Riksrevisjonen med knusende kritikk

Riksrevisjonen: «Nærings- og fiskeridepartementet forvalter ikke de nedlagte gruveområdene de eier i samsvar med pliktene etter forurensningsloven om å unngå forurensning, pålegg fra forurensningsmyndighetene og Stortingets forutsetninger om å gjennomføre bevilgningsvedtakene til miljøtiltak».

Forsidefoto: Gruvetårnet til Rødsand Gruber

Nærings- og fiskeridepartementet eier 15 nedlagte gruver som har hjemfalt til staten. Forurensning fra nedlagte gruver kan føre til omfattende skade på liv i vann og elver. Etter forurensningsloven plikter departementet å hindre forurensning fra gruvene de har ansvar for. Raudsand gruver ble solgt til Veidekke i 2021. Staten har fortsatt ansvaret for eventuelle pålegg om tiltak fra forurensningsmyndighetene som skyldes forurensning fra gruvene på Raudsand.

Forsiden av Riksrevisjonens rapport

Riksrevisjonen har kontrollert at Nærings- og fiskeridepartementet forvalter de nedlagte gruveområdene de eier i samsvar med plikten etter forurensingsloven til å unngå forurensning. Direktoratet for mineralforvaltning har forvaltet gruveområdene etter fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet. Riksrevisjonen påviser at Nærings- og fiskeridepartementet ikke forvalter de hjemfalte gruvene i tråd med forurensningsloven.

Figuren viser de 15 nedlagte gruvene som har hjemfalt til staten ved Nærings- og fiskeridepartementet.

Hovedkonklusjon:

  • Direktoratet for mineralforvaltning etterlever ikke forurensningslovens krav til å stanse, fjerne eller begrense forurensningen fra nedlagte gruver som NFD eier. (DMF har kartlagt forurensningen i forkant av salget av Raudsand gruver. Staten har fortsatt ansvaret for eventuelle pålegg om tiltak fra forurensningsmyndighetene som skyldes forurensning fra gruvene.)
  • Nærings- og fiskeridepartementet ivaretar ikke ansvaret og følger opp at Direktoratet for mineralforvaltning forvalter de nedlagte gruveområdene i samsvar med lovkrav, pålegg fra forurensningsmyndighetene og Stortingets forutsetninger med bevilgningsvedtakene.
  • Nærings- og fiskeridepartementet har informert Stortinget om formålet med bevilgningene, men har ikke rapportert om manglende resultater av arbeidet med å redusere miljøkonsekvensene av forurensning fra de hjemfalte gruveeiendommene. For årene 2006-2021 finnes det ingen rapportering for elleve av gruveeiendommene fordi forurensningssituasjonen er ukjent. En av de elleve gruvene er Raudsand gruver.

En person jobber med miljøsaker

Direktoratet for mineralforvaltning har fått bevilget 290 millioner i perioden 2011-2021. 146 millioner tilbakeført og ikke benyttet. I perioden 2006 til 2021 har midlene som ikke er benyttet variert i fra 7,5 prosent av budsjett i 2007 til 87,1 prosent i 2012. I Direktoratet for mineralforvaltning har bare en person som arbeidet med miljøsaker. 

Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 1:

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter ikke de nedlagte gruveområdene de eier i samsvar med pliktene etter forurensningsloven om å unngå forurensning, pålegg fra forurensningsmyndighetene og Stortingets forutsetninger om å gjennomføre bevilgningsvedtakene til miljøtiltak.

Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 2:

Konsekvensene av den manglende gjennomføringen av tiltak er at det fortsatt slippes ut for store mengder tungmetaller i sentrale elver og lokale vannforekomster. Forurensningsmyndighetenes pålegg om reduksjon av utslipp er fra perioden 1990-2008. Stortinget har bevilget midler til formålet siden 1989. Det vil si at forurensningen fra de nedlagte gruvene har pågått i 30 år etter at opprydningsarbeidet startet.

Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 3:

Nærings- og fiskeridepartementet har som grunneier ikke ivaretatt det selvstendige ansvaret de har etter forurensningsloven, om å stanse, fjerne eller begrense utslipp av tungmetaller fra de nedlagte kisgruvene. Departementet har delvis forholdt seg til forurensningsmyndighetenes pålegg om tiltak uten å oppnå tilstrekkelig forbedring eller legge egne planer i samarbeid med Direktoratet for mineralforvaltning for å redusere forurensningen. Bevilgningene til formålet over statsbudsjettet viser et vesentlig mindreforbruk over mange år.

Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 4:

Nærings- og fiskeridepartementet har fått pålegg fra forurensningsmyndighetene om å redusere utslipp av tungmetallene kobber og sink til fastsatte verdier i gruveområdene Sulitjelma, Løkken og Folldal. Påleggene ble gitt i tidsrommet 1990-2008, men er ikke oppfylt.

Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 5:

Nærings- og fiskeridepartementet har ikke kunnskap om forurensningssituasjonen for de resterende gruveeiendommene de eier, selv om risikoen for forurensning fra nedlagte kisgruver er kjent.

Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 6:

Det har årlig vært ubrukte midler til miljøtiltak og flere salderinger av budsjettet i desember. Budsjettforslagene fra departementet til Stortinget har ikke tatt hensyn til den manglende budsjettgjennomføringen over flere år. Direktoratet for mineralforvaltning har i dialog med departementet, gjentatte ganger og over flere år påpekt at det ikke har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp ansvaret for de nedlagte gruveområdene.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2023/02/forurensningnedlagtegruver.pdf

Molde godkjenner ulovlig bygd vei

Veidekke bygde en lang vei ulovlig i 2016. Deler av veien lå i et LNF område. Kommunen måtte følge opp den ulovlige byggingen etter tips. Den 31. januar 2023 vedtok planutvalget å godkjenne den ulovlige bygde veien.

