Kategori: Leserbrev

Rydd opp i gruva på Raudsand!

Av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant SV

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) har fremma et forslag på Stortinget om å sikre at nedstengte forurensende gruver rundt om i landet blir ryddet opp i.

Vi ber regjeringen om ta tak i dette for miljøet i Molde kommune og Sunndal/Tingvollfjorden.

Det er utrolig viktig og på overtid å rydde opp etter de gamle gruvene. Nedlagte gruver forurenser vassdrag flere steder i landet, og truer liv for fisk og andre arter som lever i og av vannet som forurenses.

15 gruveeiendommer som ikke lenger er i drift er hjemfalt og staten sitt ansvar. Regjeringa må ta ansvar og sørge for opprydding i eget rot, men vi må også sikre at forurensningen fra gruvene som staten i dag ikke har ansvaret for blir rydda opp i.

Raudsand gruve i Molde kommune er blant de mest forurensende gruvene i Norge. Den er ikke lenger i drift, og det er dermed ingenting som hindrer staten i å ta ansvar og rydde opp her.

Nærings- og fiskeridepartementet er eier av 15 gruveeiendommer som hjemfalt til staten etter avslutning av drift i henhold til industrikonsesjonsloven som trådte i kraft i 1917.

Spesielt viktig blir det å følge opp arbeidet på Stortinget lokalt når Statsforvalteren i Møre og Romsdal er så tydelig på at det må lages ny reguleringsplan for Raudsand, fordi det er mange interesser involvert og endringer kommunen prøver å få til er så store at det må lages ny plan.

Alle Moldes 32 tusen innbyggere skal få mene noe om hvordan vi vil ha miljøet i kommunen vår.

https://www.driva.no/meninger/i/0Qo1rM/rydd-opp-i-gruva-paa-raudsand

https://www.rbnett.no/meninger/i/zE8v55/rydd-opp-i-gruva-paa-raudsand

https://www.auraavis.no/rydd-opp-i-gruva-pa-raudsand/o/5-5-449991

https://www.tk.no/rydd-opp-i-gruva-pa-raudsand/o/5-51-1298382

Alt henger sammen med alt – også på Raudsand

Raudsand var Nesset kommune sin industribygd med Rødsand Gruber som hadde rundt 180 arbeidsplasser. Industrien på Raudsand var en av de viktigste bærebjelkene i lokalsamfunnet, og produksjonen var avhengig av store mengder ferskvatn, som de fikk fra Rausandvatnet via Kleivdammen.

https://www.rbnett.no/meninger/i/RGR3aA/alt-henger-sammen-med-alt-ogsaa-paa-raudsand

Åpent brev til ordføreren i Molde kommune

Vi venter alle på at ny Reguleringsplan for indre deler av Molde skal bli lagt fram slik det ble opplyst av ordfører i kommunestyremøtet i vår. I stedet ser vi at kommunedirektøren gang på gang kommer med forslag og endringer som går på tvers av innbyggerne på Raudsand sine ønsker og ikke tar nødvendige hensyn til en fjord som allerede er overbelasta av miljøgifter.

Forsidefoto: Industriområdet på Raudsand under opparbeiding april 2022.

Eller er det slik at den lovte nye Reguleringsplanen er kokt ned til en endring?

Endring – Reguleringsplan Bergmesteren Raudsand, sak PS-54/22

Våre Merknader/innsigelser til kommunedirektørens saksframlegg og innstilling til saken som vil bli fulgt opp i teknisk styre fk tirsdag:

I saksutredningen til ovenfornevnte sak, henviser kommunedirektøren og til følgende saker/vedtak i kommunestyret :

  • Sak 90/20 i møte den 17.09.2020, hvor flertallet stemte imot etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand, og kommunedirektøren ble pålagt å fremme forslag til reguleringsendring som følge av nevnte vedtak.
  • Sak 107/21 i møte den 16.12.2021, hvor flertallet vedtok følgende, sitat: «Kommunestyret viser til føringer i kommunestyrets vedtak 17.09.2020 i sak PS- 90/20 punkt 5. og ber kommunedirektøren om å sette fortgang i arbeidet med reguleringsendring uten deponi for farlig uorganisk avfall», sitat slutt(uthevingen er foretatt av undertegnede)

I sin saksutredning og tilrådning velger allikevel kommunedirektøren å fremme forslag til vedtak, som er klart i strid med, kommunestyret sine vedtak i ovenfornevnte saker, når det gjelder deponi for farlig uorganisk avfall. Dette begrunnes med følgende:

På side 2, første av avsnitt, siste punktum i saksutredningen skriver kommunedirektøren, sitat: « Som det fremgår av forslaget i reviderte planbestemmelser § 2 og § 4.3.2 presisert at det ikke kan legges til rette for Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall. «, sitat slutt.  Dette er i samsvar med kommunestyrets vedtak i møte den 17.09.2020 sak 90/20.

