Jakten på giftkilden del 6

Fylkeskommunen gjennomfører miljøundersøkelse av fjorden utenfor Raudsand. Undersøkelsen gjennomføres uavhengig av Miljødirektoratet og forurensningsbedriftene.

Forsidebilde: Båten Annelida fra Åkerblå utenfor Raudsand på oppdrag for Møre og Romsdal fylkeskommune 8. mars 2023

Firmaet Åkerblå gjennomfører en Miljøundersøkelser av fjorden utenfor Raudsand. Selve undersøkelsene er gjennomført den 8. og 9. mars 2023.

Møre og Romsdal fylkeskommune gikk i mot planene om å etablere et mottaks- og gjenvinningsanlegg for uorganisk farlig avfall, med deponering, utfylling av masser i sjø og utbygging av kaianlegg på Raudsand i Molde kommune. Bakgrunnen er miljømålene for Tingvollfjorden.

Undersøkelser med dykkere utenfor Raudsand på oppdrag for Møre og Romsdal fylkeskommune 8. mars 2023

Fastslå miljøtilstanden

Nå gjennomfører firmaet Åkerblå en miljøundersøkelse av fjorden utenfor Raudsand på oppdrag for fylkeskommunen. Åkerblå har hovedkontor på Frøya og mange avdelingskontor. Her i fylket har de kontor i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda. Åkerblå vant konkurransen som Møre og Romsdal fylkeskommune lyste ut. Fylkeskommunen har et budsjett på 750 000,- eks mva for undersøkelsen.

Formålet med miljøundersøkelsen er å kartlegge de økologiske og kjemiske forholdene i Tingvollfjorden ved Raudsand og fastslå en miljøtilstand etter vannforskriften. Videre skal undersøkelsen vurdere påvirkningen planlagt aktivitet ved Raudsand vil ha på både miljøtilstand og miljømåloppnåelse i vannforekomsten.

Høyre stemte i mot å følge opp miljøforholdene

Fylkestinget vedtok den 15. juni 2022 å følge opp miljøforholdene om deponiet på Raudsand ved å sette av midler for prøvetaking i Tingvollfjorden. Fremskrittspartiet fremmet forslaget om å følge opp miljøforholdene. Høyre stemte i mot å følge opp miljøforholdene sammen med en enslig representant fra Arbeiderpartiet.

Jakten på giftkilden del 5

En årsak til utslipp av miljøgifter til Tingvollfjorden er bedriften Real Alloy på Raudsand i Molde kommune. Onsdag 1. mars 2023 kl 08:00 ankom en ny båt fra Wales med farlig avfall. Avfallet vaskes og restene med miljøgifter pumpes ut i fjorden.

Forsidefoto: Annet avfall som er med «saltslagget» og ble lagret utendørs. Foto Miljødirektoratet

Ingen kontroll på import av farlig avfall

Importen av saltslagg fra Wales er ikke kontrollert av myndighetene. All dokumentasjon baseres på «egenkontroll» som bedriften utfører. Ved en uanmeldt kontroll fra Miljødirektoratet våren 2022 ble det utendørs på kaia avdekket store mengder rustet jern og stål.

En analyserapport viser at avfallet som er lagret utendørs inneholder en rekke forskjellige metalloksider, fluorid og klorid. Miljødirektoratet oppga at avfallet ikke var sikret godt nok for å hindre spredning til sjø. Hva som skjer med annet avfall fra produksjonen er ikke oppgitt. Miljødirektoratet oppgir at bedriften ikke har avfall til deponi.

Eneste anlegg i Europa med utslipp til en fjord

Wilson Aviles ankom Raudsand i Molde 1. mars 2023 kl 0800 med farlig avfall fra Wales

Onsdag 1. mars 2023 ankom en ny båt med farlig avfall fra Wales. Andre anlegg i Europa har ikke utslipp av store mengder prosessvann til fjord eller hav.

Avfallet er ikke kontrollert for PCB selv om sedimentene utenfor industriområdet viser store mengder PCB i sedimentene.

Jakten på giftkilden del 4

Rykter, fakta og ulovligheter

Årsaken til utslipp av miljøgifter på Raudsand er ukjent. Hvor PCB-utslippet kommer fra er ikke kjent. Hva og hvor mye som er deponert i gruvegangene er ukjent. Men det er store mengder avfall som er deponert i gruvene.

Dumping i gruvesjakt

En ansatt i daværende Nesset kommune (nå ansatt i Molde kommune) sendte i desember 2017 en e-post fra sin kommunale e-post konto til Miljødirektoratet. Her fremmes det anklager om at Real Alloy dumper avfall i ei gruvesjakt. Dumpingen skulle foregå ved å senke sekkene ned på en slags kniv over gruvesjakta.

E-post fra Nesset kommune til Miljødirektoratet. E-posten er anonymisert.

Rykter og fakta

Vedkommende som nå er representant for Høyre i Molde kommunestyre har mange leserbrev i lokalavisa. Fokus i leserbrevene er «fakta» om hva som er deponert i gruvene. Å varsle miljødirektoratet om ulovligheter er bra. Men å sende inn rykter er ikke fakta. Selv om de sendes fra kommunens e-post.

