Hr. Dahl og ytringsfriheten

Leserbrev av – Lars Dahle – Rødt

Det kan muligens være grunn til å tro at Hr Dahl har misforstått visse sider ved sin rolle som ordfører når han klubber ned en representant for det styret han leder.

Det er ikke hans oppgave å kontrollere representantene i styret, med mindre disse kommer med rasistiske, sjikanerende eller krenkende utsagn. Det er kommunestyret som skal kontrollere Dahl og kommuneadministrasjonen, ikke omvendt.

Ordføreren skal sørge for at alle kommer til orde, at vi får opplyst sakene på best mulig måte og kan kjenner seg trygge i situasjonen. Bærebjelken i demokratiet er ytringsfriheten og den som mener at den bør klubbes ned er litt i utakt her, for å si det forsiktig. Begrensningen av ytringsfrihet gjelder selvsagt også taletid som her var satt til 3min. Det var helt uholdbart på en så viktig sak og vi burde ha sett det i forkant av debatten.

Når ordfører Dahl er bekymret for et hardere debattklima, bør han tenke gjennom om han selv er en del av problemet? Jeg tåler å bli klubbet ned, jeg blir ikke forbannet, snarere ganske oppgitt fordi jeg forventer at ordføreren hadde forstått sin rolle bedre.

Når man skal behandle en vanskelig og komplisert sak som Rausand, også i følge ordføreren, med en historikk som ikke vekker tillit må en selvsagt ta inn over seg at saken krever høyest mulig grad av åpenhet.

Det var en dårlig start på åpenheten da et brev fra Veidekke, som er søker til omregulering, blir unntatt fra offentlighet. Her får vi får se hva statsforvalteren lander på.

Ikke se, ikke høre, ikke snakke?

Dette gamle ordspråket er ikke noe godt utgangspunkt for å komme til bunns i sakene. Jeg tar som gitt at alle ønsker å lande denne saken på en forsvarlig måte, da kan vi ikke drive med hemmelighold og unndra ting for offentligheten.

Det er i denne saken betimelig å minne om riksrevisor Per Kr. Foss, en solid høyremann, som uttalte at manglende åpenhet i forvaltningen var sterkt kritikkverdig og svekket tilliten til staten. Det er nedslående sier han og det må ryddes i rutiner, praksis og kultur. Det er et demokratiproblem, det fører til mindre offentlig debatt, medbestemmelse, innsyn og kontroll i disse sakene.

Vi som politikere har et samfunnsoppdrag som kanskje er mer krevende enn for folk flest. Dette samfunnsoppdraget er avhengig av åpen kommunikasjon og informasjon og vi må kunne stille spørsmål uten å bli klubbet ned.

Mitt forsøk på å snakke om Bedriften Real Alloy Norway AS og resirkulering av saltslagg fra England/ Wales ble jo klubbet ned, men spørsmålet til Dahl var jo hvorfor dette kunne skje all den tid Miljødirektoratet for et drøyt år siden sendte følgende varsel til importører av farlig uorganisk avfall til sluttbehandling i Norge: Det vil ikke lenger være tillatt etter Baselkonvensjonen og EUs rammedirektiv om farlig avfall å frakte dette over landegrensene. Innen Norden kan det gis unntak.

Miljødirektoratet har gitt tillatelse til import 

Dette måtte jeg finne ut av selv og det er fordi dette er en resirkuleringsbedrift og ikke en bedrift som skal lagre farlig avfall. Vi må selvsagt opprettholde nasjonal behandlings-kapasitet for farlig avfall, det er det krav om. Ingen jeg kjenner er motstander av resirkulering for å spare både energi og råstoff, men: Avfallskode 10 03 29 klassifiseres som farlig avfall og omfatter bl.a. saltslagg.

Forurensningsloven

Denne loven har som formål å sikre at farlig avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller volder skade på mennesker eller dyr, eller at det utgjør en fare for dette, samt å bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av farlig avfall. Den som håndterer dette, skal selvsagt ha tillatelse etter forurensingsloven § 11. og en utslippstillatelse.

Bystyrerepresentant for Høyre og HR-leder i Molde kommune, Anne-Karin Sjøli, skriver i RB tirsdag at Resirkulering av saltslagg er lønnsomt. Det tviler jeg ikke på, men hun etterlater et inntrykk av at dette er harmløse greier uten utslipp. Dette er nok ikke er i overenstemmelse med virkeligheten.

