Udokumenterte påstander

Daglig leder og eier av Bergmesteren Recycling har et leserbrev i Romsdals Budstikke og Driva. Her fremsettes det alvorlige og udokumenterte påstander mot politikere. Avisene publiserer innleggene uten noen kvalitetskontroll. Påstandene søker å ramme politikere.

Forsidebilde: Molde kommunestyre

Udokumenterte påstander i leserbrevet:

Nei til Giftdeponi har sett på noen påstander i leserbrevet:

«Fullstendig kunnskapsløshet omkring farlig avfall» . Forfatteren legger ikke frem et eneste eksempel på kunnskapsløshet. Opprinnelig leserbrev omhandler ikke behandling av farlig avfall, kun om kommunens saksbehandling.

«Bergmesteren Raudsand, Bergmesteren Recycling og Veidekke har aldri bidratt til forurensning på Raudsand«. – En påstand som er direkte usann. Bergmesteren Raudsand har tilført store mengder inert masse til Deponi 1. Deponi 1 inneholder farlig avfall, mangler bunntetting og generer fortsatt gass flerfoldige år etter avsluttet deponi. Veidekke og Bergmesteren Raudsand har dekt til møllestøvsekkene og samtidig fått eiendommen tilnærmet gratis sammen med tillatelse til et stort deponi (Deponi 2). Det er tilført store mengder lettere forurenset masse i deponiet og det er enorme mengder forurenset avfall som vil tilføres de neste ti-årene.

«Departementet stadfestet reguleringsplanen, noe enkelt individer i kommunestyret ønsker å bestride«. – Hvem i kommunestyret bestrider nåværende reguleringsplan? Forfatteren slenger ut en påstand for å bekrefte sitt eget narrativ. Avisa publiserer et innlegg som devaluerer medlemmer i kommunestyret.

«Dessverre viser Bjørn Jacobsen (SV) og Anders Torvik (AP) en total mangel på kunnskap når det kommer til avfallsbehandling«. – Forfatteren/Romsdals Budstikke kommer med en drøy påstand uten ett eneste eksempel. Opprinnelig leserbrev inneholder ikke noe om avfallsbehandling, kun om kommunal saksbehandling. Avisa publiserer personangrep på politikere uten eksempel.

«Det samme avfallet uten gjenvinning av tungmetaller skal i dag  lagres ute i høyden på Langøya av NOAH». – Forfatteren/Romsdals Budstikke har tydeligvis ikke fått med seg at Holmestrand kommune har vedtatt et midlertidig bygge- og deleforbud på Langøya for å stoppe utvidelsen med fortsatt deponering på Langøya. Avisa publiserer en feilaktig fremstilling.

Uten deponering

Daglig leder og eier av Bergmesteren Recycling uttaler: «planene omfatter industriell virksomhet uten deponering«. Det er sannsynligvis et stort flertall i Molde kommune for industriell virksomhet uten deponering. Motstanden er mot deponering av farlig avfall. Vil Bergmesteren godta en reguleringsplan uten mulighet for farlig avfall og arbeide for industriell virksomhet uten deponering er det en gledelig nyhet.

Linker til leserbrevet finnes her:

Opprinnelig leserbrev:

2016 – Hvis det er stor motstand i befolkningen lar vi det heller ligge

Bergmesteren uttalte i 2016 følgende til Teknisk Ukeblad:

«——– håper og tror at også lokalbefolkningen vil ønske deponiet velkommen. Men om det ikke skjer, vil han ikke sette hardt mot hardt.

– Vi kommer ikke til å gjøre dette hvis det er stor motstand i befolkningen. Da lar vi det heller ligge, sier han.»

«- Vi kan fortsette å skyte nye haller helt til vi kommer til Molde, sier —— og ler.»

https://www.tu.no/artikler/vil-sprenge-fjellhaller-for-a-deponere-farlig-avfall/345642

Fem døgn med farlig avfall fra Wales til Raudsand

Lørdag kveld den 27. august 2022 startet skipet Wilson Heron seilasen fra Briton Ferry utenfor Swansea i Wales. Skipet er fullastet med farlig avfall som fraktes til Raudsand i Molde kommune. På Raudsand vaskes avfallsstoffene ut av saltslagget og deponeres i fjorden.

