Fortsatt varmeutvikling i deponiet

Snøen smelter tidlig på det nedlagte Deponi 1 på Raudsand. I år som i fjor utvikler deponiet varme som får snøen til å smelte. Snøsmeltingen er på samme område som det måles gassutslipp.

Forsidebilde: Deponi 1 fotografert 22. april 2022

Tidlig vår i deponiet

Snøsmeltingen kommer av varmeutvikling i deponiet. Dette bekreftes av målingene av hydrogen, metan og ammoniakk i utluftingen fra deponiet. Saltslagg vil reagere med vann og utvikler hydrogen, metan og ammoniakk. Deponiet skulle tettes så vann ikke kunne komme til saltslagget. Hvor vannet kommer fra er ukjent, men en forklaring kan være at tildekkingen ikke er riktig utført. Eller at det er andre kjemiske reaksjoner som foregår. Gassene har tidligere forårsaket betydelige skogskader rundt deponiet.

I tilsvarende områder rundt deponiet er det fortsatt snødekke.

Gassutvikling i deponiet

Deponi 1 på Raudsand fortsetter å produsere gass. Over 20 år etter at avsluttet deponering og 4 år etter at deponiet ble tildekt fortsetter det farlige avfallet å avgi gass.

Målingene viser at gassutviklingen fra deponiet varierer mye i løpet av året. Det er registrert forholdsvis høye konsentrasjoner av hydrogengass (H2). Gassutslippet ligger godt under nedre eksplosjonsgrense. Opplysningene kommer frem i en overvåkningsrapport av gass i deponi 1 på Raudsand datert 8. februar 2022.

Bedriften Aluscan deponerte betydelige mengder aluminiumholdig avfall (saltslagg) i Raudsand gruver og innraste sjakter over en tiårs periode fram til 2002. Saltslagg vil reagere med vann og utvikle hydrogen, metan og ammoniakk. Deponi 1 forårsaket ammoniakkgass betydelige skogskader i et bredt belte omkring deponiet.

Kilde:

Overvåkningsrapport for 2021 med gassmålinger