Utslipp fra Real Alloy er ikke omtalt i reguleringsendring

Samtidig som det er en reguleringsendring for industriområdet på Raudsand fortsetter frakt av store mengder farlig avfall til Raudsand fra utlandet. På Raudsand deponeres avfallsrestene i fjorden. 40 % av det farlige avfallet er avfallsrester og sendes til fjorden. Det store utslippet er ikke behandlet i reguleringsplanen, konsekvensanalyse eller ROS-analyse.

Forsidebilde: Skipet Wilson Aviles fra Swansea til Raudsand. Strekningen som er avmerket tilsvarer et døgns seilas.

Positivt for klima og miljø ?

Fra kommunedirektørens saksframlegg til reguleringsendring vedtatt i Molde kommunestyre 20. oktober 2022

Kommunedirektøren vurderer at planen har positive konsekvenser for klima og miljø i saksframlegget for reguleringsendring. Det er lite troverdig at utslipp som sørger for at fjorden opprettholder dårlig økologisk og kjemisk tilstand er positivt for klima og miljø.

Nytt skip med farlig avfall fra Wales

Wilson Aviles forlot Briton Ferry utenfor Swansea i Wales om ettermiddagen onsdag 23. november 2022 og ankommer Raudsand natt til tirsdag 29. november 2022. Skipet er til havs i fem og et halvt døgn. På grunn av storm går skipet mellom Orknøyene og Skottland. Skipet fortsetter sør for Shetland før det krysser stormen i Nordsjøen.

Avfallet fra Wales dekker halvparten av kapasiteten på Raudsand. Den andre halvparten kommer med lastebil. Klimautslipp i forbindelse med frakt til og fra Raudsand er ikke vurdert i reguleringsplanen.

Bare Norge slipper ut rester etter Saltslagg til hav eller fjord

Tingvollfjorden er dumpingplass for rester etter britisk farlig avfall

Reguleringsplanen på høring

Molde kommune vil endre reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Hensikten er at planen ikke skal tillate deponering av farlig uorganisk avfall. Før vedtak ber kommunestyret om medvirkning til endringen og sender nå forslaget på høring. Høringsfrist er 31. desember 2022.

Forsidebilde: Deler av industriområdet på Raudsand. Det er fiskeoppdrett i nærheten og stor skipstrafikk inn til Raudsand og Sunndal. Tingvoll er oppe til venstre i bildet.

Hindre deponering av farlig avfall

Reguleringsendringen kommer som et resultat av opposisjonens utrettelige kamp i Molde kommunestyre for å hindre deponering av farlig avfall på Raudsand. Vedtaket om en endring har ikke vært mulig uten motstand fra deler av posisjonen i Molde kommunes mot deponering av farlig avfall. Ordfører og ordførerens parti har jobbet kreativt for å tillate forurensning og deponering av farlig avfall.

Uttale til reguleringsendring

For å gi en uttale til endringen er det mulig å sende inn en uttale innen 31. desember 2022 på følgende nettside:

https://www.planportal.molde.kommune.no/planendring-reguleringsplan-for-bergmesteren-raudsand.6568010-291858.html

Det viktigste med endringsforslaget er å hindre deponering av farlig avfall. Forslaget hindrer ikke behandling og midlertidig deponering av farlig avfall sammen med utslipp av miljøgifter.

Real Alloy påvirkes ikke av endringen

Diffuse utslipp fra Real Alloy ved tilsyn fra Miljødirektoratet. Bedriften kostet området og fikk fortsette som før.

Forslaget om endring av reguleringsplanen påvirker ikke Real Alloy. Anlegget vil fortsette utslipp av miljøgifter til fjorden. Disse utslippene er ikke behandlet i konsekvensutredningen eller ROS-analysen til den opprinnelige reguleringsplanen. Kommunedirektøren vurderer at planen har positive konsekvenser for klima og miljø! Det kan se ut som utslipp av miljøgifter er positivt!

Tillater mellomlagring for å unngå lovlighetskontroll

Utdrag fra saksframlegget.

I reguleringsforslaget legges det inn tillatelse til mellomlagring av masser for å unngå henvendelser som medfører behov for lovlighetskontroll. Endringen kommer sannsynligvis som en følge av henvendelser til kommunen om deponering av enorme mengder masse direkte på myr. Kommunen vegrer seg for å følge opp ulovligheten

Det er denne type midlertidig deponering kommunen ønsker å tillate for å unngå henvendelser om ulovlighetskontroll.

Tillatelse uten søknad

Miljødirektoratet ga tillatelse til deponi for PFAS-masser på Raudsand uten søknad. PFAS er en prioritert miljøgift. Forurensningsdirektoratet hemmelige arbeid for å lage deponi for en miljøgift på Raudsand uten noen som helst saksbehandling er helt uvanlig.

Forsidebilde: Områder brukt til brannøvelser inneholder miljøgiften PFAS.

Politikere, administrasjon, innbyggere eller naboer har ikke kunnet uttale seg om mottak av PFAS-masser.

PFAS-massedeponering er ikke omtalt i:

  • Driftssøknad
  • Miljørisikovurdering
  • Høring
  • Reguleringsplan
  • Konsekvensutredning
  • Søknad om tiltak
  • Rammetillatelse
  • Igangsettingstillatelse

Driftssøknad

20. januar 2017: Driftssøknad for Deponi 2 utarbeidet av Norconsult. PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt. Driftssøknaden og miljørisikovurdering dannet grunnlaget for høring av tiltaket. Uten kunnskap om mottak av miljøgiftene var det ikke mulig å svare riktig på høringen. Miljødirektoratet villedet befolkningen.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/07/20170120-driftssc3b8knad.pdf

Miljørisikovurdering

23. februar 2017: Miljørisikovurdering for Deponi 2 utarbeidet av Norconsult. PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/07/20170223-miljc3b8risikovurdering.pdf

Tillatelse Deponi 2

30. august 2019. Pressemelding fra Miljødirektoratet om tillatelse til Deponi, PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt.

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/august-2019/tillatelser-raudsand/

29. august 2019: Tillatelse fra Miljødirektoratet for Møllestøvdeponiet og Deponi 2. Her er det plutselig gitt tillatelse til PFAS-forurenset avfall.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/07/20190829-miljc3b8direktoratet-deponi-2-og-mc3b8llestc3b8vdeponiet-tillatelse.pdf

Reguleringsplan og Konsekvensutredning

I dokumentene for reguleringsplan og konsekvensutredning er PFAS-forurenset avfall ikke omtalt. Undersøkte dokumenter i reguleringsplan og KU består av 3366 sider.

Søknad om tiltak

9. desember 2019: Veidekke sendte inn en søknad om tillatelse til tiltak. PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/09/20191209-soknad-i-ett-trinn.pdf

Oppfylling av rekkefølgekrav fra Veidekke Entreprenør

Norconsult har sendt inn et udatert dokument som mangler forfatter som begrunnelse for et rekkefølgekrav i reguleringsplanen. PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20200928-deponi-2_-effekt-pa-vannforekomsten.pdf

Rammetillatelse

Molde kommune la frem rammetillatelse for deponi 2 til politisk behandling i kommunestyret 18. juni 2020. PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt i administrasjonens saksframlegg. Politikerne vedtok en rammetillatelse uten å være informert om PFAS-masser.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/11/20200618-saksframlegg-deponi-2.pdf

Byggetillatelse deponi 2

Molde kommune la frem igangsettingstillatelsen for planutvalget 24. november 2020. PFAS-forurenset avfall er ikke omtalt i administrasjonens saksframlegg.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/11/20200618-saksframlegg-deponi-2-1.pdf

Mottak av PFAS forurensede masser

Først 30. september 2022 legger Veidekke fram planene om mottak av miljøgiften PFAS. PFAS er en prioritert miljøgift. Kommunen, Nabokommuner, Fylkeskommune, Statsforvalteren, Miljøorganisasjoner eller andre har mulighet til å reagere på tilførselen av PFAS-masser. Deponering av PFAS-masser er ikke omtalt i Driftssøknad, Miljørisikovurdering, Høring, Reguleringsplan, Konsekvensutredning, Søknad om tiltak, Rammetillatelse eller Igangsettingstillatelse.

Miljødirektoratet ga tillatelse til mottak av PFAS-masser i 2019. Det var ikke søkt om mottak av PFAS-masser. Mottak av PFAS-masser finnes ikke i Miljørisikovurderingen eller Konsekvensutredningen. Hvordan Miljødirektoratet plutselig kom på å gi tillatelse til mottak er en gåte.

Veidekke informerer den 30. september 2022 om mottak av PFAS-masser.

Miljøgiften PFAS til Raudsand

Veidekke orienterer Miljødirektoratet om mottak av avfall forurenset med miljøgiften PFAS. Deponiet vil inneholde 3 områder på til sammen 5 000 m2 som vil inneholde PFAS-masser. Miljødirektoratet har gitt tillatelse til mottak i forbindelse med tillatelse for møllestøvdeponiet og deponi 2. Molde kommune har gitt tillatelse til tiltaket.

Sigevann til fjorden

Sigevannet fra PFAS-deponiet vil sendes gjennom et rensefilter i renseanlegget før sigevannet sendes til fjorden. Veidekke opplyser i redegjørelsen til Miljødirektoratet at de vil teste ut ulike filter!