Forsidebilde: Wilson Heron

Etter nesten fem døgns seilas kommer skipet forbi Kristiansund og inn til Raudsand. Skipet med farlig avfall ankommer Raudsand om morgenen 1. september 2022.

Øker produksjon og utslipp

Det planlegges for jevnlig transport av saltslagg til Raudsand. En båtlast inneholder omlag 2500 tonn. Real Alloy på Raudsand har tillatelse til å behandle 50 000 tonn i året. Bedriften ønsker å øke mengden som behandles.

Avvik

Miljødirektoratet trakk tillatelsen til import for Real Alloy på Raudsand i vår på grunn av avvik som direktoratet påviste etter et uanmeldt besøk. Bedriften fikk tilbake tillatelsen etter kort tid.

Eneste i Europa

Saltslagg inneholder store mengder salt. Real Alloy på Raudsand er den eneste bedriften som håndterer saltslagg i Europa som slipper ut salt og miljøgifter til sjø.

Wilson Heron

Åpent brev til ordføreren i Molde kommune

Vi venter alle på at ny Reguleringsplan for indre deler av Molde skal bli lagt fram slik det ble opplyst av ordfører i kommunestyremøtet i vår. I stedet ser vi at kommunedirektøren gang på gang kommer med forslag og endringer som går på tvers av innbyggerne på Raudsand sine ønsker og ikke tar nødvendige hensyn til en fjord som allerede er overbelasta av miljøgifter.

Forsidefoto: Industriområdet på Raudsand under opparbeiding april 2022.

Eller er det slik at den lovte nye Reguleringsplanen er kokt ned til en endring?

Endring – Reguleringsplan Bergmesteren Raudsand, sak PS-54/22

Våre Merknader/innsigelser til kommunedirektørens saksframlegg og innstilling til saken som vil bli fulgt opp i teknisk styre fk tirsdag:

I saksutredningen til ovenfornevnte sak, henviser kommunedirektøren og til følgende saker/vedtak i kommunestyret :

  • Sak 90/20 i møte den 17.09.2020, hvor flertallet stemte imot etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand, og kommunedirektøren ble pålagt å fremme forslag til reguleringsendring som følge av nevnte vedtak.
  • Sak 107/21 i møte den 16.12.2021, hvor flertallet vedtok følgende, sitat: «Kommunestyret viser til føringer i kommunestyrets vedtak 17.09.2020 i sak PS- 90/20 punkt 5. og ber kommunedirektøren om å sette fortgang i arbeidet med reguleringsendring uten deponi for farlig uorganisk avfall», sitat slutt(uthevingen er foretatt av undertegnede)

I sin saksutredning og tilrådning velger allikevel kommunedirektøren å fremme forslag til vedtak, som er klart i strid med, kommunestyret sine vedtak i ovenfornevnte saker, når det gjelder deponi for farlig uorganisk avfall. Dette begrunnes med følgende:

På side 2, første av avsnitt, siste punktum i saksutredningen skriver kommunedirektøren, sitat: « Som det fremgår av forslaget i reviderte planbestemmelser § 2 og § 4.3.2 presisert at det ikke kan legges til rette for Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall. «, sitat slutt.  Dette er i samsvar med kommunestyrets vedtak i møte den 17.09.2020 sak 90/20.

Kommunedirektøren forslag er derimot i motstrid til kommunestyrets vedtak, i møte den 16.12.2021, sak 107/21, og det vises til kommunedirektørens saksframlegg under tema: Tiltak under bakken  § 4.1.2 , sitat: « Innenfor dette arealet er det tillat med masseuttak i fjell, industri og deponihaller for stabilisert uorganisk farlig avfall inne i fjellet……», sitat slutt.   Kommunedirektøren fremmer et forslag, som er i strid med kommunestyrets vedtak i sak 107/21, i møte  den 16.12.2021 Det er selvsagt at, kommunedirektøren fremmer forslag, som er i samsvar med kommunestyret sine vedtak.

