Gjemnes kommune negativ til økt pH utslipp

Formannskapet i Gjemnes kommune vedtok enstemmig den 20. september 2022 en negativ høringsuttale om tillatelse til økt pH i utslippet fra Real Alloy Raudsand.

Forsidefoto: Formannskapsmøte Gjemnes kommune 20. september 2022 – Kommunedirektør og Ordfører.

Gjemnes kommune stiller seg negativ til at Miljødirektoratet skal tillate økt pH for utslipp fra Real Alloy til Tingvollfjorden uten å utrede hva utslipp som omsøkt eventuelt vil medføre av negative effekter på miljøet og resipienten. Det må dokumenteres hvilke mulige negative effekter en økt pH i utslippet kan ha på forurensinger i utslipp og i fjorden, og om disse kan endre biotilegneligheten.

Den kritiske høringsuttalen ble enstemmig vedtatt i formannskapet.

Saksframlegget finnes her:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/09/20220913-gjemnes-kommune-kommunedirektorens-saksutredning.pdf

Saksprotokoll fra Gjemnes kommune finnes her:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/09/20220920-gjemnes-kommune-saksprotokoll.pdf

Nytt skip fra Wales med farlig avfall

Nytt skip med store mengder saltslagg fra Wales ankommer Raudsand om kvelden torsdag den 29. september.

Skipet Wilson Astakos (bildet) er på tur til Raudsand fra Wales. Skipet begynte på ferden søndag 25. september 2022 og beregnet ankomst til Raudsand er på kvelden torsdag 29. september.

Skipet på 3597 DWT og er lastet med store mengder saltslagg og er mandag kl 1730 på tur oppover Irskesjøen. Saltslagg er farlig avfall og Norge er det eneste landet i Europa som tillater utslipp av prosessvann etter behandling av saltslagg til fjord eller hav.

Nei til Giftdeponi er sterkt kritisk til en økning i utslippet

Miljødirektoratet har nylig avsluttet en høring om forhøyet utslipp av pH i utslippet av forurenset prosessvann til fjorden. Nei til Giftdeponi er sterkt kritisk til en økning av pH i utslippet og har sendt inn en lengre høringsuttale.

Utdrag fra høringsuttalen:

  • Dokumentasjon viser overskridelser av tillatelsen de siste 10 årene
  • Økte utslipp kan ikke godtas, en høring på kun pH i utslippet er mangelfullt
  • Kan en langvarig overskridelse rettferdiggjøre en forhøyet grense?
  • Utslippet er ikke vurdert helhetlig sammen med utslippene fra gruvene
  • Fjorden viser en negativ miljømessig utvikling
  • Nedgang i arter og individer i bløtbunnsfaunaen
  • Dårlig Økologisk tilstand og Kjemisk tilstand
  • Miljødirektoratet har ikke satt grense for utslipp for kobber og suspendert stoff
  • Fordobling av miljøgiften PCB i fjorden på seks år

Hele høringsuttalen finnes her:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/09/20220922-horingsuttalelse-real-alloy-ph.pdf

Økte utslipp – høring

Real Alloy på Raudsand søker om å øke pH i utslippet av prosessvann til fjorden. Høringsfristen er den 22. september 2022.

https://www.miljodirektoratet.no/hoeringer/2022/juli-2022/real-alloy-soker-om-okt-ph-i-avlopsvann-pa-raudsand/

Oversikt over noen av tillatelsene til utslipp:

Samleside om Real Alloy med vannovervåking, studier, egenkontrollrapporter, tillatelser og innlegg:

Langvarig overskridelse av tillatelse

Send inn høringssvar her:

https://www.miljodirektoratet.no/hoeringer/2022/juli-2022/real-alloy-soker-om-okt-ph-i-avlopsvann-pa-raudsand/

Sunndal og Tingvoll negativ – Molde positiv til økte utslipp på Raudsand

Kommunedirektørene i Tingvoll og Sunndal kommuner er negativ til økt pH i utlippet til Real Alloy på Raudsand. Kommunedirektøren i Molde er positiv og produserer en begrunnelse som er feil.

Forsidefoto: Formannskapsmøte 6. september 2022

Tingvoll kommune stiller seg negativ

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/09/20220915-uttalelse-tingvoll-kommune.pdf

Sunndal kommune stiller seg negativ

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/09/20220921-uttalelse-sunndal-kommune.pdf

Molde kommune er positiv

Kommunedirektøren i Molde bruker en feil verdi som fører til en feilaktig konklusjon. Real Alloy har en tillatelse til utslipp av 5 000 m3 prosessvann til fjorden. I saksframlegget viser kommunedirektøren til at nåværende tillatelse er på 45 000 m3, noe som er direkte feil.

Kommunedirektøren legger frem en vurdering basert på feil verdi

Et utslipp med en pH på opptil 10,7 kan umulig være mer gunstig for miljøet enn et utslipp med pH på opptil 10,0.