Forsidefoto: Deler av vei bygd i LNF-område – nå godkjent.

Sirkelargumentasjon

Kommunen gjennomfører en reguleringsendring på området. Kommunen «vurderer» at det ikke er mulig å vente på reguleringsendringen, men gjennomfører en dispensasjon fra nåværende reguleringsplan. Kommunen bruker en sirkelargumentasjon for å argumentere for å godkjenne veien.

Bildet viser veien Veidekke bygde uten tillatelse i 2016. Denne delen var anlagt i et LNF-område. Nå har Veidekke søkt om tillatelse og kommunen gir tillatelse. Veibyggingen var medvirkende til å godkjenne reguleringsplanen for området.

Godkjenning av veibyggingen uten tillatelse er vedtatt i planutvalget mot stemmene fra SV og MDG. De som stemte for å godkjenne veibyggingen er AP, FrP, H, SP og V. Saken skal videre til formannskapet og kommunestyret. Kommunen har ingen innvendinger mot manglende byggetillatelse når byggingen ble gjennomført i 2016.

Video av veien

Ny last fra Wales til Raudsand – utslippene av miljøgifter fortsetter

Torsdag 26. januar 2023 ankommer skipet Wilson Ghent Raudsand med 3 000 tonn farlig avfall. En stor del av avfallet deponeres i fjorden. Miljøgifter sendes til fjorden som prosessvann. Firmaet Real Alloy har i lang tid overskredet tillatelsen til utslipp. Ingen andre land i Europa tillater de samme utslippene av miljøgifter til en fjord eller til havet.

Forsidefoto: Skipet Wilson Heron ankommer Raudsand i september 2022 med Saltslagg fra Wales

Skipet Wilson Ghent på 3608 DWT forlot Briton Ferry utenfor Swansea i Wales kl 17:20 lørdag den 21. januar 2023. Skipet er lastet med Saltslagg som fraktes til Raudsand. På Raudsand vaskes salter og miljøgifter ut av det farlige avfallet og restene deponeres i fjorden. Forsiktige anslag angir at 40 % av avfallet deponeres i fjorden.

Skipet Wilson Ghent har startet frakten av farlig avfall til Raudsand. Posisjonen til skipet er kl 08:20 søndag 22. januar 2023.

Miljødirektoratet godtar overskridelser på tillatelsen

Miljlødirektoratet sendte ut et forslag den 7. juli 2022 om å gi tillatelse til en økning av pH i utslippet til fjorden. Et halvt år etterpå har Miljødirektoratet ennå ikke innfridd bedriftens ønske om en økning i utslippet. Bedriften fortsetter uansett å bryte utslippsgrensene på samme måte som de har gjort i alle år. Og Miljødirektoratet vil snart gi tillatelse til en økt pH i utslippet.

Miljødirektoratet setter ikke ny utslippsgrense for kobber

Innhold av kobber i sedimentene i fjorden er en av årsakene til at fjorden ikke oppnår god tilstand. Fram til 10. september 2020 var utslippstillatelsen på 600 kg pr år. Det tyske firmaet sendte inn en klage på utslippsgrensen, og Miljødirektoratet ga den 22. januar 2021 bedriften en ny tillatelse uten begrensning i utslippet av kobber, kun et ønske om en utredning.

Ingen ny utslippsgrense etter to år med saksbehandling

Bedriften Real Alloy skulle utrede utslippet av kobber og vise at utslippet av miljøgiftene ikke ville være skadelig for fjorden før en ny utslippsgrense ble fastsatt. To år etter har ikke Miljødirektoratet satt en utslippsgrense for kobber. Og bedriften fortsetter å slippe ut miljøgifter. Miljøgiftene som slippes ut til fjorden er årsaken til at avfallet defineres som farlig avfall.

Dokumenter om miljøgifter i fjorden

Stor utvidelse på Real Alloy Rød

Real Alloy skal bygge et nytt stort tilbygg på Rød. Bygget skal inneholde en ny smelteovn for å øke produksjonen. Bygget har en høyde på 15 meter og en grunnflate på over 1 500 m2. Utvidelsen forutsetter økte utslippstillatelser på Raudsand.

Forsidebilde: Illustrasjon viser fabrikkhallen som skal bygges på Rød i tilknytning til dagens bygg.

Det er firmaet J. Tufteland AS fra Stord som er ansvarlig søker. Bygget er 53,3 x 29.6 meter som tilsvarer 1500 m2. Høyden på bygget er på 15 meter. Bygget er over 5 meter høyere enn tilstøtende fabrikkhall.

Bildet som viser Real Alloy Rød før utvidelse. Metallskrap lagres åpent på plassen.

Det er påvist inntil 17 meter leire og bygget må peles ned til fast fjell. Byggingen krever flere dispensasjoner og Molde kommune er positiv til byggingen.

Umiddelbar produksjonsstopp hvis ikke Miljødirektoratet øker utslippstillatelsen på Raudsand

Real Alloy viser til at en begrensning av utslippstillatelsen på Raudsand vil føre til store økonomiske problemer. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende det farlige avfallet saltslagg til anlegget på Raudsand vil anlegget på Rød rammes umiddelbart. Det vil føre til produksjonsstopp på begge plassene hvis utslippstillatelsen ikke økes.

Situasjonsplan over nybygg i blått på Rød

Miljødirektoratet med 6 avvik på Real Alloy Rød

Miljødirektoratet gjennomførte tilsyn på Real Alloy Rød den 30. mars 2022. Direktoratet rapporterte om 6 avvik på bedriften og avvikene må rettes snarest. Miljødirektoratet varslet en tvangsmulkt på kr 400 000 om avvikene ikke ble rettet.