Bedriften Real Alloy Norway AS driver resirkulering av saltslagg og den har tillatelse til å importere 50 000 tonn årlig fra England/Wales til Rausand. Recykling høres jo fint ut, men dette skjer selvsagt ikke uten utslipp både til luft og vann. Det må selvsagt Real Alloy ha tillatelser til både til sjø og luft av stoffer som: kadmium, kvikksølv, nikkel, bly, sink, krom, kobber og Natrium. Hvor mye vet vi ikke men dette er opplysninger som selvsagt ikke kan hemmeligholdes og vil bli offentliggjort. Det går også en en del opp i lufta av amoniakk t.eks. De som påstår at ingenting slippes ut har nok et urealistiske forhold til hvordan dette fungere i praksis. Alle disse stoffene som saltslagget inneholder blir jo ikke borte av seg om aluminiumen og alminiumoxiden er hentet ut. Når det derimot har blitt påstått at det er sluppet flere titusen kilo rett i sjøen, tror jeg ikke det medfører riktighet, dersom Miljødirektoratets kontroll av egne utslippstillatelser er å stole på. Det må vi ha tillit til.

Rødsand Gruber, som det tidligere het, ble i sin tid lagt ned og ødelagt fordi prisene på verdensmarkedet sank under lønnsomhetsnivå. Her utvant man Jernmalm og Vanadium. Apropos det grønne skiftet så er behovet for Vanadium sterkt økende innen ny batteriteknologi og et viktig legeringselement i Carbonstål Prisene har gått rett til værs og det er en kjensgjerning at dette er det mye av i disse områdene.Om noen har mutings- eller utvinningsrettigheter kjenner jeg ikke til. Det er det vel Direktoratet for Mineralforvaltning som har. Slike forhold vil nok også komme inn i bildet når vi nå skal ta fatt på en ny reguleringsplan for området.

https://www.rbnett.no/meninger/i/BjXjje/hr-dahl-og-ytringsfriheten

Fortsatt store utslipp til fjorden

Real Alloy på Raudsand fortsetter med store utslipp av miljøgifter til fjorden. Utslippene dokumenteres fra egenkontrollrapport for 2021. Utslipp av Kobber og Suspendert stoff viser en betydelig økning i forhold til tidligere år. Økning i utslippet fører til at miljømålene for fjorden ikke nås.

Forsidefoto: Stor økning i behandling av Saltslagg

Utslipp av Kobber

Utslipp av Kobber til Tingvollfjorden er en av hovedårsakene til den dårlige miljøtilstanden. Utslippene av Kobber fra Real Alloy i 2021 var på 897 kg. Utslippet i 2020 var på 1170 kg, nesten dobbelt så mye som den tidligere utslippsgrensen på 600 kg. Utslippsgrensen på 600 kg var gjeldende frem til 10. september 2020. Miljødirektoratet har ennå ikke pr 27. mars 2022 oppdatert utslippstillatelsen.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Innholdet av kobber i sedimentene er en av hovedårsakene til at fjorden har dårlig kjemisk tilstand.

Utslipp av Bly

Grensen for utslipp av bly er på 4 kg årlig. Utslippet i 2021 3,5 kg og i 2020 på 3,4 kg. Hele tiden like under tillatt utslippsmengde.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Utslipp av Krom

Krom er en prioritert miljøgift. Å importere store mengder saltslagg for å sende miljøgiften Krom er svært betenkelig. Utslippet fra Real Alloy var i 2021 på 9,52 kg og er økende.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Stort utslipp av suspendert stoff til fjorden

Tillatelsen til Real Alloy for utslipp av Suspendert stoff var i tillatelsen frem til 2020 på 27 000 kg. I 2021 oppgir bedriften et utslipp på 60 000 kg. I 2020 rapporterte bedriften et utslipp på 87 800 kg. I 2019 rapporterte Real Alloy et utslipp av Suspendert stoff til fjorden på 37 940 kg. Alle årene langt over tidligere tillatelse. Miljødirektoratet har ennå ikke pr 27. mars 2022 oppdatert utslippstillatelsen.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Natrium

Utslipp av Natrium er i 2021 på 4 700 tonn etter en topp i 2020 pål 6 860 tonn. I 2019 var utslippet av Natrium på 489 tonn. Årsaken til lavere utslipp i 2021 etter en større produksjon er uforklarlig. Men kun to målinger av utslippet kan være årsaken.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Nikkel

Utslippet av Nikkel var ikke rapportert før i 2020. Utslippet av miljøgiften Nikkel var i 2021 på 36,2 kg over en fordobling fra 2020. En variasjon som vanskelig kan forklares.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Høye nivå av miljøgifter i fjorden

Frakt av farlig avfall i fem døgn til Raudsand i Molde

Skipet Wilson Amsterdam forlot Sør-Wales søndag 20. mars. Fredag 25. mars etter fem døgn til havs kom skipet inn fjorden til Raudsand i Molde kommune. Skipet seiler under Barbados-flagg og frakter farlig avfall. Rester av avfallet vaskes ut i fjorden.

Forsidebilde: Wilson Amsterdam ankommer Raudsand 25. mars kl 12:55

Norge tillater utslipp til sjø, forurensningen i fjorden øker

Norge tillater utslipp som inneholder miljøgifter til sjø etter behandling av saltslagg. Miljødirektoratet i Norge tillater utslipp til en fjord som har dårlig økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand. En frakt på over 1000 nautiske mil i skip med utslipp som fører til en forverring av miljøtilstanden i fjorden.

Deler av reiseruten til Wilson Amsterdam

Gratis å fylle fjorden med avfallsrester

Det finnes ingen avgift på å sende restene etter avfallet til fjorden. Bedriften som eksporterer det farlige avfallet oppgir at det ikke er kostnader forbundet med dumping av restene til fjorden.

Naturvernforbundet har ikkje reagert?!

Fra papirutgava av Romsdals Budstikke

Kva er oppgåva til kommunestyrerepresentantane og kva er rolla til Naturvernforbundet? I kommunestyret i Molde 17.3. verkar det som representant Trygve Grydeland er litt i uvisse. Han uttrykker i alle fall frå talarstolen at når Naturvernforbundet ikkje har reagert på ei sak som gjeld deponiet på Raudsand, så har heller ikkje kommunestyret grunn til å reagere.

Viss dette er uttrykk for grenselaus tillit til Naturvernforbundet, så takkar vi for det. Men det er vel helst ei mistyding.

Alle dei 26 kommunane i fylket har fleire sakshandsamarar kvar som greier ut saker som dette. Naturvernforbundet som friviljug organisasjon dekker dette feltet og ulike andre felt og har ganske nyleg fått auka fylkessekretærstillinga opp til 40%. Kan Naturvernforbundet seie noko til alle saker?

Naturvernforbundet er ein friviljug organisasjon. Ingen kan pålegge oss å uttale oss til noko som helst. Det er opp til oss sjølve om vi vil ta tak i ei sak. Det kan vere mange grunnar til at Naturvernforbundet seier noko eller ikkje gjer det. Med ei førtiprosentstilling for heile fylket og mange andre saksfelt, seier det seg sjølv at ein må velje sine kampar.

Grydeland og andre kommunestyrerepresentantar er del av ein folkevald organisasjon som har kjempa for å få lov til å bestemme saker og ting og har fått ansvar for å gjere nettopp det. Dei har tilsette til å hjelpe seg å finne ut av saker og ting, og dei får godtgjersle for å bestemme. Dei kan ikkje velje om dei skal meine noko eller ikkje om saker som dette. Kommunestyret må gjere rett vedtak, og dei kan ikkje forlange at Naturvernforbundet stiller opp og hjelper dei.

Det skal seiast at Naturvernforbundet har følgd saka på Raudsand meir og mindre sidan 2005. Vi har bruka månadsverk på denne saka. Vi har sagt noko om mange av sakene på Raudsand, og vi kjem til å følgje saka framover. Men vi seier ikkje noko om alt. Når vi veit at andre seier noko, prioriterer vi ofte å arbeide med andre delar av saka, rett og slett for å strekke avgrensa ressursar så langt som mogleg.

Øystein Folden

Fylkessekretær, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

Hemmelighold klages inn for Sivilombudet

Manglende dokumentinnsyn hos Molde kommune sendes Sivilombudet for behandling. Hemmelighold er en kjent metode for å unngå kritiske røster.

Stort engasjement

Molde kommune uttaler i sitt avslag at saken «har medført stort engasjement» og «dersom forslaget/ innspillet fra Veidekke publiseres nå, vil det fort kunne trekkes konklusjoner og tolkninger fra ulike interessergrupper før kommunedirektøren har lagt frem innstilling i saken«.

Utdrag fra Molde kommunes avslag på innsyn

Grunnleggjande demokratisk prinsipp

Molde kommune grunngir hemmeligholdet med «stort engasjement» og at det kan «trekkes konklusjoner og tolkninger fra ulike interessegrupper«. Hemmelighold er en kjent metode for å unngå kritiske røster.

