Statsforvalteren i Møre og Romsdal opphever kommunens avslag på innsyn i dokument om forslag til endring av reguleringsbestemmelse

Leserbrev av Lars Dahle – Rødt

Lang og tung overskrift kanskje men det er nå slik det statsforvalterske språket er.

La meg bare slå fast med en gang at det ikke er noe galt i å være industri- og næringsvennlig. Men det er ikke nok å stikke fingeren i lufta og se hvilken vei den politiske vinden blåser, man må også følge visse regler både i kommuneloven og i plan og bygningsloven.(PBL)

Molde kommune – vedtak i klagesak – innsyn i dokument

Dette brevet fra statsforvalteren datert 02.04.22 slår fast at Molde kommune i
den midlertidige reguleringsplanen skulle vært behandlet fullt ut som en ny reguleringsplan. ( §12-14 i PBL) samt at det å holde brev fra tiltakshaver til Molde kommune unndratt offentlighet heller ikke er i tråd med loven.

Statsforvalteren bemerker følgende:

«en endring av reguleringsplan må som hovedregel følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan. Av plan- og bygningslovens formålsbestemmelse er det fremhevet at planlegging etter loven skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Hensynet til offentlighet har derfor stor betydning i denne saken.»

Videre sier statsforvalteren at kommunen kan ikke unnta et dokument de har mottatt utenifra som organinternt etter offl. § 14. Statsforvalteren opphever derfor Molde kommunes avslag på innsyn i dokument om forslag til endring av reguleringsbestemmelsene.

Vedtaket er endelig og kan ikke klages på etter forvaltningsloven § 28.
Det kan jo hende at opposisjonen var inne på noen av de samme tankene som statsforvalteren konkluderer med, men det lånte man ikke øre til.

Stans i import av farlig avfall.

Miljødirektoratet hadde 17.03.22 uanmeldt inspeksjon på bedriften Real Alloy – Rausand og fant en rekke avvik som var brudd på den tillatelsen bedriften var gitt etter forurensningsloven. Blant annet et manglende måleprogram som skal sikre at tallene bedriften oppgir reflekterer de faktiske utslippene av tungmetaller til sjøen.

Miljødirektoratet har varslet tvangsmulkt for å få bedriften til å rydd opp og har etter en totalvurdering besluttet å trekke samtykket til import av saltslagg med umiddelbar virkning. Det betyr at bedriften må søke på nytt før de eventuelt kan få samtykke til å ta imot farlig avfall.

Denne inspeksjonen avdekker jo at den sirkulære økonomien og den store miljøgevinsten noen skriver så omsorgsfullt om i avisa kanskje ikke er så mye å skryte av. Det blir jo også klarere hvorfor Dahl klubbet så heftig da jeg ville komme inn på Real Alloy og kommunens ansvar som reguleringsmyndighet.

Vi får være glade for at det i alle fall er noen som tar sitt samfunnsoppdrag på alvor og følger opp lover og regler.

Konklusjon:

Kommunedirektøren har ikke fulgt opp kommunestyrets vedtak om endring av opprinnelig reguleringsplan etter Plan- og bygningsloven § 12- 14.
Statsforvalteren viser jo i vedtaket av 01.04.2022 til Molde kommune at:

«Statsforvalteren vil her bemerke at en endring av reguleringsplan som hovedregel må følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan.»

Kommunestyret må forvente at kommunedirektøren følger saksbehandlingsreglene som påpekt av Statsforvalteren, jf § 12-14 i Plan og bygningsloven.

Miljødirektoratet som nå viser bedriften Real Alloy særlig oppmerksomhet, er ikke fordi de er et strålende eksempel på en godt drevet miljøbedrift. Tvert om er det fordi de åpenbart ikke greier å overholde de utslippstillatelsene de er gitt.

Opposisjonen i Molde kommunestyre må nå nøye vurdere legaliteten i det som er foretatt.

PS. Et kort PS til Dahls utenomsnakk som dessverre har lite med saken å gjøre og slettes ikke treffer noe ømt punkt hos meg.
Rødt er for at folk skal styre. Med andre ord et folkestyre der verken norske eller russiske oligarker, kinesisk eiere i fergedriften eller vindmølleinvestorer i skatteparadiser skal bestemme over norske ressurser eller samfunnsutvikling.

Det er de ikke skikket til – lang mindre valgt til.

LARS DAHLE

Rødt

Svar til Bjørn Jacobsen SV – som sier man «koker» aluminium på vår kraft

Norge slapp ut nesten to millioner tonn CO2 som følge av sin aluminiumproduksjon i 2020. Dette utgjør rundt fire prosent av landets totale CO2-utslipp.  Strømforbruket som går med til aluminiumsproduksjon bruker over 13 prosent av Norges totale vannkraftproduksjon i et normalår. Dette betyr faktisk at det daglige energiforbruket som brukes til aluminiumproduksjon tilsvarer det årlige forbruket til to-tre tusen husholdninger.

https://www.rbnett.no/meninger/i/WjKBGk/svar-til-bjoern-jacobsen-sv-som-sier-man-koker-aluminium-paa-vaar-kraft

Koke aluminium på vår kraft og sende avfallet tilbake?

Leserbrev av Bjørn Jacobsen – kommunestyrerepresentant SV

Forsidefoto: Bjørn Jacobsen på talerstolen i kommunestyremøtet 17. mars 2022. Kilde Molde kommune TV

I Storbritannia kokar dei aluminium på energi dei får delvis frå Noreg, og sender avfallet til Sunndalsfjorden. Kraftkablane gjer dette mogleg, og våre industriarbeidsplassar fer med på lasset.

Korfor skal vi true den lange tradisjonen vi har med å gje langsiktig billeg kraft til industrien vår langs heile den lange kysten? Vasskrafta har ein verknadsgrad på drygt 90 prosent og er noko av det mest verdifulle vi har.