Kommunestyret har gitt et pålegg,  ved sitt vedtak at, pålagte reguleringsendringer skal være: « Uten deponi for farlig uorganisk avfall «, og vi forventer selvsagt at, kommunedirektøren forholder seg til kommunestyret sine vedtak og gjennomfører disse uten unødig opphold, jf. lov om kommuner.

Formuleringen fra kommunedirektøren, med følgende tekst» deponihaller for stabilisert uorganisk farlig avfall inne i fjellet,  er  ikke i samsvar med, nevnte vedtak av kommunestyret. Det er svært beklagelig at kommunedirektøren, forsøker å fremme endring av kommunestyrets vedtak, i sak om deponi for farlig uorganisk avfall, som selvsagt skal omtales/behandles.

Vi registrer og at, referat fra møte mellom Veidekke ASA og Molde kommune ved saksbehandler Hogne Frydenlund, den 03.02.2022, ikke er vedlagt sakspapirene i saken fra kommunedirektøren. Dokumentet er offentlig etter beslutning av Statsforvalteren i Møre og Romsdal, og som kjent var dokumentet tidligere unntatt offentlighet av kommunens administrasjon. Dokumentet er, etter vår oppfatning av betydning for kommunestyret, da det fremgår av dette, Veidekke ASA ønsker å deponere farlig uorganisk avfall, selv om de er kjent med kommunestyrets vedtak: «Nei til deponi for farlig uorganisk avfall.»

Kommunedirektøren viser til begrenset høring, uten å henvise til hjemmel i Plan og bygningsloven for slik begrensing.

Vi viser til Plan og bygningslovens § 12 – 14, som tilsier at planen skal kunngjøres, med kommunestyrets forslag til endringer, og at, det gis en alminnelig høringsfrist etter gjeldende bestemmelser.

Det er selvsagt og av stor betydning for kommunestyret som beslutningsmyndighet i reguleringsendringer, å ivareta   kommunens omdømme som offentlig myndighet, ved at saken underlegges vanlig kunngjøring og høringsfrist.

 Vi viser og i denne sammenheng til Statsforvalteren i Møre og Romsdal sin merknad /vedtak av 01.04.2022 med ref. 2022/1189 til Molde kommune sak: Molde kommune- vedtak i klagesak- innsyn i dokument. ( se side 2 tredje siste avsnitt), sitat: «Statsforvalteren vil her bemerke at en endring av reguleringsplan som hovedregel må følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan. Av plan- og bygningslovens formålsbestemmelse er det fremhevet at planlegging etter loven skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Hensynet til offentlighet har derfor stor betydning i denne saken.», sitat slutt.

Med hilsen kommunestyrerepresentantene:

Anders Torvik – Molde AP David Heggem  – Molde FRP 

Lars Dahle – Molde Rødt  Bjørn Jacobsen – Molde SV

https://www.rbnett.no/meninger/i/y4eVr2/aapent-brev-til-ordfoerer-torgeir-dahl-molde-kommune

                         

Molde kommune hemmeligholder sanering av Raudsand-dammen

Molde kommune vil sanere dammen ved Raudsandvatnet.

Molde kommune sendte en henvendelse til NVE den 1. september 2021 med opplysninger om dammen ved Raudsandvatnet. Kommunen opplyser at det jobbes med at Real Alloy overtar ansvaret for dammen. Ved en avtale vil kommunen starte en prosess for sanering og tilbakeføring av damanlegget til naturtilstand. Etter hva Nei til Giftdeponi oppfatter vil dette føre til en betydelig lavere vannstand i Raudsandvatnet.

Utdrag av mail sendt fra Molde kommune til NVE 1. september 2021. Sladdet av Nei til Giftdeponi

Hemmelighold

Nei til Giftdeponi har prøvd å få tilgang på et dokument utarbeidet av Norconsult om Raudsand-dammen. Kommunen hemmeligholder og viser til forskjellige hjemler for å unngå å gi ut dokumentet. Etter klage på avslag om innsyn er det opp til Statsforvalteren å avgjøre om kommunen kan hemmeligholde dokumentet.