Molde kommunestyre vil behandle saken 15. september 2022.

Kommunedirektøren villeder politikerne

Miljødirektoratet gjennomfører en høring om å øke pH i utslippet til Real Alloy Raudsand. Kommunedirektøren i Molde feilinformerer politikerne i saksfremlegget med å påstå at nåværende utslippstillatelse er 9 ganger større enn aktuell tillatelse.

Forsidebilde: pH skala – en verdi på 10,7 tilsvarer omtrent salmiakk.

Overskrider tillatelsen i 42 % av tiden

Real Alloy søker om å øke pH til 10,7 i utslippet til fjorden på Raudsand. Bedriften har overskredet utslippstillatelsen i mange år. Bare i første halvår i 2022 er det brudd på tillatt verdi i 42 % av tiden.

Målinger av ph i utslipp 1. halvår 2022 opplyst av Real Alloy i søknaden. Utslippet overskrider tillatelsen 42 % av tiden.

Feilaktig konklusjon

Administrasjonen i Molde legger frem et forslag til uttale fra kommunen. Saksbehandler er enhetsleder på Byggesak og geodata. I vurderingen brukes en feil verdi som fører til en feilaktig konklusjon. Real Alloy har en tillatelse til utslipp av 5 000 m3 prosessvann til fjorden. I saksframlegget viser kommunedirektøren til at nåværende tillatelse er på 45 000 m3, noe som er direkte feil.

Villeder politikerne

Molde kommune konkluderer med det er mer gunstig for miljøet med et utslipp på makismalt 5 000 m3/døgn og pH på 10,7 i forhold til «nåværende» tillatelse på 45 000 m3/døgn og pH 10. Feilen er når kommunen angir nåværende utslippstillatelse til å være på 45 000 m3/døgn. Dette er 900 % (9 ganger) mer enn riktig verdi på 5 000 m3. Kommunens feilaktige saksfremlegg villeder politikerne.

Utslippstillatelse 2021

Gjeldende utslippstillatelse fra 22. januar 2021 viser til at utslippsgrensen er 5 000 m3/døgn.

Utslippstillatelse fra Miljødirektoratet datert 22. januar 2021 viser en vannstrøm på 5000 m3/døgn

Kilde: https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20210122-tillatelse-til-virksomhet-etter-forurensningsloven-for-real-alloy-raudsand.pdf

Utslippstillatelse 2020

Utslippstillatelsen fra 10. september 2021 viser også til en utslippsgrensen på 5 000 m3/døgn.

Utslippstillatelse fra Miljødirektoratet datert 22. januar 2021 viser en vannstrøm på 5000 m3/døgn

Langvarig overskridelse av tillatelse

En gjennomgang av tilgjengelige målinger utført fra 2017 og frem til i dag viser overskridelser på alle målinger av pH i utslippet fra bedriften.

Et utslipp med en pH på opptil 10,7 kan umulig være mer gunstig for miljøet enn et utslipp med pH på opptil 10,0.

NIVA: Fjorden er dårligere

Etter utarbeiding av reguleringsplan på Raudsand med tilhørende konsekvensanalyse har NIVA publisert to store undersøkelser av fjorden utenfor Raudsand. De to undersøkelsen viser at tilstanden til fjorden er dårligere enn tidligere.

Forsidebilde: Industriområdet på Raudsand november 2021

Utdrag av konklusjonen i rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) – Undersøkelser i bløtbunnsfauna, miljøgifter og metaller i sedimentene i Tingvollfjorden ved Raudsand publisert 7. oktober 2020:

Oppnår ikke vannforskriftens mål

NIVA 2020: «Undersøkelsen av miljøtilstanden i Tingvollfjorden ved Raudsand i 2019 viser at vannforekomsten ikke oppnår vannforskriftens mål om minst «god» tilstand. Både økologisk og kjemisk tilstand ble klassifisert som «moderat» på samtlige undersøkte stasjoner«.

Økologisk tilstanden nedgradert

NIVA 2020: «den samlede økologiske tilstanden nedgradert til «moderat» på grunn av høyt innhold av miljøgiftene kobber, sink og PCB7 i sedimentene«.

Klassifisert som «ikke god»

NIVA 2020: «Kjemisk tilstand ble vurdert på bakgrunn av bly, kadmium og nikkel i sedimentene, hvorav nikkel hadde konsentrasjonsmålinger over grenseverdien og tilstanden ble dermed klassifisert som «ikke god»».

Omfattende toksiske effekter og kronisk negative effekter på organismer

NIVA 2020: «De påviste konsentrasjonene av kobber i sedimentene kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer. Nivåene av nikkel, sink og PCB i sedimentene kan også ha kronisk negative effekter på sedimentlevende organismer. Det kan dermed tenkes at de høye konsentrasjonene av disse miljøgiftene kan være en medvirkende årsak til de lave arts- og individtallene som har blitt observert hos bunnfaunaen».

NIVA 2020: «Det ble påvist høye konsentrasjoner av metallene aluminium, litium, vanadium og jern».

Nedgang i antall registrerte arter- og individer

NIVA 2020: «en nedgang i antall registrerte arter- og individer på stasjonene. For miljøgifter i sedimentene viser tre av fire stasjoner en økning i konsentrasjonen for de fleste stoffene».

Kart over målestasjoner

Utdrag av oppsummering i rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) for 2021- Undersøkelse av blåskjell publisert 28. februar 2022:

Overskridelser av PROREF-verdier

NIVA 2021: «I blåskjellene fra overvåkingen i 2021 ble PROREF-verdiene overskredet for arsen (ved alle stasjoner), krom (ved tre stasjoner), nikkel (ved fire stasjoner) og sink (ved én stasjon). På blåskjellstasjonene SU1 og SU3 som er mest representative for vannforekomsten, var det overskridelser av PROREF-verdiene for arsen og nikkel, samt for krom ved SU3».

Overskridelser av arsen og kvikksølv

NIVA 2021: «Blåskjell på alle de fem stasjonene har konsentrasjoner av arsen og kvikksølv som overskrider de foreslåtte EQS-verdiene». «Konsentrasjonen av krom overskrider den foreslåtte EQS-verdien på stasjon SU4».

NIVA 2021: «Nivåene av krom, nikkel og sink var noe høyere i 2021 ved blåskjellstasjon SU1 enn i 1987″.

Kart over målestasjoner

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/03/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna-sediment.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/03/20220228-niva-tiltaksorientert-vannovervaking-etter-vannforskriften-for-real-alloy-as.-1.pdf

Formannskapet sendte kommunedirektørens forslag om reguleringsplan tilbake

Formannskapet sendte forslaget om ny reguleringsplan tilbake til administrasjonen med beskjed om å utarbeide en ny plan uten farlig avfall. Forslaget om ny reguleringsplan må legges frem uten å tillate deponi for farlig avfall. Vedtaket er endelig.

Forsidefoto: Formannskapsmøte 6. september 2022

Forslaget var fremmet av MDG og SP og ble vedtatt med knapt flertall. Siden det er et tilbakesendingsforslag blir forslaget ikke behandlet i kommunestyret.

Nei til Giftdeponi hadde ikke oversikt over saksbehandlingen i en tidligere artikkel hvor det var nevnt at vedtaket skulle til kommunestyret. Det er feil og formannskapet avgjorde at saken skal tilbake til administrasjonen med presisering om å ikke tillate deponi for farlig avfall.

Vedtaket setter en mulig stopper for til å deponere farlig avfall på Raudsand. Både formannskap og kommunestyret har vedtak om å si nei til farlig avfall. Prosessen om ny reguleringsplan forventes å ta lang tid og det vil være merkelig hvis kommunen gir nye tillatelser før ny reguleringsplan er ferdig.

Formannskapet i Molde kommune sier nei til farlig avfall

Formannskapet i Molde vedtok den 6. september 2022 å sende kommunedirektørens forslag tilbake med beskjed om at uorganisk farlig avfall ikke skal inngå i reguleringsplanen. Kommunestyret skal foreta en endelig avgjørelse den 15. september 2022.

Oppdatering 8. september 2022: Vedtaket i formannskapet er endelig og vil ikke sendes videre til kommunestyret. Administrasjonen må starte arbeidet med omregulering hvor det ikke tillates deponi for farlig avfall.

En representant fra MDG og to fra SP la frem følgende forslag: «Saken sendes tilbake. I nytt forslag til reguleringsendring skal deponi for uorganisk farlig avfall ikke inngå i planen, heller ikke stabilisert uorganisk farlig avfall«.  Forslaget ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer. MDG (1), SP (2), SV(2), Frp (1) og AP (1) stemte for. H (4), Krf( 1) og AP(1) stemte i mot forslaget.

Jevnt om giftdeponi

Saken skal opp i kommunestyret for behandling 15. september 2022. Utfallet i kommunestyret er usikkert og vil sannsynligvis bli jevnt. Det er trist at Høyre, Krf og halvparten av AP i formannskapet går inn for giftdeponi på Raudsand.

Representanten fra Krf hadde et oversendelsesforslag med «ber kommunedirektøren om å sette fortgang i arbeidet med reguleringsendring uten deponi for farlig uorganisk avfall«. Krf representanten stemte deretter i mot å be om en reguleringsendring uten deponi for farlig avfall!