Avfall skal handsamast der det oppstår. No kjem det fleire båtar hit kvar månad, med om lag 3000 tonn med saltslagg, avfall frå aluminiumsindustrien i Storbritannia. Fem døgn tek det med båt over Nordsjøen og inn Sunndalsfjorden til Raudsand der det skal gjenvinnast. Det er betre at britane handsamar sitt eige avfall. Så i naud er vi ikkje på arbeidsplassar i Møre og Romsdal at vi vil risikere fjordane våre og samtidig eksportere grunnlaget for dei mest lønsame industriarbeidsplassane våre; vasskrafta.

Det blir arbeidd i Stortinget for eit nasjonalt forbod mot sjødeponering i fjordane og det er ofte stor konflikt rundt denne type saker, så også i nordmørsfjorden.

Molde kommunestyre har sagt nei til nasjonalt anlegg for farleg uorganisk avfall og vedtatt at alt som omhandlar Raudsand skal til kommunestyret.

Sist kommunestyremøte blei det opplyst at ny reguleringsplan kan leggast fram før sommaren. Då vil vi få ein heilskapleg plan og eit faktagrunnlag som vil gjere det lettare å få desse debattane til å gå føre seg utan for mykje konflikt. Ein stor seier for oss som har krevd at alle i Molde skulle få sei si meining om giftdeponi.

Ei skipslast kan innehalde om lag 3000 tonn saltslagg. Dette skal gjenvinnast, noko som i visse fall kan kallast sirkulær økonomi, men antakeleg ikkje med fem døgn over Nordsjøen og det energiforbruket det medfører. Usikkerheit rundt konsekvensane for fjorden må og telje med.

I deponiet som skal dekkast til har SV heile tida foreslått opprydding, ikkje tildekking. Her er forslaget vårt, som blei nedstemt.

«Miljødirektoratet / Statens Forureiningstilsyn SFT var sjølv med og tilskynda importen og deponeringa av dette farlege avfallet ved å utstede importlisensar utan å syte for at avfallet vart resirkulert.

Grunna opplysningar om mottak av bilbatteri, bunnaske frå forbrenningsanlegg og anna farleg avfall/spesialavfall utsettes saken til ny reguleringsplan er ferdig og kommunestyret ber kommunedirektøren straks sette i gang dette reguleringsarbeidet.»

Sunndalsfjorden si tolegrense for mottak av avfall frå utlandet er nådd. Noreg kan ikkje halde fram med å eksportere kraft gjennom kraftkablar som svekker våre eigne industriarbeidsplassar og skitnar til fjordane våre.

https://www.driva.no/meninger/i/oWaeRa/koke-aluminium-paa-vaar-kraft-og-sende-avfallet-tilbake

https://www.rbnett.no/meninger/i/bGrdld/koke-aluminium-paa-vaar-kraft-og-sende-avfallet-tilbake

https://www.tk.no/koke-aluminium-pa-var-kraft-og-sende-avfallet-tilbake/o/5-51-1127037

Store ord fra store menn

……..

På grunn av denne sakens historikk og temperatur var noen av oss innstilt på å ikke gi tillatelse, nettopp for at Veidekke skulle fullføre all tildekning og få et godkjent-stempel på arbeidet fra Miljødirektoratet.

……….

I løpet av saken ble dessverre innleggene så polariserende og så langt utenfor saken at det ble umulig å ende opp med samme konklusjon som Jacobsen og Dahle.

…………………………

https://www.rbnett.no/meninger/i/5GqjWm/store-ord-fra-store-menn

Svar til Lars Dahle, fra Rødt

Gjennom at lang liv har jeg lært at mine uttalelser bør basere seg på fakta og offisiell informasjon. Ikke fra propaganda som er fabrikkert med en helt annen hensikt enn å opplyse befolkningen om realitetene. 

……………………….

 Og med min kjennskap om både gruvedriften, malmen og resirkulering av aluminium hører jeg raskt når noen har fått feilinformasjon og «fabrikkerte» fakta.

Og så kort om saltslagg. Det eneste som er tilsatt dette etter at primæraluminumsindustrien har tilvirket sitt aluminium er natriumklorid, altså salt, som sekundæraluminiumsindustrien tilsetter i sin gjenvinningsprosess. Verk som det som er på Raudsand, de som gjenvinner fra de som allerede har gjenvunnet, tilsetter kun rent vann for å skille ut de ulike bestanddelene i saltslagget.

Leserinnlegg:

https://www.rbnett.no/meninger/i/RrdGEr/svar-til-lars-dahle-fra-roedt

Hr. Dahl og ytringsfriheten

Leserbrev av – Lars Dahle – Rødt

Det kan muligens være grunn til å tro at Hr Dahl har misforstått visse sider ved sin rolle som ordfører når han klubber ned en representant for det styret han leder.

Det er ikke hans oppgave å kontrollere representantene i styret, med mindre disse kommer med rasistiske, sjikanerende eller krenkende utsagn. Det er kommunestyret som skal kontrollere Dahl og kommuneadministrasjonen, ikke omvendt.

Ordføreren skal sørge for at alle kommer til orde, at vi får opplyst sakene på best mulig måte og kan kjenner seg trygge i situasjonen. Bærebjelken i demokratiet er ytringsfriheten og den som mener at den bør klubbes ned er litt i utakt her, for å si det forsiktig. Begrensningen av ytringsfrihet gjelder selvsagt også taletid som her var satt til 3min. Det var helt uholdbart på en så viktig sak og vi burde ha sett det i forkant av debatten.

Når ordfører Dahl er bekymret for et hardere debattklima, bør han tenke gjennom om han selv er en del av problemet? Jeg tåler å bli klubbet ned, jeg blir ikke forbannet, snarere ganske oppgitt fordi jeg forventer at ordføreren hadde forstått sin rolle bedre.

