Krever at departementet rydder opp i gruvene på Raudsand

Fylkesutvalget i Møre og Romsdal krever at det settes i gang opprydding i gruvene på Raudsand.

Kravet i mandagens vedtak er rettet mot Nærings- og fiskeridepartementet. I vedtaket ber man også om at fylkesordføreren og lederen av vassregionutvalget får møte Klima- og Miljøverndepartementet eller Nærings- og fiskeridepartementet om opprydding og status for forurensningssituasjonen på Raudsand.

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/krever-at-departementet-rydder-opp-i-gruvene-pa-raudsand/s/5-51-1170183

Krav om gassmålinger fra uavhengig konsulent

Miljødirektoratet varsler den 20. juni 2022 at de ønsker en uavhengig konsulent med ekspertise om å gjennomføre gassmålinger fra Deponi 1 på Raudsand. Oppfølgingen kommer etter påtrykk fra Norges Miljøvernforbund.

Forsidebilde: Deponi 1 fotografert 22. april 2022- Miljødirektoratet krever gassmålinger fra deponiet.

Konsulent med ekspertise skal gjennomføre gassmålinger

Veidekke gjennomførte egne målinger på Deponi 1 på Raudsand. Miljødirektoratet krever nye og bedre målinger av noen med ekspertise.

Miljødirektoratet uttaler at det ikke er gjort vurderinger av hvilke forhold gassmålingene bør tas ved, eller hvilken metodikk som er best egnet for overvåking av gass fra deponiet. Miljødirektoratet mener beskrivelsen av gassmålingene ved Bergmesteren Raudsand ikke belyser disse forholdene. Direktoratet er usikre på om metoden som er benyttet er den beste til å gjennomføre slike målinger. Målinger av gass fra deponi er krevende å gjennomføre og påvirkes av vær og atmosfæretrykk. Miljødirektoratet vil stille krav om at Bergmesteren Raudsand skal gjennomføre en vurdering som skal gjøres av en uavhengig konsulent med ekspertise innen fagfeltet.

Gass i gruva på Raudsand

Norges Miljøvernforbund – Møre og Romsdal sendte en henvendelse til Miljødirektoratet 5. mars 2022 hvor de etterlyste opplysninger om oppfølgning av gass i gruva på Raudsand.

  • Har Miljødirektoratet fulgt opp at Bergmesteren Raudsand i «overvåkningsprogrammet for etterdriftsfasen av deponi 1» på tilfredsstillende vis utført gassanalyser i samsvar med Norsk standard, slik som beskrevet i vedlagte epost?
  • Dersom analysene ikke er utført slik som beskrevet i eposten, så ber NMF-MR om at Miljødirektoratet skriftlig opplyser om hvorledes dere følger opp dette avviket?

Fylkeskommunedirektøren krever opprydding på Raudsand

Fylkeskommunedirektøren krever en oversikt fra Nærings- og fiskeridepartemenet om forurensningen på Raudsand. Det kreves også opprydding.

Fylkesutvalget i Møre og Romsdal fylke møtes 27. juni 2022. Fylkeskommunedirektøren kommer med følgende innstilling:

Fylkeskommunen at krever oversikt og opprydding på Raudsand

Fylkeskommunen krever at Nærings- og fiskeridepartementet får oversikt over forurensningssituasjonen i gruveanlegget på Raudsand. Fylkeskommunen krever også at det settes i opprydding.

Fylkesordføreren krever et møte med departementene

Fylkesordføreren ønsker sammen med lederen av vassregionutvalget et møte med Klima- og miljødepartementet/Nærings- og fiskeridepartementet om status for Raudsand og opprydding.

Fylkesordføreren krever et møte med Miljødirektoratet

Fylkesordføreren ønsker sammen med lederen av vassregionutvalget et møte med Miljødirektoratet om oppfølging av forurensningssituasjonen på Raudsand.

Saksframlegget:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/06/20220627-sakframlegg-fylkesutvalget.pdf

Fire spørsmål om Raudsand

Anders Torvik i Molde Arbeiderparti stiller spørsmål til Miljødirektoratet angående forurensingsproblemet på Raudsand og i Tingvollfjorden.

Forsidefoto: Industriområdet på Raudsand. Foto: Nei til Giftdeponi

Miljødirektoratet skal informere om Raudsand i kommunestyret i Molde på torsdag 23. juni. I den forbindelse ønsker jeg å stille fire spørsmål angående saken.

Hvilke tiltak vil Miljødirektoratet gjennomføre for bedriftene Bergmesteren Raudsand, Veidekke og Real Alloy Raudsand og Rød, for at vannforskriftens krav om å gjenopprette vannforekomsten blir tilfredsstilt?

Hva vil Miljødirektoratet gjøre med de fem alvorlige avvik på Real Alloy Raudsand, og de seks alvorlige avvik på Real Alloy Rød i 2022 ?

Hvor kommer folkehelseperspektivet inn, når man ser at Miljødirektoratet kommer med avvik, pålegg og tilgivelse til slutt? Dette har pågått i år etter år!

Tar Miljødirektoratet hensyn til de nesten femti tusen innbyggere i de omliggende kommuner ved Sunndal /Tingvollfjorden når vi ser at vannmålet ikke blir nådd i overskuelig fremtid? Fjorden er jo matfatet vårt.

Anders Torvik viser til Miljødirektoratets høringssvar til reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand i 2018: I dag har fjorden dårlig kjemisk og økologisk tilstand. Det er heller ikke gjort rede for utslippsmengdene fra de gamle gruvene. De beregningene som er gjort er derfor ikke egnet for å vurdere om utslipp fra tiltaket er opp mot miljømålet for Tingvollfjorden.
  
Nivarapporten av april 2019 viser en økning av miljøgifter fra 2013 til  2019. Miljøgiftene er kobber, sink og PCB7 og andre gifter i sedimentene. Dette fører til at  Vannregionsmyndighetene sier at vannmålet om frisk fjord ikke blir nådd, men må utsettes gang etter gang. Niva gjennomførte en undersøkelse av blåskjell i 2021, som viser en forhøyet konsentrasjon av miljøgifter i blåskjell i Tingvollfjorden.

Cowi-rapporten som er bestilt av Real Alloy viser også til miljøgifter som dioksiner,fluorider, høy pH, samt samt andre miljøgifter som forringer fjorden.

Anders Torvik

Molde Arbeiderparti

Frps spørsmål til Miljødirektoratet

Kommunestyret har fått informasjon om at i møtet 23.06.2022 så vil Miljøverndirektoratet stille for å ha en orientering angående Rausand-saken, og det vil også åpnes opp for at representanter i kommunestyret kan få stille spørsmål. Vi i Frp forventer at det vil bli satt av god tid slik at man får stilt de spørsmål som man har sendt inn.

Skrevet av Gunnhild Meringdal, Molde FrP

Forsidefoto: Industriområdet på Raudsand. Foto Nei til Giftdeponi

Frp har sendt inn følgende spørsmål og bakgrunn for dette er:

I 2002 stilte den gangen stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen spørsmål til daværende miljøminister Børge Brende, siterer her noe av det Børge Brende svarte: «Å redusere utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer er høyt prioritert i Regjeringens miljøpolitikk. Slike utslipp fra industrien er kraftig redusert de siste 10–15 årene, men det er nødvendig å redusere utslippene ytterligere for å nå de ambisiøse målene som er fastsatt».

Spørsmål: Hvordan er situasjonen for Sunndal/Tingvoll-fjorden når det gjelder miljøtilstanden i dag 20 år etter, i forhold til de bekymringer som her var formidlet gjennom spørsmålene fra representanten Bjørn Jacobsen og svarene fra Børge Brende?