Fjellhaller på Raudsand

Miljødirektoratet gjennomførte en vurdering av bygging av fjellhaller på Raudsand den 8. april 2020. Vurderingen kom en måned etter at departementet godkjente reguleringsplanen. Miljødirektoratet skriver at det er stor usikkerhet og store kostnader med utsprenging av fjellhaller. Miljødirektoratet kan ikke ta stilling til om fjellhallene i Raudsand er egnet for uorganisk farlig avfall.

Forsidefoto: Visualisering av størrelse på en fjellhall sammenlignet med Hatleliblokka i Molde

 Miljødirektoratets vurdering av deponi for farlig avfall  datert 8. april 2020

De store og viktige utredningene gjenstår

«Med unntak av to geologiske rapporter om malmforekomsten, har Miljødirektoratet ikke hatt tilgang til nye utredninger om prosjektet i Raudsand. De store og viktige utredningene gjenstår fremdeles».

Kan ikke ta stilling til om fjellhallene i Raudsand er egnet

Miljødirektoratet: «Det er fremdeles slik at vi ikke har fått fremlagt nok informasjon om de geologiske, hydrogeologiske og geotekniske forholdene til at vi kan ta stilling til om fjellhallene i Raudsand er egnet som lokalitet for et deponi for uorganisk farlig avfall i tråd med de krav som avfallsforskriften gir».

Nødvendig med mer kunnskap om fjellet er tilstrekkelig tett

Miljødirektoratet: «Det er nødvendig med mer kunnskap om følgende før det kan tas stilling til om fjellet er tilstrekkelig tett».

Det må gjennomføres undersøkelser av berget

Miljødirektoratet: «Det må gjennomføres nærmere geologiske, geotekniske og hydrogeologiske undersøkelser av berget der deponiet skal være».

Undersøke avfallet om det vil kunne reagere med berggrunnen

«Det må gjennomføres undersøkelser av avfallet som planlegges deponert for å avklare om det vil kunne reagere med berggrunnen«.

Risikovurdering

«Opplysningene må innarbeides i en stedsspesifikk risikovurdering».

Fremdeles mange usikkerheter

«Selv om ny reguleringsplan nå er vedtatt er det fremdeles mange usikkerheter og store investeringer som gjenstår. Spesielt er det knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller».

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/09/20200408-oppfolging-av-ekspertutvalgets-rapport-om-farlig-avfall.pdf

Skipslast med farlig avfall til Raudsand

Skipet Wilson Heron ankom fra Wales til Raudsand i dag 1. september 2022 kl 11:00 etter 5 dager på en seilas over Irskesjøen, Atlanterhavet, Nordsjøen og Norskehavet før turen gikk inn Tingvollfjorden. Skipet frakter farlig avfall. På Real Alloy Raudsand vaskes salter og tungmetaller til sjøen.

Forsidefoto: Wilson Heron legger til kai på Raudsand etter fem dagers seilas fra Wales med farlig avfall

40 % av avfallet til fjorden

I tillatelsen for import opplyses det at 40 % av avfallet deponeres i fjorden. Det er store mengder salt sammen med tungmetaller som deponeres i fjorden Miljødirektoratet gir nye og økte tillatelser til utslipp.

Wilson Heron legger til kai på Raudsand etter fem dagers seilas fra Wales med farlig avfall

Avvik

Miljødirektoratet stoppet importen noen måneder i første del av 2022. Direktoratet meldte om 6 avvik. Avvikene medførte ingen andre reaksjoner.

Udokumenterte påstander

Daglig leder og eier av Bergmesteren Recycling har et leserbrev i Romsdals Budstikke og Driva. Her fremsettes det alvorlige og udokumenterte påstander mot politikere. Avisene publiserer innleggene uten noen kvalitetskontroll. Påstandene søker å ramme politikere.

Forsidebilde: Molde kommunestyre

Udokumenterte påstander i leserbrevet:

Nei til Giftdeponi har sett på noen påstander i leserbrevet:

«Fullstendig kunnskapsløshet omkring farlig avfall» . Forfatteren legger ikke frem et eneste eksempel på kunnskapsløshet. Opprinnelig leserbrev omhandler ikke behandling av farlig avfall, kun om kommunens saksbehandling.

«Bergmesteren Raudsand, Bergmesteren Recycling og Veidekke har aldri bidratt til forurensning på Raudsand«. – En påstand som er direkte usann. Bergmesteren Raudsand har tilført store mengder inert masse til Deponi 1. Deponi 1 inneholder farlig avfall, mangler bunntetting og generer fortsatt gass flerfoldige år etter avsluttet deponi. Veidekke og Bergmesteren Raudsand har dekt til møllestøvsekkene og samtidig fått eiendommen tilnærmet gratis sammen med tillatelse til et stort deponi (Deponi 2). Det er tilført store mengder lettere forurenset masse i deponiet og det er enorme mengder forurenset avfall som vil tilføres de neste ti-årene.

