Jeg kan for lite kjemi til å uttale meg, og har savnet en redegjørelse om hva dette egentlig innebærer

Kommunestyrepolitikerne var delte i synet på om Real Alloy skulle få tillatelse til utslipp av avløpsvann med høyere pH enn tidligere. Andreas Gjerde (KrF) syntes det var vanskelig å uttale seg om økningen av pH kontra reduksjon i utslippsmengde. Flertallet gikk til slutt imot en slik økning.

(Pluss-artikkel)

https://www.auraavis.no/jeg-kan-for-lite-kjemi-til-a-uttale-meg-og-har-savnet-en-redegjorelse-om-hva-dette-egentlig-innebarer/s/5-5-408753

Å be er for svakt, i Tingvoll tar man ordet kreve i bruk mot økt utslipp i fjorden

Miljødirektoratet hadde ute på høring om Real Alloy på Raudsand kunne øke pH på utslipp i fjorden. I Tingvoll sier de folkevalgte nei med to streker under.

…………………..

Tingvoll kommunestyre krever at Miljødirektoratet gir avslag på søknad om økt pH på utslippet fra Real Alloy til Tingvollfjorden, uten ytterligere utredning. Kommunestyret mener at informasjonen i saka ikke er dekkende for å kunne gjøre et faglig begrunna vedtak.

(pluss-artikkel)

https://www.auraavis.no/a-be-er-for-svakt-i-tingvoll-tar-man-ordet-kreve-i-bruk-mot-okt-utslipp-i-fjorden/s/5-5-410927

Real Alloy sier de er tilbydd Raudsand-dammen for en krone

Demningen på Raudsand i Molde kommune har røft beregnet, vann nok til å produsere kraft tilsvarende 70 prosent av Gyl kraftverk.

(pluss-artikkel)

– Det må spørres om denne demningen og mulige vannkraften her ikke skulle bli verdsatt til mer enn 1 krone. Røft beregnet ville dette vannet ha kunnet produsert kraft tilsvarende ca. 70 % av Gyl kraftverk, som ifølge Proff.no hadde en driftsinntekt i 2021 på 2,1 millioner.

https://www.auraavis.no/real-alloy-sier-de-er-tilbydd-raudsand-dammen-for-en-krone/s/5-5-405036

Tingvoll: Mildt sagt lunken til søknad om utslipp med endret pH-verdi i fjorden

Real Alloy på Raudsand ønsker å endre utslippstillatelsen i Tingvollfjorden med endret pH-verdi. Det er Tingvoll skeptisk til, og torsdag skal kommunestyret gi sin høringsuttalelse.

(pluss-artikkel)

Kommunedirektøren er i sin innstilling negativ til at direktoratet skal tillate økt pH på utslippet fra Real Alloy til Tingvollfjorden, uten ytterligere utredning.

………………………………….

https://www.auraavis.no/tingvoll-mildt-sagt-lunken-til-soknad-om-utslipp-med-endret-ph-verdi-i-fjorden/s/5-5-404916

Søker om å få slippe ut avløpsvann med høyere pH

Bedriften Real Alloy i Raudsand har søkt om å få slippe ut avløpsvann med høyere pH-verdi enn de har tillatelse til i dag. – Vi forventer en del innspill på dette, sier saksbehandler i Miljødirektoratet.

Hvert døgn slipper Real Alloy i Raudsand ut rundt 3.500 kubikkmeter avløpsvann ut i Tingvollfjorden.

Det vil si: Det er den mengden vann de selv oppgir at de slipper ut. Miljødirektoratet tar utgangspunkt i at de slipper ut inntil 5.000 kubikkmeter avløpsvann i sin tillatelse. I dag har dette vannet en pH på 10 eller lavere.

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/soker-om-a-fa-slippe-ut-avlopsvann-med-hoyere-ph/s/5-51-1194296

https://www.auraavis.no/soker-om-a-fa-slippe-ut-avlopsvann-med-hoyere-ph/s/5-5-397294

Real Alloy Raudsand varsles om stans i avfallsmottak: –⁠ Forurenser Tingvollfjorden

Forsidefoto: Miljødirektoratet var nylig på uanmeldt tilsyn hos virksomheten, der flere mangler ble avdekket. Her et bilde fra lagerhallen, der porten ikke kunne lukkes på grunn av for mye aluminiumoksid i denne delen av hallen. Foto: Miljødirektoratet.

Trekker tilbake samtykke

Real Alloy Raudsand importerer saltslagg fra Storbritannia. Siden saltslagg regnes som farlig avfall, må virksomheten ha samtykke fra Miljødirektoratet for å importere råstoff.

– Etter en totalvurdering av situasjonen har vi besluttet å trekke samtykket til import med umiddelbar virkning. Det betyr at bedriften må søke på nytt før de eventuelt kan få samtykke til å ta imot avfall fra utlandet, opplyser Miljødirektoratet.

(Pluss-artikkel)

https://www.auraavis.no/uanmeldt-tilsyn-avdekket-store-mangler-real-alloy-raudsand-varsles-om-stans-i-avfallsmottak-forurenser-tingvollfjorden/s/5-5-358321

Frp og MDG demonstrerte sammen mot deponiplaner. Nå vurderes sak mot staten

At politikere fra Frp og MDG står side om side med plakater som protesterer mot planene om deponier på Raudsand er sjelden kost. Nå ønsker mange aktører å få økt fokus på denne saken.

Miljøpartiet De Grønne inviterte til et åpent møte i Kultursalen på Tingvoll Fjordhotell onsdag kveld. Tema var det som skjer ved tidligere Raudsand Gruver, ønsker og planer om storstilt lagring av farlig avfall.

……………………………………………..

– Det kommer en dag der alt det som har skjedd blir gjennomgått. Når det gjelder en eventuell sak mot staten tror jeg Sivilombudsmannen er mest aktuell, sa Stig O. Jakobsen som leder organisasjonen Giftfritt Molde.

Han mener det som skjer på Raudsand er vår tids største forurensingsskandale, hvor det er en spiral av problemer som ikke blir løst.

……………………………………………..

https://www.auraavis.no/frp-og-mdg-demonstrerte-sammen-mot-deponiplaner-na-vurderes-sak-mot-staten/s/5-5-297585

Støre på Øra om deponi på Rausand: – Det blir opp til kommunen å avgjøre

Den kommende statsministeren i Norge kan bli Jonas Gahr Støre (AP). Om planene for Rausand, uttalte han at det får bli opp til kommunen om det blir deponi.

– Vårt prinsipp er at det må baseres på at kommunen må gi sin tilslutning. Jeg vil ikke gå i detaljer om dette, men mitt utgangspunkt er at man ikke kan tvinge mot lokale myndigheters vilje, sier Støre.

https://www.auraavis.no/store-pa-ora-om…/s/5-5-297591

Har vi likevel ikke forhindret at store mengder farlig avfall skal dumpes på Raudsand?

I kommunestyret 17. september 2020 ble det vedtatt at man ikke ønsker et nasjonalt anlegg for uorganisk farlig avfall lagt til Raudsand i Molde kommune. Da innkasserte de fleste deponimotstanderne dette som en full seier. Men så enkelt er det dessverre ikke!

Raudsand

I tiltakshavers presentasjoner av de nye, reviderte planene for Raudsand fremgår det tvert i mot at de fortsatt legger opp til mottak av store mengder farlig (uorganisk) avfall. Riktignok ikke til et anlegg med «nasjonal» status – det er vi selvsagt glade for – men det endrer ikke realiteten for hva også den «nye» virksomheten skal bygge på.

Planene for etablering av et gjenvinningsanlegg på stedet er imidlertid ikke like tydelige lenger. Stena Rycling sier at de vurderer anlegg på forbrenningsanleggene lokalt i stedet for ett sentralt anlegg på Raudsand. Hvilke planer finnes da for gjenvinning på Raudsand? Det enkle svaret er: Få eller ingen. Den nye løsningsmodellen for Raudsand synes faktisk nå primært å innebære ren dumping av det aller farligste avfallet.

De nye planene baserer seg på deponering av enorme mengder avfall i dagdeponier som i henhold til planen vil dekke et areal på om lag 400.000 m2. Det totale området tilsvarer hele 70 fotballbaner! Med andre ord, store områder der avfallet er synlig, i dagen! Og, det skal i tillegg fortsatt bygges fjellhaller – riktignok med noe lavere takhøyde enn tidligere planlagt – for deponering av farlig avfall.

Videre fremkommer det i planpresentasjonene at «det internasjonale salgsarbeidet» har startet. Det betyr med stor sannsynlighet at en uviss mengde, sikkert ikke ubetydelig, skal importeres fra utlandet.

Altså: Ikke nok med at det skal dumpes store mengder farlig avfall på Raudsand, i fjellhaller og i dagen, men det skal for en stor del også være det farlig avfallet som andre land vil kvitte seg med.

Det er selvsagt vanskelig å tro at våre sentrale myndigheter vil gi nødvendige tillatelser til slik virksomhet, men basert på den lange og vonde forurensingshistoren for Raudsand og myndighetens unnlatelsessynder overfor befolkning og næringsvirksomhet rundt og i fjordsystemet, kan man definitivt ikke føle seg 100% sikker.

Oppfordringen til Moldes befolkning og folkevalgte er: Følg med og engasjer dere – denne saken er dessverre ennå ikke over eller vunnet!

Molde, 6. januar 2021
Organisasjonen Giftfritt Molde

Lodve Solholm
styreleder

Stig O. Jacobsen
nestleder

https://www.auraavis.no/har-vi-likevel-ikke-forhindret-at-store-mengder-farlig-avfall-skal-dumpes-pa-raudsand/o/5-5-243098

https://www.driva.no/meninger/2021/01/06/Har-vi-likevel-ikke-forhindret-at-store-mengder-farlig-avfall-skal-dumpes-p%C3%A5-Raudsand-23274952.ece

https://www.tk.no/var-det-ikke-full-seier-pa-raudsand-likevel/o/5-51-932516

https://www.rbnett.no/meninger/2021/01/08/Har-vi-likevel-ikke-forhindret-at-store-mengder-farlig-avfall-skal-dumpes-p%C3%A5-Raudsand-23280554.ece

Trist som f…

Leserbrev av Ann-Karin Sæther, Sunndalsøra

Da ser det ut til at 3,5 års kamp mot deponiplanene på Raudsand er over. Vi tapte mot Moldes Høyres sterke klan.

Dette takket også politikere fra AP, Sp, Venstre og KrF som ikke holder hva de lover til sine medlemmer og velgere.

Bare noen få personer i disse partiene kan med god samvittighet si at de virkelig har stått på og all ære til de få som har valgt å stå i stormen tross sjikane og trusler. Resten kan bare skamme seg langt fram i evigheten når de velger å gå imot sine egne rått og brutalt. Takk til Fremskrittspartiet som har stått klar og tydelig i stormen og ikke sviktet sine kolleger og velgere og de har virkelig stått på! Spesielt Anders, Gunnhild og David skal ha en stor takk.

Takk til de andre partiene også som har kjempet imot.

Men det hjalp dessverre ikke. Vi tapte, nabokommunene tapte, Tingvollfjorden tapte, mange naboer til deponiene og som har kjempet imot gamle deponier og gjenvinningsbedrifter gjennom flere tiår tapte. Og ikke minst naturen taper aller mest nok en gang, jeg er både skuffet og lei meg. Når det er mer synd i de som har forårsaket både nåværende og tidligere forurensninger og ødeleggelser i både sjø og på land enn de som uskyldig har måttet leve i dette forurensede området i alle år.

Ja, da er det ikke håp for den vanlige «mann i gata» å bli hørt noen steder. Trist, leit og bekymringsfullt for fremtidig utbygging av enorme deponier man nesten ikke kan tro er mulig.

https://www.auraavis.no/trist-som-f/o/5-5-214802

Molde kommune – fra næringsvennlig til næringsfiendtlig? Veidekke og Raudsand ved en korsvei

Av John Strand, juridisk direktør/advokat, Veidekke ASA

Til ordfører i Molde kommune

Spørsmålet er høyst relevant fordi Molde formannskap, i forbindelse med en «enkel» klagesak på Raudsand hvor kommunestyret har gjort et ulovlig vedtak, med et «knips» innstiller på å sette til side reguleringsplanen for Raudsand. En reguleringsplan som er resultatet av det som må være en av norgeshistoriens grundigste planprosesser, en planprosess som har pågått i mer enn 5 år, med full medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter, det være seg Nesset som vertskommune (da planprosessen startet), naboer, nabokommuner, fylkeskommunen, Regional planforum, fylkesmannen, NVE, NGU, Miljødirektoratet, Direktoratet for Mineralforvaltning, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Planprosessen fikk, etter et bunnsolid kommunestyrevedtak i Nesset kommune, etter innsigelser fra nabokommunene og etter behandling hos Fylkesmannen og i regjeringskollegiet, endelige løsning i Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor «Reguleringsplan for Bergmesteren, Raudsand*» ble vedtatt. Dette har m.a.o. vært en fullt ut demokratisk prosess og helt i tråd med allment aksepterte regler i plan- og bygningsloven, slik Stortinget har bestemt at slike prosesser skal foregå. Dette er hva flertallet i formannskapet mener er riktig å neglisjere, og er en prosess som MDG’ Knut Iversen Fosseide beskriver som en «dårlig prosess». Jeg er dypt uenig. Å sette til side en reguleringsplan som etter en slik prosess nettopp er vedtatt vil reelt sett være misbruk av samfunnets ressurser. Og den negative effekten av dette er at det skapes uforutsigbarhet for næringslivet. Dét reiser ett grunnleggende spørsmål: Kan næringslivet stole på en vedtatt og gyldig reguleringsplan i Molde kommune?

Hvorfor investerer Veidekke så mye tid, penger og ressurser på Raudsand? Jo, kjernen er at vi på Raudsand kan få til ikke mindre enn tre positive virkninger, gjennom ett og samme tiltak. For det første kan vi klare å skape ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand, det i seg selv er kjempespennende i den gamle industribygda! For det andre ivaretar vi miljøhensyn ved å få til en god løsning på den eksisterende forurensingssituasjonen på Bergmesteren og over tid reparere de store terrengsårene som gruvedriften har forårsaket, dét har ingen, verken stat, kommune, private, enn si stortingspolitikere, klart på de over 20 årene møllestøvsekkene har ligget åpnet for vær og vind i deponi 2. Bergmesteren Raudsand har allerede lukket deponi 1, som var en betydelig miljømessig utfordring. Det er ikke deponi 1 lengre. Men, det er nå Raudsand har muligheten for at noe skjer med de synlige dagbruddene. For det tredje, og dét er en forutsetning for de to foregående, vi skaper virksomhet for selskapet som bærer seg økonomisk, vi klarer å skape en +krone for selskapet, noe som Veidekke som børsnotert selskap plikter å gjøre. Alt dette kan vi klare å få til på Raudsand, Men, det betinger at tiltakshaver og kommunen trekker i samme retning. Hvis ikke går det ikke.

Det er dette som står på spill nå, en reell mulighet for å få til vekst og ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand. Det er ikke hverdagskost at distriktet får slike muligheter som vi står overfor her. Og det er et lite paradoks, da Midsund bruk sto i fare for å miste 42 arbeidsplasser gikk dagens varaordfører (Sp) på barrikadene og sloss for arbeidsplassene i distriktet (som naturlig og riktig er), men når det kommer til industriarbeidsplasser på Raudsand står Sp og varaordfører på barrikadene for å slåss mot industrietablering og arbeidsplasser i distriktet. Den indre logikken er vanskelig å forstå.

Likevel, når jeg i overskriften skriver «Raudsand ved en korsvei» er det ut fra to forhold. For det første fordi Veidekke har en klar forventning om at planprosesser, beslutninger og vedtak følger norsk lov og at når prosesser er gjennomført i tråd med de lovkrav som gjelder så blir de respektert – av alle. Det betyr en forventning om at Molde kommunestyre respekterer den planprosess og den reguleringsplan som ble resultatet av denne. For det andre fordi investeringer alltid må ha et bærekraftig økonomisk grunnlag og tas dette grunnlaget bort er det selvfølgelig heller ikke eksistensgrunnlag for noen industrietablering.

Svikter disse to forholdene må Veidekke naturligvis vurdere om det fortsatt er økonomisk grunnlag for fortsatt videre investeringer og arbeid med Raudsand-prosjektene, eller ikke. Og en ny, langvarig og kostbar, reguleringsprosess for Raudsand slik formannskapet innstiller på er jeg trygg på at vil bety tap for Veidekke, tap for Raudsand, tap for kommunen og, ikke minst, tap for miljøet – samtidig som Molde kommunes ry som næringsvennlig kommune får en alvorlig knekk. Jeg har større tiltro til Molde kommunestyre enn at dette blir konsekvensen og håper Molde kommunestyre den 17.9 viser at jeg ikke tar feil.

https://www.auraavis.no/molde-kommune-fra-naringsvennlig-til-naringsfiendtlig-veidekke-og-raudsand-ved-en-korsvei/o/5-5-214193

https://www.driva.no/meninger/2020/09/15/Her-er-brevet-Veidekke-ASA-har-sendt-til-ordf%C3%B8rer-Dahl-22671262.ece

Hvor stor motstand på Raudsand?

Av Asbjørn Næverlid (utflyttet raudsanding)

Er det de som bor i bygda som eier saken? Jeg brukte to feriedager for å sette meg bedre inn i hva bygdefolket mener. Vil flertallet ha deponi eller vil de ikke ha deponi i bygda si? Etter å ha blitt inspirert av en avisartikkel som konkluderte med at det trolig ikke var så mye motstand mot å få et deponi i bygda.

Jeg har vokst opp der, men har flytta ut. Jeg kjørte/gikk rundt og ringte på og samlet inn underskrifter. Jeg har kanskje en personlighet som vekker tillit og får folk til å slappe av og si sin innerste mening. Flere inviterte meg inn på kjøkkenet/stua. Folk jeg aldri har hilst på, folk jeg ikke har møtt på over 40 år og hus jeg ikke har vært inne i på like lenge, gjorde noe med meg. Jeg glemmer ikke vedkommende som sa: «Kan jeg skrive under 10 ganger?» Som har nær familie som har jobbet sitt yrkesaktige liv bare i Rødsand Gruver.

Og over til folk som er ivrige ja-folk. Og til familier hvor skillet går i ektesenga. Til andre som vegret seg mot å skrive under pga av naboen. Men som likevel heldigvis fulgte sin innerste overbevisning og skrev under. Mye engasjement hos folk altså, både for og imot. Jeg ble glad og inspirert. Glad for at nå det kom fram at det også er mye skepsis og motstand hos bygdefolket. Det er slik det bør være.

Hva ble resultatet? Det bor ca 180 mennesker over 18 år i bygda. Av disse skrev 116 under. Altså nesten 70 %. Hva sier dette? At motstanden er mye større enn jeg trodde. Som nei-mann ble jeg glad inni meg. Hvilket resultat skaper minst sår hos folket? Som trenger kortest tid å gro? Selvsagt et nei til deponi.

Skal man overse denne motstanden? Tre avgjørelsen ned over hodet på folk? Denne bygda er nærmest så liten og så mye utkant som man kan komme i Molde kommune. Men er ikke flertallet sitt syn viktig for det? Hadde vi ganget dette resultatet med 100.000, ville motstanden vært overveldende, ja enorm.

Noe annet som også var påfallende, var hvor mye naboen sitt syn påvirket ens egen mening. Hos flere var bygdefreden det viktigste, derfor ville de ikke skrive under. Dette var jeg klar over. I ei lita bygd, er «bygdedyret» stort. Man styres nærmest av naboen. Men det jeg reagerer voldsomt på, er ufin oppførsel. Så som å gjøre skadeverk og nærmest skremme folk i naboområdet til taushet. Dette er ufint og ikke et demokrati verdig. Dette bør vi være for siviliserte og høflige til!

Torsdag skal denne saken opp i Molde kommunestyre. Og stemmes over. Jeg appellerer til den enkelte politiker om å følge sin og sitt eget parti sitt syn. Og ikke la seg påvirke/presse av andre. Eller drive «hestehandel». Vær stolt over din egen overbevisning. Og tenk som vedkommende innbygger i Raudsand: Får jeg lov å stemme imot 10 ganger!

https://www.tk.no/hvor-stor-motstand-pa-raudsand/o/5-51-863033

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-5/o/5-5-214139

Skjebnetid for deponisaken

Av Torbjørn Polden

Torsdag den 17. september skal Molde kommunestyre ta stilling til om arbeidet med Deponi 2 kan fortsette og om det skal utarbeides ny reguleringsplan. Hvis vedtaket i formannskapet om å utarbeide ny reguleringsplan blir videreført av kommunestyret, har tiltakshaver signalisert at dette vil bety kroken på døra for en videre satsing på Rausand – med de konsekvenser dette vil medføre for kommunen.

Undertegna har i flere leserinnlegg prøvd å signalisere hva denne saken dreier seg om. Å forvente at alle vil være enige i mine vurderinger er selvfølgelig urealistisk. Motstanderne av prosjektet har stadig vekk gjentatt sine udokumenterte påstander. Påstander som merkelig nok har hatt større gjennomslagskraft hos politikerne enn de analysene som er utarbeidet av de beste fagmiljøene i Norge. For meg er disse analysene tilstrekkelig dokumentasjon.

Med forbehold om at noen har en annen agenda, må en del politikere ta innover seg at de er ført bak lyset av sterke krefter blant motstanderne. Det er nå på tide å legge de reelle problemstillingene til grunn når det skal gjøres vedtak. Et ja til ny reguleringsplan er et nei til videre utbygging på Rausand. Om det blir et ja, betyr det i klartekst at politikerne i Molde kommune ikke vil ha disse arbeidsplassene. Det er det som blir stående som ettermæle.