Kommunedirektøren forslag er derimot i motstrid til kommunestyrets vedtak, i møte den 16.12.2021, sak 107/21, og det vises til kommunedirektørens saksframlegg under tema: Tiltak under bakken  § 4.1.2 , sitat: « Innenfor dette arealet er det tillat med masseuttak i fjell, industri og deponihaller for stabilisert uorganisk farlig avfall inne i fjellet……», sitat slutt.   Kommunedirektøren fremmer et forslag, som er i strid med kommunestyrets vedtak i sak 107/21, i møte  den 16.12.2021 Det er selvsagt at, kommunedirektøren fremmer forslag, som er i samsvar med kommunestyret sine vedtak.

Kommunestyret har gitt et pålegg,  ved sitt vedtak at, pålagte reguleringsendringer skal være: « Uten deponi for farlig uorganisk avfall «, og vi forventer selvsagt at, kommunedirektøren forholder seg til kommunestyret sine vedtak og gjennomfører disse uten unødig opphold, jf. lov om kommuner.

Formuleringen fra kommunedirektøren, med følgende tekst» deponihaller for stabilisert uorganisk farlig avfall inne i fjellet,  er  ikke i samsvar med, nevnte vedtak av kommunestyret. Det er svært beklagelig at kommunedirektøren, forsøker å fremme endring av kommunestyrets vedtak, i sak om deponi for farlig uorganisk avfall, som selvsagt skal omtales/behandles.

Vi registrer og at, referat fra møte mellom Veidekke ASA og Molde kommune ved saksbehandler Hogne Frydenlund, den 03.02.2022, ikke er vedlagt sakspapirene i saken fra kommunedirektøren. Dokumentet er offentlig etter beslutning av Statsforvalteren i Møre og Romsdal, og som kjent var dokumentet tidligere unntatt offentlighet av kommunens administrasjon. Dokumentet er, etter vår oppfatning av betydning for kommunestyret, da det fremgår av dette, Veidekke ASA ønsker å deponere farlig uorganisk avfall, selv om de er kjent med kommunestyrets vedtak: «Nei til deponi for farlig uorganisk avfall.»

Kommunedirektøren viser til begrenset høring, uten å henvise til hjemmel i Plan og bygningsloven for slik begrensing.

Vi viser til Plan og bygningslovens § 12 – 14, som tilsier at planen skal kunngjøres, med kommunestyrets forslag til endringer, og at, det gis en alminnelig høringsfrist etter gjeldende bestemmelser.

Det er selvsagt og av stor betydning for kommunestyret som beslutningsmyndighet i reguleringsendringer, å ivareta   kommunens omdømme som offentlig myndighet, ved at saken underlegges vanlig kunngjøring og høringsfrist.

 Vi viser og i denne sammenheng til Statsforvalteren i Møre og Romsdal sin merknad /vedtak av 01.04.2022 med ref. 2022/1189 til Molde kommune sak: Molde kommune- vedtak i klagesak- innsyn i dokument. ( se side 2 tredje siste avsnitt), sitat: «Statsforvalteren vil her bemerke at en endring av reguleringsplan som hovedregel må følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan. Av plan- og bygningslovens formålsbestemmelse er det fremhevet at planlegging etter loven skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Hensynet til offentlighet har derfor stor betydning i denne saken.», sitat slutt.

Med hilsen kommunestyrerepresentantene:

Anders Torvik – Molde AP David Heggem  – Molde FRP 

Lars Dahle – Molde Rødt  Bjørn Jacobsen – Molde SV

https://www.rbnett.no/meninger/i/y4eVr2/aapent-brev-til-ordfoerer-torgeir-dahl-molde-kommune

                         

Raudsand – who cares?

Debatten om avfallsdeponi på Raudsand er blitt en årelang føljetong. Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Slikt fører ofte til at kampen hardner til, skriver Asbjørn Næverlid i dette leserinnlegget.