«Departementet stadfestet reguleringsplanen, noe enkelt individer i kommunestyret ønsker å bestride«. – Hvem i kommunestyret bestrider nåværende reguleringsplan? Forfatteren slenger ut en påstand for å bekrefte sitt eget narrativ. Avisa publiserer et innlegg som devaluerer medlemmer i kommunestyret.

«Dessverre viser Bjørn Jacobsen (SV) og Anders Torvik (AP) en total mangel på kunnskap når det kommer til avfallsbehandling«. – Forfatteren/Romsdals Budstikke kommer med en drøy påstand uten ett eneste eksempel. Opprinnelig leserbrev inneholder ikke noe om avfallsbehandling, kun om kommunal saksbehandling. Avisa publiserer personangrep på politikere uten eksempel.

«Det samme avfallet uten gjenvinning av tungmetaller skal i dag  lagres ute i høyden på Langøya av NOAH». – Forfatteren/Romsdals Budstikke har tydeligvis ikke fått med seg at Holmestrand kommune har vedtatt et midlertidig bygge- og deleforbud på Langøya for å stoppe utvidelsen med fortsatt deponering på Langøya. Avisa publiserer en feilaktig fremstilling.

Uten deponering

Daglig leder og eier av Bergmesteren Recycling uttaler: «planene omfatter industriell virksomhet uten deponering«. Det er sannsynligvis et stort flertall i Molde kommune for industriell virksomhet uten deponering. Motstanden er mot deponering av farlig avfall. Vil Bergmesteren godta en reguleringsplan uten mulighet for farlig avfall og arbeide for industriell virksomhet uten deponering er det en gledelig nyhet.

Linker til leserbrevet finnes her:

Opprinnelig leserbrev:

2016 – Hvis det er stor motstand i befolkningen lar vi det heller ligge

Bergmesteren uttalte i 2016 følgende til Teknisk Ukeblad:

«——– håper og tror at også lokalbefolkningen vil ønske deponiet velkommen. Men om det ikke skjer, vil han ikke sette hardt mot hardt.

– Vi kommer ikke til å gjøre dette hvis det er stor motstand i befolkningen. Da lar vi det heller ligge, sier han.»

«- Vi kan fortsette å skyte nye haller helt til vi kommer til Molde, sier —— og ler.»

https://www.tu.no/artikler/vil-sprenge-fjellhaller-for-a-deponere-farlig-avfall/345642

Fem døgn med farlig avfall fra Wales til Raudsand

Lørdag kveld den 27. august 2022 startet skipet Wilson Heron seilasen fra Briton Ferry utenfor Swansea i Wales. Skipet er fullastet med farlig avfall som fraktes til Raudsand i Molde kommune. På Raudsand vaskes avfallsstoffene ut av saltslagget og deponeres i fjorden.

Forsidebilde: Wilson Heron

Etter nesten fem døgns seilas kommer skipet forbi Kristiansund og inn til Raudsand. Skipet med farlig avfall ankommer Raudsand om morgenen 1. september 2022.

Øker produksjon og utslipp

Det planlegges for jevnlig transport av saltslagg til Raudsand. En båtlast inneholder omlag 2500 tonn. Real Alloy på Raudsand har tillatelse til å behandle 50 000 tonn i året. Bedriften ønsker å øke mengden som behandles.

Avvik

Miljødirektoratet trakk tillatelsen til import for Real Alloy på Raudsand i vår på grunn av avvik som direktoratet påviste etter et uanmeldt besøk. Bedriften fikk tilbake tillatelsen etter kort tid.

Eneste i Europa

Saltslagg inneholder store mengder salt. Real Alloy på Raudsand er den eneste bedriften som håndterer saltslagg i Europa som slipper ut salt og miljøgifter til sjø.

Wilson Heron

Molde kommune hemmeligholder sanering av Raudsand-dammen

Molde kommune vil sanere dammen ved Raudsandvatnet.

Molde kommune sendte en henvendelse til NVE den 1. september 2021 med opplysninger om dammen ved Raudsandvatnet. Kommunen opplyser at det jobbes med at Real Alloy overtar ansvaret for dammen. Ved en avtale vil kommunen starte en prosess for sanering og tilbakeføring av damanlegget til naturtilstand. Etter hva Nei til Giftdeponi oppfatter vil dette føre til en betydelig lavere vannstand i Raudsandvatnet.

Utdrag av mail sendt fra Molde kommune til NVE 1. september 2021. Sladdet av Nei til Giftdeponi

Hemmelighold

Nei til Giftdeponi har prøvd å få tilgang på et dokument utarbeidet av Norconsult om Raudsand-dammen. Kommunen hemmeligholder og viser til forskjellige hjemler for å unngå å gi ut dokumentet. Etter klage på avslag om innsyn er det opp til Statsforvalteren å avgjøre om kommunen kan hemmeligholde dokumentet.