Arbeidstilsynet: 6 Avvik på Real Alloy

Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn hos Real Alloy på Rød 29. september 2022. Tilsynet medførte 6 avvik og 3 anmerkninger. Avvik er manglende etterlevelse av krav gitt i lov.

Hemmelige tegninger av tiltaket

Tegningene av tiltaket er hemmeligholdt. Miljødirektoratet nekter å gi ut informasjon. Bildet er fra konfidensielle plantegninger som Nei til Giftdeponi har fått tilsendt.

Tegningene av tiltaket er hemmeligholdt. Miljødirektoratet nekter å gi ut informasjon. Bildet er fra plantegninger som Nei til Giftdeponi har fått tilsendt.

NIVA: Ammoniakk i utslippet kan føre til økt giftighet

Real Alloy har «kjøpt og betalt» et notat fra NIVA for å få godkjent en økning av pH i utslippet. NIVA er usikker på giftigheten av tungmetaller i utslippet på grunn av ammoniakk. NIVA uttaler at selve økningen av pH raskt nøytraliseres i fjorden, men kan ikke si noe om giftigheten i tungmetallene.

Forsidebilde: Deler av industriområdet til Real Alloy.

Notatet fra NIVA legges fram for Miljødirektoratet nesten to måneder etter høringsfristen på søknaden om å øke pH i utslippet . Miljødirektoratet venter lenge med å svare på et innsynskrav i dokumentet.

Kan føre til at utslippet blir mer biotilgjengelig

I følge NIVA er det ikke mulig å konkludere om en utslippsendring vil føre til økt giftighet av tungmetaller i utslippet uten tilgang til nye kjemiske analyser. Avløpsvannets pH reguleres av ammoniakk. Økt innhold av ammoniakk øker muligheten for at utfelte metallhydroksider omdannes til vannløselige metall-amin-ioner og blir dermed biotilgjengelig og giftigheten kan øke.

NIVA: Vil ikke gi pH-forstyrrelser

Utslippet fra Real Alloy vil ikke kunne gi pH-forstyrrelser i fjorden, selv for en kontinuerlig avløpsstrøm med pH 10,7 gjennom hele året uttaler NIVA.

NIVA kjenner ikke til utførte målinger i fjorden

NIVA uttaler i notatet at «NIVA er ikke kjent med tilsvarende undersøkelser i resipienten utenfor Raudsand» om vannstrømmer i fjorden. Det er overraskende at NIVA ikke kjenner til en undersøkelse gjennomført av Multiconsult i 2017 om strømforholdene utenfor Raudsand. Målingene ble gjennomført over 47 dager høsten 2017. Antagelsene som NIVA bruker i notatet stemmer riktignok med resultatene fra målingene til Multiconsult.

Unøyaktig lokalisering av utslipp

Utslippet som NIVA viser til i notatet er unøyaktig. Utslippet er ca 500 meter lenger inn i fjorden enn hva NIVA viser på sitt kart.

Fra NIVA-notat som viser feilaktig plassering av utslippet.

Utslippet fra Real Alloy er også i et annen figur ført feilaktig med en avstand på ca 500 meter fra hvor utslippet er, og ca 900 meter fra industribygget til Real Alloy. Er notatet like unøyaktig som kartene?

Fra en figur i notatet som viser feil plassering

Tar ikke høyde for utslipp i samme rør fra deponiene

NIVA presiserer: «Det understrekes, at vurderingen gjelder utslipp fra Real Alloy isolert. Vurderingen tar ikke høyde for bidrag fra Bergmesteren i Raudsand, som slipper ut avløpsvann gjennom samme rør som Real Alloy«. Nei til Giftdeponi har i høringsuttalen påpekt at utslippene i samme rør må sees i sammenheng.

Tregt svar på innsynskrav

Miljødirektoratet publiserte informasjon om dokumentet etter 14 dager. Nei til Giftdeponi sendte innsynskrav og fikk tilbakemelding om at direktoratet behøvde mer tid. Over tre uker etter sendt innsynskrav klagde Nei til Giftdeponi på sent svar. Etter klagen sendte Miljødirektoratet noen dokumenter hvorav dokumentet fra NIVA. Nei til Giftdeponi venter ennå på flere dokument fra innsynskravet. Det er vanskelig å forstå behovet for Miljødirektoratets vurdering av hemmelighold av notatet fra NIVA.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2023/01/20221116-niva-notat-ph-effekter.pdf

Statsforvalteren uenig om reguleringsendring

Statsforvalteren i Møre og Romsdal varsler innsigelse (motsegn) mot reguleringsendringen som er foreslått på Raudsand. Reguleringsendringen for å hindre deponering av farlig avfall som kommunen foreslår blir stoppet av Statsforvalteren. Statsforvalteren representerer Staten og er overordnet kommunen.

Planen kan ikke bare endres, ny plan må utarbeides

Statsforvalteren varsler den 19. desember 2022 innsigelse mot en endring av reguleringsplanen

I reguleringsplanen er det samfunnsnytten av et nasjonalt deponi for farlig avfall som åpnet opp for uttak av store mengder stein og utfylling i sjø.
Når muligheten til deponering av farlig avfall blir tatt ut av planen faller viktige deler av samfunnsnytten bort. Endringene er så store at de ikke kan bli gjort som en endring av planen. Eneste løsningen er at det må utarbeides en helt ny plan.

Industri under bakken ikke tilstrekkelig opplyst

Statsforvalteren varsler innsyn mot et planforslag som ikke er tilstrekkelig opplyst. Kommunestyret ønsker å legge inn formålet industri i reguleringsplanen. Dette vil åpne for en ukjent næring på et stort areal under bakken. Statsforvalteren påpeker at kommunen må sørge for en grundig vurdering med offentlig medvirkning og en tilhørende politisk prosess.