Hvilke tidsperspektiv har Miljødirektoratet for når Sunndal/Tingvoll-fjorden kan oppnå miljø- måla som er en økologiske og kjemisk rein fjord som er bærekraftig og har tatt innover seg generasjonsperspektivet?

Kan man eventuelt etablere nye tiltak før miljømåla er nådd?

Kan Miljødirektoratet si noe om de utslippene som har vært og om mulig vil bli, om disse kan ha innvirkning på plante, dyre livet og folkehelse i en kort og lang tidshorisont (generasjons perspektivet)?

For å rydde opp i forurensningen blant annet i sedimentene utenfor Raudsand, kan Miljødirektoratet gi et oversikt over hva dette vil koste – og er dette mulig å gjennomføre på en trygg og teknisk måte?

Frp ser frem til svarene og vil følge denne saken fremover nøye. For å ha fokus på miljøet krever dette ikke bare festtaler og fine ord, men de fine ordene må gjøres om til praktisk handling.

Gunnhild Meringdal

Molde FrP

Bare Norge slipper ut rester etter Saltslagg til hav eller fjord

Real Alloy Raudsand er den eneste fabrikken i Europa som tillater utslipp av miljøgiftrestene fra behandling av saltslagg til hav eller fjord. Ingen andre behandlingsanlegg slipper ut store mengder prosessvann til hav eller fjord.

Forside: Kart over behandlingsanlegg for saltslagg i Europa presentert på Mineral Recycling Forum 2017

Utslipp av produksjonsrester

Miljødirektoratet godkjenner import av saltslagg som fører til store utslipp i Norge. Myndighetene i Wales godtar eksport av det farlige avfallet til Norge. Det er ingen andre land i Europa som godkjenner utslipp av produksjonsrester med miljøgifter til hav eller fjord etter behandling av saltslagg. Saltslagg er i hele verden karakterisert som farlig avfall.

Deponering av saltslagg er forbudt i de fleste europeiske land. Avfallet må behandles riktig for å minimere miljøpåvirkningen. I Europa er det mer enn 270 kjente aluminiumforedlingsanlegg, men bare ca. 9 resirkuleringsanlegg for saltslagg. De er lokalisert i Tyskland, Frankrike, Italia, Norge og Spania. Det må transporteres tusenvis av tonn med saltslagg tusenvis av kilometer for behandling, noe som innebærer en stor økonomisk og miljømessig kostnad.

Tyskland

I Tyskland var det i 2018 tre anlegg for behandling av saltslagg: Befesa Hanover, Befesa Lunen og Kali & Salz Hanover. Ingen har utslipp av prosessvann. Stockach Aluminium ligger sør-vest i Tyskland. Gjenvinning av saltslagg i Stockach har ikke utslipp av prosessvann.

Frankrike

I Frankrike ligger RVA Les Islettes 200 km øst for Paris. Real Alloy kjøpte opp firmaet i 2021. Avisartikler beskriver om en mistillit mellom befolkningen og firmaet. Naboene klager på uutholdelige lukt- og støyplager. På samme måte som på Raudsand er det en kommune som får det økonomiske inntektene og en annen kommune som får miljøproblemene. RVA ligger i kommunen Marne og grenser til Meuse. Innbyggerne i Les Islettes har gjentatte ganger klaget på lukt og utslipp fra fabrikken. Uansett har fabrikken små utslipp til vann i forhold til Raudsand.

Kart som viser fabrikken til RVA i Les Islettes

Italia

Raffmetal gjenvinner saltslagg i Brescia nord i Italia Fabrikken ligger 90 km øst for Milano. Fabrikken har ikke utslipp til vann.

Vedani i Parona ligger 50 km vest for Milano. Fabrikken har ikke utslipp til vann.

Spania

Befesa Valladolid ligger 200 km nord for Madrid i Spania. Fabrikken er en av de største i Europa for gjenvinning av saltslagg. Befesa er også eier av de tyske fabrikkene i Hanover og Lunen. Fabrikken i Spania har ikke utslipp til vann.

Storbritannia

Befesa UK i Wales er lagt ned.

Norge

På Raudsand i Molde kommune har Real Alloy fabrikk for behandling av saltslagg. En stor del av saltslagget importeres fra Storbritannia. Anlegget på Raudsand er det eneste som ligger nær en fjord og slipper ut store mengder prosessvann. Anlegget slipper ut 980 000 m3 forurenset prosessvann årlig, en mengde som tilsvarer 3 500 000 liter forurenset vann til fjorden hver arbeidsdag. Anlegget ønsker å øke produksjonen.

Miljødirektoratet gjennomførte tilsyn med bedriften i mars 2022. Direktoratet stoppet import som følge av flere avvik. Bildet viser støvskyer etter behandling av saltslagg.

Varsel om 35 000 tonn saltslagg til Raudsand

Etter noen måneder med importstopp av farlig avfall på Raudsand varsler Real Alloy om en ny og større import. Saltslagget vaskes med vann fra Raudsandvatnet. Aluminium og oksid tas ut og behandles videre. Store mengder salt sammen med miljøgifter slippes ut i fjorden. Utslippene renses ikke.

Forsidebilde: Kart som viser transportruten for farlig avfall fra Wales til Raudsand. Kartet er vedlagt eksportvarslet sendt fra myndighetene i Wales.

Myndighetene i Wales varsler om 35 000 tonn med saltslagg til Raudsand de neste 12 månedene fra 13. juni 2022 til 13. juni 2023. Mengden tilsvarer 12 båtlaster på ca 3 000 tonn. 40 % eller 14 000 tonn avfallsrester slippes ut i fjorden i løpet av året.

Melding fra Real Alloy om skiping av 12 båtlaster kommende år med tilsammen 35 000 tonn saltslagg fra Wales til Raudsand i Molde kommune

Myndighetene i Wales varsler om eksport av 35 000 tonn saltslagg til Raudsand i Molde. Bedriften venter på en godkjenning fra Miljødirektoratet før importen til Raudsand starter opp igjen. Miljødirektoratet stoppet forrige tillatelse etter mange avvik. Bedriften hadde flere avvik som medførte utslipp til vann og luft.

Vedlegg til notifiasjonsdokumentet

Avfallsrester til fjorden

I notifikasjonsdokumentet oppgir bedriften at 40 % av avfallet som ikke kan gjenvinnes slippes ut i fjorden. Et enkelt regnestykke gir da at 40 % gir 14 ooo tonn deponert i fjorden. Kostnaden for deponeringen oppgis til kr 0,-. Miljøgiftene i avfallet havner i fjorden. En fjord som ikke viser tegn til forbedring av miljøtilstanden.

Skrapmetall blandes med saltslagg

Real Alloy oppgir til myndighetene at slagget lagres strengt adskilt fra annet materiale og er ikke mikset med annet avfall.

Beskrivelse i notifikasjonsdokumentet utarbeidet av Real Alloy.
Bilde som viser skrapmetall som kommer sammen med saltslagget fra Wales til Raudsand

Miljødirektoratet avdekte store mengder skrapmetall lagret på kaia på Raudsand. Skrapmetallet har tydelig vært blandet med farlig avfall. Lagringen av skrapmetallet var en av årsakene til at importen ble stoppet. Skrapmetallet er nå hentet av Tofte Gjenvinning i Molde. Bedriftens kontroll av det farlige avfallet er alarmerende dårlig.

Bedriften mottar også store mengder med saltslagg fra bedriften på Rød. Saltslagget transporteres med bil til Raudsand.

Veidekke ilagt tvangsmulkt på 750.000 kroner

Veidekke er ilagt en tvangsmulkt på 750.000 kroner for manglende oppfølging av tiltak mot luktplagene fra selskapets anlegg på Husøya i Kristiansund.