Molde kommune opprettholder avslag om dokumentinnsyn. Sladdet av Nei til Giftdeponi

Tidligere innlegg om Raudsand-dammen:

Kilde (navn er sladdet av Nei til Giftdeponi):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/08/20210901-raudsandvatnet-mk-nve-sladdet.pdf

Kommunedirektøren fastholder deponi for farlig avfall

Kommunestyret i Molde kommune vedtok omregulering for industriområdet på Raudsand 17. september 2020. Kommunestyret purret den 16. desember 2021 om å sette fortgang i arbeidet med reguleringsendring uten deponi for farlig uorganisk avfall. Kommunedirektøren i Molde legger nå frem et forslag som tillater farlig avfall.

Kommunedirektøren overser siste vedtak i kommunestyret og legger frem en eguleringsplan med få restriksjoner for farlig avfall. Riktignok legges det fram et forslag som sier nei til nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall. Dette forslaget er i konflikt med siste vedtak i kommunestyret og begrepet «Nasjonalt» har ingen begrensning.

Reguleringsendringen vil sendes på en begrenset høring av hovedutvalget i Molde kommune 29. august 2022. Videre vil det behandles i formannskapet den 6. september 2002 og kommunestyret den 15. september 2022.

Raudsand fortsatt aktuelt som nasjonalt deponi for farlig avfall

Hovedutvalget i Holmestrand kommune vedtok et midlertidig bygge- og deleforbud på Langøya. Forbudet stopper muligheten for å fortsette med det nasjonale deponiet for lagring av farlig avfall på Langøya. Ifølge NOAH betyr vedtaket at mottakskapasiteten på Langøya vil ta slutt om to år. Raudsand er på nytt aktuelt som deponi for farlig giftig avfall.

Raudsand fortsatt aktuelt som nasjonalt deponi for farlig avfall

Hovedutvalget i Holmestrand kommune vedtok et midlertidig bygge- og deleforbud på Langøya. Forbudet stopper muligheten for å fortsette med det nasjonale deponiet for lagring av farlig avfall på Langøya. Ifølge NOAH betyr vedtaket at mottakskapasiteten på Langøya vil ta slutt om to år. Raudsand er på nytt aktuelt som deponi for farlig giftig avfall.

Forsidefoto: Regulert område for farlig avfall / giftdeponi på Raudsand

Molde kommune med reguleringsplan for farlig avfall på Raudsand

På Raudsand i Molde kommune er det en ferdig reguleringsplan som deponi for farlig avfall og er på nytt aktuelt som nasjonalt deponi. Molde kommune ville ikke legge ned et midlertidig bygge- og deleforbud på Raudsand som effektivt kunne stoppet muligheten for nasjonalt deponi. Molde kommunestyre har riktignok et vedtak om omregulering uten nasjonalt deponi, men kommunen har utsatt omreguleringen i flere år. Veidekke / Bergmesteren Raudsand kan starte opp søknadsprosessen om det nasjonale deponiet for farlig / giftdeponi.

Et lokalt vedtak i Holmestrand setter en stopper for Norges eneste mottaksanlegg for farlig avfall

I nær 30 år har NOAH drevet det nasjonale deponiet for farlig avfall på Langøya. Da Hovedutvalget for regulering, kommunalteknikk og miljø o Holmestrand møttes denne uka, sa de nei til en søknad fra NOAH som krever byggetillatelse.

Norge vil stå uten tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet for farlig avfall, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NRK.

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/norge-kan-sta-uten-mottak-for-farlig-avfall-fra-2024-1.16071227

Er det slik vi vil ha det i Molde kommune ?

En tipser har sendt inn et bilde av utslipp fra Real Alloy Rød til Miljødirektoratet. Direktoratet ber om en kommentar fra bedriften til utslippshendelsen kl 21.30 den 2. august 2022.

Er det slik vi vil ha det i Molde kommune ?

Real Alloy Rød slipper ut store mengder forurensning til luft. Real Alloy lover bedring men ingenting skjer. Miljødirektoratet og Molde kommune foretar seg ingenting. Lokalavisene tier. Video og bilder er fra flere forskjellige dager i juli 2022.

Enorme mengder med salter vaskes ut i fjorden

Real Alloy slipper ut store mengder med salter til Tingvollfjorden. Alle andre lignende fabrikker i Europa gjenvinner saltene. På Raudsand vaskes saltene ut fra spesialavfallet saltslagg ved hjelp av store mengder vann fra Raudsandvatnet. Saltene sammen med miljøgiftene deponeres i fjorden.

Forsidebilde: Bildet tatt fra ROV utenfor Raudsand av Abyss Subsea i 2017. Hele bunnen er dekket av fint melaktig støv/slam.

Saltslagg består av store mengder forskjellige salter. Innholdet av salter i saltslagget er større enn innholdet av aluminium. Utvaskingen av salter fører miljøgiftene ut til fjorden gjennom store mengder prosessvann. Utslippene er store og stadig kommer det nye søknader om økende utslipp.