Men det er ett element som ikke må glemmes. Denne debatten er på en måte fremtid mot fortid. Det finnes ingen sikre fakta om fremtiden, Men desto flere fra fortiden. Det er liten tvil om at dersom motstandere av deponi ser bakover, så har de masse argumenter i arkivet sitt.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden har lenge vært en av våre mest forurensede fjorder, og advarsler om å hente mat fra fjorden har vært gitt. Luktproblemer og forurensing både til lands, i luften og til vanns har også oppstått i nyere tid. Hydro Aluminium innerst i fjorden har investert mye i rensing av utslipp. All ære til dem!

Løfter om opprydding ved Raudsand har også vært gitt, men fortsatt finnes giftig uorganisk avfall nedgravd i deponiene opp mot fjellet, liggende i gruvesjaktene og liggende åpent på fjordbunnen.

Nylig krevde fylkesutvalget at opprydning settes i gang i gruvene på Raudsand. Det blir spennende å se om dette følges opp. Området på Raudsand kan i dag utvilsomt kalles en «dumpingplass» uten at en kan beskyldes for å fare med løgn.

Ovenstående er noen kalde fakta fra fortiden og kan ikke benektes av noen, heller ikke av tilhengerne av deponi. Mot disse fakta fra fortiden, står tilhengernes argumenter om fremtiden på Raudsand.

Argumenter inkluderer bla. løfter om mange, godt betalte arbeidsplasser. Som det er manko på i utkantene. Ja, det er planer om både en nasjonal og internasjonal dumpingplass. Det siste halve året har det vært hyppige anløp av skip fra Wales med aluminiumsavfall til bedriften Reall Aloy som holder til på det tidligere gruveområdet på Raudsand. De utvinner aluminium av dette som så skipes ut igjen. Avfallet av dette igjen graves ned i deponiene opp mot fjellet. Når bedriften i Wales kan velge mellom å skipe lasten til en gjenvinningsbedrift i for eksempel i Spania eller å skipe det til Raudsand for utvinning og deponering med dertil avsig ut i fjorden. Hva velger de da? Det mest bærekraftige? Nei, det billigste.

https://www.driva.no/meninger/i/Jxz8am/raudsand-who-cares

Fire spørsmål om Raudsand

Anders Torvik i Molde Arbeiderparti stiller spørsmål til Miljødirektoratet angående forurensingsproblemet på Raudsand og i Tingvollfjorden.

Forsidefoto: Industriområdet på Raudsand. Foto: Nei til Giftdeponi

Miljødirektoratet skal informere om Raudsand i kommunestyret i Molde på torsdag 23. juni. I den forbindelse ønsker jeg å stille fire spørsmål angående saken.

Hvilke tiltak vil Miljødirektoratet gjennomføre for bedriftene Bergmesteren Raudsand, Veidekke og Real Alloy Raudsand og Rød, for at vannforskriftens krav om å gjenopprette vannforekomsten blir tilfredsstilt?

Hva vil Miljødirektoratet gjøre med de fem alvorlige avvik på Real Alloy Raudsand, og de seks alvorlige avvik på Real Alloy Rød i 2022 ?

Hvor kommer folkehelseperspektivet inn, når man ser at Miljødirektoratet kommer med avvik, pålegg og tilgivelse til slutt? Dette har pågått i år etter år!

Tar Miljødirektoratet hensyn til de nesten femti tusen innbyggere i de omliggende kommuner ved Sunndal /Tingvollfjorden når vi ser at vannmålet ikke blir nådd i overskuelig fremtid? Fjorden er jo matfatet vårt.

Anders Torvik viser til Miljødirektoratets høringssvar til reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand i 2018: I dag har fjorden dårlig kjemisk og økologisk tilstand. Det er heller ikke gjort rede for utslippsmengdene fra de gamle gruvene. De beregningene som er gjort er derfor ikke egnet for å vurdere om utslipp fra tiltaket er opp mot miljømålet for Tingvollfjorden.
  
Nivarapporten av april 2019 viser en økning av miljøgifter fra 2013 til  2019. Miljøgiftene er kobber, sink og PCB7 og andre gifter i sedimentene. Dette fører til at  Vannregionsmyndighetene sier at vannmålet om frisk fjord ikke blir nådd, men må utsettes gang etter gang. Niva gjennomførte en undersøkelse av blåskjell i 2021, som viser en forhøyet konsentrasjon av miljøgifter i blåskjell i Tingvollfjorden.