Jeg vil derfor på det sterkeste oppfordre til å gå inn for å videreføre arbeidet med Deponi 2, og la være å gjøre noe med reguleringsplanen. Det er riktig nok skissert hvilke planer tiltakshaver har for en utbygging, men dette er ikke omsøkt enda, og en vet derfor ikke konkret hva dette vil innebære. Å gå inn for en ny reguleringsplan uten at en vet sikkert hva en utbygging vil gå ut på, vil etter min mening være helt meningsløst. Når dette blir en realitet vil alle forhold bli klargjort, og politikerne får rikelig tid til å behandle dette. Nå blir det bare skyggeboksing. Eller kanskje slik som faren som regnet med at sønnen ville komme til å gjøre noe galt, og ga ham juling på forskudd.

https://www.auraavis.no/skjebnetid-for-deponisaken/o/5-5-212907

https://www.driva.no/meninger/2020/09/11/Skjebnetid-for-Deponisaken-22649798.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/09/14/Skjebnetid-for-deponisaken-22660084.ece

Hvem eier Raudsandsaken?

Av NMF, avdeling Nordmøre og Romsdal, styret

5. april 2016 var det folkemøte på Raudsand om planer for mottak og deponi av farlig, uorganisk avfall. Deponiet skulle plasseres på Raudsand i Nesset kommune. Nå skriver vi september år 2020, ennå er saken uavklart. Det har ført til at folk er frustrerte og oppgitte. Folket som 3. part, ble og er vingeklipt, sitter på sidelinjen og er ikke ivaretatt med tanke på medvirkning i saken.

For å forstå Raudsandsaken må en kjenne til forhistorien for i det hele tatt å gå videre. Det var NMF v/ Kurt Oddekalv (år 2002) som kom til Raudsand for å stoppe ulovlighetene Det var ikke styres-maktene, som mange mener vi må sette vår lit til i dagens situasjon. I 20-årsvis har det ligget åpne deponi uten at de ansvarlige har tatt ansvar for å rydde opp. Kan det ha gitt noen konsekvenser? For hva og hvem? Kan dette kalles bærekraftig forvaltning? Gamle Nesset kommune ble til nye Molde kommune år 2020. Dermed havnet Raudsandsaken i nykommunen og ble etter hvert kommunisert som en «politisk verkebyll»!

Folkehelse

Det siste halve året har vi fått kjenne på begrepet pandemi, forårsaket av viruset covid-19. Det har vært stor aktivitet innen smittevern (som er en del av miljøretta helsevern). Landets statsminister har gått ut og prediket at vi setter «HELSE FØRST»! I Raudsandsaken har vi erfart at folkehelsebegrepet ikke har vært noe tema. Der har vi sett at de ikke har prioritert «HELSE FØRST». I tidligere henven-delser til gamle Nesset kommune/kommunestyre ble det bedt om miljøinformasjon fra tilretteleg-gerne, om miljøforurensingen var til fare for dyr og folk? Vi ble ikke møtt på engstelsen, og har til dags dato ikke fått noe svar.

De folkevalgte som skal være folkets ombudsmenn, og samtidig fungere som forvaltningsorgan, skal imøtekomme både opposisjonen og posisjonen. Med farlig avfall i omgivelsene har vi rett på å stille spørsmål til tilretteleggerne, om det finnes miljøgifter i det farlige avfallet som kan være en trussel for natur, dyr og menneske. Så lenge folk går og engster seg for dette, vil også den psykiske helsen være under stort press. Det blir et ekstra folkehelseproblem. Vi har ennå ikke lyktes i å finne utarbeidet helhetlig ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse) som ombudsmennene / tilretteleggerne skal legge fram.

Miljøretta helsevern

Ansvaret for miljøretta helsevern ligger hos kommunen (ifølge veilederen for miljøretta helsevern). Miljøretta helsevern innehar oppgaver som blant anna kontroll og tilsynsoppgaver, utøver tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter. De innehar også oppgaver knyttet til planlegging og forebygging. I Raudsandsaken har vi heller ikke lyktes med å finne medisinsk faglige uttalelser som gir klarsignal for igangsetting av prosjektet. I en slik sak er det helt nødvendig å sikre at helsehensyn kommer tidlig inn i prosessen. Det går det ikke an å hoppe bukk over.

Kommunens ansvar for folkehelsearbeid paragraf 4 (Lov om folkehelsearbeid):

«Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helse-forskjeller og bidra til å beskytte befolkning mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virk-somheter. Medvirkning skal skje bla. gjennom råd, uttalelser, samarbeid, og deltakelse i planlegging».

Miljøgifter

«Miljøgifter er kjemikalier som er giftige og som blir konsentrerte oppover i næringskjeda. De blir f. eks. tatt opp i fisk og kommer derfor i maten vi spiser. Mange av stoffa blir transporterte med luft- og havstrømmer langt fra utslippskildene». (M. dir.)

«Miljøgifter er stoffer som utgjør en trussel mot human helse og/eller miljø. Det er stoffer/stoff- grupper som kan være skadelige i lave konsentrasjoner. Egenskaper som vil bidra til om et kjemikalie regnes som en miljøgift er giftighet, hvor lett det brytes ned, og om det akkumuleres (hoper seg opp) i organismer. De fleste er giftige, tungt nedbrytbare og akkumuleres i kroppen». (NOU 2010:9).

Når naturen blir forurenset endrer forurensningene ofte jord og vann og kommer i neste omgang i mat og drikkevann (FHI). Miljøgifter kan påvirke utviklingen av nervesystemet hos foster og barn, de forstyrrer også kroppens hormonbalanse, immunforsvaret, og fruktbarheten. For mange stoffer har vi heller ikke tilstrekkelig kunnskap om eventuelle helseeffekter (FHI). Det er fare for at eksponerin-gen av disse giftene til foster og spebarn kan medføre økt risiko for helseskader som først kommer til syne senere i livet.

Bærekraftbegrepet

Siden slutten av 1980-åra har bærekraftig utvikling vært et viktig prinsipp både i nasjonal og internasjonal politikk. Sjelden har vel et begrep blitt brukt, og misbrukt, av så mange ulike aktører for å tilpasses så mange forskjellige politiske og økonomiske agendaer.

Et viktig element i bærekraftig utvikling, er ofte det underkommuniserte generasjonsperspektivet. Hensynet til framtidige generasjoner er selve bærebjelken i bærekraftig utvikling. Det betyr at vi som lever i dag, lever på en slik måte at vi ikke truer framtidige generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov. Framtidens generasjoner er ikke født enda. Vi kan hverken se eller høre dem – hva de har å si.

«Vi låner miljøkapital fra framtidens generasjoner uten tanke på, eller mulighet til, å betale tilbake. Vi handler som vi gjør fordi vi kan slippe ustraffet fra det. Framtidens generasjoner har ikke stemmerett ved våre valg, de har ingen politisk eller økonomisk makt, de kan ikke gå imot våre beslutninger». (Brundtland–kommisjonen 1987)

Vi står opp for de svakestes rett! På grunn av de alvorlige forurensingene («verkebyllene») som ligger på Raudsand, og som kan gi/har gitt? ubotelige skader på miljø og helse, har vi et ansvar for å være et talerør for kommende generasjoner. VI SETTER FOTEN NED FOR YTTER-LIGERE TILFØRSEL AV FORURENSET AVFALL OG ETABLERING AV MOTTAK OG DEPONI FOR FARLIG, UORGANISK AVFALL!

Hvem eier Raudsandsaken?

Raudsandsaken berører flere enn politikere, byråkrater, statsapparat og utbyggere, det berører et helt folk og generasjoner i all framtid. Derfor kan ikke denne saken avgjøres på hestehandel eller på mynt og krone.

https://www.driva.no/meninger/2020/09/09/Hvem-eier-Raudsandsaken-22636138.ece

https://www.auraavis.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-5-212845

https://www.tk.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-51-860168

Deponisaken nok en gang

Nå må motstanderne dokumentere sine påstander.

Leserbrev av Torbjørn Polden

Både før og etter kommunestyremøtet den 18. juni har det vært stor aktivitet med leserinnlegg og heftige debatter på nettet. Hva er det som får politikere til å gjøre vedtak som går mot beslutninger som er gjort av høyere myndighet? Dette er jo bemerkelsesverdig i seg selv, og når det i tillegg resulterer i at arbeidet med sikring av møllestøvsekkene stopper opp, er det helt uforståelig. Svaret ligger nok i påvirkning fra sterke krefter blant motstanderne. Fra den kanten blir mange av de samme feilaktige argumentene brukt om og om igjen. En del påstander blir nærmest presentert som sannheter, selv om de er tilbakevist fra flere hold. Fasiten er det naturligvis bare framtida som kan fortelle. Jeg vil likevel påstå at det nærmeste en kommer sannheten er de analysene som er gjort av de fremste fagmiljøene vi har i Norge. Jeg er fullstendig klar over at motstanderne er uenige i dette. Men hvis Giftfritt Molde og andre sitter inne med kompetanse og dokumentasjon som setter fagfolkenes vurderinger til side, er nå tiden inne for at dette legges fram!

Fagmiljøene har gjort en rekke utredninger for å belyse konsekvensene av en utbygging på Raudsand. Jeg har ennå ikke sett noen dokumentasjon som imøtegår dette. At det kan være rom for ulike tolkninger av de analysene som har kommet fram er forståelig, men det er langt derfra til å ha helt andre svar på alle avgjørende spørsmål og konsekvenser. Det blir presentert som sannheter at fjorden blir mere forurenset – at matproduksjonen forsvinner, eller i beste ball blir satt i fare – at omdømme og reiseliv blir sterkt påvirket i negativ retning – at Raudsand blir å betrakte som «giftbygda», og at dette vil ha konsekvenser langt utover Raudsand sine grenser, for å nevne noe.

Jeg har tidligere stilt spørsmål om hvorfor en skal vise engasjement i denne saken. Kan en ikke bare godta de beslutningene som blir tatt? Det er dette som blir helt feil for meg. Ikke det at jeg ikke kan godta beslutninger som får et annet utfall enn det jeg selv ønsker, men beslutningene må tas på det faktagrunnlaget som er tilgjengelig, og ikke som resultat av ubegrunnede framstillinger fra maktgrupper i samfunnet. Og det er når politikere lar seg dirigere av slike krefter at dette får alvorlige følger. Både for politikernes anseelse, og ikke minst for behandlingen av tiltakshaver i dette tilfellet.

Utspill fra Giftfritt Molde

Dagen før nevnte kommunestyremøte rykket Giftfritt Molde inn en helsides annonse i Romsdals Budstikke der de hadde en egen presentasjon av deponiplanene på Raudsand. I samme avis var det og en helsides annonse med formaninger til politikerne. Underskrevet av 30 næringslivsledere – hovedsakelig fra Molde kommune. Jeg velger å se disse annonsene i sammenheng. Annonsene retter seg mot planene i videste forstand, og ikke bare mot det som skulle behandles i kommunestyremøtet. Presentasjonen er vinklet slik at virkeligheten skal vise at motstanderne ikke farer med skremselspropaganda. Når en legger beslag på to hele sider i Romsdals Budstikke skjønner alle at det er gjort for å fange lesernes oppmerksomhet. Da påhviler det vedkommende et stort ansvar med å presentere dette på en korrekt måte. Etter min oppfatning inneholder innslagene usannheter og en rekke udokumenterte påstander, og framstår absolutt som skremselspropaganda.

Når det gjelder formaningene til politikerne blir det hevdet at dette blir gjort for å klargjøre ulike holdninger i befolkningen. Så vidt jeg kan se er annonsen kjemisk renset for ulike holdninger. Vi kjenner igjen argumentene som har blitt brukt tidligere. Det er verdt å merke seg at fjellkvaliteten igjen blir et poeng. Hvem av personene som har underskrevet oppropet har kompetanse på områdene som er nevnt? Hvilke faglige begrunnelser har de støttet seg på? For meg blir dette misbruk av posisjon og tittel. Jeg har generelt stor respekt for folk, men det medfølger lite respekt i å bruke sin posisjon og tittel til å oppnå et spesielt politisk resultat i en sak der jeg tør påstå de fleste av disse har begrenset kunnskapsnivå. Og jeg respekterer ikke at faglige vurderinger blir satt til side. I min virkelighet er det da det dukker opp selvoppnevnte forståsegpåere.

En kan og stille seg spørsmål om det er slik næringslivsledere vil bli møtt av Molde kommune når de skal starte næringsvirksomhet. Skal en hindre næringsutvikling for andre, må en være sikker i sin sak. Har disse tenkt over hva de er med på, eller har de bare latt seg bruke i et politisk spill. For mange må dette være et tankekors.

På meg virker utspillene fullstendig useriøse, men jeg ser at de kan påvirke holdningen til de som ikke har satt seg inn i hva dette egentlig dreier seg om.

Min oppfatning av hva prosjektet går ut på

Ut fra de opplysningene jeg har funnet tilgjengelig synes jeg behandlingen av denne saken har gått ut over alle grenser. Ikke det at prosjektet både er stort og utfordrende, men at det må stilles krav til at ansvarlige personer behandler saken ut fra faglige og konkrete dimensjoner.

Ellers har det blitt skrevet og sagt mye, og det kan være vanskelig å orientere seg i alt som blir presentert. Så er det slik at det ikke alltid er mengde som blir skrevet som er avgjørende, men å greie å trekke ut det essensielle. Jeg har ved flere anledninger uttrykt forståelse for at enkelte kan være bekymret. Alle har vel på sin måte gjort sine refleksjoner i forhold til prosjektet. Da er det viktig å holde seg til realitetene. Med fare for å gjenta meg selv, vil jeg likevel i grove trekk prøve å forklare hva som er viktig i «Deponisaken».

For meg har prosjektet på Raudsand fem hovedelementer:

1. Opprydding.

2. Konsekvenser vedr. deponering.

3. Utfordringer ved selve utbyggingen.

4. Muligheter vedr. gjenvinning.

5. Sysselsetting.

Opprydding

Tiltakshaver har nå drevet med opprydding i dagstrossene i flere år. Dette har skjedd i nær forståelse med Nesset kommune og relevante direktorat og departement. Fra første stund har det vært en del motstand mot prosjektet, men saken tok en ny og dramatisk vending etter kommunesammenslåingen. Dette har resultert i vedtak som har trenert saken og foreløpig satt en stopper for videre opprydding. Det er reist tvil om metoden for å sikre møllestøvsekkene i deponi 2. En metode som er godkjent og anbefalt av fagmyndighetene og som sikrer deponiet mot avrenning. Det er å håpe at noen ser galskapen i det som nå skjer og tar nødvendige grep slik at tiltakshaver kan fullføre arbeidet.

Konsekvenser vedr. deponering

Alt annet avfall enn det som skal deponeres i fjellhallene er avfall som ikke representerer noen fare. På sikt vil dette naturligvis føre til en forandring av landskapet, men utgangspunktet er langt fra noe jomfruelig terreng og fyllingene vil fremstå som en positiv forandring. Fra flere hold er det hevdet at en ikke vet hva som er i møllestøvsekkene. Dette er feil. Det finnes mange analyser som viser hva innholdet er, og mye av dette har nå avreagert og utgjør liten fare. Når avrenningen fra møllestøvsekkene blir sikret, sitter en i realiteten bare igjen med utfordringene rundt fjellhallene.