Det er Statsforvalteren i Møre og Romsdal som nå går hardere til verks for å få bedriften til å møte gjentatte klager på driften over flere år.

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/husoya-lukta-veidekke-ilagt-tvangsmulkt-pa-750-000-kroner/s/5-51-1160049

https://www.nrk.no/mr/bot-pa-750.000-kroner-1.15997377

Departementet svarer ikke på klage om inhabilitet

For 15 måneder siden ble det sendt inn en klage på inhabilitet hos Statsforvalteren. Daværende Statsforvalter var søker til stillingen som kommunedirektør i Molde. Ennå har ikke departementet svart på klagen.

Forsidebilde fra en artikkel i Romsdals Budstikke 24. april 2021

Den 15.04.2021 ble en inhabilitetsinnsigelse sendt til Kommunalavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Innsenderne mente at Statsforvalter Rigmor Brøste var inhabil i behandlingen av en lovlighetskontroll av et vedtak i planutvalget om oppstart av deponiet på Raudsand. Brøste var på søkerlisten som kommunedirektør i Molde kommune. Samtidig som Statsforvalteren behandlet en lovlighetskontroll i samme kommune. Molde kommune har etter 15 måneder ikke mottatt svar fra departementet på lovlighetskontrollen.

Fra møteinnkalling til Molde formannskap 16.juni 2022

Ny ledelse i departementet og ny Statsforvalter

I løpet av tiden det har gått siden innsigelsen er innsendt er det tilsatt ny Statsforvalter. Departementet har fått nytt navn og heter nå Kommunal- og distriktsdepartementet. Og på samme tid er det skiftet ut to ministere i departementet.

Ny utsettelse på endring av reguleringsplanen

Kommunedirektøren opplyser om en ny utsettelse av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Nåværende reguleringsplan er fortsatt gjeldende. Det betyr at det kan søkes om oppstart av mottak av farlig uorganisk avfall og kommunen kan ikke si nei.

Forsidefoto: Industriområdet på Raudsand med planer for farlig avfallsdeponi.

6. mars 2020 stadfestet Kommunal- og moderniseringsdepartementet reguleringsplanen på Raudsand etter innsigelser fra nabokommunene. Allerede 17. september 2020 vedtok Molde kommunestyre å omregulere området.

Dem 16.desember 2021 ba kommunestyret kommunedirektøren om å sette fortgang i arbeidet med reguleringsendring uten deponi for uorganisk, farlig avfall. Kommunestyret har et tydelig ønske om å ikke tillate deponering av
farlig uorganisk avfall. Fortsatt trenerer og hemmeligholder administrasjonen oppstart av omregulering.

Tidligst i august 2022

Det har vært antydet en fremleggelse av omregulering i april, mai og juni 2022. Kommunedirektøren varsler nå at det nye planforslaget legges fram tidligst i august 2022.

Nåværende reguleringsplan er fortsatt gjeldende og det betyr at det kan søkes om oppstart av mottak av farlig uorganisk avfall og kommunen kan ikke si nei. Planen regulerer et stort areal avsatt til industri og deponering av miljøfarlig avfall. Dette gjelder både på bakkeplan og under bakken.

Real Alloy presser på for ny import av farlig avfall

Miljødirektoratet stoppet import av farlig avfall til Real Alloy på Raudsand 6. april 2022. Real Alloy presser på for å starte opp igjen importen snarest mulig.

Forside: Utdrag fra møtereferat mellom Real Alloy og Miljødirektoratet. Anonymisert av Nei til Giftdeponi

Real Alloy og Miljødirektoratet møttes 13. mai 2022 på Helsfyr i Oslo. Mange fra hovedkontoret i Trondheim tok turen til Oslo. Fra Real Alloy deltok flere fra ledelsen i Tyskland.