Redegjørelse fra Veidekke om mottak av PFAS på deponi Raudsand

Opplysningene kommer frem i en orientering sendt fra Veidekke den 30. september 2022 til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ventet seks uker til den 10. november 2022 før de publiserte informasjon om dokumentet.

Hva er PFAS?

PFAS er en gruppe på tusenvis av menneskeskapte kjemiske stoffer med høyt innhold av fluor. PFAS er en miljøgifte som er blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Stoffene finnes i en rekke produkter vi bruker, som tekstiler, matemballasje og kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring, og brannskum.

PFAS-er er satt i sammenheng med en rekke ulike effekter på helse og miljø. Noen effekter er godt dokumenterte, mens andre har blitt påvist i innledende studier. Blant de mer etablerte effektene finner vi sammenhenger mellom PFAS-er og effekter på immunsystemet, lever og stoffskiftet i mennesker, mens i dyrestudier er det også sett sammenhenger mellom noen PFAS-er og kreft og fosterskader.

Miljøeffekter

Et fellestrekk for alle PFAS-ene er at de brytes svært sakte ned i miljøet. 

I tillegg vet vi følgende om de ulike PFAS-ene:

  • PFOS hoper seg svært lett opp i organismer og i næringskjeder. Stoffet er også giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann.
  • PFHxS hoper seg svært lett opp i organismer og i næringskjeder. 
  • PFBS er veldig mobilt i vann og fjernes ikke i vannrenseanlegg. Studier tyder også på at stoffet kan forstyrre reproduksjonen og hormonsystemet hos fisk.
  • PFOA hoper seg svært lett opp i organismer og i næringskjeder.
  • C9-C14 PFCA hoper seg opp i organismer og næringskjeder.
  • PFHxA er veldig mobilt i vann og fjernes ikke i renseanlegg. Stoffet kan anrikes i planter.
  • HFPO-DA brukes som erstatningsstoff for PFOA i produksjon av fluorpolymere. Det brytes ikke ned i naturen og er svært mobilt i vann. Studier har vist at stoffet kan forårsake irreversible og alvorlige effekter i rotter.

Kilder:

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/prioriterte-miljogifter/perfluorerte-stoffer-pfos-pfoa-og-andre-pfas-er/

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/reach/restriksjoner-under-reach/forbud-mot-pfas/

https://en.wikipedia.org/wiki/Per-_and_polyfluoroalkyl_substances

Veidekke vil teste ut ulike filtermedier

Veidekke opplyser i redegjørelsen til Miljødirektoratet at de vil samarbeide med Basal Norge for å teste ut ulike filtermedier. En utprøving av rensing av PFAS-sigevann virker ikke betryggende.

Fra redegjørelsen fra Veidekke om mottak av PFAS på deponi Raudsand

Moldes klimabløff

Real Alloy Rød økte CO2-utslippet med 74 % fra 2009 til 2021. Real Alloy Rød brenner 1 020 tonn propan i 2021. Forbrenningen gir 3 060 tonn CO2. Molde kommunestyre har vedtatt å redusere klimagassutslipp med 60 prosent i 2030 og 95 prosent innen 2050 i forhold til 2009-nivå.

Forsidebilde: Real Alloy Rød og utslipp.

På området Industri, olje og gass er det en økning i CO2 utslippet i Molde kommune på hele 158,6 % i 2020 sammenlignet med 2009. Real Alloy Rød står for nesten 60 % av CO2 utslippet i Molde kommune. Real Alloy Rød økte CO2 utslippet med 37 % fra 2016 til 2021. Fra 2020 til 2021 er økningen på over 15 %.

CO2-utslipp fra Real Alloy Rød. Utslippet i 2021 var på hele 3 060 tonn som følge av brenning av 1 020 tonn propan.

Hofseth Biocare

Oppdrettselskapet Hofset Biocare på Midsund slipper også ut CO2 i Molde kommune innenfor området Industri. Selskapet brenner diesel på grunn av manglende tilgang til elektrisk kraft.

Molde kommune utarbeider en klima- og energiplan. Direkte klimagassutslipp skal reduseres med 60 prosent i 2030 og 95 prosent innen 2050. Å brenne store mengder propan på Real Alloy gir store klimagassutslipp i strid med behovet for å redusere klimagassutslippene.

Kilder:

https://www.molde.kommune.no/toppmeny/om-molde/tall-og-fakta/klimagassutslipp-2/klimagassutslipp-i-kommunen/

https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=451&sector=-2

https://www.norskeutslipp.no/no/Diverse/Virksomhet/?CompanyID=5149