Om vi går igjennom alle bekymringer og motforestillinger for å finne kjernen til det hele, ender vi opp med ett hovedpunkt: Forurensing av fjorden. Det meste av det andre er på en måte avledet fra dette. Hvordan kan så forurensing fra deponiene havne i fjorden? Fra motstanderne blir det hevdet at bergkvaliteten er for dårlig i området der fjellhallene skal anlegges, og da spesielt mellom hallene og det gamle gruveanlegget. Det blir hevdet at det er geologer som ser annerledes på dette enn geologene i NGU, og at forurensing fra fjellhallene vil havne i gruva. Hvilke geologer er dette? Fra Giftfritt Molde er Ola Øverli brukt som et sannhetsvitne for denne oppfatningen. For at dette ikke skal bli stående som et slag i løse luften, må Ola nå stå fram å dokumentere hva dette går ut på. Om ikke Ola eller noen annen gjør det, blir dette fullstendig meningsløst.

Vi må heller ikke glemme at Veidekke, som skal utføre arbeidet, trolig sitter inne med det fremste av kompetanse som finnes her i landet med hensyn til utsprengning og tetting av fjellhaller. Nå må det fra motstanderne dokumenteres at Veidekke ikke er i stand til å løse denne oppgaven. Når en ser hvordan både Veidekke og Stena Recycling blir omtalt av motstanderne får vi inntrykk av at dette er selskaper med null kompetanse. Dette er direkte skammelig og faller egentlig på sin egen urimelighet.

Utfordringer ved selve utbyggingen

Tiltakshaver har ikke på noen måte lagt skjul på at det er utfordringer ved prosjekt. Men på ingen måte utfordringer som ikke lar seg løse. Ett av forholdene ved utbyggingen som har avstedkommet en del skepsis, er utfyllingen i sjøen. Mange er bekymret for at forurenset botnslam kan bli virvlet opp under utfylling. Dette kan sikkert være berettiget, men etter det jeg har forstått, vil utfyllingen måtte skje på en spesiell måte og være underlagt et meget strengt regime. Hvis dette blir utført etter gitte anvisninger og prosedyrer skal det medføre liten fare, og i alle tilfelle ikke representere problemer for lakseoppdretterne i fjorden.

Muligheter vedr. gjenvinning

Mengde av farlig uorganisk avfall som må deponeres vil være avhengig av hvor mye som kan gjenvinnes. Her er vi ved det mest interessante ved prosjektet. Både sett ut fra et miljømessig perspektiv og med hensyn til arbeidsplasser. I utbyggingen på Raudsand planlegger tiltakshaver å etablere en forsknings- og utviklingsavdeling. Her ligger det et stort potensial.

Målet er selvfølgelig at så lite som mulig må deponeres i fjellhallene. På sikt kan det kanskje være mulig å gjenvinne eller behandle alt på en måte som gjør lagringen overflødig.

Motstanderne gjør sitt ytterste for å markedsføre at prosjektet bare dreier seg om deponering av gift. Dette er helt feil. Tiltakshaver satser her på et prosjekt som bygger på bærekraft og på den måten er til det beste for miljøet. I og med at det nasjonalt nå er et sterkt behov for å etablere et nytt deponi for farlig uorganisk avfall, må det være i alles interesse at dette gjøres på en måte der gjenvinning er selve fundamentet i prosjektet. Per i dag er det bare alternativet på Raudsand som ivaretar disse verdiene.

Sysselsetting

Det er gjennom mulighetene med gjenvinning den største sysselsettingseffekten vil komme. Dette er sårt tiltrengte arbeidsplasser for Raudsand og indre deler av kommunen. Giftfritt Molde har som svar på dette at det må da gå an å finne på noe annet. Hva da? Nei, situasjonen er ikke slik at en kan velge eller vrake. Vi må nå ta vare på den muligheten vi har. Jeg trodde i alle fall at dette måtte være en hovedoppgave for politikerne.

Jeg har tidligere vist til hvordan prosjektet vil avlede arbeidsplasser i andre næringer. For lokale maskinentreprenører vil nå dette være av meget stor betydning.

Konklusjon

Det er ikke min hensikt å male noe glansbilde av prosjektet, men jeg mener det nå er på høy tid å konsentrere seg om realitetene. Mange er sikkert uenige i framstillingenmen jeg våger den påstand; at når anlegget blir sikret mot avrenning til fjorden, er det ingen andre punkter som representerer fare. I realiteten er det dette som er avgjørende. Det andre blir bare støy.

Politikerne sitter med nøkkelen

Etter fadesen i kommunestyremøtet den 18. juni må nå de politikerne som var ansvarlig for dette vise handlekraft og ordne opp. Jeg skjønner det kan sitte langt inne, men jeg håper de fleste nå innser at dette er eneste farbare vei. For meg er det en gåte at en del politikere kan tro på- og legge til grunn en framstilling av prosjektet som er feilaktig og grundig tilbakevist.

Jeg ser at hovedargumentet for vedtaket som ble gjort, var at et positivt vedtak kunne kobles til en videre utvikling av prosjektet. Ja, og hva så? Nå er det på tide at politikerne begynner å være sitt ansvar bevisst og behandle denne saken på et nivå der den hører hjemme. Om Giftfritt Molde og andre prøver å påvirke saken med falske kort og uredelige midler, må en forlange at politikerne ikke lar seg påvirke til å være med på et slikt spill. En av de fremste aktørene blant de negative politikerne innehar og en annen framtredende posisjon. En posisjon som er lite forenlig med å kjempe mot næringsutvikling. Jeg trodde ærlig talt at det var i alle politikeres interesse å arbeide for å utvikle nye arbeidsplasser. I stedet ser det nå ut til at de ved en videre behandling hos Fylkesmannen håper å få hele reguleringsplanen opp til ny vurdering.

For meg er det helt ubegripelig at politikere vil behandle tiltakshaver så uansvarlig og nedverdigende, og i tillegg heve seg over både høyere myndighet og den beste fagkompetansen som finnes i Norge.

Behandlingen av denne saken i Molde kommune kom skjevt ut helt fra starten. Det er nå behov for en ny oppstart der en begynner i riktig ende. For å komme inn på et mere konstruktivt spor vil jeg så sterkt som mulig oppfordre politikere og saksbehandlere om snarest å ta en befaring på Raudsand for ved selvsyn å få dokumentert hvordan området ser ut, og samtidig få en skikkelig orientering av tiltakshaver – inkl. Veidekke og Stena Recycling. Dette tror jeg helt bestemt vil være en forutsetning for å få en troverdig fortsettelse og et første skritt på veien for å legge realitetene til grunn i den videre behandlingen. Når kommunedirektøren anser behandlingen så spesiell og krevende for Molde kommune at det må benyttes en egen saksbehandlingsprosess, vil det være en fordel å vite hva en snakker om.

Det er nå tid for at en del politikere legger de virkelige forholdene til grunn, og ikke la seg styre av Giftfritt Molde. Denne saken har på ulikt vis så store konsekvenser i seg at den fortjener en seriøs behandling.

Når en ser på innslagene som har kommet i media etter kommunestyremøtet kan en bli nokså oppgitt. Jeg velger likevel både å henstille og ha tro på at noen av politikerne som har vært negative nå innser at de har handlet feil og legger prestisjen til side for å være med på å bidra med positive vedtak og konstruktive løsninger for prosjektet på Raudsand. Det er enda ikke for sent å innta et annet standpunkt i denne saken, selv om det nå er gjort stor skade ved å trenere framdriften i arbeidet. Så får heller Bjørn Jacobsen kjøre sitt eget løp med å redde befolkningen langs Sunndalsfjorden fra en evig fortapelse i gift og forurensing.