Statsforvalteren varsler den 19. desember 2022 en mulig innsigelse mot et planforslag som ikke er tilstrekkelig utarbeidet.

Innsigelse mot manglende ROS-analyse

Statsforvalteren varsler den 19. desember 2022 innsigelse på grunn av manglende ROS-analyse.

På grunn av at eksisterende ROS-analyse ikke er oppdatert eller gjennomført på nytt varsler Statsforvalteren innsigelse (motsegn).

Konklusjon: Innsigelse mot planendringen

Statsforvalteren varsler den 19. desember 2022 innsigelse mot en endring av reguleringsplanen

Endringen som kommunen forslår er så stor at planen ikke kan endres. Kommunens mulighet til endring består i å utarbeide en ny plan.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/12/20221219-endring-av-reguleringplan.pdf

En ny reguleringsplan ikke klar før om flere år

Kommunestyret i Molde kommune vedtok allerede den 17. september 2020 en omregulering av industriområdet på Raudsand. Kommunestyret purret den 16. desember 2021 om å sette fortgang i arbeidet. Vedtakene kom etter flere obstruksjoner av ordfører og administrasjon. Administrasjonen i kommunen mener at en endring av planen var tilstrekkelig. Etter over 2 år og 3 måneder er ikke kommunen nærmere å nå målet. Utarbeidelse av ny plan vil sannsynligvis ta flere år.

Statsforvalteren påpekte allerede den 1. april 2022 at kommunen må følge saksbehandlingsreglene for en ny reguleringsplan. Selv om Statsforvalteren var tydelig, fortsatte kommunens administrasjon å jobbe for en endring av planen. Administrasjonens feil har ført til mange unødvendige politiske behandlinger. Hvis kommunen hadde gjennomført en endring gjennom å lage en ny reguleringsplan ville planen sannsynligvis sluttbehandles nå.

Gjelsten med deponiløsning for farlig avfall

Bjørn Rune Gjelstens selskap NOAH AS starter byggingen av et anlegg på Langøya i Oslofjorden som vil dekke deponibehovet for farlig avfall i Norge i en tiårshorisont framover.

Forsidefoto: Ingen reelle alternativ til Langøya, sier kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

NOAHs investeringsbeslutning ble tatt etter at Kommunal- og distriktsdepartementet ga NOAH og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark medhold i en klage over et vedtak i Holmestrand kommune om saken. Flertallet i kommunen vedtok et midlertidig bygge og deleforbud, som ville stanset NOAHs planer. Nå er vedtaket til kommunen satt til side.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) er klar i sin uttalelse om saken.

– I dag fins ingen reelle alternativ til Langøya for avfallsdeponi for håndtering av farlig avfall i Norge. Samtidig er vi forpliktet etter internasjonalt regelverk å sikre nasjonal behandlingskapasitet for farlig avfall. En avvikling av drifta av deponiet allerede i 2024 ville derfor fått betydelig negative konsekvenser for nasjonale interesser og internasjonale miljøforpliktelser, sier Sigbjørn Gjelsvik i en pressemelding fra departementet.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/naeringsliv/i/Mo63y5/gjelsten-med-deponiloesning-for-farlig-avfall

Fremskrittspartiet med viktig vedtak i Fylkestinget

Gunnhild Meringdal i Fremskrittspartiet la frem en interpellasjon om forurensningen i Sunndals-/Tingvollfjorden på møtet i fylkestinget 13. desember 2022. Interpellasjonen fra FrP- representanten førte til et enstemmig vedtak i fylkestinget om å samle ledere og fagfolk i de berørte kommuner til et møte hvor fokuset er på hvordan man kan bidra til å løse miljøforurensningen i Sunndal-Tingvollfjorden.

Forsidefoto: Gunnhild Meringdal (FrP) på fylkestinget med interpellasjon om forurensning i Sunndals- Tingvollfjorden.

Fremskrittspartiet tar ansvar for å løse miljøforurensningen i fjorden

Utdrag fra interpellasjonen til Gunnhild Meringdal (FrP)

Fremskrittspartiet har engasjert seg sterkt i Raudsand-saken og forurensningen i Sunndal-Tingvollfjorden. Partiet mener man må kunne greie å samle ledere og fagfolk i de berørte kommuner til et møte hvor fokuset er på hvordan man kan bidra til å løse miljøforurensningen i Sunndal-Tingvollfjorden.

Positiv fylkesordfører

Fylkesordfører Tove-Lise Torve (Ap)

Fylkesordfører Tove-Lise Torve (Ap) er positiv til forslaget. Fylkesordføreren vil ta initiativ til et møte med aktuelle kommuner og sektorer der miljøtilstand og miljømål i Sunndals- og Tingvollfjorden settes på dagsorden. Vedtaket var et av de siste til Tove-Lise Torve som fylkesordfører. Det blir opp til ny fylkesordfører Line Hatmosø Hoem (Ap) å følge opp vedtaket.

Enstemmig vedtak

Utdrag av protokollen til Fylkestinget 13. desember 2022

Forslaget fra Gunnhild Meringdal (FrP) om å kalle inn til møte med de berørte parter/nabokommuner ble fremmet som en oppfølging til interpellasjonen.

Moldeordføreren stemte for et møte med nabokommunene

Forslaget om å kalle inn til møte med de impliserte parter/kommuner ble enstemmig vedtatt. Moldeordføreren stemte for møte. I sitt eget kommunestyre gikk høyreordføreren sterkt imot at kommunen skulle bidra til et møte med nabokommunene i forbindelse med en reguleringsendring på industriområdet på Raudsand. Her stemte moldeordføreren (H) sammen med 46 andre i fylkestinget for et møte med hensikt å nå miljømåla i fjorden.

