Miljødirektoratet med 6 avvik på Real Alloy Rød

Miljødirektoratet gjennomførte tilsyn på Real Alloy Rød den 30. mars 2022. Direktoratet rapporterte om 6 avvik på bedriften og avvikene må rettes snarest. Det varsles en tvangsmulkt på kr 400 000 om avvikene ikke rettes.

Manglende etterlevelse av lov

Avvik er manglende etterlevelse av krav fastsatt i lov. Miljødirektoratet ser alvorlig på omfanget av avvikene som ble avdekket.

Varsel om tvangsmulkt på 400 000 kroner

For avvikene varslet Miljødirektoratet om tilsammen kr 400 000 kroner som vil påløpe hvis avvikene ikke rettes.

Avvik: Mangler program for utslippskontroll

Real Alloy Rød kunne ikke vise til et måleprogram som var oppdatert siden 2017. Målerogrammet er ikke lengre i bruk. Programmet er ikke oppdatert og dekkende for hvordan virksomheten måler sine utslipp i dag, og tilfredsstiller ikke kravene til program for utslippskontroll. Virksomheten mangler dermed et fungerende program for utslippskontroll.

Avvik: Mangler tiltak for å forhindre avrenning av farlig avfall

Real Alloy Rød lagrer filterstøv i big bags utendørs. Lagringsområdet har ingen vegger som hindrer at lekkasjer av filterstøv blåser bort med vinden eller oppsamling av avrenning.

Presset saltslagg lagres i former til avkjøling utendørs i et område uten tett dekke og oppsamling.

Saltlageret har ikke avtrekk som håndterer støv og hadde en stor åpning i østre vegg. Veggen manglet port. Transporten av saltslagget fører til at saltslagg kommer ut på området.

Avvik: Mangler kjennskap til regelverk

Bedriften kunne ikke vise at de har oversikt over krav som er viktig. Det gjelder hva et program for utslippskontroll skal inneholde, hvilke krav som gjelder for lagring og håndtering av farlig avfall og kart over lagret avfall

Avvik: Utslipp av farlig avfall

Under befaring ble det observert et hull i lageret hvor saltslagg flyter ut av hullet. Bedriften opplyste om at de var kjent med dette og at det ikke er av nyere dato.

Varsel om tvangsmulkt

Miljødirektoratet varsler vedtak om tvangsmulkt på tilsammen 400 000 kroner om avvikene ikke rettes innen 30. juni 2022.

Miljødirektoratet gjennomførte i mars tilsyn på Real Alloy Raudsand. Her fant direktoratet fem avvik og trakk tilbake importtillatelsen på farlig avfall.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/05/20220422-rapport-etter-tilsyn-real-alloy-avd.-rod.pdf

Real Alloy ber om møte for å søke om produksjonsøkning

Etter et uanmeldt tilsyn fra Miljødirektoratet på Real Alloy Raudsand jobber ledelsen med å søke om en produksjonsøkning på Raudsand. Tilsynet førte til fem avvik og varsel om tvangsmulkt på tilsammen en million kroner.

Det er en konsulent fra Bergfald Miljørådgivere som ber om et uformelt møte med Miljødirektoratet. Sammen med en av lederne fra Real Alloy i Tyskland ba de om et snarlig møte for å sende søknad om produksjonsøkning.

Samtidig sendte Miljødirektoratet en inspeksjonsrapport som påviste fem avvik og varslet en samlet tvangsmulkt på 1 000 000 kroner. Miljødirektoratet svarte på ønsket om møte om at de vil avvente diskusjon om søknad inntil etterspillet fra tilsynet på Raudsand er mer avklart.

Krever økte utslipp

Tidligere har Real Alloy varslet umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp.

Forurenser Tingvollfjorden

Betydelig forsøplingseffekt

Langvarig overskridelse av tillatelse

Norges Miljøvernforbund klager Molde kommune inn til Statsforvalteren

  • Molde kommune behandler ikke tilsyn på bygging av vei uten tillatelse
  • Kontrollutvalget vil ikke behandle manglende tilsyn
  • Statsforvalteren behandler ikke den ulovlige veibyggingen

Forsidebilde: Veien som var bygd i et LNF-område i 2016

NMF purrer kommunen – manglende behandling klages til Statsforvalteren

27. april 2022 sendte Norges Miljøvernforbund (NMF) henvendelse til Molde kommune med krav om å få opplyst saksbehandlingstiden på behandlingen av den ulovlige veibyggingen. I henvendelsen til kommunen skriver NMF: «Dersom Molde kommune fremdeles trenerer eller nekter å stille krav til at Veidekke og/eller Bergmesteren Raudsand  må sende søknad om den ulovlig bygde anleggsvegen, så klages Molde kommune med dette inn til Statsforvalteren for brudd på plan- og bygningslovens § 32-1«.

På fjellet på Raudsand har Veidekke anlagt en lang vei i jomfruelig terreng uten tillatelse. Anleggsveien er anlagt i 2016. Norges Miljøvernforbund (NMF) henvendte seg til kommunen den 7. oktober 2020 med krav om at kommunen følger opp den ulovlige byggingen. Henvendelsen kom etter at Nei til Giftdeponi dokumenterte bygging av vei uten tillatelse i september 2020.

Video av «Vei uten tillatelse»

Artikkel fra 15. november 2021

Artikkel fra 31. januar 2021

Artikkel fra 25. september 2020

Artikkel fra 19. november 2020

Real Alloy på Raudsand vil søke om fornyet import av farlig avfall

Miljødirektoratet fjernet den 21. april 2022 importtillatelsen for import av farlig avfall til Real Alloy Raudsand. Bakgrunnen var flere alvorlige avvik fra utslippstillatelsen.

Miljødirektoratet ga den 6. april 2022 beskjed om at de vurderte å stanse mottak av avfall på bedriften. 15 dager senere slettet Miljødirektoratet samtykket til import av farlig avfall.

Store mengder rester etter farlig avfall til fjorden

Miljødirektoratet har i mange år gitt tillatelse til import av store mengder farlig avfall til Raudsand. Behandlingen på Raudsand har tilført fjorden store mengder med rester etter det farlige avfallet. Et utslipp som tilfører fjorden store mengder prioriterte miljøgifter sammen med andre rester av det farlige avfallet. Miljødirektoratet stoppet importtillatelse på 34 000 tonn saltslagg for sesongen 2022/2023 på grunn av flere alvorlige avvik.

Når Real Alloy har ordnet opp i avvikene vil de søke om å gjenoppta importen av saltslagget.

Økokrim: – Sannsynlig med ulovlig avfallshåndtering

Økokrim presenterte 2. mai 2022 trusselvurderingen for 2022 med hva de forventer blir de største truslene de neste årene. Trusselvurderingen bygger på Økokrim og politiets etterretning. Økokrim trekker frem avfall og gjenvinning i sin trusselvurdering. Det er en skremmende sammenheng med lokale saker.

Alle påstandene som er presentert er fra Økokrims trusselvurdering for 2022

Høye kostnader ved miljøvennlig håndtering av avfall og resirkulering fører til til at både norske og utenlandske aktører vil profittere på ulovlig avfallshåndtering. Å oppfylle FNs bærekraftmål er en av de største utfordringene i Norge med vårt høye materielle forbruk. Høy verdi på enkelte komponenter gjør det meget sannsynlig at aktører vil profittere på ulovlig avfallshåndtering. (Meget sannsynlig: Det er meget god grunn til å forvente. Over 90 % sannsynlighet).

Øke inntjeningen ved å bryte utslippstillatelser

Fra Økokrims trusselvurdering for 2022
  • Alvorlig klima- og naturkriminalitet begås av både næringslivsaktører og privatpersoner.
  • Næringslivsaktører begår alvorlig forurensingskriminalitet, eksempelvis ved å bryte utslippstillatelser som følge av manglende vedlikehold, uhell eller forsett for å øke inntjeningen og ved å forsøple havet.

Økokrim: Sannsynlig med grove og ulovlige naturinngrep gjennom deponering av avfall

  • «Det er sannsynlig at både næringslivsaktører og private aktører vil begå grove og ulovlige naturinngrep gjennom graving, hogging, sprenging, masseutfylling og deponering av avfall«.
  • I Norge er avfallsbransjen en bransje med særlig høy risiko for miljøkriminalitet. Kontroller viser at mange avfallsmottak ikke håndterer avfall i tråd med tillatelser, og lagrer avfallet på måter som medfører risiko for forurensing eller brann.
  • Sirkulærøkonomi og resirkulering av materialer blir stadig viktigere.
  • Det er mulig at enkelte norske aktører vil forsøke å omgå lover og retningslinjer for å redusere kostnader.
  • Kontroller viser at mange avfallsmottak ikke håndterer avfall i tråd med tillatelser, og lagrer avfallet på måter som medfører risiko for forurensing eller brann.
  • Forurensing som følge av ulovlig avfallshåndtering er en betydelig miljøtrussel. Avfallskriminalitet kan innebære tyveri, ulovlig deponering, lagring eller eksport av avfall.
  • Ulovlige terrenginngrep skjer ved at aktører graver, hogger, sprenger, fyller på med masser, bygger eller planerer i strid med gitte tillatelser eller uten å søke tillatelse fra kommunen. Også avfall deponeres ulovlig.
  • Nylige straffesaker favner mange ulike, og i noen tilfeller svært grove overtredelser av regelverket. Det er sannsynlig at både næringslivsaktører og private aktører vil begå grove ulovlige naturinngrep. Næringsdrivende tar seg til rette ved å utvide eget næringsareal, anlegge kjøreveier og deponere masser og avfall.
  • Avfall som deponeres ulovlig på land eller i sjø kan forårsake forurensning og gi utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer i mange år framover.
  • Kriminaliteten er forsettlig og systematisk og kan pågå over lang tid med svært negative konsekvenser for mennesker og omkringliggende natur og dyreliv. Inngrepene er ofte irreversible.

Korrupsjonsrisiko i kommunal sektor

Det er sannsynlig at korrupsjonsrisikoen i kommunal sektor er størst i forbindelse med anbudsrunder. Etterforskning indikerer at korrupsjon kan pågå uoppdaget i flere år.

https://www.okokrim.no/oekokrims-trusselvurdering-2022.6527255-549307.html

Unødvendig forurensning

Store mengder rent vann flommer ned i sterkt forurensede gruver, vannet er forurenset når det renner ut i fjorden.

Forsidebilde fra januar 2022 som viser flomvann fra Kleivdammen til gruvene

På Raudsand i Molde kommune flommer vann til de gamle gruvene på Raudsand. I gruvene er det deponert farlig avfall og vannet som renner gjennom gruvene forurenses før det slippes ut i fjorden.

Forurensning av rent vann

Vannet kommer fra et stort nedbørsområde. Det er også overført vann fra Raudsandvannet til Kleivdammen. Reguleringen av vannet er manuelt og tar ikke hensyn til nedbør. Overvannet havner i de forurensede gruvene. Det rene vannet vasker ut forurensningen og det forurensede vannet sendes ut i fjorden. Utløpet fra dammen er for lite.

Bilde fra januar 2022 som viser flomvann fra Kleivdammen til gruvene

Miljøødeleggende

Miljødirektoratet, Real Alloy, grunneier Veidekke, Bergmesteren Raudsand, Norconsult, Molde kommune, Fylkeskommunen og Statsforvalteren er alle orientert om utslippet fra gruvene. Ingen følger opp med tiltak for å stoppe unødvendig tilførsel av vann til de forurensede gruvene

Bilde fra januar 2022 som viser flomvann fra utløpet av Kleivdammen til gruvene

Miljøgifter til fjorden

Flomvannet føres inn i gruvene. Gruvene inneholder avfall etter tidligere drift på Raudsand. Gruvene er brukt som deponi for store mengder avfall og vannet vasker miljøgiftene til fjorden.

Bilde fra januar 2022 som viser flomvann fra Kleivdammen til gruvene
Kleivdammen og rasgropa på Raudsand. Det er bare noen meter mellom dammen og rasgropa.

Stort nedbørsområde

Det er et stort område som føres til Kleivdammen. Vannet brukes av Real Alloy for vask av saltslagg før restavfallet/prosessvannet sendes til fjorden. Vann fra Raudsandvannet føres til Kleivdammen sammen med det naturlige nedbørsområdet.

Kleivdammen fotografert i april 2022

Molde kommune: Partier av Kleivdammen har kollapset

Daglig leder i Molde Vann og Avløp var høsten 2020 på en inspeksjon av Kleivdammen. Inspeksjonen viste at «Hovedkonstruksjonen i dammen er en aldrende råtten tre-kledning som i realiteten allerede som i partier har kollapset«.

Artikkel fra februar 2022

Langvarig overskridelse av tillatelse

Real Alloy har overskredet utslippstillatelsen i lang tid. Miljødirektoratet har i alle år mottatt verdiene som viser overskridelse av utslippstillatelsen fra bedriften. Først nå i april 2022 reagerte endelig Miljødirektoratet og stoppet import av avfall og varslet tvangsmulkt.

Forsidefoto: Real Alloy på Raudsand i Molde kommune april 2022

Miljødirektoratet utførte et uanmeldt tilsyn av virksomheten til Real Alloy på Raudsand i Molde kommune i mars 2022. Direktoratet meldte om fem avvik. Et av avvikene er at bedriften har et pH-utslipp som ikke er i tråd med tillatelsen. Avvik er manglende etterlevelse av lov eller forskrift. En gjennomgang av tilgjengelige målinger utført fra 2017 og frem til i dag viser overskridelser på alle målinger av pH i utslippet fra bedriften.

Overskridelser i årene 2017 – 2022

I alle rapporter siden 2017 er det konsekvent gjennomført utslipp av vann til fjorden over tillatt verdi. I 2017 stoppet Miljødirektoratet bedriften på grunn av lukt. Selv i prøveperioden etter stoppen i 2017 var det overskridelser før bedriften fikk starte opp igjen. Alle rapporterte målinger viser overskridelser. Våren 2022 meldte Miljødirektoratet endelig avvik på overskridelsen av utslippstillatelsen, og varslet en tvangsmulkt på tilsammen kr 1 000 000 på de fem avvikene.

Fra Miljødirektoratets rapport etter tilsyn 17. mars 2022

Overskridelser i 2021

Real Alloy’s to målinger i 2021 viser pH-verdier på over 10. Miljødirektoratet opplyser at også bedriftens interne måling av pH viser for høye verdier.

Fra egenkontrollrapport for 2021 for Real Alloy Raudsand. pH målingene er satt som > 10 i de to målingene utført av Sintef.

Overskridelser i 2020

Real Alloy’s målinger i 2020 viser pH-verdier med en middelverdi på 10,5 med høyeste pH-verdi målt til 10,7.

Fra egenkontrollrapport for 2020 for Real Alloy Raudsand

Overskridelser i 2019

Real Alloy’s målinger i 2019 viser pH-verdier med en middelverdi på 10,8. Målingene er målt kontinuerlig med en pH-verdi på 10,8.

Fra egenkontrollrapport for 2019 for Real Alloy Raudsand

Overskridelser i 2018

Real Alloy’s 8 målinger i 2018 viser pH-verdier med en middelverdi på 10,6. Høyeste målt pH-verdi er på 10,8.

Fra egenkontrollrapport for 2018 for Real Alloy Raudsand

Overskridelser i 2017

Miljødirektoratet sendte en tilbakemelding på egenkontrollrapport fra Real Alloy for året 2017. Miljødirektoratet hadde stanset driften i begynnelsen av 2017 . I prøveperioden etter stansen hadde bedriften flere avvik fra utslippstillatelsen. Miljødirektoratet påpekte allerede på dette tidspunktet at det har vært flere overskridelser av pH i utslippet til vann.

Fra en tilbakemelding fra Miljødirektoratet på egenkontrollrapport for 2017

pH-verdi

pH-skalaen er en logaritmisk skal som betyr at pH 11 er 10 ganger mer basisk enn pH 10. NIVA skriver i 2016 studie om pH i utslippet fra Real Alloy:

  • Vi (NIVA) antar at biologiske effekter vil kunne inntreffe når pH overstiger 8,5-9.
  • For å unngå slike effekter må utslippet fortynnes.
  • pH på 8,1-8,3 er ansett som normalt for sjøvann.
  • En pH på både 10 og 10,5 i åpne vannmasser i en fjord anses imidlertid som et betydelig avvik i forhold til normalen for sjøvann.
  • Endringer i pH ut over det som er normalt for sjøvann kan ha en direkte effekt på organismene som eksponeres.

Tilpassede byggeregler

Veidekke har bygd opp et stort område i et LNF-område på Raudsand. Et renseanlegg for deponi med et stort basseng er anlagt i det oppbygde området. Kommunen uttaler at anlegget ikke strider mot planen siden det ligger «under» bakken. Det ser ut for at det er tilpassede byggeregler på Raudsand.

Forsidebilde: Dronebilde fra 22. april 2022 av renseanlegg i et LNF-område

Stort renseanlegg

Renseanlegget har store dimensjoner. Bare selve rensebassenget har en lengde på 23 meter, bredde på 9,5 meter og en bassenghøyde på 2,5 meter. Området er oppfyllt opptil fem meter for plassering av anlegget. En så stor oppfylling alene utløser plikt til å søke dispensasjon fra reguleringsplanen. Et rensebasseng like stort som en stor enebolig krever også normalt tillatelse.

Dronebilde fra 22. april 2022 av renseanlegget som er anlagt i et LNF-område

Molde kommune: Renseanlegget ligger under bakken

Enhetsleder Byggesak og Geodata i Molde kommune orienterte i formannskapsmøtet den 15. mars 2022 om renseanlegget: «Renseanlegget ligger under bakken, og vil ikke være i strid med noe oppe på bakken«. Svaret kom etter et spørsmål fra Anders Torvik (AP) hvor han henviste til at anlegget ligger i et LNF-område.

LNF-område – Skogbruk

I planbestemmelsene for reguleringsplanens er området regulert til skogbruk i reguleringsplanen.

I planbestemmelsen og plankartet er området for renseanlegget beskrevet som LNF-område for skogbruk. Arealet skal kun brukes til skogbruk. Området skal danne en «skjerm» mot deponiene og området skal være tilgjengelig for alle.

Tilpassede byggeregler

Nei til Giftdeponi påpekte tidligere at anlegget ligger i et LNF-område og at det kunne være et mulig ulovlig vedtak. Det ser ut for å være egne byggeregler for Bergmesteren Raudsand.

Fortsatt varmeutvikling i deponiet

Snøen smelter tidlig på det nedlagte Deponi 1 på Raudsand. I år som i fjor utvikler deponiet varme som får snøen til å smelte. Snøsmeltingen er på samme område som det måles gassutslipp.

Forsidebilde: Deponi 1 fotografert 22. april 2022

Tidlig vår i deponiet

Snøsmeltingen kommer av varmeutvikling i deponiet. Dette bekreftes av målingene av hydrogen, metan og ammoniakk i utluftingen fra deponiet. Saltslagg vil reagere med vann og utvikler hydrogen, metan og ammoniakk. Deponiet skulle tettes så vann ikke kunne komme til saltslagget. Hvor vannet kommer fra er ukjent, men en forklaring kan være at tildekkingen ikke er riktig utført. Eller at det er andre kjemiske reaksjoner som foregår. Gassene har tidligere forårsaket betydelige skogskader rundt deponiet.

I tilsvarende områder rundt deponiet er det fortsatt snødekke.

Gassutvikling i deponiet

Deponi 1 på Raudsand fortsetter å produsere gass. Over 20 år etter at avsluttet deponering og 4 år etter at deponiet ble tildekt fortsetter det farlige avfallet å avgi gass.

Målingene viser at gassutviklingen fra deponiet varierer mye i løpet av året. Det er registrert forholdsvis høye konsentrasjoner av hydrogengass (H2). Gassutslippet ligger godt under nedre eksplosjonsgrense. Opplysningene kommer frem i en overvåkningsrapport av gass i deponi 1 på Raudsand datert 8. februar 2022.

Bedriften Aluscan deponerte betydelige mengder aluminiumholdig avfall (saltslagg) i Raudsand gruver og innraste sjakter over en tiårs periode fram til 2002. Saltslagg vil reagere med vann og utvikle hydrogen, metan og ammoniakk. Deponi 1 forårsaket ammoniakkgass betydelige skogskader i et bredt belte omkring deponiet.

Kilde:

Overvåkningsrapport for 2021 med gassmålinger

Farlig avfall og industri i fjellhaller

Veidekke vil ha industri i fjellhallene sammen med deponi for uorganisk farlig avfall. Opplysningene kommer frem i et hemmelig forslag fra Veidekke om reguleringsendring på Raudsand. Et av dokumentene som Molde kommune ulovlig hemmeligholder publiseres av Nei til Giftdeponi.

Industri i fjellhallene

Angvik Prosjektering har på vegne av Veidekke utarbeidet forandringer i reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Forslaget er å forandre reguleringsplanen til å tillate industri i fjellhallene og fortsatt farlig avfall. I gjeldende reguleringsplan er det kun deponering av uorganisk farlig avfall som tillates inne i fjellet. Kommunestyret har et vedtak om å si nei til farlig uorganisk avfall.

Fra forslag til reguleringsendring

Forslaget går i mot vedtak i kommunestyret

Molde kommunestyre vedtok den 16. desember 2021: «å sette fortgang i arbeidet med reguleringsendring uten deponi for farlig uorganisk avfall«. Veidekke tviholder på et tidligere vedtak i kommunestyret om nei til «Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall«.

Kommunens omkamp

En gjennomgang av debatten i kommunestyret den 16. februar viser tydelig at flertallet i kommunestyret sier nei til deponi for farlig uorganisk avfall. Det ser ut for at administrasjonen i samarbeid med Veidekke ønsker en omkamp om kommunestyrevedtaket fra 16. desember 2021 ved å henvise til et vedtak i kommunestyret fra 17. september 2020 hvor ordet nasjonalt deponi er brukt.

Fra vedtak i Molde kommunestyre den 16. desember 2021
Fra forslag til reguleringsendring

Veidekke ønsker en mindre reguleringsendring uten omregulering

Juridisk direktør og advokat i Veidekke ønsker en mindre reguleringsendring uten en ny planprosess. Statsforvalteren uttaler «en endring av reguleringsplan må som hovedregel følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan» med ny planprosess.

Hemmeligholdt dokument

Molde kommune nekter å gi ut kommunikasjonen de har med Veidekke om ny reguleringsplan. Selv etter at Statsforvalteren slo fast at hemmeligholdet til kommunen er ulovlig, gir ikke kommunen ut informasjon. Nei til Giftdeponi har fått tilsendt fra en tipser et av dokumentene som kommunen hemmeligholder.

Forslag til planbestemmelser for Bergmesteren Raudsand (hemmeligholdt av Molde kommune)

Molde kommune respekterer ikke Statsforvalteren

Molde kommune journalfører ikke dokument. Kommunen nekter å sende et dokument de ikke hadde lov til å hemmeligholde, et dokument Statsforvalteren ba om en ny vurdering av. Det samme dokumentet sender de direkte til Romsdals Budstikke.

Nei til Giftdeponi sendte klage etter avslag på dokumentinnsyn fra Molde kommune. Statsforvalteren i Møre og Romsdal opphevde kommunens avslag den 1. april 2022 og ba kommunen foreta en ny vurdering. Nei til Giftdeponi har ikke mottatt noe resultat av ny vurdering av innsynet. Nei til Giftdeponi har heller ikke mottatt dokumentene.

Nei til Giftdeponi ber Statsforvalteren om hjelp til utfallet av ny vurdering av innsynskravet. Nei til Giftdeponi spør Statsforvalteren om klagerett på manglende innsyn etter at Statsforvalteren opphevde avslaget.  

Samarbeidspartneren Romsdals Budstikke

Romsdals Budstikke skriver i avisa: «I ein e-post til Molde kommune om reguleringsplan for Raudsand, kjem Veidekke / Bergmesteren Raudsand med forslag til justering i plandokumenta». Her virker det som om Molde kommune har sendt dokumentet til avisa, men ikke til klager. Det virker underlig at kommunen sender dokumentet til avisa, og ikke til klager.

Artikkel i Romsdals Budstikke:

https://www.rbnett.no/naeringsliv/i/ALVnx3/veidekke-viktig-aa-kunne-ta-imot-uorganisk-farleg-avfall

Manglende journalføring

Nei til Giftdeponi mener at Molde kommune har plikt til å føre journal. Plikten kommer frem i Offentleglova og Arkivforskriften. Nei til Giftdeponi ser at et stort antall dokument som er mottatt og sendt fra kommunen i saken om reguleringsplan på Raudsand ikke er ført på kommunens postliste. Dokumentet det er bedt om innsyn i er ikke ført på postlista og dokumentet kan da mangle journalføring. Kommunens journalføring er sannsynligvis mangelfull også på andre områder.

Nei til Giftdeponi ber om veiledning fra Statsforvalteren på om det er mulig å klage på manglende journalføring, eller om Statsforvalteren kan føre tilsyn med Molde kommune og journalføring.

Tidslinje:

  • 11. februar sendte NTGD innsynskrav til Molde kommune på «forslag på endring regulerings-bestemmelsene fra Veidekke/Bergmesteren Rausand AS og Bergmesteren Recycling AS i forbindelse med reguleringsendring» .
  • 17. februar avslo Molde kommune innsynskravet med «dokumentet er pr nå untatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 14» .
  • 17. februar klagde NTGD på avslaget til kommunen.
  • 24. februar sendte NTGD klage på manglende dokumentinnsyn til Statsforvalteren.
  • 1. mars sendte Molde kommune svar hvor de opprettholdt avslaget og sendte det videre til Statsforvalteren som er klageinstansen.
  • 11. mars purret NTGD Statsforvalteren om manglende klagebehandling.
  • 14. mars svarte Statsforvalteren med at svar vil mottas «denne uka eller starten av neste uke«.
  • 24. mars sendte NTGD en henvendelse til Sivilombudsmannen om manglende dokumentinnsyn og manglende klagebehandling.
  • 31. mars sender NTGD nok en påminning til Statsforvalteren om «at klagesaker skal behandles uten ugrunnet opphold«.
  • 31. mars svarte Sivilombudet med at svar fra Statsforvalteren må avventes.
  • 5. april sendte Statsforvalteren svart hvor kommunens avslag oppheves.
  • 10. april sende NTGD en henvendelse til Statsforvalteren og ber om veiledning om kommunens manglende oppfølging.
  • 19. april har ennå ikke Molde kommune svart.

Betydelig forsøplingseffekt

Miljødirektoratet var på uanmeldt tilsyn på Real Alloy Raudsand i slutten av mars 2022. Direktoratet påpekte fem avvik og varslet tvangsmulkt på til sammen en million kroner. Miljødirektoratet varsler om stans hvis ikke renholdet er tilfredsstillende.

Forsidefoto: Støvsky av aluminiumoksid og store mengder støv på bedriftsområde. Foto: Miljødirektoratet

Miljødirektoratet anser forsøplingseffekten som betydelig

Omfanget av støv på anlegget er så omfattende at Miljødirektoratet anser forsøplingseffekten som betydelig.

Omfattende historikk

Miljødirektoratet ser svært alvorlig på renholdssituasjonen på anlegget. Real Alloy Raudsand har en omfattende historikk med manglende oppfyllelse av vilkårene i tillatelsen.

Bedriften skal ha regelmessig rengjøring av bedriftsområdet, men kunne ikke dokumentere når bedriftsområdet har blitt feiet.

Medfører avrenning til sjø

Rundt området ved knusehallen var overvannsystemet gått tett grunnet aluminiumoksid i systemet. Dette medførte at hadde dannet seg en stor vanndam. Dette ble også observert hauger med snø ved kai som var forurenset med aluminiumoksid. Når snøen smelter vil det medføre avrenning av aluminiumoksid til sjø.

Støvsky av aluminiumoksid og store mengder støv på bedriftsområde. Foto: Miljødirektoratet

Store støvskyer

Det ble videre observert flere store støvskyer som medførte at støvet ble spredd på utsiden av bedriftsområdet, blant annet til sjø. Dette er et ulovlig utslipp.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/04/20220406-realalloy-inspeksjonsrapport.pdf

Statsforvalteren instruerer Molde kommune

Statsforvalteren instruerer Molde kommune om å følge saksbehandlingsregler. Kommunen må omregulere området på Raudsand med å følge saksbehandlingsreglene for en ny reguleringsplan, og ikke som kommunens plan om en «administrativ endring».

Forsidefoto: Industriområdet på Raudsand hvor kommunestyret har vedtatt å omregulere området.

Molde kommune: Administrativ endring

Molde kommune uttaler i et referat fra et møte med Veidekke og Bergmesteren Raudsand den 9. februar: «Det vil være tilstrekkelig å endre bestemmelsene slik at reguleringsplanen gir uttrykk for at det ikke er adgang til å etablere et Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand«. Videre fortsetter kommunen: «I første omgang vurderer kommunen å gjøre en administrativ endring av bestemmelsene etter plan og bygningslovens §12-14«.

Kommunalsjefen til kommunestyret: Konkluderer med endring

I kommunestyremøtet 17. mars 2022 opplyste Kommunalsjefen fra talerstolen: «Vi konkluderer med at det blir et forslag til endring av reguleringsbestemmelsene og at forslaget presenteres i mai«. Uttalelsen kom frem i en behandling av brukstillatelse for deponi.

Statsforvalteren: Følg saksbehandlingsreglene

Brevhode av Statsforvalterens brev av 1. april 2022. Saksbehandler sladdet av Nei til Giftdeponi

Molde kommunestyre vedtok den 16. desember 2021 en reguleringsendring uten deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand i Molde kommune. Kommunen ønsket en administrativ endring av bestemmelsene i reguleringsplanen. Statsforvalteren er uenig. I et brev den 1. april 2022 skriver Statsforvalteren at en reguleringsendring må følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan.

Statsforvalteren: Offentlighet er viktig

Fra Statsforvalterens brev av 1. april 2022.

Uttale fra Statsforvalteren: «Statsforvalteren vil her bemerke at en endring av reguleringsplan som hovedregel må følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan. Av plan- og bygningslovens formålsbestemmelse er det fremhevet at planlegging etter loven skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Hensynet til offentlighet har derfor stor betydning i denne saken«.

Vil Molde kommune overprøve Statsforvalteren?

Vil Molde kommune fortsette hemmeligholdet?

Statsforvalteren opphever Molde kommunes avslag på innsyn

Statsforvalteren er uenig i hemmeligholdet til Molde kommune. Statsforvalteren understreker at hensynet til offentlighet er helt sentralt.

Forsidefoto: Nei til Giftdeponi anbefaler Molde kommune å lese boken «Lærebok i forvaltningsrett» av Morten Walløe Tvedt

Fullt medhold

Nei til Giftdeponi sendte klage på Molde kommunes hemmelighold av dokumenter. Nå har Statsforvalteren gitt Nei til Giftdeponi fullt medhold i at kommunen ikke kan hemmeligholde dokument fra Veidekke / Bergmesteren Raudsand.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal i dokument datert 1. april 2022

Lang klageprosess

Nei til Giftdeponi har i en lengre klageprosess bedt om innsyn i dokumentet. Kommunen har hemmeligholdt dokumentet, men nå har Statsforvalteren opphevet hemmeligholdet og bedt kommunen vurdere saken på nytt.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal i dokument datert 1. april 2022

Åpenhet helt sentralt

Statsforvalteren understreker at hensynet til offentlighet er helt sentralt i en sak som gjelder endring av reguleringsplan. Statsforvalteren ber kommunen vurdere innsynskravet på nytt.

Det gjenstår å se om Molde kommune sender dokumentet uten opphold. Er kommunen enig i Statsforvalterens vurdering om at offentlighet er helt sentralt og vil kommunen sende dokumentet?

Hemmelighold, trenering og manglende saksbehandling

Nei til Giftdeponi (NTGD) sendte et innsynskrav til Molde kommune i februar. Etter oppfordring fra jurist klagde NTGD inn avslaget. Kommunen avslo innsynskravet og sendte innsynskravet videre til Statsforvalteren. Etter utallige purringer og klager har ennå ikke Statsforvalteren svart. Innsynskravet er forholdsvis enkelt. En så lang saksbehandlingstid av kommune og Statsforvalter oppfattes som trenering.