Cowi-rapporten som er bestilt av Real Alloy viser også til miljøgifter som dioksiner,fluorider, høy pH, samt samt andre miljøgifter som forringer fjorden.

Anders Torvik

Molde Arbeiderparti

Frps spørsmål til Miljødirektoratet

Kommunestyret har fått informasjon om at i møtet 23.06.2022 så vil Miljøverndirektoratet stille for å ha en orientering angående Rausand-saken, og det vil også åpnes opp for at representanter i kommunestyret kan få stille spørsmål. Vi i Frp forventer at det vil bli satt av god tid slik at man får stilt de spørsmål som man har sendt inn.

Skrevet av Gunnhild Meringdal, Molde FrP

Forsidefoto: Industriområdet på Raudsand. Foto Nei til Giftdeponi

Frp har sendt inn følgende spørsmål og bakgrunn for dette er:

I 2002 stilte den gangen stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen spørsmål til daværende miljøminister Børge Brende, siterer her noe av det Børge Brende svarte: «Å redusere utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer er høyt prioritert i Regjeringens miljøpolitikk. Slike utslipp fra industrien er kraftig redusert de siste 10–15 årene, men det er nødvendig å redusere utslippene ytterligere for å nå de ambisiøse målene som er fastsatt».

Spørsmål: Hvordan er situasjonen for Sunndal/Tingvoll-fjorden når det gjelder miljøtilstanden i dag 20 år etter, i forhold til de bekymringer som her var formidlet gjennom spørsmålene fra representanten Bjørn Jacobsen og svarene fra Børge Brende?

Hvilke tidsperspektiv har Miljødirektoratet for når Sunndal/Tingvoll-fjorden kan oppnå miljø- måla som er en økologiske og kjemisk rein fjord som er bærekraftig og har tatt innover seg generasjonsperspektivet?

Kan man eventuelt etablere nye tiltak før miljømåla er nådd?

Kan Miljødirektoratet si noe om de utslippene som har vært og om mulig vil bli, om disse kan ha innvirkning på plante, dyre livet og folkehelse i en kort og lang tidshorisont (generasjons perspektivet)?

For å rydde opp i forurensningen blant annet i sedimentene utenfor Raudsand, kan Miljødirektoratet gi et oversikt over hva dette vil koste – og er dette mulig å gjennomføre på en trygg og teknisk måte?

Frp ser frem til svarene og vil følge denne saken fremover nøye. For å ha fokus på miljøet krever dette ikke bare festtaler og fine ord, men de fine ordene må gjøres om til praktisk handling.

Gunnhild Meringdal

Molde FrP

Statsforvalteren i Møre og Romsdal opphever kommunens avslag på innsyn i dokument om forslag til endring av reguleringsbestemmelse

Leserbrev av Lars Dahle – Rødt

Lang og tung overskrift kanskje men det er nå slik det statsforvalterske språket er.

La meg bare slå fast med en gang at det ikke er noe galt i å være industri- og næringsvennlig. Men det er ikke nok å stikke fingeren i lufta og se hvilken vei den politiske vinden blåser, man må også følge visse regler både i kommuneloven og i plan og bygningsloven.(PBL)

Molde kommune – vedtak i klagesak – innsyn i dokument

Dette brevet fra statsforvalteren datert 02.04.22 slår fast at Molde kommune i
den midlertidige reguleringsplanen skulle vært behandlet fullt ut som en ny reguleringsplan. ( §12-14 i PBL) samt at det å holde brev fra tiltakshaver til Molde kommune unndratt offentlighet heller ikke er i tråd med loven.

Statsforvalteren bemerker følgende:

«en endring av reguleringsplan må som hovedregel følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan. Av plan- og bygningslovens formålsbestemmelse er det fremhevet at planlegging etter loven skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Hensynet til offentlighet har derfor stor betydning i denne saken.»

Videre sier statsforvalteren at kommunen kan ikke unnta et dokument de har mottatt utenifra som organinternt etter offl. § 14. Statsforvalteren opphever derfor Molde kommunes avslag på innsyn i dokument om forslag til endring av reguleringsbestemmelsene.

Vedtaket er endelig og kan ikke klages på etter forvaltningsloven § 28.
Det kan jo hende at opposisjonen var inne på noen av de samme tankene som statsforvalteren konkluderer med, men det lånte man ikke øre til.