Når man skal behandle en vanskelig og komplisert sak som Rausand, også i følge ordføreren, med en historikk som ikke vekker tillit må en selvsagt ta inn over seg at saken krever høyest mulig grad av åpenhet.

Det var en dårlig start på åpenheten da et brev fra Veidekke, som er søker til omregulering, blir unntatt fra offentlighet. Her får vi får se hva statsforvalteren lander på.

Ikke se, ikke høre, ikke snakke?

Dette gamle ordspråket er ikke noe godt utgangspunkt for å komme til bunns i sakene. Jeg tar som gitt at alle ønsker å lande denne saken på en forsvarlig måte, da kan vi ikke drive med hemmelighold og unndra ting for offentligheten.

Det er i denne saken betimelig å minne om riksrevisor Per Kr. Foss, en solid høyremann, som uttalte at manglende åpenhet i forvaltningen var sterkt kritikkverdig og svekket tilliten til staten. Det er nedslående sier han og det må ryddes i rutiner, praksis og kultur. Det er et demokratiproblem, det fører til mindre offentlig debatt, medbestemmelse, innsyn og kontroll i disse sakene.

Vi som politikere har et samfunnsoppdrag som kanskje er mer krevende enn for folk flest. Dette samfunnsoppdraget er avhengig av åpen kommunikasjon og informasjon og vi må kunne stille spørsmål uten å bli klubbet ned.

Mitt forsøk på å snakke om Bedriften Real Alloy Norway AS og resirkulering av saltslagg fra England/ Wales ble jo klubbet ned, men spørsmålet til Dahl var jo hvorfor dette kunne skje all den tid Miljødirektoratet for et drøyt år siden sendte følgende varsel til importører av farlig uorganisk avfall til sluttbehandling i Norge: Det vil ikke lenger være tillatt etter Baselkonvensjonen og EUs rammedirektiv om farlig avfall å frakte dette over landegrensene. Innen Norden kan det gis unntak.

Miljødirektoratet har gitt tillatelse tilmport 

Dette måtte jeg finne ut av selv og det er fordi dette er en resirkuleringsbedrift og ikke en bedrift som skal lagre farlig avfall. Vi må selvsagt opprettholde nasjonal behandlings-kapasitet for farlig avfall, det er det krav om. Ingen jeg kjenner er motstander av resirkulering for å spare både energi og råstoff, men: Avfallskode 10 03 29 klassifiseres som farlig avfall og omfatter bl.a. saltslagg.

Forurensningsloven

Denne loven har som formål å sikre at farlig avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller volder skade på mennesker eller dyr, eller at det utgjør en fare for dette, samt å bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av farlig avfall. Den som håndterer dette, skal selvsagt ha tillatelse etter forurensingsloven § 11. og en utslippstillatelse.

Bystyrerepresentant for Høyre og HR-leder i Molde kommune, Anne-Karin Sjøli, skriver i RB tirsdag at Resirkulering av saltslagg er lønnsomt. Det tviler jeg ikke på, men hun etterlater et inntrykk av at dette er harmløse greier uten utslipp. Dette er nok ikke er i overenstemmelse med virkeligheten.

Bedriften Real Alloy Norway AS driver resirkulering av saltslagg og den har tillatelse til å importere 50 000 tonn årlig fra England/Wales til Rausand. Recykling høres jo fint ut, men dette skjer selvsagt ikke uten utslipp både til luft og vann. Det må selvsagt Real Alloy ha tillatelser til både til sjø og luft av stoffer som: kadmium, kvikksølv, nikkel, bly, sink, krom, kobber og Natrium. Hvor mye vet vi ikke men dette er opplysninger som selvsagt ikke kan hemmeligholdes og vil bli offentliggjort. Det går også en en del opp i lufta av amoniakk t.eks. De som påstår at ingenting slippes ut har nok et urealistiske forhold til hvordan dette fungere i praksis. Alle disse stoffene som saltslagget inneholder blir jo ikke borte av seg om aluminiumen og alminiumoxiden er hentet ut. Når det derimot har blitt påstått at det er sluppet flere titusen kilo rett i sjøen, tror jeg ikke det medfører riktighet, dersom Miljødirektoratets kontroll av egne utslippstillatelser er å stole på. Det må vi ha tillit til.

Rødsand Gruber, som det tidligere het, ble i sin tid lagt ned og ødelagt fordi prisene på verdensmarkedet sank under lønnsomhetsnivå. Her utvant man Jernmalm og Vanadium. Apropos det grønne skiftet så er behovet for Vanadium sterkt økende innen ny batteriteknologi og et viktig legeringselement i Carbonstål Prisene har gått rett til værs og det er en kjensgjerning at dette er det mye av i disse områdene.Om noen har mutings- eller utvinningsrettigheter kjenner jeg ikke til. Det er det vel Direktoratet for Mineralforvaltning som har. Slike forhold vil nok også komme inn i bildet når vi nå skal ta fatt på en ny reguleringsplan for området.

https://www.rbnett.no/meninger/i/BjXjje/hr-dahl-og-ytringsfriheten

Naturvernforbundet har ikkje reagert?!

Fra papirutgava av Romsdals Budstikke

Kva er oppgåva til kommunestyrerepresentantane og kva er rolla til Naturvernforbundet? I kommunestyret i Molde 17.3. verkar det som representant Trygve Grydeland er litt i uvisse. Han uttrykker i alle fall frå talarstolen at når Naturvernforbundet ikkje har reagert på ei sak som gjeld deponiet på Raudsand, så har heller ikkje kommunestyret grunn til å reagere.

Viss dette er uttrykk for grenselaus tillit til Naturvernforbundet, så takkar vi for det. Men det er vel helst ei mistyding.

Alle dei 26 kommunane i fylket har fleire sakshandsamarar kvar som greier ut saker som dette. Naturvernforbundet som friviljug organisasjon dekker dette feltet og ulike andre felt og har ganske nyleg fått auka fylkessekretærstillinga opp til 40%. Kan Naturvernforbundet seie noko til alle saker?

