NIVA: Fjorden er dårligere

Etter utarbeiding av reguleringsplan på Raudsand med tilhørende konsekvensanalyse har NIVA publisert to store undersøkelser av fjorden utenfor Raudsand. De to undersøkelsene viser at tilstanden til fjorden er dårligere enn tidligere. Hva er verdien av undersøkelsene hvis Molde kommune og Miljødirektoratet fortsetter å gi tillatelser til ny forurensning?

Forsidebilde: Sunndalsfjorden med Raudsand i nedre kant

Nedenfor er direkte sitat av konklusjonen i rapporten fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) – «Undersøkelser i bløtbunnsfauna, miljøgifter og metaller i sedimentene i Tingvollfjorden ved Raudsand publisert 7. oktober 2020«:

Oppnår ikke vannforskriftens mål

«Undersøkelsen av miljøtilstanden i Tingvollfjorden ved Raudsand i 2019 viser at vannforekomsten ikke oppnår vannforskriftens mål om minst «god» tilstand. Både økologisk og kjemisk tilstand ble klassifisert som «moderat» på samtlige undersøkte stasjoner.» (NIVA 2020)

Økologisk tilstanden nedgradert

«den samlede økologiske tilstanden nedgradert til «moderat» på grunn av høyt innhold av miljøgiftene kobber, sink og PCB7 i sedimentene.» (NIVA 2020)

Klassifisert som «ikke god»

«Kjemisk tilstand ble vurdert på bakgrunn av bly, kadmium og nikkel i sedimentene, hvorav nikkel hadde konsentrasjonsmålinger over grenseverdien og tilstanden ble dermed klassifisert som «ikke god».» (NIVA 2020)

Omfattende toksiske effekter og kronisk negative effekter på organismer

«De påviste konsentrasjonene av kobber i sedimentene kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer. Nivåene av nikkel, sink og PCB i sedimentene kan også ha kronisk negative effekter på sedimentlevende organismer. Det kan dermed tenkes at de høye konsentrasjonene av disse miljøgiftene kan være en medvirkende årsak til de lave arts- og individtallene som har blitt observert hos bunnfaunaen.» (NIVA 2020)

«Det ble påvist høye konsentrasjoner av metallene aluminium, litium, vanadium og jern.» (NIVA 2020)

Nedgang i antall registrerte arter- og individer

«en nedgang i antall registrerte arter- og individer på stasjonene. For miljøgifter i sedimentene viser tre av fire stasjoner en økning i konsentrasjonen for de fleste stoffene.» (NIVA 2020)

Kart over målestasjoner

Miljødirektoratet: Miljøkonsekvensene er for dårlig utredet

Miljødirektoratet påpekte i sitt høringssvar at miljøkonsekvensene er for dårlig utredet. Nye undersøkelser fra NIVA viser at miljøet i fjorden blir dårligere. Hva skal til for at utslippene begrenses?

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/03/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna-sediment.pdf

En feilaktig konsekvensutredning

Veidekke utarbeidet en reguleringsplan med konsekvensutredning for industriområdet på Raudsand. Utredningen mangler en samlet oversikt over utslipp. Store utslipp fra industriområdet er skjult. Nye undersøkelser viser en forverring av miljøtilstanden i fjorden.

Forsidefoto: Deler av industriområdet på Raudsand og fjorden utenfor april 2022

Ikke tilfredsstillende beslutningsgrunnlag

Miljødirektoratet utarbeidet i 2018 et høringssvar på reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) for Bergmesteren Raudsand. Miljødirektoratet mente at KU i liten grad konkretiserer miljøeffektene ved etablering av nye deponier og behandlingsanlegg i Raudsand og at den dermed ikke gir et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for reguleringsplanen. Kommunen godkjente reguleringsplanen i 2019. Molde kommune skal gjennomføre en reguleringsendring på området. Vil Molde kommune ta miljøhensyn?

Utdrag fra Miljødirektoratets høringssvar:

  • «For å beskrive nåsituasjonen er det vist til utslippstall fra eksisterende bedrifter i området, men disse oversiktene er til dels villedende og mangelfulle».
  • «I dag har fjorden dårlig kjemisk og økologisk tilstand».
  • «De beregningene som er gjort er derfor ikke egnet for å vurdere om utslipp fra tiltaket opp mot miljømålet for Tingvollfjorden».
  • «Utslipp fra nærmeste bedrift, Real Alloy, er ikke gjort rede for».
  • «tallene som gjengis fra Hydro Sunndal er fra 2011 og gir ikke et riktig bilde av dagens utslipp».
  • «Det er heller ikke gjort rede for utslippsmengder fra de gamle gruvene».
  • «Det er i dag ikke tilstrekkelig kartlagt om fjorden er næringsbelastet (nitrogen) eller hvor stor påvirkning utlekking fra sedimentene til vannfasen har».
  • «Vi har i vår kommentar til planprogrammet anbefalt at det gjøres en resipientundersøkelse i forkant slik at man har et realistisk utgangspunkt for spredningsberegningene, men KU baserer seg ikke på en slik undersøkelse».
Konklusjon fra Miljødirektoratets høringssvar 15. juni 2018

Nye undersøkelser viser en forverring av miljøtilstanden

NIVA har gjennomført flere undersøkelser av miljøtilstanden i fjorden. Undersøkelsene viser en forverring og både Økologisk og Kjemisk tilstand karakteriseres som Dårlig. Molde kommune bør ta hensyn til forverringen av miljøtilstanden ved reguleringsendringen som skal gjennomføres.

300 ganger større utslipp enn «Worst case»

I konsekvensutredningen for reguleringsplanen ble kobberutslippet av Norconsult satt til ett «Worst case» utslipp på 3 kg kobber/år. I 2020 slapp Real Alloy ut 1170 kg kobber og i 2021 et utslipp på 897 kg. Et utslipp som er 300 ganger større enn hva som er vurdert som «Worst case» i konsekvensutredningen.

Fordobling av miljøgiften PCB

Fjordbunnen utenfor Raudsand er forurenset og det er en økning av miljøgiften PCB på fjordbunnen. Innholdet i prøvene fra 2019 viser en fordobling i forhold til målingene i 2013. Innholdet i målingene var ikke kjent for Miljødirektoratet når høringsuttalen var utarbeidet.

Økning av miljøgifter

Målinger utført i 2019 etter Miljødirektoratets høringsuttale viser en økning av miljøgiftene bly, kobber, kadmium, nikkel, krom og sink i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2013.

Utslipp fra bedriften med utslipp i samme rør er ikke omtalt

Utslippene som er vurdert i konsekvensutredningen på Raudsand baseres på utslipp av 140 000 m3 fra deponi og Bergmesteren. Utslippene på 980 000 m3 forurenset prosessvann fra Real Alloy på samme eiendom er ikke med i modellene. Utslippene sendes til fjorden i samme rør.

Miljødirektoratets høringssvar 15. juni 2018:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/05/20180615-mdir-horingsvar-regplan.pdf

NIVA: Undersøkelser i bløtbunnsfauna, miljøgifter og metaller i sedimentene i Tingvollfjorden ved Raudsand 2020:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/03/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna-sediment.pdf

NIVA: Tiltaksorientert vannovervåking etter vannforskriften i Tingvollfjorden 2021:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/03/20220228-niva-tiltaksorientert-vannovervaking-etter-vannforskriften-for-real-alloy-as.-1.pdf

Sterk ammoniakklukt på Raudsand

Det meldes om sterk ammoniakklukt på Raudsand mandag 23. mai 2022. I forbindelse med lasting av oksid på det Barbados-registrerte skipet Wilson Avonmouth er det en stram lukt av ammoniakk. Det er uholdbart for naboene å oppholde seg ute.

Real Alloy har flere ganger tidligere vært stengt av Miljødirektoratet på grunn av sterkt drittlukt. Nylig stoppet Miljødirektoratet import av saltslagg på grunn av at bedriften ikke forholdt seg til tillatelsen. Luktutslippene er ødeleggende for bomiljøet.

Det er opplyst at lastingen av oksid vil vare i 10 timer.

Artikkel i NRK fra 2016

Miljødirektoratet med 6 avvik på Real Alloy Rød

Miljødirektoratet gjennomførte tilsyn på Real Alloy Rød den 30. mars 2022. Direktoratet rapporterte om 6 avvik på bedriften og avvikene må rettes snarest. Det varsles en tvangsmulkt på kr 400 000 om avvikene ikke rettes.

Manglende etterlevelse av lov

Avvik er manglende etterlevelse av krav fastsatt i lov. Miljødirektoratet ser alvorlig på omfanget av avvikene som ble avdekket.

Varsel om tvangsmulkt på 400 000 kroner

For avvikene varslet Miljødirektoratet om tilsammen kr 400 000 kroner som vil påløpe hvis avvikene ikke rettes.

Avvik: Mangler program for utslippskontroll

Real Alloy Rød kunne ikke vise til et måleprogram som var oppdatert siden 2017. Målerogrammet er ikke lengre i bruk. Programmet er ikke oppdatert og dekkende for hvordan virksomheten måler sine utslipp i dag, og tilfredsstiller ikke kravene til program for utslippskontroll. Virksomheten mangler dermed et fungerende program for utslippskontroll.

Avvik: Mangler tiltak for å forhindre avrenning av farlig avfall

Real Alloy Rød lagrer filterstøv i big bags utendørs. Lagringsområdet har ingen vegger som hindrer at lekkasjer av filterstøv blåser bort med vinden eller oppsamling av avrenning.

Presset saltslagg lagres i former til avkjøling utendørs i et område uten tett dekke og oppsamling.

Saltlageret har ikke avtrekk som håndterer støv og hadde en stor åpning i østre vegg. Veggen manglet port. Transporten av saltslagget fører til at saltslagg kommer ut på området.

Avvik: Mangler kjennskap til regelverk

Bedriften kunne ikke vise at de har oversikt over krav som er viktig. Det gjelder hva et program for utslippskontroll skal inneholde, hvilke krav som gjelder for lagring og håndtering av farlig avfall og kart over lagret avfall

Avvik: Utslipp av farlig avfall

Under befaring ble det observert et hull i lageret hvor saltslagg flyter ut av hullet. Bedriften opplyste om at de var kjent med dette og at det ikke er av nyere dato.

Varsel om tvangsmulkt

Miljødirektoratet varsler vedtak om tvangsmulkt på tilsammen 400 000 kroner om avvikene ikke rettes innen 30. juni 2022.

Miljødirektoratet gjennomførte i mars tilsyn på Real Alloy Raudsand. Her fant direktoratet fem avvik og trakk tilbake importtillatelsen på farlig avfall.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/05/20220422-rapport-etter-tilsyn-real-alloy-avd.-rod.pdf

Ber Statsforvalteren om hjelp i vegkampen mot Molde kommune

Tar saken et steg videre.

Norges Miljøvernforbund (NMF) har i mange år slåss for å få Molde kommune til å ta affære over for Veidekke som forbundet mener har anlagt en ulovlig veg på Rausandfjellet. Kommunen ser ikke ut til å ønske noe dialog med Miljøvernforbundet om saken.

Forsidefoto: Veien som var bygd i et LNF-område i 2016 ved det planlagte giftdeponiet på Rausand. 

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/i/wOBPwL/ber-statsforvalteren-om-hjelp-i-vegkampen-mot-molde-kommune

Real Alloy ber om møte for å søke om produksjonsøkning

Etter et uanmeldt tilsyn fra Miljødirektoratet på Real Alloy Raudsand jobber ledelsen med å søke om en produksjonsøkning på Raudsand. Tilsynet førte til fem avvik og varsel om tvangsmulkt på tilsammen en million kroner.

Det er en konsulent fra Bergfald Miljørådgivere som ber om et uformelt møte med Miljødirektoratet. Sammen med en av lederne fra Real Alloy i Tyskland ba de om et snarlig møte for å sende søknad om produksjonsøkning.

Samtidig sendte Miljødirektoratet en inspeksjonsrapport som påviste fem avvik og varslet en samlet tvangsmulkt på 1 000 000 kroner. Miljødirektoratet svarte på ønsket om møte om at de vil avvente diskusjon om søknad inntil etterspillet fra tilsynet på Raudsand er mer avklart.

Krever økte utslipp

Tidligere har Real Alloy varslet umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp.

Forurenser Tingvollfjorden

Betydelig forsøplingseffekt

Langvarig overskridelse av tillatelse

Norges Miljøvernforbund klager Molde kommune inn til Statsforvalteren

  • Molde kommune behandler ikke tilsyn på bygging av vei uten tillatelse
  • Kontrollutvalget vil ikke behandle manglende tilsyn
  • Statsforvalteren behandler ikke den ulovlige veibyggingen

Forsidebilde: Veien som var bygd i et LNF-område i 2016

NMF purrer kommunen – manglende behandling klages til Statsforvalteren

27. april 2022 sendte Norges Miljøvernforbund (NMF) henvendelse til Molde kommune med krav om å få opplyst saksbehandlingstiden på behandlingen av den ulovlige veibyggingen. I henvendelsen til kommunen skriver NMF: «Dersom Molde kommune fremdeles trenerer eller nekter å stille krav til at Veidekke og/eller Bergmesteren Raudsand  må sende søknad om den ulovlig bygde anleggsvegen, så klages Molde kommune med dette inn til Statsforvalteren for brudd på plan- og bygningslovens § 32-1«.

På fjellet på Raudsand har Veidekke anlagt en lang vei i jomfruelig terreng uten tillatelse. Anleggsveien er anlagt i 2016. Norges Miljøvernforbund (NMF) henvendte seg til kommunen den 7. oktober 2020 med krav om at kommunen følger opp den ulovlige byggingen. Henvendelsen kom etter at Nei til Giftdeponi dokumenterte bygging av vei uten tillatelse i september 2020.

Video av «Vei uten tillatelse»

Artikkel fra 15. november 2021

Artikkel fra 31. januar 2021

Artikkel fra 25. september 2020

Artikkel fra 19. november 2020

Real Alloy på Raudsand vil søke om fornyet import av farlig avfall

Miljødirektoratet fjernet den 21. april 2022 importtillatelsen for import av farlig avfall til Real Alloy Raudsand. Bakgrunnen var flere alvorlige avvik fra utslippstillatelsen.

Miljødirektoratet ga den 6. april 2022 beskjed om at de vurderte å stanse mottak av avfall på bedriften. 15 dager senere slettet Miljødirektoratet samtykket til import av farlig avfall.

Store mengder rester etter farlig avfall til fjorden

Miljødirektoratet har i mange år gitt tillatelse til import av store mengder farlig avfall til Raudsand. Behandlingen på Raudsand har tilført fjorden store mengder med rester etter det farlige avfallet. Et utslipp som tilfører fjorden store mengder prioriterte miljøgifter sammen med andre rester av det farlige avfallet. Miljødirektoratet stoppet importtillatelse på 34 000 tonn saltslagg for sesongen 2022/2023 på grunn av flere alvorlige avvik.

Når Real Alloy har ordnet opp i avvikene vil de søke om å gjenoppta importen av saltslagget.

Økokrim: – Sannsynlig med ulovlig avfallshåndtering

Økokrim presenterte 2. mai 2022 trusselvurderingen for 2022 med hva de forventer blir de største truslene de neste årene. Trusselvurderingen bygger på Økokrim og politiets etterretning. Økokrim trekker frem avfall og gjenvinning i sin trusselvurdering. Det er en skremmende sammenheng med lokale saker.

Alle påstandene som er presentert er fra Økokrims trusselvurdering for 2022

Høye kostnader ved miljøvennlig håndtering av avfall og resirkulering fører til til at både norske og utenlandske aktører vil profittere på ulovlig avfallshåndtering. Å oppfylle FNs bærekraftmål er en av de største utfordringene i Norge med vårt høye materielle forbruk. Høy verdi på enkelte komponenter gjør det meget sannsynlig at aktører vil profittere på ulovlig avfallshåndtering. (Meget sannsynlig: Det er meget god grunn til å forvente. Over 90 % sannsynlighet).

Øke inntjeningen ved å bryte utslippstillatelser

Fra Økokrims trusselvurdering for 2022
  • Alvorlig klima- og naturkriminalitet begås av både næringslivsaktører og privatpersoner.
  • Næringslivsaktører begår alvorlig forurensingskriminalitet, eksempelvis ved å bryte utslippstillatelser som følge av manglende vedlikehold, uhell eller forsett for å øke inntjeningen og ved å forsøple havet.

Økokrim: Sannsynlig med grove og ulovlige naturinngrep gjennom deponering av avfall

  • «Det er sannsynlig at både næringslivsaktører og private aktører vil begå grove og ulovlige naturinngrep gjennom graving, hogging, sprenging, masseutfylling og deponering av avfall«.
  • I Norge er avfallsbransjen en bransje med særlig høy risiko for miljøkriminalitet. Kontroller viser at mange avfallsmottak ikke håndterer avfall i tråd med tillatelser, og lagrer avfallet på måter som medfører risiko for forurensing eller brann.
  • Sirkulærøkonomi og resirkulering av materialer blir stadig viktigere.
  • Det er mulig at enkelte norske aktører vil forsøke å omgå lover og retningslinjer for å redusere kostnader.
  • Kontroller viser at mange avfallsmottak ikke håndterer avfall i tråd med tillatelser, og lagrer avfallet på måter som medfører risiko for forurensing eller brann.
  • Forurensing som følge av ulovlig avfallshåndtering er en betydelig miljøtrussel. Avfallskriminalitet kan innebære tyveri, ulovlig deponering, lagring eller eksport av avfall.
  • Ulovlige terrenginngrep skjer ved at aktører graver, hogger, sprenger, fyller på med masser, bygger eller planerer i strid med gitte tillatelser eller uten å søke tillatelse fra kommunen. Også avfall deponeres ulovlig.
  • Nylige straffesaker favner mange ulike, og i noen tilfeller svært grove overtredelser av regelverket. Det er sannsynlig at både næringslivsaktører og private aktører vil begå grove ulovlige naturinngrep. Næringsdrivende tar seg til rette ved å utvide eget næringsareal, anlegge kjøreveier og deponere masser og avfall.
  • Avfall som deponeres ulovlig på land eller i sjø kan forårsake forurensning og gi utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer i mange år framover.
  • Kriminaliteten er forsettlig og systematisk og kan pågå over lang tid med svært negative konsekvenser for mennesker og omkringliggende natur og dyreliv. Inngrepene er ofte irreversible.

Korrupsjonsrisiko i kommunal sektor

Det er sannsynlig at korrupsjonsrisikoen i kommunal sektor er størst i forbindelse med anbudsrunder. Etterforskning indikerer at korrupsjon kan pågå uoppdaget i flere år.

https://www.okokrim.no/oekokrims-trusselvurdering-2022.6527255-549307.html