Molde kommune opprettholder avslag om dokumentinnsyn. Sladdet av Nei til Giftdeponi

Tidligere innlegg om Raudsand-dammen:

Kilde (navn er sladdet av Nei til Giftdeponi):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/08/20210901-raudsandvatnet-mk-nve-sladdet.pdf

Kommunedirektøren fastholder deponi for farlig avfall

Kommunestyret i Molde kommune vedtok omregulering for industriområdet på Raudsand 17. september 2020. Kommunestyret purret den 16. desember 2021 om å sette fortgang i arbeidet med reguleringsendring uten deponi for farlig uorganisk avfall. Kommunedirektøren i Molde legger nå frem et forslag som tillater farlig avfall.

Kommunedirektøren overser siste vedtak i kommunestyret og legger frem en eguleringsplan med få restriksjoner for farlig avfall. Riktignok legges det fram et forslag som sier nei til nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall. Dette forslaget er i konflikt med siste vedtak i kommunestyret og begrepet «Nasjonalt» har ingen begrensning.

Reguleringsendringen vil sendes på en begrenset høring av hovedutvalget i Molde kommune 29. august 2022. Videre vil det behandles i formannskapet den 6. september 2002 og kommunestyret den 15. september 2022.

Raudsand fortsatt aktuelt som nasjonalt deponi for farlig avfall

Hovedutvalget i Holmestrand kommune vedtok et midlertidig bygge- og deleforbud på Langøya. Forbudet stopper muligheten for å fortsette med det nasjonale deponiet for lagring av farlig avfall på Langøya. Ifølge NOAH betyr vedtaket at mottakskapasiteten på Langøya vil ta slutt om to år. Raudsand er på nytt aktuelt som deponi for farlig giftig avfall.

Raudsand fortsatt aktuelt som nasjonalt deponi for farlig avfall

Hovedutvalget i Holmestrand kommune vedtok et midlertidig bygge- og deleforbud på Langøya. Forbudet stopper muligheten for å fortsette med det nasjonale deponiet for lagring av farlig avfall på Langøya. Ifølge NOAH betyr vedtaket at mottakskapasiteten på Langøya vil ta slutt om to år. Raudsand er på nytt aktuelt som deponi for farlig giftig avfall.

Forsidefoto: Regulert område for farlig avfall / giftdeponi på Raudsand

Molde kommune med reguleringsplan for farlig avfall på Raudsand

På Raudsand i Molde kommune er det en ferdig reguleringsplan som deponi for farlig avfall og er på nytt aktuelt som nasjonalt deponi. Molde kommune ville ikke legge ned et midlertidig bygge- og deleforbud på Raudsand som effektivt kunne stoppet muligheten for nasjonalt deponi. Molde kommunestyre har riktignok et vedtak om omregulering uten nasjonalt deponi, men kommunen har utsatt omreguleringen i flere år. Veidekke / Bergmesteren Raudsand kan starte opp søknadsprosessen om det nasjonale deponiet for farlig / giftdeponi.

Et lokalt vedtak i Holmestrand setter en stopper for Norges eneste mottaksanlegg for farlig avfall

I nær 30 år har NOAH drevet det nasjonale deponiet for farlig avfall på Langøya. Da Hovedutvalget for regulering, kommunalteknikk og miljø o Holmestrand møttes denne uka, sa de nei til en søknad fra NOAH som krever byggetillatelse.

Norge vil stå uten tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet for farlig avfall, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NRK.

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/norge-kan-sta-uten-mottak-for-farlig-avfall-fra-2024-1.16071227

Er det slik vi vil ha det i Molde kommune ?

En tipser har sendt inn et bilde av utslipp fra Real Alloy Rød til Miljødirektoratet. Direktoratet ber om en kommentar fra bedriften til utslippshendelsen kl 21.30 den 2. august 2022.

Er det slik vi vil ha det i Molde kommune ?

Real Alloy Rød slipper ut store mengder forurensning til luft. Real Alloy lover bedring men ingenting skjer. Miljødirektoratet og Molde kommune foretar seg ingenting. Lokalavisene tier. Video og bilder er fra flere forskjellige dager i juli 2022.