Torbjørn Polden

https://www.auraavis.no/deponisaken-na-ma-motstanderne-dokumentere-sine-pastander/o/5-5-207604

https://www.driva.no/_incoming/2020/08/14/Deponisaken-nok-en-gang-22479159.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/08/17/Deponisaken-nok-en-gang-22494941.ece

Tiltalt for å ville berge helse og miljø på Raudsand?

Med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Ingen må vere i tvil om at eg og SV vil gjøre alt vi kan for å hindre etablering av Nasjonalt deponi for farleg avfall på Raudsand. Vi vil ha opprydding ikkje tildekking av spesialavfallet som ligg der.

No vil ordføraren i Molde ha lovligheitskontroll på vedtak fatta av kommunestyret. Bergmesteren AS har klaga oss inn til Fylkesmannen.

Kommunestyret vil, som Formannskapet, ta liv, helse og miljø på alvor. Vi ser den motstanden som er blant kommunane og folk langs Sunndalsfjorden som eit tegn i tida om at deponi og tildekking er avlegs. Gjenvinning og opprydding er det som gjelder i dag. Folk er lei politikarar, næringsliv og stasbyråkratar som ikkje handle på vegne av miljøet.

Det skal bli moro om Raudsand saka skal opp for rettsvesenet igjen. Den einaste statsmakta som har tatt folk og miljø langs Sunndalsfjorden på alvor er den dømmande. Skal Molde kommune dømmast for å kun tillate tildekking av spesialavfall og ikkje for å tillate drygt ein million tonn avfall oppå der? Om vi skulle dømmast for nokke måtte det vere for ikkje å krevje full opprydding og gjenvinning av spesialavfallet som ligg der.

Dette spesialavfallet som staten ved Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å dekke til og ikkje rydde opp i har nokken betalt for at skulle gjenvinnast og nokken har mottatt betaling for det same. Det er per definisjon forbudt å deponere slikt spesialavfall i naturen. Namnet spesialavfall er av staten bytta ut med farleg avfall sidan avfallet kom til Raudsand. Det skal bli interessant å sjå kordan rettsvesenet vurdera denne tillatelsen og dermed hindre opprydding i dag.

Romsdal Tingrett, Frostating Lagmannsrett og Høgsterett sine dommar vil gje godt grunnlag for retten til å vurdere om ikkje folket og fjorden har tålt nok?

I tillegg finns det ei 20 år lang rekke av miljøstatsrådar som har lovt folket og fjorden at det skal ryddast opp. Sist aktive statsråd var kommunalministeren som godkjente ein reguleringsplan laga av 3 tusen i Nesset for å gjelde for 32 tusen i Molde. Rettvist?

Så er det trist at vi ei slik vanskeleg sak nærast er utan ordførar. Ordførar si rolle er å prøve å bringe i hop eit kommunestyre. Torgeir Dahl kjøre eit løp som er heilt motsett med kontakt og møter med departementet prega av hemmeleghald og kun for dei han held med.

Høgre som det største partiet må kunne ha andre, som til dømes gruppeleiar til å føre ordet for seg og ikkje ordføraren. Eller er det heilt tilfeldig at alle representantane frå Høgre og gamle Nesset ikkje skriv under krav om Lovligheitskontroll? Når ein ser på eigarinteresser i Nesset Vekst AS er det rimeleg klart at fleire av desse kommunestyrerepresentantane er inhabile til å handsame Raudsand i kommunestyret. Ordføraren gjør ingenting for å belyse dette.

Molde kommune har kompetanse til å lage ny reguleringsplan for Raudsand fordi det er kommen andre interesser til dvs Midsund og Molde kommunar. Vi er planmynde og kan gjere kva vi vil. Men med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Når saka kjem opp igjen vil det ligge føre eit forslag frå Raudt som vi i SV kan støtte. Dette har vi ikkje støtta tidlegare av redsel for at det kunne øydelegge for det fleirtalet vi har vore med å stable på beina frå møte til møte. Dette forslaget vil gjere Moldes folkevalte til dei som skal bestemme kva som skal skje i Molde og ikkje ein reguleringsplan laga av Nesset kommune, som ikkje finns lenger.

Lovverket vi no støttar oss til kjem politisk mykje frå «Arbeidsmiljølovens far», Thorbjørn Berntsen, som tok erfaringane frå det arbeidet med seg som miljøvernminister og fekk fart på avfallspolitikken. Dette arbeidet må vi halde fram med fordi det vil skape mange miljøarbeidsplassar og spare miljøet. Det er dette vi treng i det Grøne skiftet vi er inne i. Avfall som handsamast mest muleg der det oppstår har ein tendens til å ende i kraftig avfallsreduksjon. Det er det vi treng og ikkje store deponi som er farlege og gjer det lettare å ikkje avfallsminimere.

Staten ved Miljødirektoratet, kommunalministeren og miljøvernministeren ryddar ikkje opp i gifta, men prøver å presse Molde kommunestyre til å dekke over og ikkje rydde opp i gamle synder. Eg trur både rettsvesenet og folket i val vil merke seg dette.

Bjørn Jacobsen – kommunestyrerepresentant SV

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22257741.ece

https://www.auraavis.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-5-203363

https://www.tk.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-51-828644

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22262896.ece

Raudsand – Vol. 2

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Av Asbjørn Næverlid

Debatten om avfallsdeponi på Raudsand er en føljetong som har vart lenge, og den er dessverre blitt sterkt polarisert (splittende).

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Men det er et element her som ikke skal glemmes, denne debatten er på en måte fremtid mot fortid. Det finnes ingen sikre fakta om fremtiden, men desto flere fra fortiden. Det er liten tvil om at dersom motstanderne av deponi ser bakover, så har dem mye ammunisjon å hente.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden har vært en våre mest forurensede fjorder, og advarsler om å hente mat fra deler av fjorden har vært gitt. Luktproblemer og forurensning har også oppstått i nyere tid. Løfter om opprydding har vært gitt, men fortsatt finnes store mengder avfall liggende åpent. Områder i kan i dag utvilsomt kalles «dumpingplass» uten at man beskyldes for å fare med løgn.

Ovenstående er noen kalde fakta fra fortiden, og kan ikke benektes av noen, heller ikke av tilhengerne av deponi. Mot disse fakta står tilhengernes argumenter om fremtiden på Raudsand. Argumentene inkluderer løfter, fakta, påstander, lovprisning og planer for Raudsand som «nasjonal dumpingplass». Ser man på fortiden, er det ikke rart at det finnes motstand mot et deponi, og det bør tilhengerne i høyeste grad ta inn over seg. Det er dessuten faglig uenighet om geologisk egnethet og utbyggingsplaner knyttet til dypvannskai.

Det skal ikke benektes at også motstanderne har malt fanden på veggen og kommet med dommedagsprofetier. Men de har noen dårlige erfaringer, og erfaringer kan ikke verdsettes før man har fått de. Dersom deponiet plasseres på Raudsand, kan ikke tilhengerne presentere sine erfaringer før om noen tiår. Det er i dag umulig å vite om deponiet kan bli til glede for alle, eller sorg for mange. Skulle det bli til sorg, vil den uansett vare evig. Slike deponier forsvinner ikke.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-2/o/5-5-203282

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Framtid-mot-fortid-p%C3%A5-Raudsand-22258054.ece

https://www.tk.no/meninger/raudsand-vol-2/o/5-51-828273

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101558-raudsand-vol-2

Raudsand, Miljøvernforbundet og aktørene bak prosjektet

Av for Bergmesteren Raudsand AS/Veidekke og Stena Recycling AS: Harald Storvik

Det var bortimot med glede man leste leserbrevet fra Rune Birger Nilsen i Aura i går. Høflig i formen og et klart forsøk på en saklig debatt, det setter vi stor pris på.