Naturvernforbundet er ein friviljug organisasjon. Ingen kan pålegge oss å uttale oss til noko som helst. Det er opp til oss sjølve om vi vil ta tak i ei sak. Det kan vere mange grunnar til at Naturvernforbundet seier noko eller ikkje gjer det. Med ei førtiprosentstilling for heile fylket og mange andre saksfelt, seier det seg sjølv at ein må velje sine kampar.

Grydeland og andre kommunestyrerepresentantar er del av ein folkevald organisasjon som har kjempa for å få lov til å bestemme saker og ting og har fått ansvar for å gjere nettopp det. Dei har tilsette til å hjelpe seg å finne ut av saker og ting, og dei får godtgjersle for å bestemme. Dei kan ikkje velje om dei skal meine noko eller ikkje om saker som dette. Kommunestyret må gjere rett vedtak, og dei kan ikkje forlange at Naturvernforbundet stiller opp og hjelper dei.

Det skal seiast at Naturvernforbundet har følgd saka på Raudsand meir og mindre sidan 2005. Vi har bruka månadsverk på denne saka. Vi har sagt noko om mange av sakene på Raudsand, og vi kjem til å følgje saka framover. Men vi seier ikkje noko om alt. Når vi veit at andre seier noko, prioriterer vi ofte å arbeide med andre delar av saka, rett og slett for å strekke avgrensa ressursar så langt som mogleg.

Øystein Folden

Fylkessekretær, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

Hva nå Raudsand?

På Raudsand er det og registrert betydelige mengder av Jern, Vanadium, Chrome og Ilmenitt. Mineraldirektoratet anslo i sin høringsuttalelse av 01.06.2018 ved behandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand AS at det kan være inntil 120 millioner tonn av den omtalte Raudsand malmen, vanadium er definert som et kritisk mineral med stor betydning for utvikling av batterier med særskilt lang levetid.

Av Finn Arne Follestad, fylkesleder Industri og Næringspartiet 

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/110839-hva-na-raudsand-20211119

Raudsand – hva nå?

Staten sin eiendom i Raudsand er solgt.  Hva kan man forvente videre? 

Leserbrev fra Industri og Næringspartiet (INP)

I en høyesterettsdom i 2012 slår man fast at eier har en plikt til å rydde opp. Møre og Romsdal INP mener at det er det det må gjøres i Raudsand. RYDDE OPP.

I avtalen går det blant annet frem at den nye eieren er ansvarlig for deponiene over bakken, mens staten beholder ansvaret for det under bakken. Så får man i første omgang stole på at faginstansene i staten ha foretatt en riktig vurdering av hvordan deponiene i dagen skal sikres, at man ikke bare dekker til, men at det også tas hensyn til avrenning til grunnen. Det ligger videre føringer fra selger om at den nye eier skal overvåke gassutvikling fra gruva. Gassutslipp?

Hva med Sunndal- og Tingvollfjorden?

Det er beregnet at det er dumpet inntil 1,5 millioner tonn av farlig avfall i gruvesjaktene av virksomheten som ble dømt av Norges Høyesterett. Store mengder fra dumpet avfall renner og ut i fjorden, som og er påpekt av vannregion myndigheten.

Når kan vi forvente at Staten tar ansvar for opprydding av dumpet avfall i gruva. De har hatt muligheten siden 2003 ved daværende SFT, nå Miljødirektoratet. Gjelder ikke Grunnlovens § 112 for Staten – er det bare tomme ord for de som ikke bor i sentrale strøk?

Ei gruve som lekker og er oversvømt, der vil det også lekke ut i sjøen det er noe de fleste av oss skjønner. Kan det ikke være på tide å gi naturen mulighet til å rense opp i Tingvollfjorden?

I årene som har gått siden den industrielle revolusjonen har vi hatt varierende syn på miljø og hva som er skadelig, Med årene har vi heldigvis blitt flinkere til å ta miljøhensyn. Vi skal ikke dømme for det som er blitt gjort etter datidens norm. Møre og Romsdal INP erfarer derimot at det som har skjedd i gruvene i Raudsand miljøkriminalitet, en bevist handling.I en tid man viste bedre. Skal man da bare akseptere at dette blir liggende ute av syne ute av sinn og fortsette forurensingen av fjorden ikke bare for oss i dag, men for fremtidige generasjoner.

På Raudsand er det og registrert betydelige mengder av Jern, Vanadium, Chrome og Ilmenitt. Mineraldirektoratet anslo i sin høringsuttalelse av 01.06.2018 ved behandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand AS at det kan være inntil 120 millioner tonn, av den omtalte Raudsand malmen, vanadium er definert som et kritisk mineral med stor betydning for utvikling av batterier med særskilt lang levetid. Møre og Romsdal INP er av den klare mening at disse verdiene må vi sikre for fremtiden, og som kan gi nye muligheter.

Gruvene og forurensningen ligger i Molde kommune og vi har rett til å mene at Molde kommune skal bidra til at fjorden blir renere.

Industri og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrumsparti. Vi ønsker å legge til rette for langsiktige stabile rammevilkår for industrien. Partiet ønsker også å legge til rette for økt videreforedling i Norge.

Møre og Romsdal INP mener: Når Staten som ansvarlig for forurensingen i Raudsand gruver har ryddet opp i den miljøbomba som ligger i gruva og lekker i fjorden, skal den ettertraktede malmen gi nye arbeidsplasser ved produksjon av mineraler for resirkulerbare batterier. Vi kan derimot ikke stille se på at gamle miljøsynder blir feid under teppe på en enkel måte.

Finn Arne Follestad

Fylkesleder

Industri og Næringspartiet (INP)

https://www.driva.no/meninger/2021/10/02/Raudsand-hva-n%C3%A5-24661529.ece

Er løpet kjørt for Raudsand?

