Unødvendig forurensning

Store mengder rent vann flommer ned i sterkt forurensede gruver, vannet er forurenset når det renner ut i fjorden.

Forsidebilde fra januar 2022 som viser flomvann fra Kleivdammen til gruvene

På Raudsand i Molde kommune flommer vann til de gamle gruvene på Raudsand. I gruvene er det deponert farlig avfall og vannet som renner gjennom gruvene forurenses før det slippes ut i fjorden.

Forurensning av rent vann

Vannet kommer fra et stort nedbørsområde. Det er også overført vann fra Raudsandvannet til Kleivdammen. Reguleringen av vannet er manuelt og tar ikke hensyn til nedbør. Overvannet havner i de forurensede gruvene. Det rene vannet vasker ut forurensningen og det forurensede vannet sendes ut i fjorden. Utløpet fra dammen er for lite.

Bilde fra januar 2022 som viser flomvann fra Kleivdammen til gruvene

Miljøødeleggende

Miljødirektoratet, Real Alloy, grunneier Veidekke, Bergmesteren Raudsand, Norconsult, Molde kommune, Fylkeskommunen og Statsforvalteren er alle orientert om utslippet fra gruvene. Ingen følger opp med tiltak for å stoppe unødvendig tilførsel av vann til de forurensede gruvene

Bilde fra januar 2022 som viser flomvann fra utløpet av Kleivdammen til gruvene

Miljøgifter til fjorden

Flomvannet føres inn i gruvene. Gruvene inneholder avfall etter tidligere drift på Raudsand. Gruvene er brukt som deponi for store mengder avfall og vannet vasker miljøgiftene til fjorden.

Bilde fra januar 2022 som viser flomvann fra Kleivdammen til gruvene
Kleivdammen og rasgropa på Raudsand. Det er bare noen meter mellom dammen og rasgropa.

Stort nedbørsområde

Det er et stort område som føres til Kleivdammen. Vannet brukes av Real Alloy for vask av saltslagg før restavfallet/prosessvannet sendes til fjorden. Vann fra Raudsandvannet føres til Kleivdammen sammen med det naturlige nedbørsområdet.

Kleivdammen fotografert i april 2022

Molde kommune: Partier av Kleivdammen har kollapset

Daglig leder i Molde Vann og Avløp var høsten 2020 på en inspeksjon av Kleivdammen. Inspeksjonen viste at «Hovedkonstruksjonen i dammen er en aldrende råtten tre-kledning som i realiteten allerede som i partier har kollapset«.

Artikkel fra februar 2022

Langvarig overskridelse av tillatelse

Real Alloy har overskredet utslippstillatelsen i lang tid. Miljødirektoratet har i alle år mottatt verdiene som viser overskridelse av utslippstillatelsen fra bedriften. Først nå i april 2022 reagerte endelig Miljødirektoratet og stoppet import av avfall og varslet tvangsmulkt.

Forsidefoto: Real Alloy på Raudsand i Molde kommune april 2022

Miljødirektoratet utførte et uanmeldt tilsyn av virksomheten til Real Alloy på Raudsand i Molde kommune i mars 2022. Direktoratet meldte om fem avvik. Et av avvikene er at bedriften har et pH-utslipp som ikke er i tråd med tillatelsen. Avvik er manglende etterlevelse av lov eller forskrift. En gjennomgang av tilgjengelige målinger utført fra 2017 og frem til i dag viser overskridelser på alle målinger av pH i utslippet fra bedriften.

Overskridelser i årene 2017 – 2022

I alle rapporter siden 2017 er det konsekvent gjennomført utslipp av vann til fjorden over tillatt verdi. I 2017 stoppet Miljødirektoratet bedriften på grunn av lukt. Selv i prøveperioden etter stoppen i 2017 var det overskridelser før bedriften fikk starte opp igjen. Alle rapporterte målinger viser overskridelser. Våren 2022 meldte Miljødirektoratet endelig avvik på overskridelsen av utslippstillatelsen, og varslet en tvangsmulkt på tilsammen kr 1 000 000 på de fem avvikene.

Fra Miljødirektoratets rapport etter tilsyn 17. mars 2022

Overskridelser i 2021

Real Alloy’s to målinger i 2021 viser pH-verdier på over 10. Miljødirektoratet opplyser at også bedriftens interne måling av pH viser for høye verdier.

Fra egenkontrollrapport for 2021 for Real Alloy Raudsand. pH målingene er satt som > 10 i de to målingene utført av Sintef.

Overskridelser i 2020

Real Alloy’s målinger i 2020 viser pH-verdier med en middelverdi på 10,5 med høyeste pH-verdi målt til 10,7.

Fra egenkontrollrapport for 2020 for Real Alloy Raudsand

Overskridelser i 2019

Real Alloy’s målinger i 2019 viser pH-verdier med en middelverdi på 10,8. Målingene er målt kontinuerlig med en pH-verdi på 10,8.

Fra egenkontrollrapport for 2019 for Real Alloy Raudsand

Overskridelser i 2018

Real Alloy’s 8 målinger i 2018 viser pH-verdier med en middelverdi på 10,6. Høyeste målt pH-verdi er på 10,8.

Fra egenkontrollrapport for 2018 for Real Alloy Raudsand

Overskridelser i 2017

Miljødirektoratet sendte en tilbakemelding på egenkontrollrapport fra Real Alloy for året 2017. Miljødirektoratet hadde stanset driften i begynnelsen av 2017 . I prøveperioden etter stansen hadde bedriften flere avvik fra utslippstillatelsen. Miljødirektoratet påpekte allerede på dette tidspunktet at det har vært flere overskridelser av pH i utslippet til vann.

Fra en tilbakemelding fra Miljødirektoratet på egenkontrollrapport for 2017

pH-verdi

pH-skalaen er en logaritmisk skal som betyr at pH 11 er 10 ganger mer basisk enn pH 10. NIVA skriver i 2016 studie om pH i utslippet fra Real Alloy:

  • Vi (NIVA) antar at biologiske effekter vil kunne inntreffe når pH overstiger 8,5-9.
  • For å unngå slike effekter må utslippet fortynnes.
  • pH på 8,1-8,3 er ansett som normalt for sjøvann.
  • En pH på både 10 og 10,5 i åpne vannmasser i en fjord anses imidlertid som et betydelig avvik i forhold til normalen for sjøvann.
  • Endringer i pH ut over det som er normalt for sjøvann kan ha en direkte effekt på organismene som eksponeres.

Tilpassede byggeregler

Veidekke har bygd opp et stort område i et LNF-område på Raudsand. Et renseanlegg for deponi med et stort basseng er anlagt i det oppbygde området. Kommunen uttaler at anlegget ikke strider mot planen siden det ligger «under» bakken. Det ser ut for at det er tilpassede byggeregler på Raudsand.

Forsidebilde: Dronebilde fra 22. april 2022 av renseanlegg i et LNF-område

Stort renseanlegg

Renseanlegget har store dimensjoner. Bare selve rensebassenget har en lengde på 23 meter, bredde på 9,5 meter og en bassenghøyde på 2,5 meter. Området er oppfyllt opptil fem meter for plassering av anlegget. En så stor oppfylling alene utløser plikt til å søke dispensasjon fra reguleringsplanen. Et rensebasseng like stort som en stor enebolig krever også normalt tillatelse.

Dronebilde fra 22. april 2022 av renseanlegget som er anlagt i et LNF-område

Molde kommune: Renseanlegget ligger under bakken

Enhetsleder Byggesak og Geodata i Molde kommune orienterte i formannskapsmøtet den 15. mars 2022 om renseanlegget: «Renseanlegget ligger under bakken, og vil ikke være i strid med noe oppe på bakken«. Svaret kom etter et spørsmål fra Anders Torvik (AP) hvor han henviste til at anlegget ligger i et LNF-område.

LNF-område – Skogbruk

I planbestemmelsene for reguleringsplanens er området regulert til skogbruk i reguleringsplanen.

I planbestemmelsen og plankartet er området for renseanlegget beskrevet som LNF-område for skogbruk. Arealet skal kun brukes til skogbruk. Området skal danne en «skjerm» mot deponiene og området skal være tilgjengelig for alle.

Tilpassede byggeregler

Nei til Giftdeponi påpekte tidligere at anlegget ligger i et LNF-område og at det kunne være et mulig ulovlig vedtak. Det ser ut for å være egne byggeregler for Bergmesteren Raudsand.

Tilkallar ekspertise for å svare om Raudsand

Molde kommune inviterer Miljødirektoratet til kommunestyret for å informere om Raudsand.

………………………………

Ordførar Torgeir Dahl (H) opplyste at kommunen har invitert Miljødirektoratet til å komme til Molde. Dette for at kommunestyret skal få god og riktig informasjon om oppfølging av anlegga og verksemd på Rausand; om kva løyve som er gitt, og korleis anlegga på Rausand blir følgde opp. Direktoratet vil også gå gjennom roller og ansvar i denne typen saker.

……………………………….

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/i/L5EELP/tilkallar-ekspertise-for-aa-svare-om-raudsand

https://www.driva.no/nyheter/i/z7Jd99/tilkallar-ekspertise-for-aa-svare-om-raudsand

Fortsatt varmeutvikling i deponiet

Snøen smelter tidlig på det nedlagte Deponi 1 på Raudsand. I år som i fjor utvikler deponiet varme som får snøen til å smelte. Snøsmeltingen er på samme område som det måles gassutslipp.

Forsidebilde: Deponi 1 fotografert 22. april 2022

Tidlig vår i deponiet

Snøsmeltingen kommer av varmeutvikling i deponiet. Dette bekreftes av målingene av hydrogen, metan og ammoniakk i utluftingen fra deponiet. Saltslagg vil reagere med vann og utvikler hydrogen, metan og ammoniakk. Deponiet skulle tettes så vann ikke kunne komme til saltslagget. Hvor vannet kommer fra er ukjent, men en forklaring kan være at tildekkingen ikke er riktig utført. Eller at det er andre kjemiske reaksjoner som foregår. Gassene har tidligere forårsaket betydelige skogskader rundt deponiet.

I tilsvarende områder rundt deponiet er det fortsatt snødekke.

Gassutvikling i deponiet

Deponi 1 på Raudsand fortsetter å produsere gass. Over 20 år etter at avsluttet deponering og 4 år etter at deponiet ble tildekt fortsetter det farlige avfallet å avgi gass.

Målingene viser at gassutviklingen fra deponiet varierer mye i løpet av året. Det er registrert forholdsvis høye konsentrasjoner av hydrogengass (H2). Gassutslippet ligger godt under nedre eksplosjonsgrense. Opplysningene kommer frem i en overvåkningsrapport av gass i deponi 1 på Raudsand datert 8. februar 2022.

Bedriften Aluscan deponerte betydelige mengder aluminiumholdig avfall (saltslagg) i Raudsand gruver og innraste sjakter over en tiårs periode fram til 2002. Saltslagg vil reagere med vann og utvikle hydrogen, metan og ammoniakk. Deponi 1 forårsaket ammoniakkgass betydelige skogskader i et bredt belte omkring deponiet.

Kilde:

Overvåkningsrapport for 2021 med gassmålinger

Farlig avfall og industri i fjellhaller

Veidekke vil ha industri i fjellhallene sammen med deponi for uorganisk farlig avfall. Opplysningene kommer frem i et hemmelig forslag fra Veidekke om reguleringsendring på Raudsand. Et av dokumentene som Molde kommune ulovlig hemmeligholder publiseres av Nei til Giftdeponi.

Industri i fjellhallene

Angvik Prosjektering har på vegne av Veidekke utarbeidet forandringer i reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Forslaget er å forandre reguleringsplanen til å tillate industri i fjellhallene og fortsatt farlig avfall. I gjeldende reguleringsplan er det kun deponering av uorganisk farlig avfall som tillates inne i fjellet. Kommunestyret har et vedtak om å si nei til farlig uorganisk avfall.

Fra forslag til reguleringsendring

Forslaget går i mot vedtak i kommunestyret

Molde kommunestyre vedtok den 16. desember 2021: «å sette fortgang i arbeidet med reguleringsendring uten deponi for farlig uorganisk avfall«. Veidekke tviholder på et tidligere vedtak i kommunestyret om nei til «Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall«.

Kommunens omkamp

En gjennomgang av debatten i kommunestyret den 16. februar viser tydelig at flertallet i kommunestyret sier nei til deponi for farlig uorganisk avfall. Det ser ut for at administrasjonen i samarbeid med Veidekke ønsker en omkamp om kommunestyrevedtaket fra 16. desember 2021 ved å henvise til et vedtak i kommunestyret fra 17. september 2020 hvor ordet nasjonalt deponi er brukt.

Fra vedtak i Molde kommunestyre den 16. desember 2021
Fra forslag til reguleringsendring

Veidekke ønsker en mindre reguleringsendring uten omregulering

Juridisk direktør og advokat i Veidekke ønsker en mindre reguleringsendring uten en ny planprosess. Statsforvalteren uttaler «en endring av reguleringsplan må som hovedregel følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan» med ny planprosess.

Hemmeligholdt dokument

Molde kommune nekter å gi ut kommunikasjonen de har med Veidekke om ny reguleringsplan. Selv etter at Statsforvalteren slo fast at hemmeligholdet til kommunen er ulovlig, gir ikke kommunen ut informasjon. Nei til Giftdeponi har fått tilsendt fra en tipser et av dokumentene som kommunen hemmeligholder.

Forslag til planbestemmelser for Bergmesteren Raudsand (hemmeligholdt av Molde kommune)

Molde kommune respekterer ikke Statsforvalteren

Molde kommune journalfører ikke dokument. Kommunen nekter å sende et dokument de ikke hadde lov til å hemmeligholde, et dokument Statsforvalteren ba om en ny vurdering av. Det samme dokumentet sender de direkte til Romsdals Budstikke.

Nei til Giftdeponi sendte klage etter avslag på dokumentinnsyn fra Molde kommune. Statsforvalteren i Møre og Romsdal opphevde kommunens avslag den 1. april 2022 og ba kommunen foreta en ny vurdering. Nei til Giftdeponi har ikke mottatt noe resultat av ny vurdering av innsynet. Nei til Giftdeponi har heller ikke mottatt dokumentene.

Nei til Giftdeponi ber Statsforvalteren om hjelp til utfallet av ny vurdering av innsynskravet. Nei til Giftdeponi spør Statsforvalteren om klagerett på manglende innsyn etter at Statsforvalteren opphevde avslaget.  

Samarbeidspartneren Romsdals Budstikke

Romsdals Budstikke skriver i avisa: «I ein e-post til Molde kommune om reguleringsplan for Raudsand, kjem Veidekke / Bergmesteren Raudsand med forslag til justering i plandokumenta». Her virker det som om Molde kommune har sendt dokumentet til avisa, men ikke til klager. Det virker underlig at kommunen sender dokumentet til avisa, og ikke til klager.

Artikkel i Romsdals Budstikke:

https://www.rbnett.no/naeringsliv/i/ALVnx3/veidekke-viktig-aa-kunne-ta-imot-uorganisk-farleg-avfall

Manglende journalføring

Nei til Giftdeponi mener at Molde kommune har plikt til å føre journal. Plikten kommer frem i Offentleglova og Arkivforskriften. Nei til Giftdeponi ser at et stort antall dokument som er mottatt og sendt fra kommunen i saken om reguleringsplan på Raudsand ikke er ført på kommunens postliste. Dokumentet det er bedt om innsyn i er ikke ført på postlista og dokumentet kan da mangle journalføring. Kommunens journalføring er sannsynligvis mangelfull også på andre områder.

Nei til Giftdeponi ber om veiledning fra Statsforvalteren på om det er mulig å klage på manglende journalføring, eller om Statsforvalteren kan føre tilsyn med Molde kommune og journalføring.

Tidslinje:

  • 11. februar sendte NTGD innsynskrav til Molde kommune på «forslag på endring regulerings-bestemmelsene fra Veidekke/Bergmesteren Rausand AS og Bergmesteren Recycling AS i forbindelse med reguleringsendring» .
  • 17. februar avslo Molde kommune innsynskravet med «dokumentet er pr nå untatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 14» .
  • 17. februar klagde NTGD på avslaget til kommunen.
  • 24. februar sendte NTGD klage på manglende dokumentinnsyn til Statsforvalteren.
  • 1. mars sendte Molde kommune svar hvor de opprettholdt avslaget og sendte det videre til Statsforvalteren som er klageinstansen.
  • 11. mars purret NTGD Statsforvalteren om manglende klagebehandling.
  • 14. mars svarte Statsforvalteren med at svar vil mottas «denne uka eller starten av neste uke«.
  • 24. mars sendte NTGD en henvendelse til Sivilombudsmannen om manglende dokumentinnsyn og manglende klagebehandling.
  • 31. mars sender NTGD nok en påminning til Statsforvalteren om «at klagesaker skal behandles uten ugrunnet opphold«.
  • 31. mars svarte Sivilombudet med at svar fra Statsforvalteren må avventes.
  • 5. april sendte Statsforvalteren svart hvor kommunens avslag oppheves.
  • 10. april sende NTGD en henvendelse til Statsforvalteren og ber om veiledning om kommunens manglende oppfølging.
  • 19. april har ennå ikke Molde kommune svart.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal opphever kommunens avslag på innsyn i dokument om forslag til endring av reguleringsbestemmelse

Leserbrev av Lars Dahle – Rødt

Lang og tung overskrift kanskje men det er nå slik det statsforvalterske språket er.

La meg bare slå fast med en gang at det ikke er noe galt i å være industri- og næringsvennlig. Men det er ikke nok å stikke fingeren i lufta og se hvilken vei den politiske vinden blåser, man må også følge visse regler både i kommuneloven og i plan og bygningsloven.(PBL)

Molde kommune – vedtak i klagesak – innsyn i dokument

Dette brevet fra statsforvalteren datert 02.04.22 slår fast at Molde kommune i
den midlertidige reguleringsplanen skulle vært behandlet fullt ut som en ny reguleringsplan. ( §12-14 i PBL) samt at det å holde brev fra tiltakshaver til Molde kommune unndratt offentlighet heller ikke er i tråd med loven.

Statsforvalteren bemerker følgende:

«en endring av reguleringsplan må som hovedregel følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan. Av plan- og bygningslovens formålsbestemmelse er det fremhevet at planlegging etter loven skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Hensynet til offentlighet har derfor stor betydning i denne saken.»

Videre sier statsforvalteren at kommunen kan ikke unnta et dokument de har mottatt utenifra som organinternt etter offl. § 14. Statsforvalteren opphever derfor Molde kommunes avslag på innsyn i dokument om forslag til endring av reguleringsbestemmelsene.

Vedtaket er endelig og kan ikke klages på etter forvaltningsloven § 28.
Det kan jo hende at opposisjonen var inne på noen av de samme tankene som statsforvalteren konkluderer med, men det lånte man ikke øre til.

Stans i import av farlig avfall.

Miljødirektoratet hadde 17.03.22 uanmeldt inspeksjon på bedriften Real Alloy – Rausand og fant en rekke avvik som var brudd på den tillatelsen bedriften var gitt etter forurensningsloven. Blant annet et manglende måleprogram som skal sikre at tallene bedriften oppgir reflekterer de faktiske utslippene av tungmetaller til sjøen.

Miljødirektoratet har varslet tvangsmulkt for å få bedriften til å rydd opp og har etter en totalvurdering besluttet å trekke samtykket til import av saltslagg med umiddelbar virkning. Det betyr at bedriften må søke på nytt før de eventuelt kan få samtykke til å ta imot farlig avfall.

Denne inspeksjonen avdekker jo at den sirkulære økonomien og den store miljøgevinsten noen skriver så omsorgsfullt om i avisa kanskje ikke er så mye å skryte av. Det blir jo også klarere hvorfor Dahl klubbet så heftig da jeg ville komme inn på Real Alloy og kommunens ansvar som reguleringsmyndighet.

Vi får være glade for at det i alle fall er noen som tar sitt samfunnsoppdrag på alvor og følger opp lover og regler.

Konklusjon:

Kommunedirektøren har ikke fulgt opp kommunestyrets vedtak om endring av opprinnelig reguleringsplan etter Plan- og bygningsloven § 12- 14.
Statsforvalteren viser jo i vedtaket av 01.04.2022 til Molde kommune at:

«Statsforvalteren vil her bemerke at en endring av reguleringsplan som hovedregel må følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan.»

Kommunestyret må forvente at kommunedirektøren følger saksbehandlingsreglene som påpekt av Statsforvalteren, jf § 12-14 i Plan og bygningsloven.

Miljødirektoratet som nå viser bedriften Real Alloy særlig oppmerksomhet, er ikke fordi de er et strålende eksempel på en godt drevet miljøbedrift. Tvert om er det fordi de åpenbart ikke greier å overholde de utslippstillatelsene de er gitt.

Opposisjonen i Molde kommunestyre må nå nøye vurdere legaliteten i det som er foretatt.

PS. Et kort PS til Dahls utenomsnakk som dessverre har lite med saken å gjøre og slettes ikke treffer noe ømt punkt hos meg.
Rødt er for at folk skal styre. Med andre ord et folkestyre der verken norske eller russiske oligarker, kinesisk eiere i fergedriften eller vindmølleinvestorer i skatteparadiser skal bestemme over norske ressurser eller samfunnsutvikling.

Det er de ikke skikket til – lang mindre valgt til.

LARS DAHLE

Rødt

Ny kulvert på Raudsand ferdig

(pluss-artikkel)

Gammal gruvegang

Under arbeidet med å sprenge løp til stålkulverten kom entreprenøren i kontakt med ein av dei gamle gruvetunnelane i området. Taket av den gamle tunnelen blei sprengt ned og den gamle tunnelen fylt opp med sprengt stein før stålrørskulverten blei sett oppå den gamle tunnelgangen.

https://www.rbnett.no/nyheter/i/G3LQ7x/ny-kulvert-paa-raudsand-ferdig-til-paaske

Betydelig forsøplingseffekt

Miljødirektoratet var på uanmeldt tilsyn på Real Alloy Raudsand i slutten av mars 2022. Direktoratet påpekte fem avvik og varslet tvangsmulkt på til sammen en million kroner. Miljødirektoratet varsler om stans hvis ikke renholdet er tilfredsstillende.

Forsidefoto: Støvsky av aluminiumoksid og store mengder støv på bedriftsområde. Foto: Miljødirektoratet

Miljødirektoratet anser forsøplingseffekten som betydelig

Omfanget av støv på anlegget er så omfattende at Miljødirektoratet anser forsøplingseffekten som betydelig.

Omfattende historikk

Miljødirektoratet ser svært alvorlig på renholdssituasjonen på anlegget. Real Alloy Raudsand har en omfattende historikk med manglende oppfyllelse av vilkårene i tillatelsen.

Bedriften skal ha regelmessig rengjøring av bedriftsområdet, men kunne ikke dokumentere når bedriftsområdet har blitt feiet.

Medfører avrenning til sjø

Rundt området ved knusehallen var overvannsystemet gått tett grunnet aluminiumoksid i systemet. Dette medførte at hadde dannet seg en stor vanndam. Dette ble også observert hauger med snø ved kai som var forurenset med aluminiumoksid. Når snøen smelter vil det medføre avrenning av aluminiumoksid til sjø.

Støvsky av aluminiumoksid og store mengder støv på bedriftsområde. Foto: Miljødirektoratet

Store støvskyer

Det ble videre observert flere store støvskyer som medførte at støvet ble spredd på utsiden av bedriftsområdet, blant annet til sjø. Dette er et ulovlig utslipp.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2022/04/20220406-realalloy-inspeksjonsrapport.pdf

Veidekke: – Viktig å kunne ta imot uorganisk farleg avfall

Veidekke har lagt vekk planen om nasjonalt deponi for uorganisk farleg avfall på Raudsand, men vil likevel ta imot uorganisk farleg avfall.

Konsernadvokat i Veidekke og styremedlem i Bergmesteren Raudsand, vektlegg i e-posten til Molde kommune at muligheit for å motta, behandle og ved behov deponere uorganisk farleg avfall er viktig for verksemdene.

(Pluss-artikkel)

«Muligheten for å motta uorganisk farlig avfall er likevel viktig for virksomhetene på Raudsand».

https://www.rbnett.no/naeringsliv/i/ALVnx3/veidekke-viktig-aa-kunne-ta-imot-uorganisk-farleg-avfall

Statsforvalteren instruerer Molde kommune

Statsforvalteren instruerer Molde kommune om å følge saksbehandlingsregler. Kommunen må omregulere området på Raudsand med å følge saksbehandlingsreglene for en ny reguleringsplan, og ikke som kommunens plan om en «administrativ endring».

Forsidefoto: Industriområdet på Raudsand hvor kommunestyret har vedtatt å omregulere området.

Molde kommune: Administrativ endring

Molde kommune uttaler i et referat fra et møte med Veidekke og Bergmesteren Raudsand den 9. februar: «Det vil være tilstrekkelig å endre bestemmelsene slik at reguleringsplanen gir uttrykk for at det ikke er adgang til å etablere et Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand«. Videre fortsetter kommunen: «I første omgang vurderer kommunen å gjøre en administrativ endring av bestemmelsene etter plan og bygningslovens §12-14«.

Kommunalsjefen til kommunestyret: Konkluderer med endring

I kommunestyremøtet 17. mars 2022 opplyste Kommunalsjefen fra talerstolen: «Vi konkluderer med at det blir et forslag til endring av reguleringsbestemmelsene og at forslaget presenteres i mai«. Uttalelsen kom frem i en behandling av brukstillatelse for deponi.

Statsforvalteren: Følg saksbehandlingsreglene

Brevhode av Statsforvalterens brev av 1. april 2022. Saksbehandler sladdet av Nei til Giftdeponi

Molde kommunestyre vedtok den 16. desember 2021 en reguleringsendring uten deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand i Molde kommune. Kommunen ønsket en administrativ endring av bestemmelsene i reguleringsplanen. Statsforvalteren er uenig. I et brev den 1. april 2022 skriver Statsforvalteren at en reguleringsendring må følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan.

Statsforvalteren: Offentlighet er viktig

Fra Statsforvalterens brev av 1. april 2022.

Uttale fra Statsforvalteren: «Statsforvalteren vil her bemerke at en endring av reguleringsplan som hovedregel må følge saksbehandlingsreglene for utarbeiding av ny reguleringsplan. Av plan- og bygningslovens formålsbestemmelse er det fremhevet at planlegging etter loven skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Hensynet til offentlighet har derfor stor betydning i denne saken«.

Vil Molde kommune overprøve Statsforvalteren?

Vil Molde kommune fortsette hemmeligholdet?

Real Alloy Raudsand varsles om stans i avfallsmottak: –⁠ Forurenser Tingvollfjorden

Forsidefoto: Miljødirektoratet var nylig på uanmeldt tilsyn hos virksomheten, der flere mangler ble avdekket. Her et bilde fra lagerhallen, der porten ikke kunne lukkes på grunn av for mye aluminiumoksid i denne delen av hallen. Foto: Miljødirektoratet.

Trekker tilbake samtykke

Real Alloy Raudsand importerer saltslagg fra Storbritannia. Siden saltslagg regnes som farlig avfall, må virksomheten ha samtykke fra Miljødirektoratet for å importere råstoff.

– Etter en totalvurdering av situasjonen har vi besluttet å trekke samtykket til import med umiddelbar virkning. Det betyr at bedriften må søke på nytt før de eventuelt kan få samtykke til å ta imot avfall fra utlandet, opplyser Miljødirektoratet.

(Pluss-artikkel)

https://www.auraavis.no/uanmeldt-tilsyn-avdekket-store-mangler-real-alloy-raudsand-varsles-om-stans-i-avfallsmottak-forurenser-tingvollfjorden/s/5-5-358321

For dårleg reinhald

Miljødirektoratet varslar at gjenvinningsbedrifta Real Alloy Raudsand kan misse løyvet til å ta imot avfall om dei ikkje skjerpar reinhaldet.

Etter fleire bekymringsmeldingar har Miljødirektoratet vore på tilsyn. Då blei det avdekt at bedrifta har så store manglar i reinhaldet at det fører til forureining av Tingvollfjorden. Under tilsynet var det samla så aluminiumoksyd at portane til lagerhallane ikkje kunne latast att, og det blei store støvskyar på området.

Real Alloy driv gjenvinning frå saltslagg som er eit avfallsprodukt frå omsmelting av aluminium.

https://www.nrk.no/mr/1.15926039

Uanmeldt tilsyn ved Real Alloy Raudsand – kan få stans i avfallsmottak

Etter å ha mottatt flere bekymringsmeldinger foretok Miljødirektoratet nylig uanmeldt tilsyn hos Real Alloy på Raudsand.

– Under tilsynet avdekket vi at Real Alloy Raudsand har så store mangler i renholdet av anleggsområdet at det fører til forurensning av Tingvollfjorden. Derfor har vi varslet bedriften at de mister retten til å ta imot avfall hvis de ikke rydder opp. Det sier Ragnhild Orvik, seksjonsleder i Miljødirektoratet i en pressemelding.

………………….

Etter en totalvurdering av situasjonen har vi besluttet å trekke samtykket til import med umiddelbar virkning. Det betyr at bedriften må søke på nytt før de eventuelt kan få samtykke til å ta imot avfall fra utlandet, heter det i pressemeldingen.

https://www.rbnett.no/naeringsliv/i/5GqKp6/uanmeldt-tilsyn-ved-real-alloy-raudsand-kan-faa-stans-i-avfallsmottak

https://www.driva.no/nyheter/i/pWj2aW/uanmeldt-tilsyn-ved-real-alloy-raudsand-kan-faa-stans-i-avfallsmottak

Svar til Bjørn Jacobsen SV – som sier man «koker» aluminium på vår kraft

Norge slapp ut nesten to millioner tonn CO2 som følge av sin aluminiumproduksjon i 2020. Dette utgjør rundt fire prosent av landets totale CO2-utslipp.  Strømforbruket som går med til aluminiumsproduksjon bruker over 13 prosent av Norges totale vannkraftproduksjon i et normalår. Dette betyr faktisk at det daglige energiforbruket som brukes til aluminiumproduksjon tilsvarer det årlige forbruket til to-tre tusen husholdninger.

https://www.rbnett.no/meninger/i/WjKBGk/svar-til-bjoern-jacobsen-sv-som-sier-man-koker-aluminium-paa-vaar-kraft

Koke aluminium på vår kraft og sende avfallet tilbake?

Leserbrev av Bjørn Jacobsen – kommunestyrerepresentant SV

Forsidefoto: Bjørn Jacobsen på talerstolen i kommunestyremøtet 17. mars 2022. Kilde Molde kommune TV

I Storbritannia kokar dei aluminium på energi dei får delvis frå Noreg, og sender avfallet til Sunndalsfjorden. Kraftkablane gjer dette mogleg, og våre industriarbeidsplassar fer med på lasset.

Korfor skal vi true den lange tradisjonen vi har med å gje langsiktig billeg kraft til industrien vår langs heile den lange kysten? Vasskrafta har ein verknadsgrad på drygt 90 prosent og er noko av det mest verdifulle vi har.

Avfall skal handsamast der det oppstår. No kjem det fleire båtar hit kvar månad, med om lag 3000 tonn med saltslagg, avfall frå aluminiumsindustrien i Storbritannia. Fem døgn tek det med båt over Nordsjøen og inn Sunndalsfjorden til Raudsand der det skal gjenvinnast. Det er betre at britane handsamar sitt eige avfall. Så i naud er vi ikkje på arbeidsplassar i Møre og Romsdal at vi vil risikere fjordane våre og samtidig eksportere grunnlaget for dei mest lønsame industriarbeidsplassane våre; vasskrafta.

Det blir arbeidd i Stortinget for eit nasjonalt forbod mot sjødeponering i fjordane og det er ofte stor konflikt rundt denne type saker, så også i nordmørsfjorden.

Molde kommunestyre har sagt nei til nasjonalt anlegg for farleg uorganisk avfall og vedtatt at alt som omhandlar Raudsand skal til kommunestyret.

Sist kommunestyremøte blei det opplyst at ny reguleringsplan kan leggast fram før sommaren. Då vil vi få ein heilskapleg plan og eit faktagrunnlag som vil gjere det lettare å få desse debattane til å gå føre seg utan for mykje konflikt. Ein stor seier for oss som har krevd at alle i Molde skulle få sei si meining om giftdeponi.

Ei skipslast kan innehalde om lag 3000 tonn saltslagg. Dette skal gjenvinnast, noko som i visse fall kan kallast sirkulær økonomi, men antakeleg ikkje med fem døgn over Nordsjøen og det energiforbruket det medfører. Usikkerheit rundt konsekvensane for fjorden må og telje med.

I deponiet som skal dekkast til har SV heile tida foreslått opprydding, ikkje tildekking. Her er forslaget vårt, som blei nedstemt.

«Miljødirektoratet / Statens Forureiningstilsyn SFT var sjølv med og tilskynda importen og deponeringa av dette farlege avfallet ved å utstede importlisensar utan å syte for at avfallet vart resirkulert.

Grunna opplysningar om mottak av bilbatteri, bunnaske frå forbrenningsanlegg og anna farleg avfall/spesialavfall utsettes saken til ny reguleringsplan er ferdig og kommunestyret ber kommunedirektøren straks sette i gang dette reguleringsarbeidet.»

Sunndalsfjorden si tolegrense for mottak av avfall frå utlandet er nådd. Noreg kan ikkje halde fram med å eksportere kraft gjennom kraftkablar som svekker våre eigne industriarbeidsplassar og skitnar til fjordane våre.

https://www.driva.no/meninger/i/oWaeRa/koke-aluminium-paa-vaar-kraft-og-sende-avfallet-tilbake

https://www.rbnett.no/meninger/i/bGrdld/koke-aluminium-paa-vaar-kraft-og-sende-avfallet-tilbake

https://www.tk.no/koke-aluminium-pa-var-kraft-og-sende-avfallet-tilbake/o/5-51-1127037

Statsforvalteren opphever Molde kommunes avslag på innsyn

Statsforvalteren er uenig i hemmeligholdet til Molde kommune. Statsforvalteren understreker at hensynet til offentlighet er helt sentralt.

Forsidefoto: Nei til Giftdeponi anbefaler Molde kommune å lese boken «Lærebok i forvaltningsrett» av Morten Walløe Tvedt

Fullt medhold

Nei til Giftdeponi sendte klage på Molde kommunes hemmelighold av dokumenter. Nå har Statsforvalteren gitt Nei til Giftdeponi fullt medhold i at kommunen ikke kan hemmeligholde dokument fra Veidekke / Bergmesteren Raudsand.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal i dokument datert 1. april 2022

Lang klageprosess

Nei til Giftdeponi har i en lengre klageprosess bedt om innsyn i dokumentet. Kommunen har hemmeligholdt dokumentet, men nå har Statsforvalteren opphevet hemmeligholdet og bedt kommunen vurdere saken på nytt.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal i dokument datert 1. april 2022

Åpenhet helt sentralt

Statsforvalteren understreker at hensynet til offentlighet er helt sentralt i en sak som gjelder endring av reguleringsplan. Statsforvalteren ber kommunen vurdere innsynskravet på nytt.

Det gjenstår å se om Molde kommune sender dokumentet uten opphold. Er kommunen enig i Statsforvalterens vurdering om at offentlighet er helt sentralt og vil kommunen sende dokumentet?

Hemmelighold, trenering og manglende saksbehandling

Nei til Giftdeponi (NTGD) sendte et innsynskrav til Molde kommune i februar. Etter oppfordring fra jurist klagde NTGD inn avslaget. Kommunen avslo innsynskravet og sendte innsynskravet videre til Statsforvalteren. Etter utallige purringer og klager har ennå ikke Statsforvalteren svart. Innsynskravet er forholdsvis enkelt. En så lang saksbehandlingstid av kommune og Statsforvalter oppfattes som trenering.

Tidslinje:

  • 11. februar sendte NTGD innsynskrav til Molde kommune på «forslag på endring regulerings-bestemmelsene fra Veidekke/Bergmesteren Rausand AS og Bergmesteren Recycling AS i forbindelse med reguleringsendring» .
  • 17. februar avslo Molde kommune innsynskravet med «dokumentet er pr nå untatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 14» .
  • 17. februar klagde NTGD på avslaget til kommunen.
  • 24. februar sendte NTGD klage på manglende dokumentinnsyn til Statsforvalteren.
  • 1. mars sendte Molde kommune svar hvor de opprettholdt avslaget og sendte det videre til Statsforvalteren som er klageinstansen.
  • 11. mars purret NTGD Statsforvalteren om manglende klagebehandling.
  • 14. mars svarte Statsforvalteren med at svar vil mottas «denne uka eller starten av neste uke«.
  • 24. mars sendte NTGD en henvendelse til Sivilombudsmannen om manglende dokumentinnsyn og manglende klagebehandling.
  • 31. mars sender NTGD nok en påminning til Statsforvalteren om «at klagesaker skal behandles uten ugrunnet opphold«.
  • 31. mars svarte Sivilombudet med at svar fra Statsforvalteren må avventes..

Innsynskrav skal behandles «uten ugrunnet opphold». «Uten ugrunnet opphold» er i veilederen til offentlighetsloven anslått til 1-3 dager.

Hemmelighold, trenering og manglende saksbehandling er kjennetegn på ???