Søker om å få slippe ut avløpsvann med høyere pH

Bedriften Real Alloy i Raudsand har søkt om å få slippe ut avløpsvann med høyere pH-verdi enn de har tillatelse til i dag. – Vi forventer en del innspill på dette, sier saksbehandler i Miljødirektoratet.

Hvert døgn slipper Real Alloy i Raudsand ut rundt 3.500 kubikkmeter avløpsvann ut i Tingvollfjorden.

Det vil si: Det er den mengden vann de selv oppgir at de slipper ut. Miljødirektoratet tar utgangspunkt i at de slipper ut inntil 5.000 kubikkmeter avløpsvann i sin tillatelse. I dag har dette vannet en pH på 10 eller lavere.

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/soker-om-a-fa-slippe-ut-avlopsvann-med-hoyere-ph/s/5-51-1194296

https://www.auraavis.no/soker-om-a-fa-slippe-ut-avlopsvann-med-hoyere-ph/s/5-5-397294

Enorme mengder med salter vaskes ut i fjorden

Real Alloy slipper ut store mengder med salter til Tingvollfjorden. Alle andre lignende fabrikker i Europa gjenvinner saltene. På Raudsand vaskes saltene ut fra spesialavfallet saltslagg ved hjelp av store mengder vann fra Raudsandvatnet. Saltene sammen med miljøgiftene deponeres i fjorden.

Forsidebilde: Bildet tatt fra ROV utenfor Raudsand av Abyss Subsea i 2017. Hele bunnen er dekket av fint melaktig støv/slam.

Saltslagg består av store mengder forskjellige salter. Innholdet av salter i saltslagget er større enn innholdet av aluminium. Utvaskingen av salter fører miljøgiftene ut til fjorden gjennom store mengder prosessvann. Utslippene er store og stadig kommer det nye søknader om økende utslipp.

Alle andre anlegg for saltslagg i Europa gjenvinner saltene

Real Alloy Raudsand er det eneste anlegget i Europa som vasker saltene ut i fjord eller hav. ScholzAlu Stockach i Tyskland, BEFESA Salzschlacke GmBH (Lünen og Hannover i Tyskland, Vallodolid i Spania), Vedani metalli Milano i Italia og RVA Les Islettes i Frankrike gjenvinner saltene. RVA i Frankrike er en del av Real Alloy konsernet.

Deponering i fjorden

De store mengdene med salt deponeres i fjorden. Det er utslipp av Natrium og Kalium som er de dominerende stoffene som deponeres i fjorden. Ammoniumnitrogen slippes også ut i store mengder i fjorden. Miljøgiftene som slippes ut sammen med saltene forurenser fjorden.

6 860 tonn Natrium (NA) til fjorden

I 2020 slapp Real Alloy Raudsand alene ut 6 860 tonn med natrium til fjorden. Opplysningene er hentet fra Miljødirektoratet og norskeutslipp.no. Bedriften har også store utslipp av andre stoffer men disse verdiene opplyses ikke.

Andre anlegg i Europa gjenvinner saltet. Real Alloy opplyser at dette er en kjent metode fra andre internasjonale saltslaggsgjenvinningsanlegg. Andre anlegg i Europa gjenvinner saltet og støtter en sirkulær økonomi. På Raudsand slippes saltene direkte ut i sjøen sammen med miljøgifter.

Kommunen: Veidekke har bygd ulovlig

Molde kommune krever at Veidekke sender inn søknader for den ulovlige bygging av vei på fjellet på Raudsand. Hvis Veidekke ikke sender inn søknadene innen 1. september 2022 vil kommunen følge opp tiltaket som et ulovlighetstiltak. Veidekke bygde en kilometerlang vei delvis i et LNF-område uten tillatelse.

Forsidebilde: Veien som er ulovlig bygd ligger til venstre. Området skal brukes som et enormt deponi (Deponi 4). Bildet er tatt i august 2021.

Kommunen har brukt to år på å be om søknad. Kommunen handlet ikke før Norges Miljøvernforbund mailet og purret kommune og Statsforvalter gjentatte ganger. Først når Statsforvalteren ba kommunen svare, sendte kommunen brev til Veidekke om at de måtte sende søknad.