Fra hans bakgrunnsbeskrivelse om Raudsand er det et forhold vi finner nødvendig å poengtere. Han sier at miljøsårene har pågått i mange år og at forbrytelsene er mange og dype. Her håper vi hans oppfatning av forbrytelse er mer i retning av belastning av naturen enn kriminelle forhold. Det aller meste som har foregått og alt som foregår på Raudsand i dag, er i hht lovverket. Med unntak av sist vedtak i Kommunestyret.

Selv om mange sitter med et inntrykk av det motsatte er det et faktum at deponiene i dagen (deponi 1 og deponi 2) er lovlig anlagt (tillatelse er gitt av miljømyndighetene og massene som er lagt i deponiene er i innhold og mengde i tråd med gitte tillatelser). Poenget er at disse deponiene aldri ble avsluttet slik de skulle fordi virksomheten gikk konkurs. Vi som i dag står bak Bergmesteren jobber nettopp med å få lov til å avslutte disse deponiene slik Miljødirektoratet har gitt oss tillatelse til. Deponi 1 er som kjent endelig avsluttet og godkjent i tråd med pålegget som gjaldt her. Nå er det møllestøvsekkene i deponi 2 som står for tur og hvor Miljødirektoratet har gitt Bergmesteren tillatelse til å etablere et deponi for ordinært avfall og som tar opp i seg avslutningen av møllestøvsekkene.

Vi vil først låse dagens forurensing inne slik at den ikke kommer ut i naturen slik den gjør i dag. Kjernepoenget her er å hindre at vann (regn, snø, bekk som går gjennom dagbruddet) kommer i kontakt med sekkene og drar med seg forurensing i vannveiene og ut i fjorden. Dernest vil vi over møllestøvsekkene bygge et moderne avfallsdeponi for forurensede masser. Dette har to viktige poenger, 1) det gjør at vi over tid får brakt terrenget tilbake dit det var før gruvedriften. Og 2), det gjør at vi klarer å finansiere den nødvendige avstengningen av de hvite sekkene i åsen. Denne finansieringen er nødvendig for å klare å gjøre noe som helst med situasjonen oppe på fjellet.

Vi har god kontroll på hva som finnes i disse sekkene, mange analyser gir oss god kunnskap om dette, i all hovedsak er det aluminiumsoksid og noe hydrat forurenset med litt kobber, sink, bly og nikkel. Tungmetallene er lite vannløselige, men det har nok felt ut en del ammoniakk igjennom årene og noe kobber og sink. Og dessverre, en betydelig andel av saltene har regnet allerede ført ut i fjorden i løpet av disse 20 årene, noe vi ønsker å stoppe men hvor Kommunestyrets flertall har sagt nei. Vi har vanskelig for å forstå hvorfor..

Videre har Nilsen en oppfatning at man ikke vet hva som ligger i gruvene, der er vi ikke enig med ham. For det første er det ikke «dumpet» avfall hverken lovlig eller ulovlig i sjaktene. Miljødirektoratet, eller KLIF som det het den gang, ga Aluscan tillatelse til å bruke sjaktene til rensing av avløpet sitt ved at sedimenterende materiale skulle felle ut og forbli i gruva. Dette har i stor grad vært vellykket, det er lite fast materiale i utslippet fra gruva. Det utslippet som skjer, er en kombinasjon av vannet fra Real Alloy sine renseanlegg og avrenning fra de deponerte sekkene på fjellet. I tillegg var det tidligere også avrenning fra deponi 1, det deponiet har Bergmesteren effektivt lukket igjen og i prinsippet kommer det ikke utslipp til sjøen derfra nå.

Så det som ligger i sjaktene er produksjonsrester fra gjenvinning av aluminium på Raudsand og det som bobler opp fra sjakten er svært små mengder hydrogen og metan, langt under eksplosjonsgrense, fra aluminiumsrester og muligens fra trevirket i de gamle gruvegangene.

Fremover blir utslippene til sjø enda bedre! Først ved lukking av områdene med de hvite sekkene, og så vil vi ta imot det vannet som Real Alloy slipper ut i dag og behandle i gjenvinningsanlegget for farlig avfall. Dette vannet inneholder salt og mindre mengder tungmetall, begge deler som vi planlegger utvunnet av avfallet.

Sirkulær økonomi i et nøtteskall! Saltet som tas ut kan brukes på Rød og vil være av høyere kvalitet enn det de bruker i dag. Resultat – sikrere arbeidsplasser også der.

Så kommer vi til Nilsens utfordringer om EU direktivene innenfor fagfeltet vårt:

– Deponidirektivet: Metode for avslutning av møllestøvdeponi og etablering av deponi 2 (og 3,4 og 5 lengre frem i tid) følger regelverket. Her må vi av hensyn til leserne henvise til våre søknader til Miljødirektoratet for detaljer, ville fylt hele avisen om det skulle inn her. Miljødirektoratet har satt klare krav til etableringene, helt som forventet og i tråd med direktivene. Vi følger også opp i forhold til Best Practices for deponier, gjeldende fra 2019.null

  • Avfallsdirektivet fra 2008 i kombinasjon med rammedirektiv for avfall som del av EUs sirkulære økonomipakke 2020, er viktige grunnpilarer for etablering av gjenvinningsanlegget for farlig, uorganisk avfall. Endringene i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til bedre design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt ombruk og materialgjenvinning, sterkere produsentansvar, redusert deponering og et velfungerende indre marked med færre handelshindre og konkurransebegrensninger. Sistnevnte klippet fra Regjeringen. Selve direktivet sier lite om farlig avfall, det går inn under den norske avfallsforskriftens paragrafer, direktivet sier bare at nasjonene skal ha gjenvinningsordninger for diverse typer avfall og kontroll på mottak av farlig avfall – 100% sammenfallende med det vi planlegger på Raudsand.
  • Vanndirektivet, og da Tingvollfjorden spesielt, tilsier at siden den er så forurenset som den faktisk er, det er en kjensgjerning, lang historie med industri på Sunndal og Raudsand, samt nye, store utslipp av tungmetaller og nitrogen fra oppdrett i store deler av fjorden, må denne vurderes særlig. Dagens utslipp har gitt en langsom forbedring frem til 2013, de siste analysene NIVA har gjort for oss indikerer at økt aktivitet i industri og oppdrett har gjort at forbedringskurven har flatet ut. Gjennomføring av prosjektene på Raudsand, hvor teknologien vår nettopp går ut på å fjerne og re-sirkulere tungmetaller, vil derfor gi forbedret vann og sedimentkvalitet. Til og med sjøfyllingen vil forbedre fjorden, siden de verste forurensingene lokalt utenfor Raudsand vil dekkes til. Ekspertene i NIVA har simulert spredning under utfylling og konkluderer med at det vil være nesten ingen spredning av sediment, det er lite bevegelse i vannet på disse dypene og sedimentet er såpass tungt at det som virvles opp vil raskt falle ned igjen.

For ytterligere lesestoff til Nilsen og andre spesielt interesserte, foreslår vi at dere leser vår bindtunge konsekvensutredning på Bergmesterens hjemmeside, tungt men detaljert stoff om mangt rundt Raudsand, og som er gjennomført helt i tråd med de lovkrav som gjelder.

Takk for oppmerksomheten og god sommer!

https://www.auraavis.no/raudsand-miljovernforbundet-og-aktorene-bak-prosjektet/o/5-5-201773