Avvik på Real Alloy

Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn hos Real Alloy på Rød 29. september 2022. Tilsynet medførte 6 avvik og 3 anmerkninger. Avvik er manglende etterlevelse av krav gitt i lov.

Forsidefoto: Røykutslipp fra Real Alloy Rød 2. august 2022. Bildet har ikke «direkte» sammenheng med tilsynet.

Tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet datert 28. november 2022

6 Avvik og 3 anmerkninger

Tilsynet avdekket 6 avvik. Avvik er lovbrudd, Anmerkninger er forhold som Arbeidstilsynet mener det er nødvendig å påpeke, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik.

Utvider med ny ovn

Real Alloy opplyser til Arbeidstilsynet at det jobber 21 personer på Rød. Det jobbes i en fem-skiftsordning. Det er tre ovner i dag. Produksjonen vil utvides med en ny ovn sommeren 2023. Den nye ovnen vil også bruke propan.

Miljødirektoratet med 3 avvik og 2 anmerkninger i 2019

Miljødirektoratet gjennomførte storulykketilsyn i 2019. Her påpekte direktoratet 3 avvik, 2 anmerkninger, 2 andre forhold og 2 pålegg. Miljødirektoratet har i følge bedriften ikke fulgt opp tilsynet fra 2019.

Mangler rutiner, system og risikovurderinger

Arbeidstilsynet avdekket avvik med manglende rutiner og system for å melde hendelser om storulykke. Risikovurderingene er ikke tilfredsstillende. Risiko tilknyttet eksplosjonsvern er mangelfull.

Brudd på Arbeidsmiljøloven

Arbeidstilsynet påpeker brudd på arbeidsmiljøloven om tiltak for å forebygge og begrense storulykker der farlige kjemikalier forekommer.

Farlig avfall i fjellhaller

Molde kommunestyre har vedtatt å tillate industri i fjellhaller på Raudsand. Industri i fjellhaller er ikke omhandlet i konsekvensutredning eller utredet av administrasjonen. En aktuell industri i fjellhallene er behandling og lagring av farlig avfall.

Forsidebilde: I filmen Flåklypa Grand Prix var Mysil Bergsprekken (fritenker) andrefører i Rudolf Blodstrupmoens racerbil Boomerang Rapido. For å tåkelegge for Il Tempo Gigante brukte Mysil Bergsprekken Dirty Tricks.

Forslaget om industri i fjellhaller ble fremmet av Høyre direkte i møtet i planutvalget (Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø) den 4. oktober 2022. Industri i fjellhaller ble videre enstemmig vedtatt formannskapet den 11. oktober og kommunestyret den 20. oktober 2022. Politikerne var ikke orientert om at det gjaldt industri i fjellhaller (under bakken). Administrasjonen orienterte ikke politikerne om hva vedtaket innebærer.

Administrasjonen vil ikke legge industri i fjellhaller på høring

Endring av reguleringsplanen er nå på høring. Høringsdokumentet er utarbeidet av administrasjonen i Molde kommune. Endringen sendes på høring uten at industri under bakken (i fjellhaller) er med i planbestemmelsene. Kommunestyret vedtok at industri under bakken skulle innarbeides. Kommunedirektøren opplyser ikke hvorfor industri i fjellhaller (under bakken) ikke er en del av høringen.

Utdrag fra høringsdokumentet, et dokument som ikke er lagt ut offentlig

Industri i fjellhaller skal innarbeides

Kommunedirektøren gjør oppmerksom på at industri skal innarbeides i planbestemmelsene for tiltak under bakken. Hvorfor en så stor forandring ikke er en del av høringen er ukjent. Industri i fjellhaller er ikke omtalt i konsekvensutredning eller ROS-analyse.

Skjuler informasjon

Molde kommunestyres vedtak 20. oktober 2022

I Høyres forslag til endring av planbestemmelsene vises det kun til noen paragrafer ($4.1, 4.1.1 og 4.1.2). Det orienteres ikke at dette legger til rette for industri i fjellhaller og at denne industrien kan være behandlingsanlegg og lager for farlig avfall.

Stort område omreguleres

Skravert felt viser området hvor kommunestyret har vedtatt å tillate industri i fjellhaller

Området hvor kommunestyret ønsker industri i fjellhaller er enormt. Området er på 917,9 dekar og strekker seg fra kaiområdet og over 2,2 kilometer vestover helt opp til 420 meter over havet. Fjellhallene vil ligge under de store deponiområdene på fjellet. Området følger kommunegrensa mot Gjemnes kommune helt opp på snaufjellet. Hvor store og hva fjellhallene skal brukes til er det ikke informert om. Men innsyn i hemmelig kommunikasjon mellom kommuneadministrasjonen og Veidekke viser et felles ønske om å legge til rette for industri og deponihaller for uorganisk farlig avfall.

Statsråden godkjente ikke industri i fjellhaller

Fra gjeldende reguleringsplan endret den 06. mars 2020 av Kommunal- og
moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved daværende statsråd Nikolai Astrup vedtok gjeldende reguleringsplan den 6. mars 2020. I reguleringsplanen godkjent av departementet finnes ikke industri i tiltak under bakken (fjellhaller). Reguleringsplanen måtte til departementet etter innsigelser fra nabokommuner.

Deponihaller for uorganisk farlig avfall

Kommunedirektøren la frem sak om reguleringsendring på slutten av sommeren. Formannskapet sendte den 6. september 2o22 forslaget tilbake til administrasjonen hvor de ba om et forslag i tråd med tidligere kommunestyrevedtak uten deponi for farlig avfall.

Fra kommunedirektørens forslag til formannskapsmøte 6. september 2022

Her presiserte kommunedirektøren at tiltak i området (fjellhaller) innen industribegrepet- kan kreve egen saksbehandlingsprosess og medføre behov for tilleggsutredninger.