Stans i import av farlig avfall.

Miljødirektoratet hadde 17.03.22 uanmeldt inspeksjon på bedriften Real Alloy – Rausand og fant en rekke avvik som var brudd på den tillatelsen bedriften var gitt etter forurensningsloven. Blant annet et manglende måleprogram som skal sikre at tallene bedriften oppgir reflekterer de faktiske utslippene av tungmetaller til sjøen.

Miljødirektoratet har varslet tvangsmulkt for å få bedriften til å rydd opp og har etter en totalvurdering besluttet å trekke samtykket til import av saltslagg med umiddelbar virkning. Det betyr at bedriften må søke på nytt før de eventuelt kan få samtykke til å ta imot farlig avfall.

Denne inspeksjonen avdekker jo at den sirkulære økonomien og den store miljøgevinsten noen skriver så omsorgsfullt om i avisa kanskje ikke er så mye å skryte av. Det blir jo også klarere hvorfor Dahl klubbet så heftig da jeg ville komme inn på Real Alloy og kommunens ansvar som reguleringsmyndighet.

Vi får være glade for at det i alle fall er noen som tar sitt samfunnsoppdrag på alvor og følger opp lover og regler.

Konklusjon:

Kommunedirektøren har ikke fulgt opp kommunestyrets vedtak om endring av opprinnelig reguleringsplan etter Plan- og bygningsloven § 12- 14.
Statsforvalteren viser jo i vedtaket av 01.04.2022 til Molde kommune at:

«Statsforvalteren vil her bemerke at en endring av reguleringsplan som hovedregel må følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan.»

Kommunestyret må forvente at kommunedirektøren følger saksbehandlingsreglene som påpekt av Statsforvalteren, jf § 12-14 i Plan og bygningsloven.

Miljødirektoratet som nå viser bedriften Real Alloy særlig oppmerksomhet, er ikke fordi de er et strålende eksempel på en godt drevet miljøbedrift. Tvert om er det fordi de åpenbart ikke greier å overholde de utslippstillatelsene de er gitt.

Opposisjonen i Molde kommunestyre må nå nøye vurdere legaliteten i det som er foretatt.

PS. Et kort PS til Dahls utenomsnakk som dessverre har lite med saken å gjøre og slettes ikke treffer noe ømt punkt hos meg.
Rødt er for at folk skal styre. Med andre ord et folkestyre der verken norske eller russiske oligarker, kinesisk eiere i fergedriften eller vindmølleinvestorer i skatteparadiser skal bestemme over norske ressurser eller samfunnsutvikling.

Det er de ikke skikket til – lang mindre valgt til.

LARS DAHLE

Rødt

Svar til Bjørn Jacobsen SV – som sier man «koker» aluminium på vår kraft

Norge slapp ut nesten to millioner tonn CO2 som følge av sin aluminiumproduksjon i 2020. Dette utgjør rundt fire prosent av landets totale CO2-utslipp.  Strømforbruket som går med til aluminiumsproduksjon bruker over 13 prosent av Norges totale vannkraftproduksjon i et normalår. Dette betyr faktisk at det daglige energiforbruket som brukes til aluminiumproduksjon tilsvarer det årlige forbruket til to-tre tusen husholdninger.

https://www.rbnett.no/meninger/i/WjKBGk/svar-til-bjoern-jacobsen-sv-som-sier-man-koker-aluminium-paa-vaar-kraft

Koke aluminium på vår kraft og sende avfallet tilbake?

Leserbrev av Bjørn Jacobsen – kommunestyrerepresentant SV

Forsidefoto: Bjørn Jacobsen på talerstolen i kommunestyremøtet 17. mars 2022. Kilde Molde kommune TV

I Storbritannia kokar dei aluminium på energi dei får delvis frå Noreg, og sender avfallet til Sunndalsfjorden. Kraftkablane gjer dette mogleg, og våre industriarbeidsplassar fer med på lasset.

Korfor skal vi true den lange tradisjonen vi har med å gje langsiktig billeg kraft til industrien vår langs heile den lange kysten? Vasskrafta har ein verknadsgrad på drygt 90 prosent og er noko av det mest verdifulle vi har.

