Real Alloy Raudsand får tillatelse til å øke pH i utslippet til fjorden. Bedriften har i alle år brutt tillatelsen og Miljødirektoratet gir nå tilgivelse.
Forsidebilde: Støvsky av aluminiumoksid fra Miljødirektoratets tilsyn på Real Alloy i 2022.
Real Alloy Raudsand søkte høsten 2020 om å øke pH i utslippet til fjorden. Bedriften har i flerfoldige år brutt utslippstillatelsen med for høy pH. Miljødirektoratet meldte avvik på utslippet sommeren 2022.
Fra Miljødirektoratets endring av utslippstillatelse for Real Alloy Raudsand
Høringsuttalsene ikke vektlagt
Direktoratet gjennomførte en høring på å øke pH i utslippet. Høringsfristen om å øke pH i utslippet var 26. februar 2022. Et halvt år etterpå den 17. februar 2023 sendte direktoratet et forslag til utslippstillatelse uten å ta hensyn til høringsuttalene. Forslaget vil være det samme som endelig vedtak med å øke pH i utslippet til en pH på 10.5.
Utslippstillatelsen er midlertidig frem til utgangen av 2024, men bedriften vil sannsynligvis fortsette med samme utslipp også etter 2024.
Årsaken til utslipp av miljøgifter på Raudsand er ukjent. Hvor PCB-utslippet kommer fra er ikke kjent. Hva og hvor mye som er deponert i gruvegangene er ukjent. Men det er store mengder avfall som er deponert i gruvene.
Dumping i gruvesjakt
En ansatt i daværende Nesset kommune (nå ansatt i Molde kommune) sendte i desember 2017 en e-post fra sin kommunale e-post konto til Miljødirektoratet. Her fremmes det anklager om at Real Alloy dumper avfall i ei gruvesjakt. Dumpingen skulle foregå ved å senke sekkene ned på en slags kniv over gruvesjakta.
E-post fra Nesset kommune til Miljødirektoratet. E-posten er anonymisert.
Rykter og fakta
Vedkommende som nå er representant for Høyre i Molde kommunestyre har mange leserbrev i lokalavisa. Fokus i leserbrevene er «fakta» om hva som er deponert i gruvene. Å varsle miljødirektoratet om ulovligheter er bra. Men å sende inn rykter er ikke fakta. Selv om de sendes fra kommunens e-post.
Sekkene som omtales i eposten var etterlatt i gruvegangene. Til sammen 27 tonn ble sendt for deponering utenfor fylket. Forsidebildet er av sekkene som ble funnet i en gruvegang.
Eg har aldri snakka med Per Øverbø om Raudsand saka. Anne-Karin Sjøli tok kontakt med meg etter debatten om Raudsand i kommunestyret og då ba eg ho snakke med Per Øverbø som var i bostyret for Raudsand.
For 20 år opplyste lederen i gjeldsnemnda for Aluvest om at det skulle gjennomføres undersøkelser på Raudsand for å finne ut om utslipp av tungmetaller og PCB. Opplysningene kommer frem i et innlegg i Romsdals Budstikke 15. november 2003. Hvor utslippene av PCB kommer fra er i 2023 ennå ikke klarlagt. Det er ingen kjente undersøkelser for å finne årsaken til utslippene av PCB.
Forsidefoto: Deler av industriområdet november 2021
Gjeldsnemnda etter konkursen var i følge Romsdals Budstikke i2003 opptatt av å gjøre alt for at en konsesjonssøknad for deponering av restavfall skulle kunne godkjennes. Konsesjonssøknaden var viktig for å få lov til blant annet å deponere restavfall i deponi på Raudsand.
Gjeldsnemnda opplyste at det de ville engasjere Norges Geotekniske Undersøkelser (NGU) for for å finne ut om utslipp av tungmetaller og PCB kommer fra den nedlagte gruva eller ikke.
Det er ikke kjent at det er gjennomført undersøkelser for å finne årsaken til utslippene av PCB. Miljødirektoratet har ikke pålagt bedriftene med utslippstillatelser i området å sjekke innholdet av PCB i utslippene.
Miljødirektoratet: Kroniske giftvirkninger
PCB-er er meget giftige, med langtidsvirkning for liv i vann, særlig for marine organismer. Den akutte giftigheten for pattedyr er relativt lav. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger, for både landlevende og vannlevende organismer. PCB kobles også til forstyrrelser i reproduksjonen hos sjøpattedyr. (ref)
Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) advarte i 2003 mot å spise fiskelever eller skjell fra fjorden utenfor Raudsand. Vanlig fiskekjøtt behøvde en ikke være redd for. I de neste 20 årene er verdiene på samme nivå. Årsaken til utslippet av PCB er fortsatt ukjent.
Forsidefoto: Brudd på utslippsledningen fra industriområdet i 2003 som viser en 2 m høy oppbygning av hvitaktige salter.
Tiltaksplan fra NIVA i 2003
Konsentrasjonen av PCB var svært høy i et område på en kilometer ut fra industriområdet på Raudsand i 2003. Det var avsetningene på sjøbunnen som var risikoen. Det er ikke offentlig kjent at det er gjennomført undersøkelser for å finne årsaken til utslippene av PCB etterpå. Miljødirektoratet har ikke pålagt bedriftene med utslippstillatelser i området å sjekke innholdet av PCB i utslippene.
Kobberkonsentrasjonen i overflatesedimentene utenfor Raudsand i 2003
Utslippene fortsetter
Nye målinger tyder på at utslippene fortsetter. Utslippet av PCB er ikke undersøkt. Miljødirektoratet har ikke satt noen grense på utslippene av kobber fra bedriftene med de største utslippene på området.
For nesten 20 år siden publiserte Romsdals Budstikke artikkelen «Jakter på giftkilden.» Artikkelen kom som et resultat av målinger av havbunnen utenfor Raudsand i 2003. Målingen viste at havbunnen var kraftig forurenset. Havbunnen utenfor Raudsand er fortsatt kraftig forurenset. Årsaken til forurensningen er ikke kartlagt etter 20 år.
Forsidefoto: Faksimile fra papiravisa til Romsdals Budstikke 15. november 2003
Hva forurensingen skyldes, er fortsatt spekulasjoner. Er det gruva som lekker? Er det andre utslipp? Dette var noen spørsmål avisa stilte for 20 år siden.
Sterkt forurenset
En forsker fra NIVA (Norsk Institutt for vannforskning) fortalte i 2003 hva om analysene av havbunnen utenfor Raudsand:
Mengden av miljøgiften PCB er i et område på en kvadratkilometer utenfor fabrikkområdet så stor at den klassifiseres som «sterkt forurenset». Konsentrasjonen av PCB plasserer forurensingen i nest høyeste fareklasse (klasse 4).
Det er også påvist konsentrasjon av kobber i så store mengder at den havner i høyeste fareklasse, klasse 5 «Meget sterkt forurenset».
Mengden kobber i avsetningene på fjordbunnen er høyere nå enn den var ved forrige prøvetaking i 1988.
Forskeren fra NIVA slo i 2003 fast at konsentrasjonene av PCB og kobber er høyest rett utenfor industriområdet der Raudsand Gruber, Aluscan og Kolo Veidekke har hatt drift.
En serie med artikler om forurensning
Nei til Giftdeponi vil i en serie artikler vise målinger som viser at industriområdet fortsatt er sterkt forurenset av PCB og kobber. Myndighetene mangler oppfølging av utslippene og det finnes ingen plan for å redusere forurensningen.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) har fremma et forslag på Stortinget om å sikre at nedstengte forurensende gruver rundt om i landet blir ryddet opp i.
Vi ber regjeringen om ta tak i dette for miljøet i Molde kommune og Sunndal/Tingvollfjorden.
Det er utrolig viktig og på overtid å rydde opp etter de gamle gruvene. Nedlagte gruver forurenser vassdrag flere steder i landet, og truer liv for fisk og andre arter som lever i og av vannet som forurenses.
15 gruveeiendommer som ikke lenger er i drift er hjemfalt og staten sitt ansvar. Regjeringa må ta ansvar og sørge for opprydding i eget rot, men vi må også sikre at forurensningen fra gruvene som staten i dag ikke har ansvaret for blir rydda opp i.
Raudsand gruve i Molde kommune er blant de mest forurensende gruvene i Norge. Den er ikke lenger i drift, og det er dermed ingenting som hindrer staten i å ta ansvar og rydde opp her.
Nærings- og fiskeridepartementet er eier av 15 gruveeiendommer som hjemfalt til staten etter avslutning av drift i henhold til industrikonsesjonsloven som trådte i kraft i 1917.
Spesielt viktig blir det å følge opp arbeidet på Stortinget lokalt når Statsforvalteren i Møre og Romsdal er så tydelig på at det må lages ny reguleringsplan for Raudsand, fordi det er mange interesser involvert og endringer kommunen prøver å få til er så store at det må lages ny plan.
Alle Moldes 32 tusen innbyggere skal få mene noe om hvordan vi vil ha miljøet i kommunen vår.
Riksrevisjonen: «Nærings- og fiskeridepartementet forvalter ikke de nedlagte gruveområdene de eier i samsvar med pliktene etter forurensningsloven om å unngå forurensning, pålegg fra forurensningsmyndighetene og Stortingets forutsetninger om å gjennomføre bevilgningsvedtakene til miljøtiltak».
Forsidefoto: Gruvetårnet til Rødsand Gruber
Nærings- og fiskeridepartementet eier 15 nedlagte gruver som har hjemfalt til staten. Forurensning fra nedlagte gruver kan føre til omfattende skade på liv i vann og elver. Etter forurensningsloven plikter departementet å hindre forurensning fra gruvene de har ansvar for. Raudsand gruver ble solgt til Veidekke i 2021. Staten har fortsatt ansvaret for eventuelle pålegg om tiltak fra forurensningsmyndighetene som skyldes forurensning fra gruvene på Raudsand.
Forsiden av Riksrevisjonens rapport
Riksrevisjonen har kontrollert at Nærings- og fiskeridepartementet forvalter de nedlagte gruveområdene de eier i samsvar med plikten etter forurensingsloven til å unngå forurensning. Direktoratet for mineralforvaltning har forvaltet gruveområdene etter fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet. Riksrevisjonen påviser at Nærings- og fiskeridepartementet ikke forvalter de hjemfalte gruvene i tråd med forurensningsloven.
Figuren viser de 15 nedlagte gruvene som har hjemfalt til staten ved Nærings- og fiskeridepartementet.
Hovedkonklusjon:
Direktoratet for mineralforvaltning etterlever ikke forurensningslovens krav til å stanse, fjerne eller begrense forurensningen fra nedlagte gruver som NFD eier.(DMF har kartlagt forurensningen i forkant av salget av Raudsand gruver. Staten har fortsatt ansvaret for eventuelle pålegg om tiltak fra forurensningsmyndighetene som skyldes forurensning fra gruvene.)
Nærings- og fiskeridepartementet ivaretar ikke ansvaret og følger opp at Direktoratet for mineralforvaltning forvalter de nedlagte gruveområdene i samsvar med lovkrav, pålegg fra forurensningsmyndighetene og Stortingets forutsetninger med bevilgningsvedtakene.
Nærings- og fiskeridepartementet har informert Stortinget om formålet med bevilgningene, men har ikke rapportert om manglende resultater av arbeidet med å redusere miljøkonsekvensene av forurensning fra de hjemfalte gruveeiendommene. For årene 2006-2021 finnes det ingen rapportering for elleve av gruveeiendommene fordi forurensningssituasjonen er ukjent. En av de elleve gruvene er Raudsand gruver.
En person jobber med miljøsaker
Direktoratet for mineralforvaltning har fått bevilget 290 millioner i perioden 2011-2021. 146 millioner tilbakeført og ikke benyttet. I perioden 2006 til 2021 har midlene som ikke er benyttet variert i fra 7,5 prosent av budsjett i 2007 til 87,1 prosent i 2012. I Direktoratet for mineralforvaltning har bare en person som arbeidet med miljøsaker.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 1:
Nærings- og fiskeridepartementet forvalter ikke de nedlagte gruveområdene de eier i samsvar med pliktene etter forurensningsloven om å unngå forurensning, pålegg fra forurensningsmyndighetene og Stortingets forutsetninger om å gjennomføre bevilgningsvedtakene til miljøtiltak.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 2:
Konsekvensene av den manglende gjennomføringen av tiltak er at det fortsatt slippes ut for store mengder tungmetaller i sentrale elver og lokale vannforekomster. Forurensningsmyndighetenes pålegg om reduksjon av utslipp er fra perioden 1990-2008. Stortinget har bevilget midler til formålet siden 1989. Det vil si at forurensningen fra de nedlagte gruvene har pågått i 30 år etter at opprydningsarbeidet startet.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 3:
Nærings- og fiskeridepartementet har som grunneier ikke ivaretatt det selvstendige ansvaret de har etter forurensningsloven, om å stanse, fjerne eller begrense utslipp av tungmetaller fra de nedlagte kisgruvene. Departementet har delvis forholdt seg til forurensningsmyndighetenes pålegg om tiltak uten å oppnå tilstrekkelig forbedring eller legge egne planer i samarbeid med Direktoratet for mineralforvaltning for å redusere forurensningen. Bevilgningene til formålet over statsbudsjettet viser et vesentlig mindreforbruk over mange år.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 4:
Nærings- og fiskeridepartementet har fått pålegg fra forurensningsmyndighetene om å redusere utslipp av tungmetallene kobber og sink til fastsatte verdier i gruveområdene Sulitjelma, Løkken og Folldal. Påleggene ble gitt i tidsrommet 1990-2008, men er ikke oppfylt.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 5:
Nærings- og fiskeridepartementet har ikke kunnskap om forurensningssituasjonen for de resterende gruveeiendommene de eier, selv om risikoen for forurensning fra nedlagte kisgruver er kjent.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon del 6:
Det har årlig vært ubrukte midler til miljøtiltak og flere salderinger av budsjettet i desember. Budsjettforslagene fra departementet til Stortinget har ikke tatt hensyn til den manglende budsjettgjennomføringen over flere år. Direktoratet for mineralforvaltning har i dialog med departementet, gjentatte ganger og over flere år påpekt at det ikke har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp ansvaret for de nedlagte gruveområdene.
Nei til Giftdeponi 