Fra kommunedirektørens forslag til formannskapsmøte 6. september 2022

I saksframlegget i om reguleringsendring til formannskapsmøtet den 6. september 2022 prøvde kommunedirektøren å tillate «stabilisert uorganisk farlig avfall». Kommunedirektøren ville ikke utelukke å ha deponihaller for «stabilisert uorganisk farlig avfall» inne i fjellet. Kommunedirektøren leter etter en mulighet for å tilfredsstille forurensningsindustrien og overprøve flertallet i kommunestyret.

Fra kommunedirektørens forslag til formannskapsmøte 6. september 2022

Desperat hemmelighold om farlig avfall og industri i fjellhaller

Statsforvalteren opphever Molde kommunes avslag på innsyn i dokument om forslag til endring av reguleringsbestemmelse.

Molde kommune ville hemmeligholde et innspill fra Veidekke til reguleringsendring. Nei til Giftdeponi klagde på hemmeligholdet til kommunen og purret på resultatet. Nei til Giftdeponi klagde videre til Statsforvalteren. Statsforvalteren ga Nei til Giftdeponi fullt medhold i innsyn. I dokumentet legger Veidekke frem at de vil ha industri sammen med deponi i fjellhallene.

Statsforvalteren minner samtidig kommunen på at at en endring av reguleringsplan som hovedregel må følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan. Å tillate industri for farlig avfall i fjellhaller skal medføre en konsekvensutredning. Men det kan se ut som kommunen ikke vil gjennomføre en konsekvensutredning, men tillater et «benkeforslag» om industri i fjellhaller.

Kilder:

Vedtak i kommunestyret 20. oktober 2022:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/11/20221020-vedtak.pdf

Høringsdokument om reguleringsendring 18. november 2022:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/11/20221118-horing-av-endring-bmr.pdf

Forslag til planbestemmelser fra Veidekke 2. februar 2022 (hemmeligholdt av Molde kommune):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/04/20220202-plan-22_00154-2-planbestemmelser_bmr.pdf

Tåkelegging

Mysil Bergsprekken brukte Dirty Tricks for å tåkelegge Il Tempo Gigante for å hindre Reodor Felgen å vinne Flåklypa Grand Prix

Molde skjuler informasjon

Molde kommune gjennomfører en høring om endring av reguleringsplanen på Raudsand. Høringen er lagt ut til offentlig ettersyn, men kommunen publiserer ikke selve høringsdokumentet. Høringsdokumentet inneholder opplysninger som ikke finnes annen plass.

Forsidebilde: Deler av Industriområdet under omregulering. Real Alloy til venstre og Veidekke til høyre. Deponiområdet er på fjellet.

Første del av dokument som ikke er publisert i høringen

Sender opplysninger kun til utvalgte

Molde kommunestyre vedtok en offentlig høring av reguleringsendringen. Nei til Giftdeponi publiserer dokumentet som kommunen ikke deler med offentligheten, men sender kun til utvalgte mottakere:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/11/20221118-horing-av-endring-bmr.pdf

Hensikten med planendringen er at planen ikke skal tillate deponering av farlig uorganisk avfall.

Uttale til planendringen kan legges inn her:

https://www.planportal.molde.kommune.no/planendring-reguleringsplan-for-bergmesteren-raudsand.6568010-291858.html

Annonse i Romsdals Budstikke 19. november 2022.

Utslipp fra Real Alloy er ikke omtalt i reguleringsendring

Samtidig som det er en reguleringsendring for industriområdet på Raudsand fortsetter frakt av store mengder farlig avfall til Raudsand fra utlandet. På Raudsand deponeres avfallsrestene i fjorden. 40 % av det farlige avfallet er avfallsrester og sendes til fjorden. Det store utslippet er ikke behandlet i reguleringsplanen, konsekvensanalyse eller ROS-analyse.

Forsidebilde: Skipet Wilson Aviles fra Swansea til Raudsand. Strekningen som er avmerket tilsvarer et døgns seilas.

Positivt for klima og miljø ?

Fra kommunedirektørens saksframlegg til reguleringsendring vedtatt i Molde kommunestyre 20. oktober 2022

Kommunedirektøren vurderer at planen har positive konsekvenser for klima og miljø i saksframlegget for reguleringsendring. Det er lite troverdig at utslipp som sørger for at fjorden opprettholder dårlig økologisk og kjemisk tilstand er positivt for klima og miljø.

Nytt skip med farlig avfall fra Wales

Wilson Aviles forlot Briton Ferry utenfor Swansea i Wales om ettermiddagen onsdag 23. november 2022 og ankommer Raudsand natt til tirsdag 29. november 2022. Skipet er til havs i fem og et halvt døgn. På grunn av storm går skipet mellom Orknøyene og Skottland. Skipet fortsetter sør for Shetland før det krysser stormen i Nordsjøen.

Avfallet fra Wales dekker halvparten av kapasiteten på Raudsand. Den andre halvparten kommer med lastebil. Klimautslipp i forbindelse med frakt til og fra Raudsand er ikke vurdert i reguleringsplanen.

Bare Norge slipper ut rester etter Saltslagg til hav eller fjord

Tingvollfjorden er dumpingplass for rester etter britisk farlig avfall

Reguleringsplanen på høring

Molde kommune vil endre reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Hensikten er at planen ikke skal tillate deponering av farlig uorganisk avfall. Før vedtak ber kommunestyret om medvirkning til endringen og sender nå forslaget på høring. Høringsfrist er 31. desember 2022.

Forsidebilde: Deler av industriområdet på Raudsand. Det er fiskeoppdrett i nærheten og stor skipstrafikk inn til Raudsand og Sunndal. Tingvoll er oppe til venstre i bildet.

Hindre deponering av farlig avfall

Reguleringsendringen kommer som et resultat av opposisjonens utrettelige kamp i Molde kommunestyre for å hindre deponering av farlig avfall på Raudsand. Vedtaket om en endring har ikke vært mulig uten motstand fra deler av posisjonen i Molde kommunes mot deponering av farlig avfall. Ordfører og ordførerens parti har jobbet kreativt for å tillate forurensning og deponering av farlig avfall.

Uttale til reguleringsendring

For å gi en uttale til endringen er det mulig å sende inn en uttale innen 31. desember 2022 på følgende nettside:

https://www.planportal.molde.kommune.no/planendring-reguleringsplan-for-bergmesteren-raudsand.6568010-291858.html

Det viktigste med endringsforslaget er å hindre deponering av farlig avfall. Forslaget hindrer ikke behandling og midlertidig deponering av farlig avfall sammen med utslipp av miljøgifter.

Real Alloy påvirkes ikke av endringen

Diffuse utslipp fra Real Alloy ved tilsyn fra Miljødirektoratet. Bedriften kostet området og fikk fortsette som før.

Forslaget om endring av reguleringsplanen påvirker ikke Real Alloy. Anlegget vil fortsette utslipp av miljøgifter til fjorden. Disse utslippene er ikke behandlet i konsekvensutredningen eller ROS-analysen til den opprinnelige reguleringsplanen. Kommunedirektøren vurderer at planen har positive konsekvenser for klima og miljø! Det kan se ut som utslipp av miljøgifter er positivt!

Tillater mellomlagring for å unngå lovlighetskontroll

Utdrag fra saksframlegget.

I reguleringsforslaget legges det inn tillatelse til mellomlagring av masser for å unngå henvendelser som medfører behov for lovlighetskontroll. Endringen kommer sannsynligvis som en følge av henvendelser til kommunen om deponering av enorme mengder masse direkte på myr. Kommunen vegrer seg for å følge opp ulovligheten

Det er denne type midlertidig deponering kommunen ønsker å tillate for å unngå henvendelser om ulovlighetskontroll.

Tillatelse uten søknad

Miljødirektoratet ga tillatelse til deponi for PFAS-masser på Raudsand uten søknad. PFAS er en prioritert miljøgift. Forurensningsdirektoratet hemmelige arbeid for å lage deponi for en miljøgift på Raudsand uten noen som helst saksbehandling er helt uvanlig.

Forsidebilde: Områder brukt til brannøvelser inneholder miljøgiften PFAS.

Politikere, administrasjon, innbyggere eller naboer har ikke kunnet uttale seg om mottak av PFAS-masser.

PFAS-massedeponering er ikke omtalt i:

  • Driftssøknad
  • Miljørisikovurdering
  • Høring
  • Reguleringsplan
  • Konsekvensutredning
  • Søknad om tiltak
  • Rammetillatelse
  • Igangsettingstillatelse

Driftssøknad

20. januar 2017: Driftssøknad for Deponi 2 utarbeidet av Norconsult. PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt. Driftssøknaden og miljørisikovurdering dannet grunnlaget for høring av tiltaket. Uten kunnskap om mottak av miljøgiftene var det ikke mulig å svare riktig på høringen. Miljødirektoratet villedet befolkningen.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/07/20170120-driftssc3b8knad.pdf

Miljørisikovurdering

23. februar 2017: Miljørisikovurdering for Deponi 2 utarbeidet av Norconsult. PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/07/20170223-miljc3b8risikovurdering.pdf

Tillatelse Deponi 2

30. august 2019. Pressemelding fra Miljødirektoratet om tillatelse til Deponi, PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt.

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/august-2019/tillatelser-raudsand/

29. august 2019: Tillatelse fra Miljødirektoratet for Møllestøvdeponiet og Deponi 2. Her er det plutselig gitt tillatelse til PFAS-forurenset avfall.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/07/20190829-miljc3b8direktoratet-deponi-2-og-mc3b8llestc3b8vdeponiet-tillatelse.pdf

Reguleringsplan og Konsekvensutredning

I dokumentene for reguleringsplan og konsekvensutredning er PFAS-forurenset avfall ikke omtalt. Undersøkte dokumenter i reguleringsplan og KU består av 3366 sider.

Søknad om tiltak

9. desember 2019: Veidekke sendte inn en søknad om tillatelse til tiltak. PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/09/20191209-soknad-i-ett-trinn.pdf

Oppfylling av rekkefølgekrav fra Veidekke Entreprenør

Norconsult har sendt inn et udatert dokument som mangler forfatter som begrunnelse for et rekkefølgekrav i reguleringsplanen. PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20200928-deponi-2_-effekt-pa-vannforekomsten.pdf

Rammetillatelse

Molde kommune la frem rammetillatelse for deponi 2 til politisk behandling i kommunestyret 18. juni 2020. PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt i administrasjonens saksframlegg. Politikerne vedtok en rammetillatelse uten å være informert om PFAS-masser.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/11/20200618-saksframlegg-deponi-2.pdf

Byggetillatelse deponi 2

Molde kommune la frem igangsettingstillatelsen for planutvalget 24. november 2020. PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt i administrasjonens saksframlegg.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/11/20200618-saksframlegg-deponi-2-1.pdf

Mottak av PFAS forurensede masser

Først 30. september 2022 legger Veidekke fram planene om mottak av miljøgiften PFAS. PFAS er en prioritert miljøgift. Kommunen, Nabokommuner, Fylkeskommune, Statsforvalteren, Miljøorganisasjoner eller andre har mulighet til å reagere på tilførselen av PFAS-masser. Deponering av PFAS-masser er ikke omtalt i Driftssøknad, Miljørisikovurdering, Høring, Reguleringsplan, Konsekvensutredning, Søknad om tiltak, Rammetillatelse eller Igangsettingstillatelse.