Vei uten tillatelse bygd i 2016

Veidekke bygde en vei i 2016 uten tillatelse. Veien ligger på fjellet på Raudsand i et urørt skogsområde. Veien er delvis bygd i et uregulert LNF-område. Norges Miljøvernforbund klagde på veibyggingen den 7. oktober 2020 etter en artikkel fra Nei til Giftdeponi den 25. september 2020.

Behov for innsending av søknad

Overskrift på brev fra Molde kommune til Veidekke

Tiltaket er ikke omsøkt

Del av brev fra Molde kommune til Veidekke

Molde kommune trenerer å svare

Norges Miljøvernforbund har sendt mange henvendelser om bygging av vei og annen aktivitet på Raudsand. Under er datoene noen av brevene til kommune og statsforvalteren før kommunen ba Veidekke søke om tillatelse på etterskudd:

  • 7. oktober 2020
  • 11. november 2020
  • 16. september 2021
  • 14. mai 2022
  • 18. mai 2022
  • 2. juni 2022

Jomfruelig myrområde

Uten oppfølging fra Norges Miljøvernforbund ville Molde kommune slippe å forfølge en sak om å bygge kilometervis med vei i et jomfruelig myrområde.

Ulovligheten

Kommunen svarer om den lange saksbehandlingstiden: «så har man avventet oppfølging da eiendommen er under omregulering og dette kunne ha påvirkning på ulovligheten«.

Veibygging i urørt natur uten tillatelse

Følgende artikkel er noe av bakgrunnen for kravet om at Veidekke må sende søknad i etterkant. Veidekke har altså anlagt vei i et LNF-område uten tillatelse.

Ordfører irettesetter en kommunestyrerepresentant

Fra debatt om deponi på Raudsand. Ordfører i Molde irettesetter en representant i kommunestyremøte.

Gruppeleder (H): «Ikke så jomfruelig»

Gruppeleder (H) om Deponi 4: «Deponi 4 er som det er sagt her er ei ravine eller stort myrområde der det au (også) er en del anleggsveger på – så jomfruelig som mange kanskje kunne få inntrykk av det er det ikke i det terrenget.»

Viktig at vi får behandlet saken politisk

Aktiviteten til Real Alloy er noe som har hatt mye politisk fokus, og som engasjerer mange. Derfor var det viktig å gi politikere og kommunen en mulighet til å se grundig på saken, sier assisterende kommunedirektør Bjørn Flemmen Steinland.

Midt i fellesferien kom altså høringen, med frist lenge før neste kommunestyremøte. Neste møte er ikke før 21. september.

Innvilget

Flemmen søkte derfor på vegne av ordfører og kommunepolitikerne, om å få utsatt fristen til 22. september.

Jeg fikk nettopp svar om at den ble innvilget. Det er bra. Det er mange høringer som skal behandles, og dette er en slik sak som blir prioritert. Politikerne og Sunndal kommune er opptatt av hvordan denne aktiviteten påvirker Sunndalsfjorden, og ønsker å bli hørt. Det er slik demokratiet skal være, avslutter Steinland.

https://www.driva.no/nyheter/i/9Kyzj9/vi-trengte-mer-tid-for-aa-faa-behandlet-saken-politisk

Kraftverket på Raudsand

På Raudsand i Molde kommune var det i over 50 år et vannkraftverk. I dag brukes vannet for utvasking av europeisk spesialavfall av den tyske bedriften Real Alloy. Vannet som inneholder miljøgifter og avfallsstoffer slippes urenset ut i fjorden. Molde kommune vil gi bort vannet til Real Alloy i stedet for å produsere ren energi fra et vannkraftverk.

Forsidebilde: Raudsandvannet til høyre. Rør som frakter vann fra Raudsandvannet vises nederst.

Nytt vannkraftverk i 1928

Christiania Spigerverk besluttet på slutten av 1920-tallet å bygge vannkraftverk på Raudsand. Kraftverket erstattet et dieseldrevet kraftverk fra 1911. Vann fra Raudsandvannet ble ledet i ei åpen renne til Kleivdammen. Fra Kleivdammen gikk vannet i et turbinrør og ned til kraftstasjonen på kote 33.