Artikkel i 2019 om dumping av avfall

https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2019/09/30/nesset-kommune-anklager-real-alloy-for-dumping-av-avfall/

Sekkene som omtales i eposten var etterlatt i gruvegangene. Til sammen 27 tonn ble sendt for deponering utenfor fylket. Forsidebildet er av sekkene som ble funnet i en gruvegang.

Jakten på giftkilden del 3

For 20 år opplyste lederen i gjeldsnemnda for Aluvest om at det skulle gjennomføres undersøkelser på Raudsand for å finne ut om utslipp av tungmetaller og PCB. Opplysningene kommer frem i et innlegg i Romsdals Budstikke 15. november 2003. Hvor utslippene av PCB kommer fra er i 2023 ennå ikke klarlagt. Det er ingen kjente undersøkelser for å finne årsaken til utslippene av PCB.

Forsidefoto: Deler av industriområdet november 2021

Gjeldsnemnda etter konkursen var i følge Romsdals Budstikke i2003 opptatt av å gjøre alt for at en konsesjonssøknad for deponering av restavfall skulle kunne godkjennes. Konsesjonssøknaden var viktig for å få lov til blant annet å deponere restavfall i deponi på Raudsand.

Gjeldsnemnda opplyste at det de ville engasjere Norges Geotekniske Undersøkelser (NGU) for for å finne ut om utslipp av tungmetaller og PCB kommer fra den nedlagte gruva eller ikke.

Ingen undersøkelser for utslipp av PCB på 20 år

Det er ikke kjent at det er gjennomført undersøkelser for å finne årsaken til utslippene av PCB. Miljødirektoratet har ikke pålagt bedriftene med utslippstillatelser i området å sjekke innholdet av PCB i utslippene.

Miljødirektoratet: Kroniske giftvirkninger

PCB-er er meget giftige, med langtidsvirkning for liv i vann, særlig for marine organismer. Den akutte giftigheten for pattedyr er relativt lav. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger, for både landlevende og vannlevende organismer. PCB kobles også til forstyrrelser i reproduksjonen hos sjøpattedyr. (ref)

Jakten på giftkilden del 2

Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) advarte i 2003 mot å spise fiskelever eller skjell fra fjorden utenfor Raudsand. Vanlig fiskekjøtt behøvde en ikke være redd for. I de neste 20 årene er verdiene på samme nivå. Årsaken til utslippet av PCB er fortsatt ukjent.

Forsidefoto: Brudd på utslippsledningen fra industriområdet i 2003 som viser en 2 m høy oppbygning av hvitaktige salter.

Tiltaksplan fra NIVA i 2003

Konsentrasjonen av PCB var svært høy i et område på en kilometer ut fra industriområdet på Raudsand i 2003. Det var avsetningene på sjøbunnen som var risikoen. Det er ikke offentlig kjent at det er gjennomført undersøkelser for å finne årsaken til utslippene av PCB etterpå. Miljødirektoratet har ikke pålagt bedriftene med utslippstillatelser i området å sjekke innholdet av PCB i utslippene.

Kobberkonsentrasjonen i overflatesedimentene utenfor Raudsand i 2003

Utslippene fortsetter

Nye målinger tyder på at utslippene fortsetter. Utslippet av PCB er ikke undersøkt. Miljødirektoratet har ikke satt noen grense på utslippene av kobber fra bedriftene med de største utslippene på området.

Romsdals Budstikke i 2003

Jakter på giftkilden del 1

For nesten 20 år siden publiserte Romsdals Budstikke artikkelen «Jakter på giftkilden.» Artikkelen kom som et resultat av målinger av havbunnen utenfor Raudsand i 2003. Målingen viste at havbunnen var kraftig forurenset. Havbunnen utenfor Raudsand er fortsatt kraftig forurenset. Årsaken til forurensningen er ikke kartlagt etter 20 år.

Forsidefoto: Faksimile fra papiravisa til Romsdals Budstikke 15. november 2003

Hva forurensingen skyldes, er fortsatt spekulasjoner. Er det gruva som lekker? Er det andre utslipp? Dette var noen spørsmål avisa stilte for 20 år siden.

Sterkt forurenset

En forsker fra NIVA (Norsk Institutt for vannforskning) fortalte i 2003 hva om analysene av havbunnen utenfor Raudsand:

  • Mengden av miljøgiften PCB er i et område på en kvadratkilometer utenfor fabrikkområdet så stor at den klassifiseres som «sterkt forurenset». Konsentrasjonen av PCB plasserer forurensingen i nest høyeste fareklasse (klasse 4).
  • Det er også påvist konsentrasjon av kobber i så store mengder at den havner i høyeste fareklasse, klasse 5 «Meget sterkt forurenset».
  • Mengden kobber i avsetningene på fjordbunnen er høyere nå enn den var ved forrige prøvetaking i 1988.

Forskeren fra NIVA slo i 2003 fast at konsentrasjonene av PCB og kobber er høyest rett utenfor industriområdet der Raudsand Gruber, Aluscan og Kolo Veidekke har hatt drift.

En serie med artikler om forurensning

Nei til Giftdeponi vil i en serie artikler vise målinger som viser at industriområdet fortsatt er sterkt forurenset av PCB og kobber. Myndighetene mangler oppfølging av utslippene og det finnes ingen plan for å redusere forurensningen.

Opprinnelig artikkel: