Kommunen: Veidekke har bygd ulovlig

Molde kommune krever at Veidekke sender inn søknader for den ulovlige bygging av vei på fjellet på Raudsand. Hvis Veidekke ikke sender inn søknadene innen 1. september 2022 vil kommunen følge opp tiltaket som et ulovlighetstiltak. Veidekke bygde en kilometerlang vei delvis i et LNF-område uten tillatelse.

Forsidebilde: Veien som er ulovlig bygd ligger til venstre. Området skal brukes som et enormt deponi (Deponi 4). Bildet er tatt i august 2021.

Kommunen har brukt to år på å be om søknad. Kommunen handlet ikke før Norges Miljøvernforbund mailet og purret kommune og Statsforvalter gjentatte ganger. Først når Statsforvalteren ba kommunen svare, sendte kommunen brev til Veidekke om at de måtte sende søknad.

Vei uten tillatelse bygd i 2016

Veidekke bygde en vei i 2016 uten tillatelse. Veien ligger på fjellet på Raudsand i et urørt skogsområde. Veien er delvis bygd i et uregulert LNF-område. Norges Miljøvernforbund klagde på veibyggingen den 7. oktober 2020 etter en artikkel fra Nei til Giftdeponi den 25. september 2020.

Behov for innsending av søknad

Overskrift på brev fra Molde kommune til Veidekke

Tiltaket er ikke omsøkt

Del av brev fra Molde kommune til Veidekke

Molde kommune trenerer å svare

Norges Miljøvernforbund har sendt mange henvendelser om bygging av vei og annen aktivitet på Raudsand. Under er datoene noen av brevene til kommune og statsforvalteren før kommunen ba Veidekke søke om tillatelse på etterskudd:

  • 7. oktober 2020
  • 11. november 2020
  • 16. september 2021
  • 14. mai 2022
  • 18. mai 2022
  • 2. juni 2022

Jomfruelig myrområde

Uten oppfølging fra Norges Miljøvernforbund ville Molde kommune slippe å forfølge en sak om å bygge kilometervis med vei i et jomfruelig myrområde.

Ulovligheten

Kommunen svarer om den lange saksbehandlingstiden: «så har man avventet oppfølging da eiendommen er under omregulering og dette kunne ha påvirkning på ulovligheten«.

Veibygging i urørt natur uten tillatelse

Følgende artikkel er noe av bakgrunnen for kravet om at Veidekke må sende søknad i etterkant. Veidekke har altså anlagt vei i et LNF-område uten tillatelse.

Ordfører irettesetter en kommunestyrerepresentant

Fra debatt om deponi på Raudsand. Ordfører i Molde irettesetter en representant i kommunestyremøte.

Gruppeleder (H): «Ikke så jomfruelig»

Gruppeleder (H) om Deponi 4: «Deponi 4 er som det er sagt her er ei ravine eller stort myrområde der det au (også) er en del anleggsveger på – så jomfruelig som mange kanskje kunne få inntrykk av det er det ikke i det terrenget.»

Viktig at vi får behandlet saken politisk

Aktiviteten til Real Alloy er noe som har hatt mye politisk fokus, og som engasjerer mange. Derfor var det viktig å gi politikere og kommunen en mulighet til å se grundig på saken, sier assisterende kommunedirektør Bjørn Flemmen Steinland.

Midt i fellesferien kom altså høringen, med frist lenge før neste kommunestyremøte. Neste møte er ikke før 21. september.

Innvilget

Flemmen søkte derfor på vegne av ordfører og kommunepolitikerne, om å få utsatt fristen til 22. september.

Jeg fikk nettopp svar om at den ble innvilget. Det er bra. Det er mange høringer som skal behandles, og dette er en slik sak som blir prioritert. Politikerne og Sunndal kommune er opptatt av hvordan denne aktiviteten påvirker Sunndalsfjorden, og ønsker å bli hørt. Det er slik demokratiet skal være, avslutter Steinland.

https://www.driva.no/nyheter/i/9Kyzj9/vi-trengte-mer-tid-for-aa-faa-behandlet-saken-politisk

Kraftverket på Raudsand

På Raudsand i Molde kommune var det i over 50 år et vannkraftverk. I dag brukes vannet for utvasking av europeisk spesialavfall av den tyske bedriften Real Alloy. Vannet som inneholder miljøgifter og avfallsstoffer slippes urenset ut i fjorden. Molde kommune vil gi bort vannet til Real Alloy i stedet for å produsere ren energi fra et vannkraftverk.

Forsidebilde: Raudsandvannet til høyre. Rør som frakter vann fra Raudsandvannet vises nederst.

Nytt vannkraftverk i 1928

Christiania Spigerverk besluttet på slutten av 1920-tallet å bygge vannkraftverk på Raudsand. Kraftverket erstattet et dieseldrevet kraftverk fra 1911. Vann fra Raudsandvannet ble ledet i ei åpen renne til Kleivdammen. Fra Kleivdammen gikk vannet i et turbinrør og ned til kraftstasjonen på kote 33.

På kote 33 ble det installert en vekselstrømsgenerator som produserte omtrent 250 kW. Denne generatoren produserte nok strøm til driften, til administrasjonsbygget og til 7-8 husstander. Det første vannkraftverket ble satt i drift i 1928.

Arbeid med ny demning fra 1934

Pause under arbeid med demninga ved Raudsandvannet ca 1940

I 1934 startet Rødsand Gruber videre utbygging av eget kraftverk og omfattende reguleringer på fjellet. Demningen ved utløpet av Heimetjønna ble forlenget og forhøyd. Heimetjønna (Raudsandtjønna), Midttjønna og Mørklitjønna ble et sammenhengende vannmagasin.

Utbygging i 1938

Fra demingen til Kleivdammen ble det bygd en egen rørgate i tre. Ny kraftstasjon ble bygd nærmere gruva enn den gamle. Her ble det installert ny turbin og generator. Årlig produksjon økte med 250 kW fra 1938.

Bygging av kraftstasjonen i 1957

I perioden frem til kraften fra Aura-kraftverk kom i 1954 var det flere utfordringer med kraftproduksjonen. Vannmangel, kulde og ising er nevnt som årsak til problemene med kraftproduksjonen.

Kontrolltavla til kraftstasjonen

Sabotasje i 1947

I begynnelsen av november 1947 var det sabotasje på inntaksdammen. Det var sprengt hull i plankedekket så dammen tømtes på kort tid.

700 kW fra 1957

På midten av 1950-tallet satset Rødsand Gruber på utbygging av ny kraftstasjon på kaia. De to rørgatene fra Kleivdammen ble koblet sammen ved kote 33, og ledet inn i et tykkere rør ned til turbinen i den nye stasjonen. Dette ble tatt i bruk 1. september 1957. Samtidig ble transformatorstasjonen utvidet. I den nye stasjonen ble det installert en generator på 700 kW. Den nye stasjonen ble samkjørt med Aura kraftverk.

Turbinvatnet fra den nye stasjonen ble pumpet opp til kote 33 for å gå inn i vaskeriet for Rødsand Gruber.

Informasjon ovenfor er hentet fra boka «Rødsand Gruber – Velstand fra dypet» av Petter Erik Innvik

Rødsand Gruber på slutten av 1950-tallet. Det nybygde kraftverket er merket med en rød ring.

Kraftverket lagt ned i 1980

Kraftverket ble lagt ned i 1980 etter drift i over 50 år. Problemer med frost i røret fra Raudsandvannet og manglende vedlikehold oppgis som årsak. Generatoren og turbinen ble på 1990 tallet gitt bort til en privatperson som solgte utstyret videre.

Gruva lagt ned i 1982

Gruva ble lagt ned i 1982 av eieren Elkem Spikerverket. I 1983 ble pumpene slått av og gruva fyltes med vann. Gruva er senere brukt som deponi. Gruvene brukes også som utløp for flere deponi på fjellet.

Vannet fra Raudsandvannet er nå brukt til vasking av farlig avfall. Mye av det farlig avfallet kommer fra Storbritannia etter en båttur på 5 døgn. Restene etter vaskeprosessen sendes til fjorden. Det er kun Norge i Europa som tillater denne type utslipp etter behandling av Saltslagg.

Molde kommune gir bort vann fra Raudsandvannet

Molde kommune tilbyr vann fra Raudsandvannet til den tyske bedriften Real Alloy for den symbolske summen kroner en. Kommunen prioriterer med andre ord utvasking av tungmetaller til fjorden fremfor produksjon av ren energi.

Kraftverket fikk vannet fra Raudsandvannet og produserte 500 kW. Med oppgradering og utnytting av hele fallhøyden vil en produksjon i dag sannsynligvis tredobles til ca 1,5 MW og en årlig produksjon på ca 5 GWh.

Nesset kraft satt med fallrettighetene. Nesset kraft ble kjøpt opp av Istad i 2020, men Raudsand-dammen er ikke med i kjøpet og det er dermed Molde kommune som er eier. Molde kommune er også majoritetseier i Istad. Ordføreren i Molde er styreleder i Istad.