Miljødirektoratet ga tillatelse til mottak av PFAS-masser i 2019. Det var ikke søkt om mottak av PFAS-masser. Mottak av PFAS-masser finnes ikke i Miljørisikovurderingen eller Konsekvensutredningen. Hvordan Miljødirektoratet plutselig kom på å gi tillatelse til mottak er en gåte.

Veidekke informerer den 30. september 2022 om mottak av PFAS-masser.

Miljøgiften PFAS til Raudsand

Veidekke orienterer Miljødirektoratet om mottak av avfall forurenset med miljøgiften PFAS. Deponiet vil inneholde 3 områder på til sammen 5 000 m2 som vil inneholde PFAS-masser. Miljødirektoratet har gitt tillatelse til mottak i forbindelse med tillatelse for møllestøvdeponiet og deponi 2. Molde kommune har gitt tillatelse til tiltaket.

Sigevann til fjorden

Sigevannet fra PFAS-deponiet vil sendes gjennom et rensefilter i renseanlegget før sigevannet sendes til fjorden. Veidekke opplyser i redegjørelsen til Miljødirektoratet at de vil teste ut ulike filter!

Redegjørelse fra Veidekke om mottak av PFAS på deponi Raudsand

Opplysningene kommer frem i en orientering sendt fra Veidekke den 30. september 2022 til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ventet seks uker til den 10. november 2022 før de publiserte informasjon om dokumentet.

Hva er PFAS?

PFAS er en gruppe på tusenvis av menneskeskapte kjemiske stoffer med høyt innhold av fluor. PFAS er en miljøgifte som er blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Stoffene finnes i en rekke produkter vi bruker, som tekstiler, matemballasje og kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring, og brannskum.

PFAS-er er satt i sammenheng med en rekke ulike effekter på helse og miljø. Noen effekter er godt dokumenterte, mens andre har blitt påvist i innledende studier. Blant de mer etablerte effektene finner vi sammenhenger mellom PFAS-er og effekter på immunsystemet, lever og stoffskiftet i mennesker, mens i dyrestudier er det også sett sammenhenger mellom noen PFAS-er og kreft og fosterskader.

Miljøeffekter

Et fellestrekk for alle PFAS-ene er at de brytes svært sakte ned i miljøet. 

I tillegg vet vi følgende om de ulike PFAS-ene:

  • PFOS hoper seg svært lett opp i organismer og i næringskjeder. Stoffet er også giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann.
  • PFHxS hoper seg svært lett opp i organismer og i næringskjeder. 
  • PFBS er veldig mobilt i vann og fjernes ikke i vannrenseanlegg. Studier tyder også på at stoffet kan forstyrre reproduksjonen og hormonsystemet hos fisk.
  • PFOA hoper seg svært lett opp i organismer og i næringskjeder.
  • C9-C14 PFCA hoper seg opp i organismer og næringskjeder.
  • PFHxA er veldig mobilt i vann og fjernes ikke i renseanlegg. Stoffet kan anrikes i planter.
  • HFPO-DA brukes som erstatningsstoff for PFOA i produksjon av fluorpolymere. Det brytes ikke ned i naturen og er svært mobilt i vann. Studier har vist at stoffet kan forårsake irreversible og alvorlige effekter i rotter.

Kilder:

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/prioriterte-miljogifter/perfluorerte-stoffer-pfos-pfoa-og-andre-pfas-er/

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/reach/restriksjoner-under-reach/forbud-mot-pfas/

https://en.wikipedia.org/wiki/Per-_and_polyfluoroalkyl_substances

Veidekke vil teste ut ulike filtermedier

Veidekke opplyser i redegjørelsen til Miljødirektoratet at de vil samarbeide med Basal Norge for å teste ut ulike filtermedier. En utprøving av rensing av PFAS-sigevann virker ikke betryggende.

Fra redegjørelsen fra Veidekke om mottak av PFAS på deponi Raudsand

Moldes klimabløff

Real Alloy Rød økte CO2-utslippet med 74 % fra 2009 til 2021. Real Alloy Rød brenner 1 020 tonn propan i 2021. Forbrenningen gir 3 060 tonn CO2. Molde kommunestyre har vedtatt å redusere klimagassutslipp med 60 prosent i 2030 og 95 prosent innen 2050 i forhold til 2009-nivå.

Forsidebilde: Real Alloy Rød og utslipp.

På området Industri, olje og gass er det en økning i CO2 utslippet i Molde kommune på hele 158,6 % i 2020 sammenlignet med 2009. Real Alloy Rød står for nesten 60 % av CO2 utslippet i Molde kommune. Real Alloy Rød økte CO2 utslippet med 37 % fra 2016 til 2021. Fra 2020 til 2021 er økningen på over 15 %.

CO2-utslipp fra Real Alloy Rød. Utslippet i 2021 var på hele 3 060 tonn som følge av brenning av 1 020 tonn propan.

Hofseth Biocare

Oppdrettselskapet Hofset Biocare på Midsund slipper også ut CO2 i Molde kommune innenfor området Industri. Selskapet brenner diesel på grunn av manglende tilgang til elektrisk kraft.

Molde kommune utarbeider en klima- og energiplan. Direkte klimagassutslipp skal reduseres med 60 prosent i 2030 og 95 prosent innen 2050. Å brenne store mengder propan på Real Alloy gir store klimagassutslipp i strid med behovet for å redusere klimagassutslippene.

Kilder:

https://www.molde.kommune.no/toppmeny/om-molde/tall-og-fakta/klimagassutslipp-2/klimagassutslipp-i-kommunen/

https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=451&sector=-2

https://www.norskeutslipp.no/no/Diverse/Virksomhet/?CompanyID=5149