Alle andre anlegg for saltslagg i Europa gjenvinner saltene

Real Alloy Raudsand er det eneste anlegget i Europa som vasker saltene ut i fjord eller hav. ScholzAlu Stockach i Tyskland, BEFESA Salzschlacke GmBH (Lünen og Hannover i Tyskland, Vallodolid i Spania), Vedani metalli Milano i Italia og RVA Les Islettes i Frankrike gjenvinner saltene. RVA i Frankrike er en del av Real Alloy konsernet.

Deponering i fjorden

De store mengdene med salt deponeres i fjorden. Det er utslipp av Natrium og Kalium som er de dominerende stoffene som deponeres i fjorden. Ammoniumnitrogen slippes også ut i store mengder i fjorden. Miljøgiftene som slippes ut sammen med saltene forurenser fjorden.

6 860 tonn Natrium (NA) til fjorden

I 2020 slapp Real Alloy Raudsand alene ut 6 860 tonn med natrium til fjorden. Opplysningene er hentet fra Miljødirektoratet og norskeutslipp.no. Bedriften har også store utslipp av andre stoffer men disse verdiene opplyses ikke.

Andre anlegg i Europa gjenvinner saltet. Real Alloy opplyser at dette er en kjent metode fra andre internasjonale saltslaggsgjenvinningsanlegg. Andre anlegg i Europa gjenvinner saltet og støtter en sirkulær økonomi. På Raudsand slippes saltene direkte ut i sjøen sammen med miljøgifter.

Kommunen: Veidekke har bygd ulovlig

Molde kommune krever at Veidekke sender inn søknader for den ulovlige bygging av vei på fjellet på Raudsand. Hvis Veidekke ikke sender inn søknadene innen 1. september 2022 vil kommunen følge opp tiltaket som et ulovlighetstiltak. Veidekke bygde en kilometerlang vei delvis i et LNF-område uten tillatelse.

Forsidebilde: Veien som er ulovlig bygd ligger til venstre. Området skal brukes som et enormt deponi (Deponi 4). Bildet er tatt i august 2021.

Kommunen har brukt to år på å be om søknad. Kommunen handlet ikke før Norges Miljøvernforbund mailet og purret kommune og Statsforvalter gjentatte ganger. Først når Statsforvalteren ba kommunen svare, sendte kommunen brev til Veidekke om at de måtte sende søknad.

Vei uten tillatelse bygd i 2016

Veidekke bygde en vei i 2016 uten tillatelse. Veien ligger på fjellet på Raudsand i et urørt skogsområde. Veien er delvis bygd i et uregulert LNF-område. Norges Miljøvernforbund klagde på veibyggingen den 7. oktober 2020 etter en artikkel fra Nei til Giftdeponi den 25. september 2020.

Behov for innsending av søknad

Overskrift på brev fra Molde kommune til Veidekke

Tiltaket er ikke omsøkt

Del av brev fra Molde kommune til Veidekke

Molde kommune trenerer å svare

Norges Miljøvernforbund har sendt mange henvendelser om bygging av vei og annen aktivitet på Raudsand. Under er datoene noen av brevene til kommune og statsforvalteren før kommunen ba Veidekke søke om tillatelse på etterskudd:

  • 7. oktober 2020
  • 11. november 2020
  • 16. september 2021
  • 14. mai 2022
  • 18. mai 2022
  • 2. juni 2022

Jomfruelig myrområde

Uten oppfølging fra Norges Miljøvernforbund ville Molde kommune slippe å forfølge en sak om å bygge kilometervis med vei i et jomfruelig myrområde.

Ulovligheten

Kommunen svarer om den lange saksbehandlingstiden: «så har man avventet oppfølging da eiendommen er under omregulering og dette kunne ha påvirkning på ulovligheten«.

Veibygging i urørt natur uten tillatelse

Følgende artikkel er noe av bakgrunnen for kravet om at Veidekke må sende søknad i etterkant. Veidekke har altså anlagt vei i et LNF-område uten tillatelse.

Ordfører irettesetter en kommunestyrerepresentant

Fra debatt om deponi på Raudsand. Ordfører i Molde irettesetter en representant i kommunestyremøte.

Gruppeleder (H): «Ikke så jomfruelig»

Gruppeleder (H) om Deponi 4: «Deponi 4 er som det er sagt her er ei ravine eller stort myrområde der det au (også) er en del anleggsveger på – så jomfruelig som mange kanskje kunne få inntrykk av det er det ikke i det terrenget.»

Kraftverket på Raudsand

På Raudsand i Molde kommune var det i over 50 år et vannkraftverk. I dag brukes vannet for utvasking av europeisk spesialavfall av den tyske bedriften Real Alloy. Vannet som inneholder miljøgifter og avfallsstoffer slippes urenset ut i fjorden. Molde kommune vil gi bort vannet til Real Alloy i stedet for å produsere ren energi fra et vannkraftverk.