Her på Raudsand foregår en storstilt anleggsvirksomhet oppe på fjellet. Det sprenges og knuses fjell i store mengder. Alt legges til rette for deponering av giftig avfall. Hva med lovligheten av dette, og skal vi stilletiende finne oss i dette? Skal vi la oss styre av storkapitalen i samarbeid med lokale og sentrale høyre-politikere? Hva skal til for å stoppe denne galskapen?

Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal ser ikke ut til å ha det store engasjementet lengre i denne saken! Innbyggerne i Brevik ser ut til å ha forstått hva som skal til. En folkereisning. Her har både Erna og Jonas stått frem og sagt at giftdeponi der er uaktuelt. Alle som har kunnskap om fjell, sier at kalkfjellet i Brevik er det best egnede til deponering av giftig avfall. Derimot på Raudsand er fjellet oppsprukket og fullt av slepper. Det lekker som en sil.

I snart 32 år har lukt, støyplager, eksplosjoner og forurensing av fjorden ridd Raudsandbygda som en mare. Skal vi i tillegg få et giftdeponi tror jeg bygda avfolkes etter hvert. Alt blir negativt.

All ære til organisasjonen «Giftfritt Molde» og Fremskrittspartiet som har stått på i motstandskampen.

Men dessverre blir det for smått i den store sammenhengen. Det må bli en folkereisning til, med politikere i posisjon som leder an.

Måtte bare få ut disse synspunktene.

Arnfinn M. Rausand

https://www.driva.no/meninger/2021/08/23/Er-l%C3%B8pet-kj%C3%B8rt-for-Raudsand-24462232.ece

Strandsonen brukes til deponi på Lubbenes

Satelittbilde av deponiområdet på Lubbenes i Molde. Deponiområdet er ytterst mot sjøen.

Det at Molde kommune i over 10 år ikke har fulgt sin vedtatte reguleringsplan om at området sør for rensestasjonen er regulert til friområde er et problem.

Molde kommune har brukt strandsonen, sør for rensestasjonen, som et industrielt mellomdeponi for asfalt, grus og jordmasser i over 10 år. Mye eroderes ut i sjøen og er et miljø- og forurensingsproblem. Av og til siver det bensin/oljeflak både inn i bukta og mot Kviltorp Camping.

Det er å håpe at Miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) i Møre og Romsdal kan gripe fatt i saken som har pågått i alt for mange år.

Det deponeres også industrielt «utstyr» på permanent basis. Tre store glassfibertanker har i ca. 10 år «prydet» området i øst. Denne «utsikten» kan nytes av besøkende på Moldes eminente campingplass. Området er regulert til friområde av selveste Molde kommune!

Hverken for vi som har naust i bukta, Romsdal Kystlag eller de mange turgåere, er det mulig å få et svar fra kommunen når Molde skal følge sin egen reguleringsplan. Les: slutte med å bruke strandsonen til deponi av forurensende masser.

En privat bedrift hadde aldri kunnet komme unna med å bryte en reguleringsplan som omhandler en strandsone i over 10 år.

Forøvrig: Lubbenesfjæra, Nøisomhedsfjæra og Slemmenfjæra (helt i øst) er ikke Retiro.

Utdrag av leserinnlegg i papirutgava av Romsdals Budstikke

Kjære statsråd: Vi trenger ikke nye ord, men handlinger

På vegne av beboere på Raudsand, Eidsøra og Meisalstranda i Molde kommune: Torbjørn Raudsand, Arnfinn Raudsand, Anders Torvik

Barn og voksne som staten «glemte» i bygdene Raudsand, Meisalstranda og Eidsøra og langs Sunndals- og Tingvollfjorden

Kjære klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, du har hørt om oss, og du vet om oss, og de forurensinger som er påført oss, som skaper fortsatt frykt og usikkerhet. Dette, Sveinung, er en sterk påstand, men det er en riktig påstand.

Med hvilket grunnlag og rett har vi for å hevde og rope det ut? Da vil vi minne deg om vår henvendelse til statsminister Erna Solberg av 24.07.19, med følgende overskrift:» Staten har siden 2002 «Snudd Ryggen» til vår vedtatte rettighet til miljø og helse, etter grunnloven §110 b og ny § 112, som skal garantere vår rett til et miljø, som er,» tilstrekkelig for helse og trivsel.

Det var i ovennevnte henvendelse vedlagt 78 underskrifter fra bygdene, Raudsand, Eidsøra og Meisalstranda i tidligere Nesset kommune, nå Molde kommune. Statsministerens kontor oversendte den 9. august 2019 vår henvendelse til klima- og miljødepartementet, som rette fagdepartement.

Sveinung, derfor hevder vi at du både har hørt og vet om oss, og at du og er kjent med forurensingene vi har og blir utsatt for, pga. tidligere virksomhet Aluscan AS, som gikk konkurs i 2003.

Vi vil i tillegg minne deg om følgende:

* Dom som ble avsagt av Norges Høyesterett 2004 – 11- 02, brudd på forurensingsloven §78 første ledd, både på land og i sjø, se Lovdata HR – 2004- 1840-A—Rt- 20041645, mot de to eierne av daværende Aluscan AS.

* Tidligere stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen fremmet skriftlig spørsmål, den 28.11.2002, til daværende miljøminister Børge Brende , vedr. opprydding av forurensingene, etter nevnte virksomhet. Børge Brende viste til at han ville ta initiativ til å igangsette et arbeide, som skulle avklare dette. Fremdeles er det ingen opprydding fra Staten!

* Vi tillater oss og å vise til at daværende SFT (nå Miljødirektoratet), den 24.06.2002 med ref : 98/3414- BeS 408-066- behandlet søknad fra Aluscan om utslipp av prosessvann direkte til sjø. På side 2, femte avsnitt, i ovenfor nevnte sak, viser Sft til følgende månedlige utslipp til sjø fra bedriften, etter rapport av 26.06.02 fra NIVA: 2500 tonn aluminiumsoksid, 1125 tonn løst aluminium, 11 tonn kobber, 4,5 tonn sink, 2,7 tonn bly og ett tonn nikkel.

Sterkt forurenset

På årsbasis kan det derfor ha vært utslipp på: 30 000 tonn aluminiumsoksid, 13 500 tonn løst aluminium, 132 tonn kobber, 54 tonn sink, 32,4 tonn bly og 12 tonn nikkel. Til sammen 43 730,2 tonn pr. år, med farlig avfall !

Sunndalsfjorden og Tingvollsfjorden er fortsatt sterkt forurenset, ved fortsatt avrenning til fjorden. Omfanget av forurensinger kan verifiseres av Møre og Romsdal vassregion, ved henvendelse til prosjektkoordinator Håkon Slutaas, Møre og Romsdal fylkeskommune..

Sveinung, hva med statens ansvar og dermed plikt til opprydding som grunneier på Raudsand, og dermed plikten og ansvaret til å hindre at, vår helse og livskvalitet kan bli redusert og ødelagt?

Sveinung, etter flere år med bekymringer og frykt, krever vi nå et svar, som handlinger med gode løsninger. Kan du gi oss det, som og statens representant for vår lovfestede rett til bo her, sammen med våre barn og barnebarn?

Du som statsråd for klima og miljø bør være garantisten, på vegne av regjeringa for å sikre vår rett. Dere er en stor grunneier og nabo til vår hverdag, og det er ikke «god folkeskikk» å ikke rydde opp søpla som vi er utsatt for, som gode naboer bør gjøre.

Dom i Høyesterett

Som du og kjenner til, Sveinung, avsa Norges Høyesterett dom i avgjørelse, vedrørende ansvar og risikofordeling ved forurensing, jf. Rt. 2012 s. 944 I dommen fastslo Høyesterett:

…den som eier grunnen har ansvaret, og : «grunneier er ansvarssubjekt, eventuelt ved siden av andre. Slik vi forstår dommen, så gjelder dette, selv om grunneier ikke har forurenset.

Kjære Sveinung, vi trenger ikke nye ord, men handlinger, vis oss den respekt at, vi blir hørt og tas på alvor, slik at vi kan «puste ut» og være trygg på fremtida til oss og våre etterkommere. La oss fortsatt ikke leve i frykt for vår og våre barn og barnebarn sin helse!

Vær så snill å ta hensyn til vår rett!

Da venter vi på et snarlig positivt svar fra deg, Sveinung, på vegne av regjeringa.

https://www.tk.no/kjare-statsrad-vi-trenger-ikke-nye-ord-men-handlinger/o/5-51-994308

https://www.driva.no/_incoming/2021/06/16/Barn-og-voksne-som-staten-glemte-i-bygdene-Raudsand-Meisalstranda-og-Eids%C3%B8ra-%E2%80%93-og-langs-Sunndals-%E2%80%93-og-Tingvollfjorden-%C3%A5pent-brev-til-statsr%C3%A5d-Rotevatn-24136006.ece

Forurensing og verdier på Raudsand

Nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand er skrinlagt av Staten. Staten har fortsatt en forpliktelse for samfunnet Raudsand – kommunene langs Sunndals- og Tingvollfjorden, som: Opprydding av dumpet avfall på Raudsand og i gruvesjaktene, fra tidligere virksomhet Aluscan AS , jfr.. dom 11.02.2004 i Norges Høyesterett.

Det er beregnet at det er dumpet inntil 1,5 millioner tonn av farlig avfall i gruvesjaktene av virksomheten som ble dømt av Norges Høyesterett. Store mengder fra dumpet avfall renner og ut i fjorden, som og er påpekt av vannregionmyndigheten.

Med andre ord: Når skal Staten, som også er største grunneier, ta ansvar for opprydding av dumpet avfall? De har hatt muligheten siden 2003 ved daværende SFT, nå Miljødirektoratet. Gjelder ikke Grunnlovens § 112 for Staten – er det bare tomme ord for de som ikke bor i sentrale strøk?

På Raudsand er det også registrert betydelige mengder av jern, vanadium, chrome og Ilmenitt. Mineraldirektoratet anslo i sin høringsuttalelse av 01.06.2018 ved behandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand AS at det kan være inntil 120 millioner tonn, av den omtalte Raudsand-malmen, vanadium er definert som et kritisk mineral med stor betydning for utvikling av batterier med særskilt lang levetid. Møre og Romsdal INP er av den klare mening at disse verdiene må vi sikre for fremtiden, og som kan gi nye muligheter.

Vi vet at Sunndals- og Tingvollfjorden blir mer og mer forurenset. Gruvene og forurensningen ligger i Molde kommune og vi har rett til å mene at Molde kommune skal bidra til at fjorden blir renere.

Industri og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrumsparti. Vi ønsker å legge til rette for langsiktige og stabile rammevilkår for industrien. Partiet ønsker også å legge til rette for økt videreforedling i Norge.

Møre og Romsdal INP mener: Når eierne av Raudsand gruver har ryddet opp i den miljøbomba som ligger i gruva og lekker i fjorden, skal den ettertraktede malmen gi nye arbeidsplasser ved produksjon av mineraler for resirkulerbare batterier.

https://www.tk.no/forurensing-og-verdier-pa-raudsand/o/5-51-979176

Når skal Reguleringsplanen Raudsand endres?