På kote 33 ble det installert en vekselstrømsgenerator som produserte omtrent 250 kW. Denne generatoren produserte nok strøm til driften, til administrasjonsbygget og til 7-8 husstander. Det første vannkraftverket ble satt i drift i 1928.

Arbeid med ny demning fra 1934

Pause under arbeid med demninga ved Raudsandvannet ca 1940

I 1934 startet Rødsand Gruber videre utbygging av eget kraftverk og omfattende reguleringer på fjellet. Demningen ved utløpet av Heimetjønna ble forlenget og forhøyd. Heimetjønna (Raudsandtjønna), Midttjønna og Mørklitjønna ble et sammenhengende vannmagasin.

Utbygging i 1938

Fra demingen til Kleivdammen ble det bygd en egen rørgate i tre. Ny kraftstasjon ble bygd nærmere gruva enn den gamle. Her ble det installert ny turbin og generator. Årlig produksjon økte med 250 kW fra 1938.

Bygging av kraftstasjonen i 1957

I perioden frem til kraften fra Aura-kraftverk kom i 1954 var det flere utfordringer med kraftproduksjonen. Vannmangel, kulde og ising er nevnt som årsak til problemene med kraftproduksjonen.

Kontrolltavla til kraftstasjonen

Sabotasje i 1947

I begynnelsen av november 1947 var det sabotasje på inntaksdammen. Det var sprengt hull i plankedekket så dammen tømtes på kort tid.

700 kW fra 1957

På midten av 1950-tallet satset Rødsand Gruber på utbygging av ny kraftstasjon på kaia. De to rørgatene fra Kleivdammen ble koblet sammen ved kote 33, og ledet inn i et tykkere rør ned til turbinen i den nye stasjonen. Dette ble tatt i bruk 1. september 1957. Samtidig ble transformatorstasjonen utvidet. I den nye stasjonen ble det installert en generator på 700 kW. Den nye stasjonen ble samkjørt med Aura kraftverk.

Turbinvatnet fra den nye stasjonen ble pumpet opp til kote 33 for å gå inn i vaskeriet for Rødsand Gruber.

Informasjon ovenfor er hentet fra boka «Rødsand Gruber – Velstand fra dypet» av Petter Erik Innvik

Rødsand Gruber på slutten av 1950-tallet. Det nybygde kraftverket er merket med en rød ring.

Kraftverket lagt ned i 1980

Kraftverket ble lagt ned i 1980 etter drift i over 50 år. Problemer med frost i røret fra Raudsandvannet og manglende vedlikehold oppgis som årsak. Generatoren og turbinen ble på 1990 tallet gitt bort til en privatperson som solgte utstyret videre.

Gruva lagt ned i 1982

Gruva ble lagt ned i 1982 av eieren Elkem Spikerverket. I 1983 ble pumpene slått av og gruva fyltes med vann. Gruva er senere brukt som deponi. Gruvene brukes også som utløp for flere deponi på fjellet.

Vannet fra Raudsandvannet er nå brukt til vasking av farlig avfall. Mye av det farlig avfallet kommer fra Storbritannia etter en båttur på 5 døgn. Restene etter vaskeprosessen sendes til fjorden. Det er kun Norge i Europa som tillater denne type utslipp etter behandling av Saltslagg.

Molde kommune gir bort vann fra Raudsandvannet

Molde kommune tilbyr vann fra Raudsandvannet til den tyske bedriften Real Alloy for den symbolske summen kroner en. Kommunen prioriterer med andre ord utvasking av tungmetaller til fjorden fremfor produksjon av ren energi.

Kraftverket fikk vannet fra Raudsandvannet og produserte 500 kW. Med oppgradering og utnytting av hele fallhøyden vil en produksjon i dag sannsynligvis tredobles til ca 1,5 MW og en årlig produksjon på ca 5 GWh.

Nesset kraft satt med fallrettighetene. Nesset kraft ble kjøpt opp av Istad i 2020, men Raudsand-dammen er ikke med i kjøpet og det er dermed Molde kommune som er eier. Molde kommune er også majoritetseier i Istad. Ordføreren i Molde er styreleder i Istad.