Molde kommune vil fortsette med deponi for farlig uorganisk avfall. Kommunestyret i Molde kommune har mange vedtak på å omregulere området på Raudsand for å unngå deponi for farlig avfall. Administrasjonen har trenert saken og ønsker nå å fortsette med deponi for farlig uorganisk avfall.
Forsidebilde: Varaordfører og Ordfører under en av mange debatter om ny reguleringsplan på Raudsand
Opplysningene om å fortsette med deponi for farlig avfall kommer frem i et saksframlegg til kommunestyremøte den 15. juni 2023. Saken skal først gjennom planutvalget og formannskapet.
Fortsetter med deponi for farlig uorganisk avfall
Kommunedirektøren anbefaler å avslutte endring av gjeldende plan, og anbefaler å fortsette med planen som åpner for deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand. Nabokommunene, Fylkeskommunen og flertallet i kommunestyret er alle negativ til planene om deponi for farlig avfall.
Kommunedirektøren er positiv til fiskeoppdrett under deponiene
Administrasjonen er positive til forslaget om en omregulering av arealene under bakken til akvakulturanlegg. Fiskeoppdrettet vil i tilfelle ligge under nye og gamle deponi på Raudsand.
Bergmesteren Recycling med postadresse Oppdal planlegger oppdrettsanlegg for inntil 40 000 tonn salgsklar røye og ørret på Raudsand. Det skal sprenges ut fjellhaller som skal benyttes. Fjellhallene er planlagt under deponiene med avfall.
Forsidefoto: Det planlegges et enormt anlegg for oppdrett av røye og ørret under møllestøv- og avfalls-deponiene på Raudsand
Årsproduksjonen som planlegges er på inntil 40 000 tonn salgsklar fisk. Det er røye og ørret som skal produseres ved å benytte grunnvann. Fjellhallene er planlagt under møllestøvdeponiet og deponiene for avfall. Et avsluttet gammelt deponi inneholder farlig avfall som fortsatt utvikler gasser. Deponiet for farlig avfall mangler bunntetting. Sigevann fra dette deponiet renner urenset ut i fjorden via gruvene.
Fra forespørsel fra Bergmesteren Recycling til Mattilsynet
Farlig avfallsfirma står bak oppdrettsplanene
Opplysningene om oppdrettanlegg i fjellhaller kommer frem i en forespørsel til Mattilsynet datert 15. mai 2023. Det er Statsforvalteren i Møre og Romsdal som anbefaler Bergmesteren Recycling å kontakte mattilsynet. Bergmesteren Recycling har kontoradresse på Oppdal og firmaets formål er «behandling og disponering av farlig avfall«.
Fra forespørsel fra Bergmesteren Recycling til Mattilsynet
Anbefalt av Statsforvalteren å undersøke avstandskrav
Bergmesteren Recycling undersøker med Mattilsynet på anbefaling fra Statsforvalteren om å omgå avstandskravet om 5 km fra nærmeste oppdrettsanlegg. Avstand til oppdrettsanlegget på andre siden av fjorden er 2.4 kilometer.
Forespørselens forside fra brev fra Bergmesteren Recycling til Mattilsynet den 15. mai 2023
Enorm størrelse
En planlegging av en årsproduksjon på inntil 40 000 tonn salgsklar fisk på et landbasert anlegg vil være klart størst i Europa. Salmon Evolutions anlegg i Hustadvika kommune vil ferdig utbygd være Europas største, landbaserte lakseoppdrettsanlegg. Anlegget på Raudsand vil ha en større produksjon. Anlegget i Indre Harøy har nylig inngått en gjeldsfinansieringspakke på til sammen 1 550 millioner kr.
Salmon Evolutions anlegg på Indre Harøy i Hustadvika kommune kan produsere 7 900 tonn i første fase. Anlegget på Raudsand vil være fem ganger så stort.Salmon Evolutions anlegg på Indre Harøy i Hustadvika kommune kan ferdig utbygd produsere 28 800 tonn som er betydelig mindre enn avfallsselskapets planer på Raudsand om inntil 40 000 tonn.
Forurensningsbedrifter som nabo
Oppdrettsanlegget på Raudsand vil være nabo til bedriften Real Alloy som deponerer avfall og miljøgifter i fjorden. Det vanskelig å se hvordan en oppdrettsbedrift kan ligge under et aktivt deponi og et gammelt deponi for farlig avfall uten bunntetting sammen med en bedrift med store utslipp til fjorden.
Annonsering i lokalavisene
Lokalavisene hadde en større presentasjon av planene om oppdrett i fjellhallene i september 2022. Da var planene på inntil 30 000 tonn fisk årlig. Nå er planene på inntil 40 000 tonn. Forutsetninger er at det tillates industri i reguleringsplanen som skal omarbeides.
Wilson Avonmouth ankommer Raudsand tirsdag 23. mai 2023 med saltslagg fra Wales. Speira kjøpte nylig anleggene til Real Alloy i Norge. Bedriften vil fortsette med å vaske ut avfallsstoffene med vann fra Raudsandvatnet. Avfallsvannet sammen med miljøgiftene slippes ut til nordmørsfjorden. Store mengder kjemikalier tilsettes for å maksimere utslippsmengden.
Forsidefoto: Hagland Pioneer ankom Raudsand fra Tyskland 19. april 2023
Speira kjøpte opp Real Alloy og er nå ny eier av Real Alloy Raudsand. Handelen ble godkjent under forutsetning av at firmaets avdeling utenfor Swansea i Wales selges. Nå ankommer en ny skipslast med saltslagg fra Wales. Anlegget på Raudsand er det eneste i Europa som sender utslippet til fjord eller hav.
Kjemikalier tilsettes for maksimalt utslipp
For å kunne slippe ut maksimalt med forurenset avfallsvann bruker bedriften et kjemisk stoff (flokulant) fra det tyske firmaet Separ Chemie Gmbh. Stoffet Poly Separ AN 13 TW blandes inn i prosessvannet før utslipp til fjorden. Utslippet fra Real Alloy blandes med forurenset utslipp fra gruvene og forurenset utslipp fra deponiene før det sendes til fjorden.
Store mengder saltslagg fraktes fra innland og utland
Sammen med skipene fra utlandet med avfall kommer det store mengder saltslagg med bil. Alt saltslagg fra Rød kjøres til Raudsand. Også andre firma leverer trailerlaster med avfall til Raudsand. Bedriften har ikke nok lagerkapasitet og bruker en industrihall i bygda for mellomlagring.
5 døgn på havet
Skipet Wilson Avonmouth er registrert i Barbados. Skipet kan frakte over 3 500 tonn og ankommer Raudsand om ettermiddagen 23. mai 2023. Skipet har da brukt over fem døgn på ferden fra Briton Ferry utenfor Swansea i Wales. Skipet går opp Irskesjøen og passerer Hebridene, Orknøyene og Shetland i Atlanterhavet. Skipet går videre inn i Norskehavet og over Hustadvika før det passerer Kristiansund og inn Tingvollfjorden til Raudsand i Molde kommune. Bedriften Real Alloy ligger i Romsdal og alle utslippene sendes til Nordmørsfjorden.
Miljødirektoratet påpeker at Veidekke tar i mot avfall de ikke har tillatelse til. Veidekke har tatt i mot over 2 000 tonn avfall uten tillatelse av totalt 28 000 tonn avfall. Direktoratet forutsetter korrigerende tiltak for å sikre at kravene i tillatelsen blir overholdt.
Forsidebilde: Utdrag fra tilbakemelding fra Miljødirektoratet.
Deponering uten tillatelse
Opplysningene om deponeringen er datert 25. april 2023 og sendt fra Miljødirektoratet til Veidekke Industri / Bergmesteren Raudsand. Veidekke startet deponering i 2022 og sendte egenrapport for året 2022. Det er i denne rapporten Veidekke opplyser om deponering av over 2 000 tonn med Asfalt og Betong med armeringsjern. Bedriften har ikke tillatelse til å deponere Asfalt og Betong med armeringsjern.
Satellittbilde av Deponiene på Raudsand. Møllestøvsekkene er jevnet utover og ligger under Deponi 2. Det gamle deponi 1 ligger nede til høyre.
Ingen gjenvinning
Veidekke deponerer armeringsjernet uten å gjenvinne metallet. I tillegg til at de deponerer avfall uten tillatelse, unngår bedriften gjenvinning. Det er rapportert deponert 1 619 tonn Asfalt og 416 tonn Betong med armeringsjern i 2022. Betong med armeringsjern består av store mengder av metallet jern. Metallet bør gjenvinnes.
Må gjennomføre korrigerende tiltak
Miljødirektoratet forutsetter at Veidekke gjennomfører korrigerende tiltak for å sikre at kravene i tillatelsen blir overholdt i fremtiden.
Fylkesutvalget vedtok for 10 måneder siden enstemmig å be departement om å sette i gang opprydding på Raudsand. Ennå har ikke fylkeskommunen kontaktet departementet. Administrasjonen i fylket følger ikke opp vedtaket i fylkesutvalget.
Forsidebilde: Faksimile Romsdals Budstikke 1. juli 2022
Fylkesutvalget vedtok 27. juni 2022 et krav om at Nærings- og fiskeridepartementet skal sette i gang opprydding i forurensningen i gruveanlegget på Raudsand. Fylkesutvalget vedtok også at Fylkesordføreren sammen med lederen av vassregionutvalget skal gjennomføre møter med departement og Miljødirektoratet om oppfølging og opprydding på Raudsand. Ti måneder etter vedtaket er det ennå ikke registrert noe oppfølging av forurensningssituasjonen i gruvene på Raudsand.
Vedtak i Fylkesutvalget den 27. juni 2022
Null bærekraft på Raudsand
Ett av FNs 17 bærekraftsmål er å «Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling»
Siden vedtaket i fylkesutvalget er det ny fylkesordfører og ny fylkeskommunedirektør. Selv med nye toppledere må politikerne forvente at vedtak følges opp. Fylkeskommunen har vært opptatt med måling av bærekraft. Fylkeskommunen sørger ikke for å følge opp med praktisk politikk bærekraftsmålene til FN.
Behov for opprydding
Bekymringene knyttet til Raudsand fra fylkeskommunen er tidligere ulovlig aktivitet, og at omfanget av avfall som ligg i gruvegangene er ukjent. Det er behov for opprydding og at ny aktivitet ikke medfører mer forurensning som kommer i konflikt med miljømålene for fjorden. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har ansvaret for opprydding ved gruveanlegget. Miljødirektoratet har ansvaret for å avklare ny aktivitet opp mot miljømålene.
Naturvernforbundet Molde klager på vedtaket på økt utslipp fra Real Alloy Raudsand. Naturvernforbundet peker på at det må legges frem en plan for å nå vedtatte miljømål før nye utslippstillatelser gis. Naturvernforbundet mener behandlingen ikke er i samsvar med naturmangfoldloven $$ 8 – 12.
Forsidefoto: Sunndalsfjorden
Nedgang i tilstand – økning av miljøgifter
«Sammenliknet med forrige miljøundersøkelse i 2013, viser resultatene fra 2019 en nedgang i tilstanden for bløtbunnsfauna i antall registrerte arter og individer på stasjonene. For miljøgifter i sedimentene, viser tre av fire stasjoner en økning i konsentrasjonen av miljøgifter for de fleste stoffene».
Bøter for å få strammet opp bedriften
Naturvernforbundet: «Det kan ikke fortsette på den måten at når brudd på gitte tillatelser blir avdekket, så blir det en kurant sak å få en ny tillatelse. Det er ikke nok å understreke at situasjonen med gjentagende utslipp over grensen er uakseptabelt. En myndighetsreaksjon burde heller ha vært bøter i millionklassen for å få strammet opp bedriften«.
Tingvoll- Sunndalsfjorden i retning nord
Hvor blir det av restene
Naturvernforundet savner et regnskap som viser mengden saltslagg som kommer inn til bedriften og hvor det blir av den delen av saltslagget som gjennom prosessene ikke blir til aluminium. Naturvernforbundet påpeker også utfordringen ved at utslipp fra Real Alloy blir vurdert isolert uten at det i undersøkelsene blir tatt hensyn til at Bergmesteren Raudsand bruker det samme avløpsrøret som Real Alloy.
Konsekvenser for dyrelivet og næringskjedene i fjorden
Naturvernforbundet: «det kan ikke utelukkes at den økte pH verdien av utslippet kan få vesentlige konsekvenser for dyrelivet og næringskjedene i fjorden selv om fortynningen skjer under sonen for primærproduksjonen«.
Fra enkeltsaksbehandling til økosystembehandling
Naturvernforbundet: «for å oppnå en bedre miljøtilstand i fjorden, er det viktig at blant annet Nærings- og fiskeridepartementet, Statsforvalteren og Miljødirektoratet samarbeider om miljømålene og legger fram en felles miljøstrategi for hele fjordsystemet. Det er ikke minst nødvendig at forurensning fra det som ligger i de gamle gruvegangene og renner ut i fjorden blir avklart og ryddet opp i. Det er et stort behov for å gå fra enkeltsaksbehandling til økosystembehandling av fjordsystemet«.
Industriområdet på Raudsand med fjorden innover til Sunndalsøra
Rødt Molde med interpellasjon i kommunestyret om opprydding i de gamle forurensede gruvene på Raudsand. Rødt Molde etterlyser fremdriftsplan for opprydding i området, og vil at kommunen gir tvangsmulkt om tiltak ikke iverksettes innen rimelig tid.
Forsidebilde: Oversikt over gruveganger på Raudsand som er delvis oppfylt med forurenset avfall. Forurenset vann siger ut i fjorden fra gruvene.
Rødt Molde kommer med interpellasjonen på kommunestyremøtet torsdag 20. april 2023. Staten tok på seg ansvaret for det forurensede avfallet som befinner seg i gruvegangene på Raudsand. Dette ansvaret overtok staten da de solgte området til Bergmesteren/Veidekke.
Fra Molde kommunestyre
Rødt mener det er viktig å få klarhet i hvorfor den største miljøbomben i Molde kommune ikke er håndtert i tråd med regelverk og avtaler.
Hva har tiltakshaver foretatt seg for å følge opp statens ansvar?
Hva har Molde kommune foretatt seg som miljøvernmyndighet?
Hva har miljødirektoratet forberedt i denne saken.
Hva vil ordføreren foreta seg for å stille staten til ansvar?
Gasser stiger opp fra gruvene etter reaksjoner med avfallet som er tilført gruvene
Forslag Rødt
«På bakgrunn av Statens kontraktfestede ansvar for å rydde opp i avfallet som ligger i gruvegangene på Rausand vil kommunen etter forurensingsloven og rundskriv T-5/98 etterlyse framdriftsplanen for å iverksette opprydding i dette området. Kommunen gjør oppmerksom på at tvangsmulkt kan kreves dersom tiltak ikke iverksettes innen rimelig tid».
Rødt påpeker at «det vil selvsagt vekke oppsikt at en kommune trekker staten til ansvar for ikke å følge sitt eget lovverk men det er nødvendig for å opprettholde respekten for det lovverket vi alle er forpliktet på«.
Real Alloy starter opp med CO2-innsprøyting i utslippet av prosessvannet. Prosessvannet består av saltrester og miljøgifter som slippes ut i fjorden. For å kunne øke utslippet starter Real Alloy opp med å sprøyte CO2 inn i utslippsvannet.
Forsidefoto: Real Alloy Raudsand 22. april 2022
Mange overskridelser av tillatelsen
Utslippsmålinger for 2022 for Real Alloy Raudsand
For høyt utslipp av krom
I 2022 hadde Real Alloy Raudsand tillatelse til å slippe ut 14 kg av miljøgiften krom. Bedriften gjennomførte 10 målinger som viste et utslipp på 16,3 kg i 2022 noe som er 16 % høyere en maksimalt tillatt utslipp.
Over dobbelt så mye utslipp av suspendert stoff som tillatt
Bedriften hadde tillatelse til å slippe ut inntil 100 mg/l med suspendert stoff i timen. Middelverdien i utslippet var målt til 111,1 mg/l. Høyeste målte verdi var på 210 mg/l noe som er over dobbelt så mye som tillatt.
For høy pH i utlsippet
Real Alloy hadde i 2022 en tillatelse til en pH på maksimalt 10,0 i utslippet. Snittverdien bedriften målte i sine 10 målinger viser en verdi på 10,6 med en toppverdi på 10,9. Siden måleskalaen for pH er en logaritmisk skala er det en vesentlig forhøyd verdi. Snittverdien er også høyere enn den nye tillatelsen.
Maksimerer utslippet
Produksjonen ved Real Alloy gir en kontinuerlig avløpsstrøm til sjø på 130 m3 per time (ca. 36 liter per sekund). Totalt er det produksjon ved Real Alloy ca. 280 døgn i året. Utslipp av prosessvann fra Real Alloy er ferskvannbasert og vannet hentes fra Raudsandvatnet.
Labaratorieforsøk på Raudsand høsten 2022 er gjennomført for å forbedre bruken av flokkulant. Flokkulant er et kjemisk middel som brukes for å fortykke avløpsvannet. Flokkulant har vært i bruk i lang tid på Raudsand, men bedriften prøver ut nye teknikker for å maksimere utslippet.
Tilsetter CO2 i avløpsvannet
Real Alloy oppgir at de starter med å tilsette CO2 i mars 2023. Ved å tilsette CO2 til avløpsvannet håper Real Alloy på å senke pH i utslippet. pH i utslippet nøytraliseres når det blandes med store mengder sjøvann. Sjøvannets evne til å nøytralisere skyldes i all hovedsak innholdet av oppløst karbondioksyd (CO2). Ved å kunstig tilføre CO2 til prosessvannet ønsker bedriften å senke pH, samtidig vil de kunne slippe ut mer av andre miljøgifter.
Speira har fullført oppkjøpet av den europeiske virksomheten til Real Alloy. Real Alloy i Norge smelter om og vasker ut aluminium fra saltslagg. Saltrester og miljøgifter deponeres i fjorden.
Forsidebilde: Real Alloy Raudsand er oppkjøpt av Speira. Miljødirektoratet påviste mange avvik våren 2022 på Raudsand.
Oppkjøpet inkluderer tre resirkuleringsanlegg for aluminium og magnesium i Tyskland, samt et anlegg for aluminium på Rød og et anlegg for resirkulering av saltslagg på Raudsand.
Anleggene som nå kjøpes opp vil bli integrert i Speiras virksomhet i Tyskland og Norg. Speira vil fortsette å tilby resirkuleringstjenester til eksterne parter.
Aurea SAs tidligere annonserte oppkjøp av Speiras anlegg i Sainte-Menehould i Frankrike og Swansea, Storbritannia, forventes sluttført tidlig i andre kvartal 2023. Speira er pålagt av Europakommisjonen å gjennomføre dette salget for å få gjennomført oppkjøpet av Real Alloy Europe.
Målinger av gassutslipp fra Deponi 1 på Raudsand viser en økning. Deponiet er tettet for fire år siden. Deponeringen var avsluttet for over 20 år siden. Fortsatt utvikler deponiet varme og gass. Det er mange teorier som ikke tåler dagens lys om årsaken til varmeutviklingen.
Forsidebilde: Gassmålinger fra Deponi 1 på Raudsand
Veidekke er pålagt å gjennomføre måling av gassutslipp fra deponiet etter at Nei til Giftdeponi avdekket varmeutvikling i deponiet i 2021.
18. april 2021 vises det varmeutvikling ved at snøen smelter i deponiet.
Kjemisk reaksjon?
Den kjemiske reaksjonen som fører til gass- og varmeutvikling i deponiet har ingen naturlig forklaring. Fire år etter at deponiet er tettet øker utslippet av gasser. Deponiet har ingen bunntetting og restene av miljøgiftene siger gjennom gruvene og ut i fjorden. Det er mange teorier som ikke tåler dagens lys om årsaken til varmeutviklingen.
1. april 2017 startet Nei til Giftdeponi og feirer nå 6-årsdag. I løpet av av disse årene er det samlet mengder med informasjon om arbeidet med giftdeponi og annet utslipp.
Siden er uavhengig og har ingen inntekter og minimale utgifter. Hensynet til miljø og natur er drivkraften.
En stadig større bekymring er ønsket om å hemmeligholde miljøinformasjon. Hvorfor myndigheter og bedrifter ikke ønsker å publisere miljøinformasjon er forunderlig. Hva er det som ikke tåler dagens lys?
Miljødirektoratet går i mot nabokommuner og miljøorganisasjoner og tillater en økning av pH i utslippet av prosessvann til fjorden.
Forsidefoto: Fra industriområdet til Real Alloy på Raudsand. Saltlagglager til venstre, produksjonshall i midten bak og kran til høyre.
Utslippet av pH i utslippet økes
Fra Miljødirektoratets vedtak om økning av utslippstillatelse 30. mars 2023Fra Miljødirektoratets tillatelse til økning av utslipp datert 30. mars 2023
Tillatt verdi av pH i utslippet økes til 10,5 frem til utgangen av 2024. Verdien er tilpasset utslippet bedriften ulovlig har hatt de siste årene.
Lovliggjøring av utslipp
Miljødirektoratet viser til at endring av tillatelsen ikke medfører noen praktisk endring siden Real Alloy i lang tid har overskredet tillatelsen. Denne tillatelsen bare lovliggjør ulovligheten. Direktoratet viser til en reduksjon av avløpsvann, men det finnes ingen kilder som viser at bedriften tidligere har sluppet ut så mye avløpsvann som vurderingen angir!
Real Alloy Raudsand
Industrianlegget Real Alloy på Raudsand behandler saltslagg fra aluminiumverk i inn- og utland, inkludert Real Alloys sekundæraluminiumanlegg på Rød. Storparten av saltslagget fra utlandet kommer fra Wales med omlag 10 skipsanløp i året. Hver frakt bruker over fem døgn over havet.
Anlegget har to produksjonshaller, knuserhallen og oksidhallen, med tilhørende oppbevaringslager for råvarer og produkter og behandlingsutstyr for både eksosgasser og prosessvann. Den første knuseprosessen frigjør og skiller forskjellige størrelser av metalliske aluminiumstykker som ble igjen i saltslagget. I tillegg skiller oksidprosessen ut aluminiumoksid, som er en annen viktig komponent i saltslagg. Restene med store mengder salter og restaluminium sammen med miljøgifter fra prosessen slippes ut i fjorden. Fjorden brukes som et deponi for restavfallet. Bedriften får vann fra henholdsvis Raudsand- og Kleiv-dammen.
Høy pH i hele 2022
Real Alloy Raudsand hadde en gjennomsnittlig pH i utslippet i 2022 på 10,6 med en høyeste verdi på 10,9. Bedriften hadde i 2022 en begrensning på utslippet på pH 10.0 i tillatelsen. Middelverdien på pH 10,6 i utslippet med høyeste verdi på pH 10,9 gir en overskridelse omtrent hele året! Overskridelsene fikk ingen følger for bedriften og Miljødirektoratet gir i stedet en forhøyet tillatelse.
Mandag 27. mars 2023 ankommer skipet Wilson Ghent Raudsand med 3 000 tonn farlig avfall. Skipet er nummer 3 med farlig avfall fra Wales i 2023. En stor del av avfallet deponeres i fjorden. Miljøgifter sendes til fjorden som prosessvann. Ingen andre land i Europa tillater de samme utslippene av miljøgifter til en fjord eller til havet.
Forsidefoto: Skipet Wilson Heron ankommer Raudsand i september 2022 med Saltslagg fra Wales
Overskridelser på tillatelsen
Real Alloy Raudsand overskrider tillatelsen på flere områder. Bedriften har tillatelse til å slipp ut 14 kg krom til fjorden. Bedriften slapp ut 16,3 kg krom som er 2,3 kg mer enn tillatt mengde.
Bedriften har tillatelse til å slippe ut 100 mg/l i timen med suspendert organisk stoff. Middelverdien i utslippet i 2022 111,1 mg/l med en høyeste verdi på 210 mg/l. En verdi som er 110 % over tillatt verdi.
Bedriften har en begrensning på utslippet på pH 10.0 i tillatelsen. Middelverdien er på pH 10,6 i utslippet med høyeste verdi på pH 10,9! Overskridelsene får ingen følger for bedriften.
Utdrag fra egenkontrollrapport for 2022 for Real Alloy Raudsand
Wilson Gent
Skipet Wilson Ghent på 3608 DWT bruker fem døgn fra Briton Ferry utenfor Swansea i Wales. Skipet er lastet med Saltslagg som fraktes til Raudsand. På Raudsand vaskes salter og miljøgifter ut av det farlige avfallet og restene deponeres i fjorden. Forsiktige anslag angir at 40 % av avfallet deponeres i fjorden. Store mengder salter og aluminium havner i fjorden sammen med miljøgifter.
En årsak til utslipp av miljøgifter til Tingvollfjorden er bedriften Real Alloy på Raudsand i Molde kommune. Onsdag 1. mars 2023 kl 08:00 ankom en ny båt fra Wales med farlig avfall. Avfallet vaskes og restene med miljøgifter pumpes ut i fjorden.
Forsidefoto: Annet avfall som er med «saltslagget» og ble lagret utendørs. Foto Miljødirektoratet
Ingen kontroll på import av farlig avfall
Importen av saltslagg fra Wales er ikke kontrollert av myndighetene. All dokumentasjon baseres på «egenkontroll» som bedriften utfører. Ved en uanmeldt kontroll fra Miljødirektoratet våren 2022 ble det utendørs på kaia avdekket store mengder rustet jern og stål.
En analyserapport viser at avfallet som er lagret utendørs inneholder en rekke forskjellige metalloksider, fluorid og klorid. Miljødirektoratet oppga at avfallet ikke var sikret godt nok for å hindre spredning til sjø. Hva som skjer med annet avfall fra produksjonen er ikke oppgitt. Miljødirektoratet oppgir at bedriften ikke har avfall til deponi.
Eneste anlegg i Europa med utslipp til en fjord
Wilson Aviles ankom Raudsand i Molde 1. mars 2023 kl 0800 med farlig avfall fra Wales
Onsdag 1. mars 2023 ankom en ny båt med farlig avfall fra Wales. Andre anlegg i Europa har ikke utslipp av store mengder prosessvann til fjord eller hav.
Avfallet er ikke kontrollert for PCB selv om sedimentene utenfor industriområdet viser store mengder PCB i sedimentene.
Real Alloy Raudsand får tillatelse til å øke pH i utslippet til fjorden. Bedriften har i alle år brutt tillatelsen og Miljødirektoratet gir nå tilgivelse.
Forsidebilde: Støvsky av aluminiumoksid fra Miljødirektoratets tilsyn på Real Alloy i 2022.
Real Alloy Raudsand søkte høsten 2020 om å øke pH i utslippet til fjorden. Bedriften har i flerfoldige år brutt utslippstillatelsen med for høy pH. Miljødirektoratet meldte avvik på utslippet sommeren 2022.
Fra Miljødirektoratets endring av utslippstillatelse for Real Alloy Raudsand
Høringsuttalsene ikke vektlagt
Direktoratet gjennomførte en høring på å øke pH i utslippet. Høringsfristen om å øke pH i utslippet var 26. februar 2022. Et halvt år etterpå den 17. februar 2023 sendte direktoratet et forslag til utslippstillatelse uten å ta hensyn til høringsuttalene. Forslaget vil være det samme som endelig vedtak med å øke pH i utslippet til en pH på 10.5.
Utslippstillatelsen er midlertidig frem til utgangen av 2024, men bedriften vil sannsynligvis fortsette med samme utslipp også etter 2024.
Årsaken til utslipp av miljøgifter på Raudsand er ukjent. Hvor PCB-utslippet kommer fra er ikke kjent. Hva og hvor mye som er deponert i gruvegangene er ukjent. Men det er store mengder avfall som er deponert i gruvene.
Dumping i gruvesjakt
En ansatt i daværende Nesset kommune (nå ansatt i Molde kommune) sendte i desember 2017 en e-post fra sin kommunale e-post konto til Miljødirektoratet. Her fremmes det anklager om at Real Alloy dumper avfall i ei gruvesjakt. Dumpingen skulle foregå ved å senke sekkene ned på en slags kniv over gruvesjakta.
E-post fra Nesset kommune til Miljødirektoratet. E-posten er anonymisert.
Rykter og fakta
Vedkommende som nå er representant for Høyre i Molde kommunestyre har mange leserbrev i lokalavisa. Fokus i leserbrevene er «fakta» om hva som er deponert i gruvene. Å varsle miljødirektoratet om ulovligheter er bra. Men å sende inn rykter er ikke fakta. Selv om de sendes fra kommunens e-post.
Sekkene som omtales i eposten var etterlatt i gruvegangene. Til sammen 27 tonn ble sendt for deponering utenfor fylket. Forsidebildet er av sekkene som ble funnet i en gruvegang.
For 20 år opplyste lederen i gjeldsnemnda for Aluvest om at det skulle gjennomføres undersøkelser på Raudsand for å finne ut om utslipp av tungmetaller og PCB. Opplysningene kommer frem i et innlegg i Romsdals Budstikke 15. november 2003. Hvor utslippene av PCB kommer fra er i 2023 ennå ikke klarlagt. Det er ingen kjente undersøkelser for å finne årsaken til utslippene av PCB.
Forsidefoto: Deler av industriområdet november 2021
Gjeldsnemnda etter konkursen var i følge Romsdals Budstikke i2003 opptatt av å gjøre alt for at en konsesjonssøknad for deponering av restavfall skulle kunne godkjennes. Konsesjonssøknaden var viktig for å få lov til blant annet å deponere restavfall i deponi på Raudsand.
Gjeldsnemnda opplyste at det de ville engasjere Norges Geotekniske Undersøkelser (NGU) for for å finne ut om utslipp av tungmetaller og PCB kommer fra den nedlagte gruva eller ikke.
Det er ikke kjent at det er gjennomført undersøkelser for å finne årsaken til utslippene av PCB. Miljødirektoratet har ikke pålagt bedriftene med utslippstillatelser i området å sjekke innholdet av PCB i utslippene.
Miljødirektoratet: Kroniske giftvirkninger
PCB-er er meget giftige, med langtidsvirkning for liv i vann, særlig for marine organismer. Den akutte giftigheten for pattedyr er relativt lav. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger, for både landlevende og vannlevende organismer. PCB kobles også til forstyrrelser i reproduksjonen hos sjøpattedyr. (ref)
Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) advarte i 2003 mot å spise fiskelever eller skjell fra fjorden utenfor Raudsand. Vanlig fiskekjøtt behøvde en ikke være redd for. I de neste 20 årene er verdiene på samme nivå. Årsaken til utslippet av PCB er fortsatt ukjent.
Forsidefoto: Brudd på utslippsledningen fra industriområdet i 2003 som viser en 2 m høy oppbygning av hvitaktige salter.
Tiltaksplan fra NIVA i 2003
Konsentrasjonen av PCB var svært høy i et område på en kilometer ut fra industriområdet på Raudsand i 2003. Det var avsetningene på sjøbunnen som var risikoen. Det er ikke offentlig kjent at det er gjennomført undersøkelser for å finne årsaken til utslippene av PCB etterpå. Miljødirektoratet har ikke pålagt bedriftene med utslippstillatelser i området å sjekke innholdet av PCB i utslippene.
Kobberkonsentrasjonen i overflatesedimentene utenfor Raudsand i 2003
Utslippene fortsetter
Nye målinger tyder på at utslippene fortsetter. Utslippet av PCB er ikke undersøkt. Miljødirektoratet har ikke satt noen grense på utslippene av kobber fra bedriftene med de største utslippene på området.
For nesten 20 år siden publiserte Romsdals Budstikke artikkelen «Jakter på giftkilden.» Artikkelen kom som et resultat av målinger av havbunnen utenfor Raudsand i 2003. Målingen viste at havbunnen var kraftig forurenset. Havbunnen utenfor Raudsand er fortsatt kraftig forurenset. Årsaken til forurensningen er ikke kartlagt etter 20 år.
Forsidefoto: Faksimile fra papiravisa til Romsdals Budstikke 15. november 2003
Hva forurensingen skyldes, er fortsatt spekulasjoner. Er det gruva som lekker? Er det andre utslipp? Dette var noen spørsmål avisa stilte for 20 år siden.
Sterkt forurenset
En forsker fra NIVA (Norsk Institutt for vannforskning) fortalte i 2003 hva om analysene av havbunnen utenfor Raudsand:
Mengden av miljøgiften PCB er i et område på en kvadratkilometer utenfor fabrikkområdet så stor at den klassifiseres som «sterkt forurenset». Konsentrasjonen av PCB plasserer forurensingen i nest høyeste fareklasse (klasse 4).
Det er også påvist konsentrasjon av kobber i så store mengder at den havner i høyeste fareklasse, klasse 5 «Meget sterkt forurenset».
Mengden kobber i avsetningene på fjordbunnen er høyere nå enn den var ved forrige prøvetaking i 1988.
Forskeren fra NIVA slo i 2003 fast at konsentrasjonene av PCB og kobber er høyest rett utenfor industriområdet der Raudsand Gruber, Aluscan og Kolo Veidekke har hatt drift.
En serie med artikler om forurensning
Nei til Giftdeponi vil i en serie artikler vise målinger som viser at industriområdet fortsatt er sterkt forurenset av PCB og kobber. Myndighetene mangler oppfølging av utslippene og det finnes ingen plan for å redusere forurensningen.
Riksrevisjonen: «Nærings- og fiskeridepartementet forvalter ikke de nedlagte gruveområdene de eier i samsvar med pliktene etter forurensningsloven om å unngå forurensning, pålegg fra forurensningsmyndighetene og Stortingets forutsetninger om å gjennomføre bevilgningsvedtakene til miljøtiltak».
Forsidefoto: Gruvetårnet til Rødsand Gruber
Nærings- og fiskeridepartementet eier 15 nedlagte gruver som har hjemfalt til staten. Forurensning fra nedlagte gruver kan føre til omfattende skade på liv i vann og elver. Etter forurensningsloven plikter departementet å hindre forurensning fra gruvene de har ansvar for. Raudsand gruver ble solgt til Veidekke i 2021. Staten har fortsatt ansvaret for eventuelle pålegg om tiltak fra forurensningsmyndighetene som skyldes forurensning fra gruvene på Raudsand.
Forsiden av Riksrevisjonens rapport
Riksrevisjonen har kontrollert at Nærings- og fiskeridepartementet forvalter de nedlagte gruveområdene de eier i samsvar med plikten etter forurensingsloven til å unngå forurensning. Direktoratet for mineralforvaltning har forvaltet gruveområdene etter fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet. Riksrevisjonen påviser at Nærings- og fiskeridepartementet ikke forvalter de hjemfalte gruvene i tråd med forurensningsloven.
Figuren viser de 15 nedlagte gruvene som har hjemfalt til staten ved Nærings- og fiskeridepartementet.
Hovedkonklusjon:
Direktoratet for mineralforvaltning etterlever ikke forurensningslovens krav til å stanse, fjerne eller begrense forurensningen fra nedlagte gruver som NFD eier.(DMF har kartlagt forurensningen i forkant av salget av Raudsand gruver. Staten har fortsatt ansvaret for eventuelle pålegg om tiltak fra forurensningsmyndighetene som skyldes forurensning fra gruvene.)
Nærings- og fiskeridepartementet ivaretar ikke ansvaret og følger opp at Direktoratet for mineralforvaltning forvalter de nedlagte gruveområdene i samsvar med lovkrav, pålegg fra forurensningsmyndighetene og Stortingets forutsetninger med bevilgningsvedtakene.
Nærings- og fiskeridepartementet har informert Stortinget om formålet med bevilgningene, men har ikke rapportert om manglende resultater av arbeidet med å redusere miljøkonsekvensene av forurensning fra de hjemfalte gruveeiendommene. For årene 2006-2021 finnes det ingen rapportering for elleve av gruveeiendommene fordi forurensningssituasjonen er ukjent. En av de elleve gruvene er Raudsand gruver.
En person jobber med miljøsaker
Direktoratet for mineralforvaltning har fått bevilget 290 millioner i perioden 2011-2021. 146 millioner tilbakeført og ikke benyttet. I perioden 2006 til 2021 har midlene som ikke er benyttet variert i fra 7,5 prosent av budsjett i 2007 til 87,1 prosent i 2012. I Direktoratet for mineralforvaltning har bare en person som arbeidet med miljøsaker.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 1:
Nærings- og fiskeridepartementet forvalter ikke de nedlagte gruveområdene de eier i samsvar med pliktene etter forurensningsloven om å unngå forurensning, pålegg fra forurensningsmyndighetene og Stortingets forutsetninger om å gjennomføre bevilgningsvedtakene til miljøtiltak.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 2:
Konsekvensene av den manglende gjennomføringen av tiltak er at det fortsatt slippes ut for store mengder tungmetaller i sentrale elver og lokale vannforekomster. Forurensningsmyndighetenes pålegg om reduksjon av utslipp er fra perioden 1990-2008. Stortinget har bevilget midler til formålet siden 1989. Det vil si at forurensningen fra de nedlagte gruvene har pågått i 30 år etter at opprydningsarbeidet startet.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 3:
Nærings- og fiskeridepartementet har som grunneier ikke ivaretatt det selvstendige ansvaret de har etter forurensningsloven, om å stanse, fjerne eller begrense utslipp av tungmetaller fra de nedlagte kisgruvene. Departementet har delvis forholdt seg til forurensningsmyndighetenes pålegg om tiltak uten å oppnå tilstrekkelig forbedring eller legge egne planer i samarbeid med Direktoratet for mineralforvaltning for å redusere forurensningen. Bevilgningene til formålet over statsbudsjettet viser et vesentlig mindreforbruk over mange år.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 4:
Nærings- og fiskeridepartementet har fått pålegg fra forurensningsmyndighetene om å redusere utslipp av tungmetallene kobber og sink til fastsatte verdier i gruveområdene Sulitjelma, Løkken og Folldal. Påleggene ble gitt i tidsrommet 1990-2008, men er ikke oppfylt.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 5:
Nærings- og fiskeridepartementet har ikke kunnskap om forurensningssituasjonen for de resterende gruveeiendommene de eier, selv om risikoen for forurensning fra nedlagte kisgruver er kjent.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 6:
Det har årlig vært ubrukte midler til miljøtiltak og flere salderinger av budsjettet i desember. Budsjettforslagene fra departementet til Stortinget har ikke tatt hensyn til den manglende budsjettgjennomføringen over flere år. Direktoratet for mineralforvaltning har i dialog med departementet, gjentatte ganger og over flere år påpekt at det ikke har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp ansvaret for de nedlagte gruveområdene.
Nei til Giftdeponi 