Leserbrev i Romsdals Budstikke 13. april 2021. Skrevet av Morten Walløe Tvedt – Lagleder Rødt Molde

Morten Walløe Tvedt (R) – kommunestyremøte 17. september 2020

Rødt Molde ønsker svar fra Hovedutvalg for Teknisk, plan, næring og miljø angående når Molde kommune vil starte omregulering av den delen av reguleringsplanen for Raudsand som gjelder deponi for uorganisk avfall. Dette gjelder området som er regulert til industriområdet på fjordsiden av riksvei 666 ned til fjorden og hensynssonene som strekker seg ut i fjorden. Dette gjelder også reguleringene under bakken, det vil si fjellhallene for nasjonalt deponi.

I mai 2019 vedtok kommunestyret i Nesset reguleringsplanen Raudsand. Ettersom det kom inn en serie med innsigelser mot planen var den ikke endelig før Kommunal- og moderniseringsdepartementet stadfestet planen den 6. mars 2020. Kommunestyret i Molde burde hatt saken til behandling for å kunne be departementet om å få planen tilbake til Molde kommune i møtet den 6. februar 2020. Ordførerens opptreden i forkant av møtet ble kritisert av kontrollutvalget og av fylkesmannen (nå statsforvalter).

Den rettslige situasjonen i dag er at reguleringsplanen gir Bergmesteren en rettighet til å søke om bygging av nasjonalt deponi på Raudsand. Hvis Bergmesteren søker Molde kommune om å sette i gang tiltak som følger av planen, er kommunen pr i dag rettslig forpliktet til å innvilge tiltak som er hjemlet i planen.

Den 17. september vedtok Molde kommunestyret blant annet følgende:

«Kommunestyrets flertall er mot et Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand og ber derfor kommunedirektøren – i en god dialog med tiltakshaver – forberede en egen sak om reguleringsendring for arealbruk og reguleringsbestemmelser som er knyttet til det nasjonale deponiet for uorganisk farlig avfall, jf. også presiseringer i brev av 17.08.2020 fra Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF).»

Det er flere problemer knyttet til dette vedtaket. Det første spørsmålet er når en slik reguleringsplanendring skal settes i gang?

Det store problemet er at vedtaket ikke har noen bindende betydning frem til en omregulering er satt i gang eller gjennomført. Frem til ny reguleringsplan er vedtatt av kommunestyret, har dette vedtaket liten rettslig betydning. Det at Molde kommune ikke har påbegynt en omregulering, gir et politisk signal til regjeringen om at Raudsand ennå er en aktuell lokasjon for nasjonalt deponi.

Rødt Molde ønsker derfor svar fra Hovedutvalget om når slik omregulering skal settes i gang.


MORTEN WALLØE TVEDT
Lagleder Rødt Molde

Farlig avfall eller trygg sunn mat?

Sjømat Norge: Planene for farlig avfallsvirksomhet på Raudsand må skrinlegges en gang for alle. I den grad Norge behøver slike anlegg ennå en stund, bør de etableres nærmere der avfallet oppstår. Det er ikke i Molde kommune, ikke i kommunene rundt Tingvollfjorden, og ikke i Møre og Romsdal.

Av Trina Galloway, AquaGen, Stig Nidar Selvåg, Lerøy Midt og Øyvind A. Haram, Sjømat Norge

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.
Helt siden tidlig 1970-tallet har Tingvollfjorden vært en viktig brikke for havbruksnæringen i Norge. Her fra en demonstrasjon mot planene på Raudsand.

Midt i idyllen vil det etableres et deponi for farlig avfall

54 kilometer. På det dypeste 365 meter. Omgitt av natur med fantastiske fjell. Enorme mengde vann som døgnet rundt går inn og ut av et enormt fjordbasseng og gjør det helt perfekt for et mangfold av liv. I over 50 år har dette vært rammen for å produsere sunn mat til folk over hele verden, som i økende grad setter pris på det vi gjør. Midt i denne idyllen ønsker nå sterke krefter å etablere et mottak og avfallsdeponi for farlig avfall.

Helt siden tidlig 1970-tallet har Tingvollfjorden vært en viktig brikke for havbruksnæringen i Norge. Innerst på Sunndalsøra samlet Akvaforsk inn avlsmaterialet fra 40 norske elver, slik at en kunne avle frem en robust oppdrettslaks. 50 år etter er produksjonen hele 1,1 millioner tonn til en verdi av over 70 milliarder. Sjømat og avlsselskapet AquaGen er et av verdens ledende innen akvakultur. Med sine anlegg i sjø og ett på land på Rimstad er selskapets operasjoner i fjorden en svært viktig brikke for å avle fram en god stamfisk som igjen gir rogn og liv til millioner av laks som settes ut i sjø i resten av Norge.

Enorme ringvirkninger

For sjømatselskapet Lerøy er Tingvollfjorden en svært viktig faktor til at selskapet årlig skaper verdier for over 1, 1 milliarder i Møre og Romsdal. Med fire lokaliteter i fjorden er ringvirkningene enorme. Bare fra aktiviteten, som for det meste knytter seg til Nordmøre, kjøpes det inn varer og tjenester fra 582 leverandører for 1,7 milliarder hvert år.

Som bransjeorganisasjon er Sjømat Norge svært stolte over den fantastiske verdiskapingen som skjer i Tingvollfjorden. Årlig produseres det millioner av måltider. Møre og Romsdal har en stor marin og maritim virksomhet og potensialet for å videreutvikle disse næringene på en bærekraftig måte, er stor. Å etablere et mottak og deponering av enorme mengder farlig avfall på Raudsand, midt i fjorden, vil uten tvil være i konflikt med bærekraftig matproduksjon.

Sjømat Norge er på ingen måte imot næringsutvikling, men er svært skeptiske til det som er planlagt på Raudsand er naturlig. Plandokumenter fra Bergmesteren viser at transporten av avfallet skal skje sjøveien, forbi våre anlegg. Ulykker skjer, selv hos de beste. En liten lekkasje fra Raudsand vil selvsagt få alvorlige konsekvenser. For alle med et snev av logikk er det også snodig at en ønsker et deponianlegg for farlig giftig avfall like ved produksjonen av millioner av måltid med sunn mat?

Må skrinlegges

Videre mener vi at det er betimelig å stille følgende spørsmål: Hvorfor skal etablerte naturbaserte, grønne og fremtidsrettede næringer – som har gjort og stadig gjør betydelige investeringer i sine virksomheter og som i vårt område representerer arbeidsplasser – utsettes for risiko på bekostning av en nyetablering innenfor det mer «brune» segmentet? Arbeidsplassregnskapet er ikke et holdbart argument for Raudsand, det vil tvert imot gi et negativt nettoresultat.

Vi mener planene for farlig avfallsvirksomhet på Raudsand må skrinlegges en gang for alle. I den grad Norge behøver slike anlegg ennå en stund, bør de etableres nærmere der avfallet oppstår. Det er ikke i Molde kommune, ikke i kommunene rundt Tingvollfjorden, og ikke i Møre og Romsdal.

https://www.tk.no/farlig-avfall-eller-trygg-sunn-mat/o/5-51-960409

Kva skjer på Raudsand

Ein høre knapt om anna enn juss og lovligheitskontroll.

Det er stille rundt Raudsand saka. Kjem det ei robust helsekonsekvensutredning, utarbeidd av kommunen og kva gjer kommunen for å imøtekomme folkets sine bekymringar med tanke på miljø- og helsekonsekvenser?

Mange spør meg om dette og derfor invitere SV alle politisk parti i Molde til å delta i debatten i kommunestyret.

Molde kommunestyre vedtok 17.september 2020:

«5. Kommunestyrets flertall er mot et Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand og ber derfor kommunedirektøren – i en god dialog med tiltakshaver –forberede en egen sak om reguleringsendring for arealbruk og reguleringsbestemmelser som er knyttet til det nasjonale deponiet for uorganiskfarlig avfall, jf. også presiseringer i brev av 17.08.2020 fra Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF).Temaene bærekraft, sirkulær økonomi, gjenvinning og miljø skal vektlegges, i tråd med Miljødirektoratets føringer for moderne gjenvinningsindustri.»

På korsen måte er dette vedtaket fulgt opp?

Det skjer mykje godt arbeid for å hindre at avfall oppstår. På forbrenningsanlegget i Ålesund klarar ein no å lage grus/fyllmasse av bunnaska. På Hjelset i Molde tok ein vekk malinga på det gamle sjukehuset før ein reiv det og massen kunne då brukast til fyllmasse og måtte ikkje til deponi.

Har ordføraren på nokka vis fulgt opp kommunestyrets vedtak om at bærekraft, sirkulær økonomi, gjenvinning og miljø skal vektleggast?

Er registrering av mineralforekomstane satt i gang ?

Meiner kommunen at reguleringsplanarbeidet kan settast i gang før mineralane er registrert i kommunen sin arealplan i kommuneplanen, da arealplan, etter lov om kommuneplan er bestemmande for reguleringsplanar ?

Er kommunedirektøren i gang med å førebu ein eigen sak om reguleringsendring? Er tiltakshavar gjort klar over at mottak av farleg uorganisk avfall ikkje vil bli godtatt av Molde kommune?

Interpellasjon frå Bjørn Jacobsen SV til Molde kommunestyre

https://www.driva.no/meninger/2021/03/13/Kva-skjer-p%C3%A5-Raudsand-23641964.ece

Er ikke arbeidsplassene giftige nok?

Hvorfor prøves alt av mulige krumspring for å få enorme deponier som ødelegger i stort omfang og de knappe arbeidsplassene dette genererer? Arbeidsplasser er brukt som det eneste positive argumentet i deponisaken. Hvorfor kan vi ikke gjøre det når det gjelder batterifabrikken?

 
Skrevet av Synnøve Almås Harstad

Er ikke arbeidsplassene giftige nok, Torgeir Dahl?

Leser i avisene at Molde kommune ikke en gang har tenkt å vise interesse for den nye batteri fabrikken som er planlagt til Norge.

Jeg kan ha forståelse for at kommunen har noen utfordringer med å oppfylle visse krav til prosjektet. Men hvorfor skal Molde kommune snu ryggen til denne muligheten uten å ha prøvd? Noen har bestemt at vi ikke skal vise interesse en gang?

Det er ikke det at jeg personlig verken er for eller mot prosjektet, men reagerer sterkt på ignoransen til sjansen og muligheten dette kunne gitt en kommune som Molde. Det har i mange sammenhenger blitt ropt høyt om hvor lite industri det finnes i kommunen vår, er det slik at det kun er farlig avfall og deponi arbeidsplasser vi skal ønske varmt velkommen? Leser at Dahl sier regionen ikke har en arbeidskrafts reserve på 2000. Så fantastisk da! Hva med tilflytting og lys i hvert hus? Ordføreren snakker om at Molde pr i dag ikke har nok strøm til å forsyne et slik anlegg. Kan stemme det, men hva med å tenke nytt?

Her er det mange muligheter for ideer. Vi oppfyller en del krav også. Andre kommuner som oppfyller mindre krav, enn hva Molde gjør, har kastet seg på og sendt søknad. Det er bemerkelsesverdig hvordan denne kommunen prioriterer hvilke satsinger som blir fremmet. Hvorfor prøves alt av mulige krumspring for å få enorme deponier som ødelegger i stort omfang og de knappe arbeidsplassene dette genererer? Arbeidsplasser er brukt som det eneste positive argumentet i deponisaken. Hvorfor kan vi ikke gjøre det når det gjelder batterifabrikken?

Det skader ikke å vise interesse!

Synnøve Almås Harstad

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2021/01/28/Er-ikke-arbeidsplassene-giftige-nok-Torgeir-Dahl-23398504.ece

https://www.tk.no/er-ikke-arbeidsplassene-giftige-nok-torgeir-dahl/o/5-51-940191