Avfall skal handsamast der det oppstår. No kjem det fleire båtar hit kvar månad, med om lag 3000 tonn med saltslagg, avfall frå aluminiumsindustrien i Storbritannia. Fem døgn tek det med båt over Nordsjøen og inn Sunndalsfjorden til Raudsand der det skal gjenvinnast. Det er betre at britane handsamar sitt eige avfall. Så i naud er vi ikkje på arbeidsplassar i Møre og Romsdal at vi vil risikere fjordane våre og samtidig eksportere grunnlaget for dei mest lønsame industriarbeidsplassane våre; vasskrafta.

Det blir arbeidd i Stortinget for eit nasjonalt forbod mot sjødeponering i fjordane og det er ofte stor konflikt rundt denne type saker, så også i nordmørsfjorden.

Molde kommunestyre har sagt nei til nasjonalt anlegg for farleg uorganisk avfall og vedtatt at alt som omhandlar Raudsand skal til kommunestyret.

Sist kommunestyremøte blei det opplyst at ny reguleringsplan kan leggast fram før sommaren. Då vil vi få ein heilskapleg plan og eit faktagrunnlag som vil gjere det lettare å få desse debattane til å gå føre seg utan for mykje konflikt. Ein stor seier for oss som har krevd at alle i Molde skulle få sei si meining om giftdeponi.

Ei skipslast kan innehalde om lag 3000 tonn saltslagg. Dette skal gjenvinnast, noko som i visse fall kan kallast sirkulær økonomi, men antakeleg ikkje med fem døgn over Nordsjøen og det energiforbruket det medfører. Usikkerheit rundt konsekvensane for fjorden må og telje med.

I deponiet som skal dekkast til har SV heile tida foreslått opprydding, ikkje tildekking. Her er forslaget vårt, som blei nedstemt.

«Miljødirektoratet / Statens Forureiningstilsyn SFT var sjølv med og tilskynda importen og deponeringa av dette farlege avfallet ved å utstede importlisensar utan å syte for at avfallet vart resirkulert.

Grunna opplysningar om mottak av bilbatteri, bunnaske frå forbrenningsanlegg og anna farleg avfall/spesialavfall utsettes saken til ny reguleringsplan er ferdig og kommunestyret ber kommunedirektøren straks sette i gang dette reguleringsarbeidet.»

Sunndalsfjorden si tolegrense for mottak av avfall frå utlandet er nådd. Noreg kan ikkje halde fram med å eksportere kraft gjennom kraftkablar som svekker våre eigne industriarbeidsplassar og skitnar til fjordane våre.

https://www.driva.no/meninger/i/oWaeRa/koke-aluminium-paa-vaar-kraft-og-sende-avfallet-tilbake

https://www.rbnett.no/meninger/i/bGrdld/koke-aluminium-paa-vaar-kraft-og-sende-avfallet-tilbake

https://www.tk.no/koke-aluminium-pa-var-kraft-og-sende-avfallet-tilbake/o/5-51-1127037

Store ord fra store menn

……..

På grunn av denne sakens historikk og temperatur var noen av oss innstilt på å ikke gi tillatelse, nettopp for at Veidekke skulle fullføre all tildekning og få et godkjent-stempel på arbeidet fra Miljødirektoratet.

……….

I løpet av saken ble dessverre innleggene så polariserende og så langt utenfor saken at det ble umulig å ende opp med samme konklusjon som Jacobsen og Dahle.

…………………………

https://www.rbnett.no/meninger/i/5GqjWm/store-ord-fra-store-menn

Svar til Lars Dahle, fra Rødt

Gjennom at lang liv har jeg lært at mine uttalelser bør basere seg på fakta og offisiell informasjon. Ikke fra propaganda som er fabrikkert med en helt annen hensikt enn å opplyse befolkningen om realitetene. 

……………………….

 Og med min kjennskap om både gruvedriften, malmen og resirkulering av aluminium hører jeg raskt når noen har fått feilinformasjon og «fabrikkerte» fakta.

Og så kort om saltslagg. Det eneste som er tilsatt dette etter at primæraluminumsindustrien har tilvirket sitt aluminium er natriumklorid, altså salt, som sekundæraluminiumsindustrien tilsetter i sin gjenvinningsprosess. Verk som det som er på Raudsand, de som gjenvinner fra de som allerede har gjenvunnet, tilsetter kun rent vann for å skille ut de ulike bestanddelene i saltslagget.

Leserinnlegg:

https://www.rbnett.no/meninger/i/RrdGEr/svar-til-lars-dahle-fra-roedt

Hr. Dahl og ytringsfriheten

Leserbrev av – Lars Dahle – Rødt

Det kan muligens være grunn til å tro at Hr Dahl har misforstått visse sider ved sin rolle som ordfører når han klubber ned en representant for det styret han leder.

Det er ikke hans oppgave å kontrollere representantene i styret, med mindre disse kommer med rasistiske, sjikanerende eller krenkende utsagn. Det er kommunestyret som skal kontrollere Dahl og kommuneadministrasjonen, ikke omvendt.

Ordføreren skal sørge for at alle kommer til orde, at vi får opplyst sakene på best mulig måte og kan kjenner seg trygge i situasjonen. Bærebjelken i demokratiet er ytringsfriheten og den som mener at den bør klubbes ned er litt i utakt her, for å si det forsiktig. Begrensningen av ytringsfrihet gjelder selvsagt også taletid som her var satt til 3min. Det var helt uholdbart på en så viktig sak og vi burde ha sett det i forkant av debatten.

Når ordfører Dahl er bekymret for et hardere debattklima, bør han tenke gjennom om han selv er en del av problemet? Jeg tåler å bli klubbet ned, jeg blir ikke forbannet, snarere ganske oppgitt fordi jeg forventer at ordføreren hadde forstått sin rolle bedre.

Når man skal behandle en vanskelig og komplisert sak som Rausand, også i følge ordføreren, med en historikk som ikke vekker tillit må en selvsagt ta inn over seg at saken krever høyest mulig grad av åpenhet.

Det var en dårlig start på åpenheten da et brev fra Veidekke, som er søker til omregulering, blir unntatt fra offentlighet. Her får vi får se hva statsforvalteren lander på.

Ikke se, ikke høre, ikke snakke?

Dette gamle ordspråket er ikke noe godt utgangspunkt for å komme til bunns i sakene. Jeg tar som gitt at alle ønsker å lande denne saken på en forsvarlig måte, da kan vi ikke drive med hemmelighold og unndra ting for offentligheten.

Det er i denne saken betimelig å minne om riksrevisor Per Kr. Foss, en solid høyremann, som uttalte at manglende åpenhet i forvaltningen var sterkt kritikkverdig og svekket tilliten til staten. Det er nedslående sier han og det må ryddes i rutiner, praksis og kultur. Det er et demokratiproblem, det fører til mindre offentlig debatt, medbestemmelse, innsyn og kontroll i disse sakene.

Vi som politikere har et samfunnsoppdrag som kanskje er mer krevende enn for folk flest. Dette samfunnsoppdraget er avhengig av åpen kommunikasjon og informasjon og vi må kunne stille spørsmål uten å bli klubbet ned.

Mitt forsøk på å snakke om Bedriften Real Alloy Norway AS og resirkulering av saltslagg fra England/ Wales ble jo klubbet ned, men spørsmålet til Dahl var jo hvorfor dette kunne skje all den tid Miljødirektoratet for et drøyt år siden sendte følgende varsel til importører av farlig uorganisk avfall til sluttbehandling i Norge: Det vil ikke lenger være tillatt etter Baselkonvensjonen og EUs rammedirektiv om farlig avfall å frakte dette over landegrensene. Innen Norden kan det gis unntak.

Miljødirektoratet har gitt tillatelse til import 

Dette måtte jeg finne ut av selv og det er fordi dette er en resirkuleringsbedrift og ikke en bedrift som skal lagre farlig avfall. Vi må selvsagt opprettholde nasjonal behandlings-kapasitet for farlig avfall, det er det krav om. Ingen jeg kjenner er motstander av resirkulering for å spare både energi og råstoff, men: Avfallskode 10 03 29 klassifiseres som farlig avfall og omfatter bl.a. saltslagg.

Forurensningsloven

Denne loven har som formål å sikre at farlig avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller volder skade på mennesker eller dyr, eller at det utgjør en fare for dette, samt å bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av farlig avfall. Den som håndterer dette, skal selvsagt ha tillatelse etter forurensingsloven § 11. og en utslippstillatelse.

Bystyrerepresentant for Høyre og HR-leder i Molde kommune, Anne-Karin Sjøli, skriver i RB tirsdag at Resirkulering av saltslagg er lønnsomt. Det tviler jeg ikke på, men hun etterlater et inntrykk av at dette er harmløse greier uten utslipp. Dette er nok ikke er i overenstemmelse med virkeligheten.

Bedriften Real Alloy Norway AS driver resirkulering av saltslagg og den har tillatelse til å importere 50 000 tonn årlig fra England/Wales til Rausand. Recykling høres jo fint ut, men dette skjer selvsagt ikke uten utslipp både til luft og vann. Det må selvsagt Real Alloy ha tillatelser til både til sjø og luft av stoffer som: kadmium, kvikksølv, nikkel, bly, sink, krom, kobber og Natrium. Hvor mye vet vi ikke men dette er opplysninger som selvsagt ikke kan hemmeligholdes og vil bli offentliggjort. Det går også en en del opp i lufta av amoniakk t.eks. De som påstår at ingenting slippes ut har nok et urealistiske forhold til hvordan dette fungere i praksis. Alle disse stoffene som saltslagget inneholder blir jo ikke borte av seg om aluminiumen og alminiumoxiden er hentet ut. Når det derimot har blitt påstått at det er sluppet flere titusen kilo rett i sjøen, tror jeg ikke det medfører riktighet, dersom Miljødirektoratets kontroll av egne utslippstillatelser er å stole på. Det må vi ha tillit til.

Rødsand Gruber, som det tidligere het, ble i sin tid lagt ned og ødelagt fordi prisene på verdensmarkedet sank under lønnsomhetsnivå. Her utvant man Jernmalm og Vanadium. Apropos det grønne skiftet så er behovet for Vanadium sterkt økende innen ny batteriteknologi og et viktig legeringselement i Carbonstål Prisene har gått rett til værs og det er en kjensgjerning at dette er det mye av i disse områdene.Om noen har mutings- eller utvinningsrettigheter kjenner jeg ikke til. Det er det vel Direktoratet for Mineralforvaltning som har. Slike forhold vil nok også komme inn i bildet når vi nå skal ta fatt på en ny reguleringsplan for området.

https://www.rbnett.no/meninger/i/BjXjje/hr-dahl-og-ytringsfriheten

Naturvernforbundet har ikkje reagert?!

Fra papirutgava av Romsdals Budstikke

Kva er oppgåva til kommunestyrerepresentantane og kva er rolla til Naturvernforbundet? I kommunestyret i Molde 17.3. verkar det som representant Trygve Grydeland er litt i uvisse. Han uttrykker i alle fall frå talarstolen at når Naturvernforbundet ikkje har reagert på ei sak som gjeld deponiet på Raudsand, så har heller ikkje kommunestyret grunn til å reagere.

Viss dette er uttrykk for grenselaus tillit til Naturvernforbundet, så takkar vi for det. Men det er vel helst ei mistyding.

Alle dei 26 kommunane i fylket har fleire sakshandsamarar kvar som greier ut saker som dette. Naturvernforbundet som friviljug organisasjon dekker dette feltet og ulike andre felt og har ganske nyleg fått auka fylkessekretærstillinga opp til 40%. Kan Naturvernforbundet seie noko til alle saker?

Naturvernforbundet er ein friviljug organisasjon. Ingen kan pålegge oss å uttale oss til noko som helst. Det er opp til oss sjølve om vi vil ta tak i ei sak. Det kan vere mange grunnar til at Naturvernforbundet seier noko eller ikkje gjer det. Med ei førtiprosentstilling for heile fylket og mange andre saksfelt, seier det seg sjølv at ein må velje sine kampar.

Grydeland og andre kommunestyrerepresentantar er del av ein folkevald organisasjon som har kjempa for å få lov til å bestemme saker og ting og har fått ansvar for å gjere nettopp det. Dei har tilsette til å hjelpe seg å finne ut av saker og ting, og dei får godtgjersle for å bestemme. Dei kan ikkje velje om dei skal meine noko eller ikkje om saker som dette. Kommunestyret må gjere rett vedtak, og dei kan ikkje forlange at Naturvernforbundet stiller opp og hjelper dei.

Det skal seiast at Naturvernforbundet har følgd saka på Raudsand meir og mindre sidan 2005. Vi har bruka månadsverk på denne saka. Vi har sagt noko om mange av sakene på Raudsand, og vi kjem til å følgje saka framover. Men vi seier ikkje noko om alt. Når vi veit at andre seier noko, prioriterer vi ofte å arbeide med andre delar av saka, rett og slett for å strekke avgrensa ressursar så langt som mogleg.

Øystein Folden

Fylkessekretær, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal