Et anlegg for fullrensing av syre hos Kronos Titan er ikke en utgift, det er en investering. Det er på høy tid å ta steget, skriver Håvard Solli Andreassen.
Av Håvard Solli Andreassen – leserinnlegg i Jarlsberg avis
I 1986 utstedte Miljøverndepartementet en pressemelding, Kronos Titan skulle ha et renseanlegg klart innen 1990.
Det ble det aldri noe av.
I 2019, «feirer» samarbeidspartnerne NOAH og Kronos Titan lekter nr 3000, fra Fredrikstad til Langøya.
Dette er markering vi kunne og burde vært foruten.
Der industrien i inn og utland har utviklet seg grunnet stadig høyere krav til reduksjon av utslipp, har Kronos Titan i Fredrikstad snodd seg unna fullrensing av syre i mange tiår.
Om Kronos hadde investert i et renseanlegg den gangen, hvor ville vi stått i forhold til import av flyveaske?
Renseanlegget ville trolig styrket markedet for innovative, sirkulære, bærekraftige løsninger.
Med 30 års utvikling med fokus på løsninger fremfor deponering, hva ville deponeringsbehovet vært idag?
NOAH snakker om ansvar, og det bør definitivt snakkes om, mer!
Hva er realiteten?
Hva bygger det ansvaret og deponibehovet på?
Realiteten er vel at NOAH modellen er bygget på en økonomisk plattform?
‘Samfunnsansvaret’ er selvpåtatt? Det er ikke et samfunnsansvar å importere 100-tusenvis av tonn flyveaske for så å grave den ned sammen med en syre som kan gjenvinnes?
I en artikkel i Teknisk Ukeblad 2007 var stemningen trykket hos Kronos Titan grunnet avgiftsøkninger på mineralolje, deres brennstoff, bruk av LNG var umulig.
Norsk Industri ved Sindre Finnes uttrykte den gang frykt for Kronos Titans eksistens.
Likevel, 6 år senere, i 2013 ble siste fat med mineralolje brent ved anlegget i Fredrikstad. Saken ble omtalt i NRK Østfold under overskriften;
-Kronos sjefen vil dele spareerfaringer.
-Det var dyrt, tok lang tid, og flere Enøktiltak må til, men Kronos Titan er ikke i tvil om at det var riktig å bytte fra fyringsolje til LNG.
NHO i Fredrikstad Blad 2016 – Fremhever Kronos Titan i det grønne skiftet.
Det produseres mye hvitt hos Kronos Titan i Fredrikstad, hvitt er ikke synonymt med rent, og det gjør ikke nødvendigvis resultatet grønt.
I 2019 er det nok en gang oppstyr i den samme leiren, Kronos Titan frykter kostnader ved å fullrense syren.
Norsk Industri, denne gang ved Stein Lier Hansen, frykter for Kronos Titans eksistens.
Jeg håper vi kan lese i 2022 at Kronos sjefen igjen vil dele spareerfaringer, ved f.eks ett presseutsagn som dette:
«-Investeringen i ett fullrenseanlegg har ikke bare spart oss kostnader ved transport, behandling og kjøp av syre, det har også gjort vår produksjon mer forutsigbar, miljøgevinsten er også enorm.»
Kronos Titans muligheter for å gjøre prosessen grønnere, har aldri vært nærmere enn nå.
Et anlegg for fullrensing av syre hos Kronos Titan er ikke en utgift, det er en investering, ikke bare for bedriften, deres arbeidsplasser og omdømme (som i seg selv burde være grunn nok), men også for miljøet, samfunnet og fremtiden.
Vi har ventet i 35 år, man kan ikke påberope seg tid til å utsette det ytterligere, løsningene ligger på bordet, og det er på høy tid å ta steget.
https://www.jarlsbergavis.no/debatt/langoya/noah/kronos-titan-har-muligheten-til-a-gjore-hvitt-gront-igjen/o/5-26-194135