021 på den finansielle sikkerheten for Deponi 2 – Bergmesteren Raudsand AS. Miljødirektoratet ga «delvis» avslag på innsyn. Miljødirektoratet mener den finansielle sikkerheten kan unntas innsyn på grunn av konkurransemessige årsaker i medhold av offentlighetsloven.
«Delvis» avlslag
Avslutningskostnader er hemmeligholdt på grunn av konkurranse!
En av hovedgrunnene til den finansielle sikkerheten er å sikre at deponiet kan avsluttes i henhold til avslutningsplanen. Hvorfor disse kostnadene som gjelder fremover i tid kan hemmeligholdes vet bare Miljødirektoratet.
Alle informasjon foruten sluttsummen er hemmeligholdt
Oversikten over den finansielle sikkerheten i 30 år er hemmeligholdt
Oversikten over den finansielle sikkerheten i 30 år er hemmeligholdt.
Miljødirektoratet hemmeligholder kostnadene 30 år frem i tid på grunn av konkurransemessige årsaker. Nei til Giftdeponi har dessverre ikke økonomi til å følge opp hemmeligholdet.
I en tidligere artikkel viser Nei til Giftdeponi til manglende journalføring av dokument:
Dronefoto fra Veidekke av Deponi 1. Bildedato 30. april 2021
Miljødirektoratet hemmeligholder informasjon. Miljødirektoratet journalfører ikke dokument, uthuler innsynsretten og følger ikke offentlighetsloven.
Bildet fra Veidekke til Miljødirektoratet viser store områder som er smeltet på Deponi 1 og ser ut til å bekrefte varmeutviklingen i deponiet. Miljødirektoratet holdt bildet hemmelig i syv måneder.
Uthuling av innsynsretten
Miljødirektoratet er pliktig til å journalføre saksdokument etter Offentlighetsloven. Etter arkivloven skal saksdokumentene journalføres. Tilgang til journal er viktig for at innsynsretten skal fungere. Miljødirektoratet unnlater å journalføre mange dokument og dokument publiseres i journalen lang tid etter direktoratet mottok dokumentene. Dette uthuler innsynsretten og er i strid med offentlighetsloven.
Miljødirektoratet publiserte et dokument over 7 måneder etter mottak. Sivilombudsmannen har uttalt at journalføring skal skje fortløpende.
Veidekke sender dronefoto av deponi 1 til Miljødirektoratet
Fredag 30. april 2021 sendte Veidekke inn et bilde av snøsmelting på Deponi 1. Innsendingen av bildet kom etter en mail fra Miljødirektoratet til Veidekke samme dag kl 10:01 hvor de etterspør bilder fra deponiet. 14 minutter etterpå var Veidekkes drone i lufta over deponiet og tok bilde. Veidekke sendte bildet til Miljødirektoratet kl 12:00, en responstid på under to timer! Men Miljødirektoratet opplyste ikke om dokumentet før etter over syv måneder.
Fra postlista på eInnsyn. Dokumentdato er 30. april, journaldato er 4. november og publiseringsdato er 2. desember.
Hemmeligholdte dokument
Saken om Bergmesteren Raudsand AS -Deponi 1 inneholder mange dokument. I saken er over ti dokument hemmeligholdt av Miljødirektoratet.
Synlig fra satellitt
Den uvanlige snøsmeltingen på Deponi 1 på Raudsand i april 2021 var synlig fra en satellitt fra 786 km høyde.
Bilde fra satellitt i 786 km høyde. Bildedato er 20.april 2021
Bilde fra Nei til Giftdeponi
Nei til Giftdeponi publiserte et bilde av snøsmeltingen på Deponi 1. Bildet som var tatt den 18. april viser uforklarlig snøsmelting på en del av deponiet.
Deponi 1 med snøsmelting. Bildedato 18. april 2021
Deponi for farlig avfall
Bilde fra 2002 som viser deponiet for snart 20 år siden. Ennå er det varme- og gass-utvikling i deponiet.
Miljødirektoratet er misfornøyd med den finansielle sikkerheten som Veidekke/BMR har utarbeidet for etterdrift av Deponi 1. Har ikke Veidekke eller Bergmesteren Raudsand kunnskap om hvordan etterdrift av deponi 1 skal foregå? Hvordan vil de da gjennomføre deponi 2,3,4,5,6 og deponi for farlig uorganisk avfall?
Del av mail fra Miljødirektoratet til Veidekke sendt 16. mars 2020
Miljødirektoratet påpeker mangler i den finansielle sikkerheten
Følgende punkt er ikke fylt ut, og Miljødirektoratet påpeker i brevet sendt den 16. mars 2020 at det ikke er en uttømmende oversikt over hva de ønsker tilbakemelding på. Det er ikke journalført svar fra Veidekke/BMR.
Drift og vedlikehold av gassanlegg: hva med kostnader for evt. bytte av lufterør langs sidene av deponiet?
Tiltak for å sikre tilfredsstillende gassdrenering? Rehabilitering/påkostning?
Drift og vedlikehold av sigevannsanlegg: kostnader for drift/vedlikehold av kontroll/overvåkingsstasjon, utslippsledning, evt. rehabiliteringskostnader, andre kostnader knyttet til dette?
Drift og vedlikehold av toppdekket: Har dere hentet inn nye markedspriser for dette? Prisene for kontroll/overvåking av dekkets tetthet, setninger og hellninger er de samme.
Drift og vedlikehold av overvannsanlegg: hva med grøftene? Mulig etablering av nye evt. rehabiliteringskostnader?
Kontroll og overvåking av toppdekke og setninger: Alle prisene er like, har dere hentet inn nye markedspriser for dette?
I forbindelse med varsel om tvangsmulkt for manglende avslutning av deponi 1 satte Nei til Giftdeponi opp en oversikt over hele 48 dokumenter som omhandlet deponi 1. Artikkelen var skrevet 12. mars 2019. Etter det er lista blitt betydelig lenger:
Miljødirektoratets vurdering av mulige lokaliteter for nytt deponi for farlig avfall viser at deponi på Raudsand ikke er grundig nok utredet. Direktoratet mener det er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget.
Miljødirektoratet vurderer at Raudsand ikke er utredet godt nok med hensyn til om lokaliteten er egnet som deponi for farlig avfall, og om den planlagte behandlingsmetoden vil fungere som planlagt.
Her er et utdrag fra rapporten datert 8. april 2020:
Lokalitetens egnethet som deponi
Det er nødvendig med mer kunnskap om følgende før det kan tas stilling til om fjellet er tilstrekkelig tett:
Det må gjennomføres nærmere geologiske, geotekniske og hydrogeologiske undersøkelser av berget der deponiet skal være
Det må gjennomføres undersøkelser av avfallet som planlegges deponert for å avklare om det vil kunne reagere med berggrunnen
Opplysningene i punktene ovenfor må innarbeides i en stedsspesifikk risikovurdering
Planlagt behandlingsmetode
Følgende forhold gjenstår å få belyst før det kan tas endelig stilling til om den planlagte behandlingen av uorganisk farlig avfall vil være forsvarlig i Raudsand:
Det må utføres realistiske tester (inkludert testing av flyveaske fra flere leverandører) i større skala for behandlingsløsningen Halosep.
Det må besluttes hvordan annet avfall enn flyveaske og syre skal behandles og det må gjennomføres miljørisikovurderinger av behandlingsmetoden.
Steinfylling
Følgende forhold gjenstår å få belyst rundt den planlagte steinfyllingen:
Det må gjennomføres omfattende undersøkelser av stabilitet
Det må gjennomføres grundige undersøkelser av spredning av forurensning fra sedimentene ved etablering av fyllinga.
Mulig oppstart
Det er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget. Miljødirektoratet er på bakgrunn av dette usikker på om det vil være mulig å få dette deponiet etablert innen 2024/2025.
I forbindelse med tillatelsenMiljødirektoratet har gitt om tildekkingav «Deponi 2/Møllestøvdeponiet«kommer direktoratet med flere selvmotsigelser.Det påstås at sekkene ikke kan flyttes samtidig som en stor del av sekkene skal flyttes.
Foto:De gamle sekkene med møllestøv på Raudsand. Foto Miljødirektoratet .
Miljødirektoratet publiserte nyhetssaken hvor de gir tillatelse til tildekking av sekkene med grunngivingen: «det vil være vanskelig å fjerne dem uten at de revner og etterlater seg større mengder støv i terrenget«. Dette er helt forskjellig i forhold til planen vedtaket bygger på.
Fra Miljødirektoratets nyhetssak.
Miljødirektoratet baserer seg på en plan fra Norconsult som viser til flytting av ca 30 – 40 % av møllestøvet.
Fra Norconsults Avslutningsplan «Deponi for møllestøv på Raudsand» datert 20. august 2019
Fra avslutningsplanen: «Av miljøhensyn er det viktig at møllestøvet flyttes minst mulig. Arealet som ligger under og inntil dagens møllestøv er kupert med noen synlige og skjulte terrengsprang og ujevnheter. En ønsker videre å flytte og arrondere møllestøvet med minst mulig påvirkning på omgivelsene. Det tilstrebes derfor å mest mulig flytte møllestøvet i sekkene (big-bags) det ligger i.» I planen er det ikke redegjort for hvordan de gamle sekkene skal flyttes og om det er mulig å flyttes i sekkene..
Tverrsnitt av sekkene med møllestøv. Området som er merket med sort skal fjernes og flyttes til området som er merket med rød farge. Det er store mengder møllestøv som skal flyttes.
I tegningen over er det vist et tverrsnitt av deponiet. Det som er merket med svart farge skal flyttes til området opp mot sidene som er merket med rød farge.
Harald Storvik uttalte til Driva i januar 2013: «Det vil likevel ikke være bra å begynne å flytte på sekkene da det kan være en kjerne i dem som ikke er ferdig reagert.»
I en rapport fra Multiconsult i 2013 bestilt av Bergmesteren Raudsand ved Harald Storvik opplyses det at deponi 2 inneholder annet avfall enn de såkalte møllestøvsekkene.
I rapporten står det at prøvene inneholder «fluorid, ammonium og fosfor». og «Dette skulle ikke vært til stede dersom prøven bare er påvirket av møllestøv». I en oppsummering står det «en indikasjon på at det er deponert andre typer avfall – produksjonsavfall tilsvarende det som er lagt i deponi 1 – under møllestøvet».
I forbindelse med en tidligere artikkel målte vi opp mengden med møllestøv som er undersøkt. Mengden er det samme som finnes i glasset.
Det er minimale undersøkelser på hva som finnes i deponiet selv om det er sikkert at det finnes annet avfall enn møllestøv. Det vises til en materialprøve av stoffet. Denne prøven er på 211 gram. Mengden som finnes i deponiet er 30 000 – 40 000 tonn.
Fra Norconsults avslutningsplan datert 20. august 2019
Materialprøven av møllestøvet viser meget store mengder svært verdifulle metaller. Det er en gåte hvorfor en gjenvinningsbedrift vil grave ned store verdier.
Norconsult baserer sin avslutningsplan på test av annet «møllestøv» enn det som er lagret på Raudsand. Gir dette et riktig bilde når tidligere tester viser en helt annen sammensetning?
Miljødirektoratet mener at sekkene ikke skal flyttes på, samtidig henviser de til en plan som forutsetter flytting av 30 – 40 % av møllestøvet. Det er ikke dokumentert hvilket annet avfall som finnes i deponiet. Hvorfor Miljødirektoratet ikke krever en undersøkelse av innholdet i deponiet er uforståelig. Det er kun 211 gram av ca 35 000 000 kg som er undersøkt. Hva er det som skjules? Hvorfor brukes det en utlekkingstest på møllestøv fra andre plasser? Møllestøvet som er deponert var vanskelig å behandle og vil sannsynligvis oppføre seg på en annen måte enn møllestøvet som avslutningsplanen baserer seg på.
I en e-post sendt fra Nesset kommune til Miljødirektoratet i desember 2017 anklages Real Alloy for dumping av avfall i ei sjakt i gruvene på Raudsand. Det beskrives at det er laget en slags kniv som sekkene senkes ned på for å dumpe avfallet i sjakta.
E-post fra Nesset kommune til Miljødirektoratet med kopi til storvik.lu. E-posten er anonymisert.
E-posten er også sendt til storvik.lu, et av firmaene som eier Bergmesteren Raudsand. Dette firmaet er registrert i skatteparadiset Luxemburg og det samme er e-posten. Hvorfor disse spørsmålene sendes som kopi til dette firmaet kjenner vi ikke til.
Bakgrunnen for spørsmålene sendt fra Nesset kommune var de ulovlige lagrede «big-bags» som ble oppdaget oppbevart i de gamle gruvene på Raudsand. Totalt var det over 27 tonn som ble fraktet til deponi på Orkanger etter informasjon fra privatpersoner om lagringen.
I Miljødirektoratets svar på e-posten opplyser de: Real Alloy generer ikke industriavfall ut over prosessutløpet til sjø.
Miljødirektoratet tillater askesortering og deponi for ordinært avfall. Bergmesteren Raudsand må likevel vente på endelig avgjørelse om reguleringsplan før evt. oppstart av deponiet.
De gamle sekkene med møllestøv på Raudsand kan dekkes til med et deponi for ordinært avfall.|Foto: Miljødirektoratet
Miljødirektoratet gir Bergmesteren Raudsand tillatelse etter Forurensningsloven til å etablere et sorteringsanlegg for bunnaske på Veidekkes eiendom i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Bunnasken vil ankomme med båt fra ulike avfallsforbrenningsanlegg, og mellomlagres på området. Hensikten med aktiviteten er å sortere ut metaller fra bunnasken, og utsortert metall vil bli omsatt videre.
Bunnaske fra søppelforbrenning kan klassifiseres som enten farlig eller ordinært avfall. Anlegget på Raudsand kan ta imot begge typer.
– Liknende anlegg er etablert flere steder i landet, så vi er godt kjent med denne type aktivitet. Vi vurderer at denne virksomheten vil ha lav miljøbelastning, sier Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.
Driften skal ikke ha utslipp til vann, og vi har satt vilkår om hvor mye avfall bedriften kan lagre samtidig, samt hvor lenge det kan lagres. Forurensningen fra sortering av bunnaske er beskjeden, og begrenser seg til støvutslipp.
– Det meste skal foregå innendørs, så vår vurdering er at risikoen for støvforurensning er liten. Det er lagt inn vilkår i tillatelsen som skal ivareta hensynet til nærmiljøet. Anlegget skal ikke ha negative konsekvenser for Tingvollfjorden, sier Nåmdal.
Får etablere deponi for ordinært avfall
Bergmesteren Raudsand får også tillatelse til å starte deponering av ordinært avfall i Deponi 2. Her kan bedriften deponere blant annet bunnaske etter utsortering av metall, men altså kun dersom disse restfraksjonene klassifiseres som ordinært avfall.
Deponi 2 er et område der det i dag ligger lagret mange store sekker med møllestøv (rester fra aluminiumsproduksjon) fra tidligere virksomhet på Raudsand. Disse skal først dekkes til, og deretter kan det nye deponiet etableres over de gamle sekkene.
Møllestøvet er i dag svært skjemmende og skulle vært ryddet opp i for lenge siden. Miljødirektoratet mener forslaget Bergmesteren Raudsand nå har lagt fram om tildekking er en miljømessig forsvarlig løsning. Det er bedre enn å fjerne sekkene, som er i så dårlig forfatning at det vil være vanskelig å fjerne dem uten at de revner og etterlater seg større mengder støv i terrenget.
For å sikre at problemet med møllestøvet blir håndtert, vil Miljødirektoratet pålegge forsvarlig tildekking også dersom planene om deponi ikke blir noe av.
Strenge krav til kontroll og overvåking av deponi
Tillatelsen setter spesifikke vilkår for hva slags avfall som kan legges i Deponi 2. Eksempler er masser fra bygg- og gravevirksomhet, betong og nevnte bunnaske. Vilkårene er utformet i tråd med avfallsforskriftens bestemmelser for deponier og setter blant annet krav til rensing av sigevann, mottakskontroll av avfallet og overvåking av deponiet.
Det er gitt krav til hvordan tetting av bunn og sider i deponiet skal utformes. På 30 % av arealet i sideskråningene er det gitt unntak fra avfallsforskriftens krav om dobbelt tetting. På bakgrunn av miljørisikovurderingen som Bergmesteren har lagt fram, mener vi at det i disse områdene er miljømessig forsvarlig at sprekker tettes med fiberarmert sprøytebetong og at det etableres en membran av sprøytebetong og kunststoff. Det er også egne krav til hvordan deponiet skal avsluttes og overvåkes etter at det er avsluttet.
Reguleringsplanen for området er vedtatt av Nesset kommune. Fordi det foreligger innsigelser til saken, er den sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for endelig avgjørelse. Tillatelsen til deponering kan derfor ikke tas i bruk før det eventuelt foreligger et vedtak fra KMD som stadfester planen. Bergmesteren Raudsand eier bare deler av området der det er planlagt deponi. Det er derfor også en forutsetning at det foreligger en avtale med grunneier som tillater at arealet benyttes til deponi.
I et deponi i Bergmesteren på Raudsand som Veidekke / BMR er ansvarlig for er det deponert avfall i sekker som er gått i oppløsning. Miljødirektoratet har hevdet i lengre tid at innholdet er møllestøv. Nei til Giftdeponi har tidligere påpekt at det også er deponert annet avfall, avfall som ikke er møllestøv men avfall som må bli karakterisert som farlig avfall. BMR påpeker nå ovenfor Miljødirektoratet at det er deponert annet avfall (saltslagg). Saltslagg er farlig avfall.
I tilbakemeldingen til Miljødirektoratet skriver daglig leder i BMR at det finnes saltslagg i deponiet etter vannanalyser:
Tilbakemeldingen er undertegnet av daglig leder i BMR. Postadressen er nå Veidekke Industri i Oslo. Tidligere har postadressen vært Raudsand eller Kristiansund.
Grunnlaget for Miljødirektoratets tillatelse til avslutning av deponiet skjer på sviktende grunnlag og med mangelfulle opplysninger. Saltslagg er farlig avfall og tildekkingen må skje på egnet vis. Ordinært avfall og farlig avfall (saltslagg) kan etter avfallsforskriftens kap. 9 ikke deponeres sammen. Et deponi for farlig avfall kan i henhold til avfallsforskriften ikke dekkes over av et deponi for ordinært avfall. Miljødirektoratet må ta hensyn til at deponiet inneholder farlig avfall.
Veidekke pålegges å avslutte «møllestøvdeponiet» innen 31. oktober 2020. Dette kommer frem i et pålegg av 10. mai 2019. Avslutningen av deponiet skal skje uavhengig av om reguleringsplanen for området blir godkjent.
Miljødirektoratet bekrefter med dette at deponiet kan
avsluttes selv om reguleringsplanen ikke godkjennes.
Møllestøvsekkene på Raudsand har ligget lenge i terrenget. Foto: Miljødirektoratet
Miljødirektoratet bekrefter at det er Veidekke og BMR som holdes ansvarlig for å sikre at møllestøvsekkene ikke medfører fare for forurensning. Veidekke og juridisk direktør prøver å skyve ansvaret over på staten. Miljødirektoratet viser til at Veidekke har et langsiktig leieforhold på eiendommene og dermed «har» forurensningen på eiendommene de har ansvar for. Veidekke må dermed sikre området så det ikke medfører fare for forurensning innen 31. oktober 2020.
Miljødirektoratet med varsel om tvangsmulkt på kr 300 000. Fristen for å avslutte deponi 1 er nå 1. juni 2019.
Miljødirektoratet krever at Veidekke retter opp feilene:
deponiet skal bygges opp med tilstrekkelig helning
tilfredsstillende gassdrenering
tilfredsstillende tetting mot bergvegg
Veidekke har ennå IKKE avsluttet deponi 1. Veidekke fikk en
frist med å avslutte deponiet til 1. oktober 2018, hvis deponiet ikke var
avsluttet ville de få en mulkt på kr 1 250 000. Miljødirektoratet har
frafalt (!) denne mulkten men varsler nå ny mulkt på kr 300 000.
Veidekke fikk på ny
utsatt fristen for å avslutte deponiet siden de ikke kunne rette opp i feilene
når det er snø. Veidekke skriver i brevet «at de over
lang tid har demonstrert vilje til å avslutte deponi 1» og «et vilkår
om tvangsmulkt lett kan misforstås av de som ikke ønsker at BMR skal lykkes med
å løse forurensningssituasjonen på Raudsand.»
Vi kan ikke se at Veidekke har «demonstrert vilje» til å avslutte deponiet. Vi har satt opp en oversikt over saksgangen som vi har oversikt over. Det består av 48 dokument som kun omhandler deponi 1. I tillegg til dette kommer det mange e-poster. Å påstå at de vil «løse forurensningssituasjonen på Raudsand» når de planlegger et internasjonalt deponi for farlig avfall på samme sted er en sammenheng som kun selgere forstår.
Saksgang for deponi 1 (utdrag):
1. oktober 2012 – MDIR: Vedtak om nye frister og varsel om tvangsmulkt
7. oktober 2012 – BMR: Plan for avslutning og etterdrift av deponi 1 sendt Miljødirektoratet
19. mars 2013 – MDIR: Pålegg om avslutningstiltak med frist 1.desember 2013.
22. april 2013 – MDIR: Plan for lukning og etterdrift fra Multiconsult
20. august 2013 – BMR: Anmodning om fristutsettelse
19.november 2013 – MDIR: Utsatt frist fra 1.desember til 1.juli 2014
11. desember 2013 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
14. januar 2014 – MDIR: Dispensasjon etter forurensningsforskriften
19. februar 2014 – BMR: Søknad om dispensasjon for deponering av gravemasser fra skytebaneområde
20. mars 2014 – MDIR: Skeptisk til mottak av store mengder organisk materiale
25. april 2014 – BMR: Ikke i stand til å avslutte før utgangen av august 2015
29. august 2014 – BMR: Forslag om å tillate deponering av opptil klasse 5 avfall
3. september – møte BMR – Miljødirektoratet i Trondheim
5. september 2014 – BMR: Juridisk betekning om omgjøringsadgang
24. september 2014 – MDIR: Svar på spørsmål om omgjøringsadgang
5. november 2014 – BMR: Revidert plan for avslutning og etterdrift – deponi 1
3. februar 2015 – BMR: Usaklig forskjellsbehandling
9. februar 2015 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
23. februar 2015 – BMR: Endelig søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
6. mars 2015 – MDIR: Tilbakemelding på søknad om tillatelse til klasse 4 og klasse 5 avfall
1. mars 2015 – MDIR: Dispensasjon etter forurensningsforskriften
mai 2015 la BMR frem en ny plan i et møte med MDIR
24.juli 2015 – MDIR: Endret pålegget om avslutningstiltak
9. september 2015 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
1. oktober 2015 – MDIR: Dispensasjon fra forurensningsforskriften
17. november 2015 – BMR: Søknad om deponering av 10000 m3 inerte masser
7. desember 2015 – MDIR: Avslag på søknad
25. januar 2016 – MDIR: dispensasjon fra forurensningsforskriften
18. mars 2016 – BMR: Forslag til akseptkriterier
18. april 2016 – MDIR: Svar på påstand om usaklig forskjellsbehandling
23. februar 2017 – BMR: Tillatelse til midlertidig mellomlagring
6. mars 2017 – BMR: Klage på tillatelse
7. april 2017 – MDIR: Endret tillatelse
3. juli 2017 – MDIR: Ny frist og varsel om tvangsmulkt på kr 1,25 millioner
21. september 2017 – MDIR: vedtak om tvangsmulkt på kr 1,25 millioner
28.august 2018 – BMR: Revidert avslutningsplan
25. september 2018 – Miljødirektoratet på tilsyn
13. oktober 2017 – MDIR: svar på henvendelse om rammebetingelser
8. desember 2017 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
18. januar 2018 – MDIR: Svar på dispensjonssøknad
3. oktober 2018 – MDIR: Inspeksjonsrapport med avvik
5. oktober 2018 – BMR: Tilbakemelding til Miljødirektoratet
12. oktober 2018 – MDIR: Inspeksjonsrapport med pålegg
22. oktober 2018 – MDIR: Pålegg om opplysninger med frist
22. oktober 2018 – MDIR: Opplysningene mottatt på frist
18. januar 2019 – MDIR: Vedtak med varsel om tvangsmulkt
8. februar 2019 – BMR: Tilbakemelding
4. mars 2019 – MDIR: Revidert avslutningsplan og varsel om tvangsmulkt
1. juni 2019 – frist for endelig avslutning av deponi 1
1. juli 2019 – frist for sluttrapport med beskrivelse av gjennomførte avslutningstiltak
MDIR: Miljødirektoratet
BMR: Bergmesteren Raudsand / Veidekke
Deponi 1 drives av Bergmesteren Raudsand AS (BMR). Det har tidligere vært benyttet av Alumox AS (tidligere Aluvest Raudsand) og Aleris (tidligere Reox AS) til deponering av saltslagg, filterstøv og slagg. Saltslagget er karakterisert som farlig avfall. Deponiet ligger i en sammenrast gruvestoll hvor det kan være fri avrenning i bunnen til dypereliggende gruveganger som drenerer til Tingvollfjorden. Deponiet dekker et areal på ca. 7000 m2. Total mengde avfall som ligger i deponiet er ikke kjent. Avfallet kan danne ammoniakk, fosfin- og metangass i kontakt med vann og er klassifisert som farlig avfall.
Miljødirektoratet med ny frist for avslutning av deponi 1. «Deponiet skal bygges opp slik at det får tilstrekkelig helning og flukter med bergskjæringene rundt».
Bildet viser at deponiet ikke «flukter med bergskjæringene». Foto Veidekke
I et brev fra Miljødirektoratet (MDIR) sendt 18. januar 2019 til Veidekke settes det en ny frist for avslutning av Deponi 1. Den nye fristen er 1. mars2019.
Årsaken er at Veidekke avsluttet deponiet uten tilstrekkelig helning og at det ikke flukter med bergskjæringene. Helningen på deponiet må justeres for å lede bort vann.
Det skal etableres en ny såkalt hulkil oppå den gamle hulkilen.
Den gamle var dårlig «dokumentert».
Kanalene for gassen fra deponiet er tett og for å slippe ut gassen skal det lages «lufterør» ned til kanalene.
Ny frist for å avslutte deponiet er 1.mars 2019
Sluttrapport sendes innen 1.april 2019
Tvangsmulkt på kr. 300 000 hvis Miljødirektoratet ikke har mottatt sluttrapport 3 uker etter vedtak
Jeg viser til artikkelen i Driva hvor rådmannen i Nesset kommune tilrår å si nei til søknaden fra Norges Miljøvernforbund om å støtte økonomisk i arbeidet med å opprette ei kontroll- og ressursgruppe som har som mål å rydde opp i gamle avfallslagre på Raudsand. Dette er jo noe helt annet enn kampen om å få et deponi for uorganisk avfall til Raudsand.
Jeg har ingen problem med å forstå at som kommune må en være nøytral og formell ved slike søknader. Derfor kan jeg for så vidt skjønne at hun er negativ.
Jeg synes derimot at en ved denne søknaden kan være romslig nok til å tilrå den.
Jeg synes det var genialt av Oddekalv å komme med dette forslaget. Her oppmuntrer han til å rydde opp i gamle avfallsdeponier. Han fokuserer på noe jeg trodde var i alles interesse: Nemlig å rydde opp. Dette skal vi få til – sammen. Ja, kanskje mer enn det også. Indirekte oppfordrer han også til en mulig dialog mellom de steile partene. Han fikk en positiv dialog med ordføreren i Nesset. Jeg håper grunneierne Bergmesteren AS og Staten også er spurt om å være med. Jeg oppfordrer Sunndal, Tingvoll, Gjemnes og Kr. sund kommuner også til å bidra. Er alle positive til å bidra, ville det slik jeg ser det være bakstreversk av Nesset kommune å si nei. Jeg får lyst å bruke ordene «direkte pinlig».
Derfor oppfordrer jeg politikerne i Nesset til å stemme ja. Håper de samstemt sier «Et slikt positivt forslag vil vi vi støtte. Vi ønsker som vertskommune å være med å rydde opp».
I et brev fra juridisk direktør i Veidekke til Klima- og miljødepartementet den 8. november 2018 angripes miljødirektoratet for mangelfull og ubalansert utredning.
Sitat fra brevet:
«overprøvd og neglisjert av direktoratet»
«direktoratet med sin ubalanserte vurdering»
«i den grad det ligger noen usikkerhet her ligger dette i forvaltningens evne til effektiv saksbehandling»
«forventer at forvaltningen foretar nødvendige prioriteringer»
«finner direktoratets utredning ubalansert og misvisende»
«de mangelfulle fremstillingene i direktoratets brev»
«ikke ivaretatt i direktoratets redegjørelse på en adekvat måte»
«viser dette at direktoratet ikke har forstått»
«direktoratets ytringer om Raudsand-utredningenes usikkerhet bør etterprøves»
Alt dette er hentet fra brevet sendt fra Bergmesteren Raudsand forfattet av juridisk direktør i Veidekke og viser manglende tillit til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet er faglig uavhengig men underlagt politisk styring fra Klima- og miljødepartementet.
Miljødirektoratet behandler flere søknader fra Veidekke / Bergmesteren Raudsand. Flere av disse er på høring. Hvilke fagmiljø er det utbygger mener er objektiv når de underkjenner Miljødirektoratet?
Miljødirektoratet mener det per i dag er uklart om BMR har en teknologi som er egnet for behandling av de typer uorganisk farlig avfall som det er nasjonalt behov for.
BMR skal benytte Halosepmetoden som er utviklet for å behandle flyveaske på det anlegget asken oppstår. Ut fra den informasjonen som har vært tilgjengelig for Miljødirektoratet foreligger det ikke tester i større skala av ulike typer flyveaske. Vi kan heller ikke se at prosessen er testet på annet uorganisk avfall som det er behov for å stabilisere. For den typen uorganisk farlig avfall som ikke er planlagt behandlet i Halosepmetoden, foreligger det kun overordnede planer. Det har derfor ikke vært mulig for Miljødirektoratet å vurdere om den planlagte behandlingen vil være miljømessig forsvarlig og i tråd med avfallsregelverket. Det er positivt at denne metoden har som mål å redusere deponibehovet og gjenvinne ressurser. På nåværende stadium oppfatter vi imidlertid at den ikke er ferdig utviklet.
I Raudsand foreligger det liten dokumentasjon om avfallets egenskaper ved deponering. Miljø-direktoratet kan ikke se at det er gjennomført utlekkingstester eller tester av gassdannelse av avfall som tilsvarer det som skal deponeres i Raudsand. Vi kan heller ikke se at BMR har estimert vann-mengde etter at deponiet er avsluttet og hvordan dette vannet vil påvirke avfallet. Dette vil ha betydning for innholdet av miljøgifter i sigevannet og mengden sigevann som slippes ut.
I utredningen av lokaliteter for deponi for farlig avfall som Miljødirektoratet gjorde i 2016, ble det gjort en overordnet vurdering av hvor hovedstrømmene med farlig avfall kommer fra geografisk sett. Miljødirektoratet har ikke hatt nok informasjon for å gjøre en nærmere analyse av kostnader og miljøeffekter ved transporten, og har derfor ikke et godt grunnlag for å uttale oss om den geografiske plasseringen i seg selv vil være til hinder for et fungerende behandlingstilbud for farlig avfall. Raudsand ligger lenger vekk fra avfallet som blir produsert enn Brevik og dette vil være en ulempe. Vi antar likevel at det en eventuell monopolsituasjon, der kun er et deponi i Raudsand tar imot farlig uorganisk avfall i (Sør)-Norge, medfører at bedriftene i Norge likevel sender avfallet sitt dit selv om transportkostnadene kan øke. Et unntak her er Kronos Titan som har uttalt at de ikke vil sende avfallet til Raudsand, men også her kan situasjonen endre seg, blant annet avhengig av hvilke behandlingskostnader BMR kan tilby.
Utfyllingen i sjøområdet i Raudsand medfører fare for forurensning. Det er i lys av dette at Miljø-direktoratet har vurdert utfyllingen. I tillegg til de forurensningsmessige sidene ved utfyllings-tiltaket har vi også enkelte merknader knyttet til stabilitetsforholdene for utfyllingen. Dette fordi en eventuell utglidning av utfyllingen kan medføre at deler av industriområdet raser ut og medfører fare for forurensning fra avfall lagret på land og spredning av forurensede sedimenter.
I Raudsand er det planlagt å etablere en stor sprengsteinsfylling i sjø. Hensikten med utfyllingen er å skaffe nok areal til å etablere anlegget som skal ta imot og behandle avfallet, og å lage kaianlegg. Fyllingen skal gå i bratt undervannsterreng ned til -170 meter. Det skal tas ut nærmere 3 millioner m3 stein fra de planlagte fjellhallene og et område på land. Utfyllingen vil foregå over en periode på 1,5 år. Slik Miljødirektoratet forstår det, skal utfyllingen utføres fra en lekter fra kote -170 meter til kote -4. Øvrig utfylling skal skje fra land.
Forurensningsfare
Utfyllingen i sjø innebærer tilførsel av sprengstein som vil legge beslag på områder på sjøbunnen. I tillegg vil tilførsel av sprengsteinmasser føre til oppvirvling og spredning av sedimentpartikler i vannmassene. Utfyllingen med sprengstein i sjø fører altså til forurensning, og krever derfor tillatelse etter forurensningsloven § 11 for å kunne finne sted lovlig.
I denne saken forsterkes forurensningspotensialet av at utfyllingen i stor grad skal etableres på forurenset sjøbunn. PCB, nikkel, bly, kobber og sink er påvist i forhøyede konsentrasjoner i sjø-bunnen der fyllingen skal etableres. Utfyllingen vil føre til oppvirvling av sedimenter som vil gjøre at disse stoffene vil bli mobilisert og spredt i vannmassene. At den planlagte fyllingen er svært stor, øker forurensningspotensialet. I tillegg er det slik at sprengsteinmasser alltid inneholder nitrogen og som regel også plast (selv om det finnes metoder som reduserer plastbruken). Dette fører også til forurensning.
Dokumentet som beskriver utfyllingsmetode har ingen nærmere beskrivelse av tiltak for å hindre forurensning i forbindelse med tiltaksgjennomføringen.
Stabilitetsvurderinger
Miljødirektoratet mener det mangler dokumenterte geotekniske beregninger/modellering og vurderinger som viser at det er mulig å fylle ut den angitte mengden sprengsteinmasser i et så bratt sjøbunnterreng som angitt uten at massene glir ut og havner i bunnen av skråningen der utfyllingen planlegges. I tillegg mangler det en geoteknisk modellering og vurdering av bæreevnen til massene som må vise at ny byggegrunn er varig stabil. Det er vanlig at de påpekte forholdene dokumenteres grundig med utskifter fra modellering, beregninger og figurer.
Det er ikke redegjort for utfyllingsmassenes sammensetning av bergart og kornstørrelse samt metode for utfylling, komprimering og setninger i massene samt tidsramme for dette. Dersom det er mistanke om at det siltige dynnet på sjøbunnsoverflaten, har innvirkning på fyllingens stabilitet, spredning av partikler ol., så må dette vurderes og tas hensyn til i modelleringene. Sjiktet omtales av konsulent som et mulig glidesjikt med tanke på utfylling. Konsulenten hevder at dette må fjernes slik at fylling kan ligge stabilt. Vi savner en vurdering av foreslått mudring, transport og deponering av dette slammet før utfylling av masser.
Manglende dokumentasjon:
Det er ikke redegjort for hvordan anleggsarbeidene skal utføres for å motvirke forurensning ved utfylling av sprengsteinmasser.
Det er ikke godt nok dokumentert at sprengsteinsfyllingen ikke glir ut og havner i bunnen av skråningen.
Fyllingens bæreevne som byggegrunn for lettere industri på kort og lang sikt er ikke dokumentert. Dette er nødvendig for å redusere risiko for at avfall kan rase på sjøen.
For å motvirke utglidning av utfyllingsmassene anbefales mudring av forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort for håndtering av massene.
Det er uklart for oss om det skal sprenges ut en hylle med fast fjell innerst mot land og fylles ut med sprengsteinmasser videre utover og hvordan overgangen til utfyllingsmasser skal være.
Det mangler redegjørelse for sprengsteinmassenes beskaffenhet (kornstørrelse) og kornfordelingsanalyse som grunnlagsdata for å vurdere stabilitet av masser i bratt terreng.
Oppsummering utfylling i sjø
Fyllingsarbeidene vil medføre spredning av forurensing, særlig fordi utfyllingen skal etableres på forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort nærmere for tiltak for å motvirke/begrense forurensning fra tiltaket. Den planlagte steinfyllingen er svært stor og går bratt ned til et stort dyp. Dette gjør at fyllingen kan bli svært krevende å etablere. Dersom det oppstår problemer med stabiliteten, vil det forsinke prosjektet. Miljødirektoratet mener stabilitetsvurderingene er mangelfulle. Det er ikke godt nok dokumentert at byggegrunnen vil bli stabil og ha tilstrekkelig bæreevne. Disse forholdene mener vi derfor må utredes nærmere.
Nei til Giftdeponi 