Real Alloy med advokat

Real Alloy hadde med advokat til møtet med Miljødirektoratet. Det var en partner i advokatfirmaet Haavind som møtte for Real Alloy. Også en representant for Speira var tilstede på møtet. Speira er i prosess for å kjøpe opp Real Alloy.

Problem med firmakulturen på Raudsand

Miljødirektoratets leder med introduksjon

En leder i Miljødirektoratet startet med at de ser alvorlig på situasjonen på Raudsand og viser til stengingene av fabrikken i 2014 og 2016. Lederen påpekte også at de ser at det er et problem med firmakulturen på Raudsand.

Tunnelsyn

Miljødirektoratet advarer mot at Real Alloy har tunnelsyn på kun hva som er avdekt på tilsynet og ber om at de jobber med hele fabrikken.

I dialog med Molde kommune om Raudsand-dammen

En av de tyske lederne i Real Alloy opplyste om at de er i dialog med Molde kommune om investeringer i Raudsand-dammen for å få vann til å vaske saltslagget. Det jobbes også med å unngå at skrap-metall blir med fra Swansea til Raudsand!

Syre vil løse pH-problemet

Real Alloys tyske sjef med innlegg om utfordringene på Raudsand

En annen tysk sjef uttaler at de ikke vil kunne slippe ut prosessvann som oppfyller pH-kravet uten å tilsette syre. Å tilsette syre er ikke ønskelig.

Effektene av felles utslipp med deponiene utredes

Real Alloy vil også plutselig se på effektene av utslippet fra de gamle gruvene som slippes ut sammen med prosessvannet fra Real Alloy. Det er spesielt at dette er et tema nå siden disse utslippene har foregått i samme rør i årtier.

Klart for ny import av saltslagg

Miljødirektoratet bekrefter at de har mottatt all dokumentasjon og bare venter på klarsignal for å tillate ny import av saltslagg.

NIVA: Forhøyet konsentrasjon av miljøgifter i blåskjell

Undersøkelser av blåskjell i 2021 i Tingvollfjorden viser høye verdier av miljøgiftene arsen, kvikksølv, krom, nikkel og sink.

Forsidefoto: Nedre del av deponi 2 med Tingvollfjorden i bakgrunnen november 2021

NIVA (Norsk institutt for vannforskning) gjennomførte en undersøkelse av blåskjell i Tingvollfjorden i 2021. Undersøkelsen viser en forhøyet konsentrasjon av miljøgifter i blåskjell. Undersøkelsen er publisert 28. februar 2022 og det er kun Nei til Giftdeponi som skriver om den.

Utdrag fra oppsummeringen i rapporten til NIVA:

«I blåskjellene fra overvåkingen i 2021 ble PROREF-verdiene overskredet for arsen (ved alle stasjoner), krom (ved tre stasjoner), nikkel (ved fire stasjoner) og sink (ved én stasjon). På blåskjellstasjonene SU1 og SU3 som er mest representative for vannforekomsten, var det overskridelser av PROREF-verdiene for arsen og nikkel, samt for krom ved SU3» (NIVA 2021).

«Blåskjell på alle de fem stasjonene har konsentrasjoner av arsen og kvikksølv som overskrider de foreslåtte EQS-verdiene» (NIVA 2021).

«Konsentrasjonen av krom overskrider den foreslåtte EQS-verdien på stasjon SU4» (NIVA 2021).

«Det har ikke blitt rapportert miljøundersøkelser i blåskjell siden 1987» (NIVA 2021).

«Nivåene av krom, nikkel og sink var noe høyere i 2021 ved blåskjellstasjon SU1 enn i 1987» (NIVA 2021).

Miljødirektoratet 2018: Ikke tilfredsstillende beslutningsgrunnlag

NIVA 2020: Omfattende toksiske effekter

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/03/20220228-niva-tiltaksorientert-vannovervaking-etter-vannforskriften-for-real-alloy-as.-1.pdf