Tidslinje:

  • 11. februar sendte NTGD innsynskrav til Molde kommune på «forslag på endring regulerings-bestemmelsene fra Veidekke/Bergmesteren Rausand AS og Bergmesteren Recycling AS i forbindelse med reguleringsendring» .
  • 17. februar avslo Molde kommune innsynskravet med «dokumentet er pr nå untatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 14» .
  • 17. februar klagde NTGD på avslaget til kommunen.
  • 24. februar sendte NTGD klage på manglende dokumentinnsyn til Statsforvalteren.
  • 1. mars sendte Molde kommune svar hvor de opprettholdt avslaget og sendte det videre til Statsforvalteren som er klageinstansen.
  • 11. mars purret NTGD Statsforvalteren om manglende klagebehandling.
  • 14. mars svarte Statsforvalteren med at svar vil mottas «denne uka eller starten av neste uke«.
  • 24. mars sendte NTGD en henvendelse til Sivilombudsmannen om manglende dokumentinnsyn og manglende klagebehandling.
  • 31. mars sender NTGD nok en påminning til Statsforvalteren om «at klagesaker skal behandles uten ugrunnet opphold«.
  • 31. mars svarte Sivilombudet med at svar fra Statsforvalteren må avventes..

Innsynskrav skal behandles «uten ugrunnet opphold». «Uten ugrunnet opphold» er i veilederen til offentlighetsloven anslått til 1-3 dager.

Hemmelighold, trenering og manglende saksbehandling er kjennetegn på ???

Real Alloy frakter over 50 000 tonn avfall med bil og brenner 1 020 tonn propan

Real Alloy på Rød bruker store mengder propan for å smelte om aluminium. I 2021 brenner bedriften 1 020 tonn med propan. Forbrenningen tilsvarer et utslipp på 3 060 tonn CO2. Over 5o ooo tonn avfallsprodukter og produkter fraktes til og fra bedriften med bil gjennom Eidsvåg.

Forsidefoto: Utslipp til luft fra Real Alloy Rød

Brenning av propan og stor biltrafikk gir store CO2 utslipp

Forbrenningen av 1 020 tonn propan tilsvarer en effekt på 13 158 MWh og et CO2 utslipp på 3 060 tonn. Bedriften bruker i tillegg 3 508 MWh elektrisk kraft. Sammen med bilfrakt av over 50 000 tonn har bedriften store utslipp av CO2.

Produksjonen på Rød

Real Alloy Rød smeltet i 2021:

  • 29 991 tonn Aluminiumdross
  • 6 706 tonn Ulakkert aluminiumsskrap
  • 222 tonn Lakkert aluminium

Til sammen gir dette 36 919 tonn aluminiumsskrap. Produsert mengde med aluminium er oppgitt til 19 455 tonn. Bedriften brukte 5 676 tonn med tilsatsstoff i produksjonen (flussmiddel). 850 tonn med filterstøv sendes til NOAH på Langøya for sluttdeponering.

Over 50 000 tonn fraktes gjennom Eidsvåg med bil

Aluminiumsskrap, propan, flussmiddel, metaller, saltslagg og filterstøv transporteres med bil. 15 867 tonn med saltslagg sendes til søsterbedriften på Raudsand med lastebiler gjennom Eidsvåg og Raudsand. 850 tonn med filterstøv sendes til NOAH. Totalt fraktes over 50 000 tonn gjennom Eidsvåg med bil.

Informasjonen ovenfor er hentet fra bedriftens egenkontrollrapport for 2021.

Informasjon om produksjonen

Informasjonen er hentet fra Tilstandsrapport Fase 1 utarbeidet av COWI.

Aluminiumsdrosset lastes fra råvarelager til produksjonshall og tilsettes salt i form av NaCl/KCl før omsmeltning. Verket har tre roterende ovner, som fyres med propan i såkalte «oxy-fuel» brennere. Under slagging og tapping tippes ovnen fremover.

Aluminiumen lagres i ferdigvarehallen. Restproduktet saltslagg (EAL
100308) lagres på saltslagglageret til avkjøling. Dette mellomproduktet blir også behandlet som farlig avfall da det inneholder Na2O. Stoffet er klassifisert som etsende. Når saltslagget er nedkjølt kjøres det med bil til Raudsand for videre behandling.

Avtrekk fra produksjonen kjøres igjennom filteranlegg hvor det tilsettes Ca2OH. Filterstøvet (EAL 100320) som generes, sendes til NOAH. Filterstøvet behandles som farlig avfall på grunn av innhold av etsende irriterende stoffer. Innen det sendes til NOAH lagres filterstøvet i bigbags utenfor bedriften.

Lagring av filterstøv utendørs

Fortsatt store utslipp til fjorden

Real Alloy på Raudsand fortsetter med store utslipp av miljøgifter til fjorden. Utslippene dokumenteres fra egenkontrollrapport for 2021. Utslipp av Kobber og Suspendert stoff viser en betydelig økning i forhold til tidligere år. Økning i utslippet fører til at miljømålene for fjorden ikke nås.

Forsidefoto: Stor økning i behandling av Saltslagg

Utslipp av Kobber

Utslipp av Kobber til Tingvollfjorden er en av hovedårsakene til den dårlige miljøtilstanden. Utslippene av Kobber fra Real Alloy i 2021 var på 897 kg. Utslippet i 2020 var på 1170 kg, nesten dobbelt så mye som den tidligere utslippsgrensen på 600 kg. Utslippsgrensen på 600 kg var gjeldende frem til 10. september 2020. Miljødirektoratet har ennå ikke pr 27. mars 2022 oppdatert utslippstillatelsen.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Innholdet av kobber i sedimentene er en av hovedårsakene til at fjorden har dårlig kjemisk tilstand.

Utslipp av Bly

Grensen for utslipp av bly er på 4 kg årlig. Utslippet i 2021 3,5 kg og i 2020 på 3,4 kg. Hele tiden like under tillatt utslippsmengde.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Utslipp av Krom

Krom er en prioritert miljøgift. Å importere store mengder saltslagg for å sende miljøgiften Krom er svært betenkelig. Utslippet fra Real Alloy var i 2021 på 9,52 kg og er økende.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Stort utslipp av suspendert stoff til fjorden

Tillatelsen til Real Alloy for utslipp av Suspendert stoff var i tillatelsen frem til 2020 på 27 000 kg. I 2021 oppgir bedriften et utslipp på 60 000 kg. I 2020 rapporterte bedriften et utslipp på 87 800 kg. I 2019 rapporterte Real Alloy et utslipp av Suspendert stoff til fjorden på 37 940 kg. Alle årene langt over tidligere tillatelse. Miljødirektoratet har ennå ikke pr 27. mars 2022 oppdatert utslippstillatelsen.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Natrium

Utslipp av Natrium er i 2021 på 4 700 tonn etter en topp i 2020 pål 6 860 tonn. I 2019 var utslippet av Natrium på 489 tonn. Årsaken til lavere utslipp i 2021 etter en større produksjon er uforklarlig. Men kun to målinger av utslippet kan være årsaken.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Nikkel

Utslippet av Nikkel var ikke rapportert før i 2020. Utslippet av miljøgiften Nikkel var i 2021 på 36,2 kg over en fordobling fra 2020. En variasjon som vanskelig kan forklares.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Høye nivå av miljøgifter i fjorden

Frakt av farlig avfall i fem døgn til Raudsand i Molde

Skipet Wilson Amsterdam forlot Sør-Wales søndag 20. mars. Fredag 25. mars etter fem døgn til havs kom skipet inn fjorden til Raudsand i Molde kommune. Skipet seiler under Barbados-flagg og frakter farlig avfall. Rester av avfallet vaskes ut i fjorden.

Forsidebilde: Wilson Amsterdam ankommer Raudsand 25. mars kl 12:55

Norge tillater utslipp til sjø, forurensningen i fjorden øker

Norge tillater utslipp som inneholder miljøgifter til sjø etter behandling av saltslagg. Miljødirektoratet i Norge tillater utslipp til en fjord som har dårlig økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand. En frakt på over 1000 nautiske mil i skip med utslipp som fører til en forverring av miljøtilstanden i fjorden.

Deler av reiseruten til Wilson Amsterdam

Gratis å fylle fjorden med avfallsrester

Det finnes ingen avgift på å sende restene etter avfallet til fjorden. Bedriften som eksporterer det farlige avfallet oppgir at det ikke er kostnader forbundet med dumping av restene til fjorden.

Hemmelighold klages inn for Sivilombudet

Manglende dokumentinnsyn hos Molde kommune sendes Sivilombudet for behandling. Hemmelighold er en kjent metode for å unngå kritiske røster.

Stort engasjement

Molde kommune uttaler i sitt avslag at saken «har medført stort engasjement» og «dersom forslaget/ innspillet fra Veidekke publiseres nå, vil det fort kunne trekkes konklusjoner og tolkninger fra ulike interessergrupper før kommunedirektøren har lagt frem innstilling i saken«.

Utdrag fra Molde kommunes avslag på innsyn

Grunnleggjande demokratisk prinsipp

Molde kommune grunngir hemmeligholdet med «stort engasjement» og at det kan «trekkes konklusjoner og tolkninger fra ulike interessegrupper«. Hemmelighold er en kjent metode for å unngå kritiske røster.

Fra Rettleiar til offentleglova

Manglende journalføring

Dokumentet som det er bedt innsyn i er ikke ført på postlisten hos Molde kommune. Sivilombudet bes også om å se på saksbehandlingstiden og manglende svar fra Statsforvalteren.

Påfyll av farlig avfall til Norges mest miljøfiendtlige kommune

Fredag 25. mars 2022 kommer en ny båt til Raudsand med saltslagg. Saltslagget er farlig avfall. På Raudsand behandles det farlige avfallet og restene vaskes ut i fjorden. Et utslipp som fører til store konsekvenser for miljøet i fjorden. Wilson Amsterdam forlot Sør-Wales søndag 20. mars og bruker fem døgn på overfarten før den kommer inn fjorden til Raudsand i Molde kommune.

Wilson Amsterdam

Real Alloy bruker båter fra Wilson rederiet. Denne gangen er det Wilson Amsterdam som er på tur over havet med mange tusen tonn farlig avfall. Wilson Amsterdam var på to besøk i 2021 med farlig avfall til bedriften. I 2021 har Nei til Giftdeponi oversikt over 16 skipsanløp til Real Alloy på Raudsand. Bedriften slipper ut store mengde prosessvann med avfallsrester til fjorden.

Norges mest miljøfiendtlige kommune

Nesset kommune var Norges mest miljøfiendtlige kommune med ønske om Nasjonalt deponi for farlig avfall lagt til kommunen. Nesset kommune er nå sammenslått med Molde kommune. Utslipp fra industrivirksomhetene på Raudsand i nåværende Molde kommune gir varige ødeleggelser av fjorden.

Wilson Amsterdam forlot Briton Ferry utenfor Swansea 20. mars 2022 på sin tur til Raudsand

En skitten industripolitikk

Molde kommune fører en skitten industripolitikk, der man prioriterer kortsiktig økonomisk gevinst foran hensynet til naturverdier og ressurser som varer evig.