Forsidebilde: Raudsandvannet til høyre. Rør som frakter vann fra Raudsandvannet vises nederst.

Nytt vannkraftverk i 1928

Christiania Spigerverk besluttet på slutten av 1920-tallet å bygge vannkraftverk på Raudsand. Kraftverket erstattet et dieseldrevet kraftverk fra 1911. Vann fra Raudsandvannet ble ledet i ei åpen renne til Kleivdammen. Fra Kleivdammen gikk vannet i et turbinrør og ned til kraftstasjonen på kote 33.

På kote 33 ble det installert en vekselstrømsgenerator som produserte omtrent 250 kW. Denne generatoren produserte nok strøm til driften, til administrasjonsbygget og til 7-8 husstander. Det første vannkraftverket ble satt i drift i 1928.

Arbeid med ny demning fra 1934

Pause under arbeid med demninga ved Raudsandvannet ca 1940

I 1934 startet Rødsand Gruber videre utbygging av eget kraftverk og omfattende reguleringer på fjellet. Demningen ved utløpet av Heimetjønna ble forlenget og forhøyd. Heimetjønna (Raudsandtjønna), Midttjønna og Mørklitjønna ble et sammenhengende vannmagasin.

Utbygging i 1938

Fra demingen til Kleivdammen ble det bygd en egen rørgate i tre. Ny kraftstasjon ble bygd nærmere gruva enn den gamle. Her ble det installert ny turbin og generator. Årlig produksjon økte med 250 kW fra 1938.

Bygging av kraftstasjonen i 1957

I perioden frem til kraften fra Aura-kraftverk kom i 1954 var det flere utfordringer med kraftproduksjonen. Vannmangel, kulde og ising er nevnt som årsak til problemene med kraftproduksjonen.

Kontrolltavla til kraftstasjonen

Sabotasje i 1947

I begynnelsen av november 1947 var det sabotasje på inntaksdammen. Det var sprengt hull i plankedekket så dammen tømtes på kort tid.

700 kW fra 1957

På midten av 1950-tallet satset Rødsand Gruber på utbygging av ny kraftstasjon på kaia. De to rørgatene fra Kleivdammen ble koblet sammen ved kote 33, og ledet inn i et tykkere rør ned til turbinen i den nye stasjonen. Dette ble tatt i bruk 1. september 1957. Samtidig ble transformatorstasjonen utvidet. I den nye stasjonen ble det installert en generator på 700 kW. Den nye stasjonen ble samkjørt med Aura kraftverk.

Turbinvatnet fra den nye stasjonen ble pumpet opp til kote 33 for å gå inn i vaskeriet for Rødsand Gruber.

Informasjon ovenfor er hentet fra boka «Rødsand Gruber – Velstand fra dypet» av Petter Erik Innvik

Rødsand Gruber på slutten av 1950-tallet. Det nybygde kraftverket er merket med en rød ring.

Kraftverket lagt ned i 1980

Kraftverket ble lagt ned i 1980 etter drift i over 50 år. Problemer med frost i røret fra Raudsandvannet og manglende vedlikehold oppgis som årsak. Generatoren og turbinen ble på 1990 tallet gitt bort til en privatperson som solgte utstyret videre.

Gruva lagt ned i 1982

Gruva ble lagt ned i 1982 av eieren Elkem Spikerverket. I 1983 ble pumpene slått av og gruva fyltes med vann. Gruva er senere brukt som deponi. Gruvene brukes også som utløp for flere deponi på fjellet.

Vannet fra Raudsandvannet er nå brukt til vasking av farlig avfall. Mye av det farlig avfallet kommer fra Storbritannia etter en båttur på 5 døgn. Restene etter vaskeprosessen sendes til fjorden. Det er kun Norge i Europa som tillater denne type utslipp etter behandling av Saltslagg.

Molde kommune gir bort vann fra Raudsandvannet

Molde kommune tilbyr vann fra Raudsandvannet til den tyske bedriften Real Alloy for den symbolske summen kroner en. Kommunen prioriterer med andre ord utvasking av tungmetaller til fjorden fremfor produksjon av ren energi.

Kraftverket fikk vannet fra Raudsandvannet og produserte 500 kW. Med oppgradering og utnytting av hele fallhøyden vil en produksjon i dag sannsynligvis tredobles til ca 1,5 MW og en årlig produksjon på ca 5 GWh.

Nesset kraft satt med fallrettighetene. Nesset kraft ble kjøpt opp av Istad i 2020, men Raudsand-dammen er ikke med i kjøpet og det er dermed Molde kommune som er eier. Molde kommune er også majoritetseier i Istad. Ordføreren i Molde er styreleder i Istad.