Fra Rettleiar til offentleglova

Manglende journalføring

Dokumentet som det er bedt innsyn i er ikke ført på postlisten hos Molde kommune. Sivilombudet bes også om å se på saksbehandlingstiden og manglende svar fra Statsforvalteren.

Påfyll av farlig avfall til Norges mest miljøfiendtlige kommune

Fredag 25. mars 2022 kommer en ny båt til Raudsand med saltslagg. Saltslagget er farlig avfall. På Raudsand behandles det farlige avfallet og restene vaskes ut i fjorden. Et utslipp som fører til store konsekvenser for miljøet i fjorden. Wilson Amsterdam forlot Sør-Wales søndag 20. mars og bruker fem døgn på overfarten før den kommer inn fjorden til Raudsand i Molde kommune.

Wilson Amsterdam

Real Alloy bruker båter fra Wilson rederiet. Denne gangen er det Wilson Amsterdam som er på tur over havet med mange tusen tonn farlig avfall. Wilson Amsterdam var på to besøk i 2021 med farlig avfall til bedriften. I 2021 har Nei til Giftdeponi oversikt over 16 skipsanløp til Real Alloy på Raudsand. Bedriften slipper ut store mengde prosessvann med avfallsrester til fjorden.

Norges mest miljøfiendtlige kommune

Nesset kommune var Norges mest miljøfiendtlige kommune med ønske om Nasjonalt deponi for farlig avfall lagt til kommunen. Nesset kommune er nå sammenslått med Molde kommune. Utslipp fra industrivirksomhetene på Raudsand i nåværende Molde kommune gir varige ødeleggelser av fjorden.

Wilson Amsterdam forlot Briton Ferry utenfor Swansea 20. mars 2022 på sin tur til Raudsand

En skitten industripolitikk

Molde kommune fører en skitten industripolitikk, der man prioriterer kortsiktig økonomisk gevinst foran hensynet til naturverdier og ressurser som varer evig.

Renseanlegget som forsvant

Molde kommunestyre vedtok brukstillatelse til Deponi 2 på Raudsand. For å hindre forurensede utslipp er det planlagt med renseanlegg. Tegningene viser et renseanlegg med samme grunnflate som en enebolig. Kommunalsjefen i Molde kommune opplyser at renseanlegget er nedgravd.

Forsidebilde viser området hvor renseanlegget er nedgravd i følge kommunalsjefen i Molde kommune. Bildedato er 3. november 2021

Et renseanlegg av typen som er dokumentert i rammetillatelsen er vanskelig å grave ned uten at det er synlig. Hoveddelen av renseanlegget er opp gitt til å være 23 meter langt og en bredde på 9.5 meter . Høyden på den dypeste delen er prosjektert til 2.5 meter. Et renseanlegg på denne størrelsen kan ikke graves ned med fylling av grov stein over.

Beskrivelse av renseanlegget fra Driftssøknaden

I Driftssøknaden er renseanlegget beskrevet. Kommunalsjefen opplyste i formannskapsmøtet den 15. mars 2022 at anlegget er gravd ned og det da ikke kommer i konflikt med LNF-området som anlegget ligger i. Etter hva Nei til Giftdeponi erfarer er det umulig å grave ned denne type renseanlegg uten at det er synlig. Renseanlegget er sannsynligvis gjennomført på en annen måte, noe kommunen ikke opplyser om.

Fra Driftssøknad:

Tegning 32. Prosjektert renseanlegg

Ny Raudsand-debatt: Knapt fleirtal for oppstart på Deponi 2

Deponi 2 på Raudsand er delvis klart, og Bergmesteren ønsker bruksløyve. I formannskapet var 7 for og 6 mot.

– I denne saka er tillit veldig viktig, og den er tynnslitt allereie. Eg vil derfor stemme mot tilrådinga.

Det sa Randi Gunnerød (Sp) da formannskapet tysdag behandla sak om midlertidig bruksløyve for deler av Deponi 2 i Bergmesteren på Raudsand.

– Eg meiner derfor at området må dekkast til først, så kan ein deponere etterpå, sa Gunnerød.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/i/28kamr/ny-raudsand-debatt-knapt-fleirtal-for-oppstart-paa-deponi-2

https://www.driva.no/nyheter/i/v5PqKL/ny-raudsand-debatt-knapt-fleirtal-for-oppstart-paa-deponi-2

Miljøet mangler stemme

Molde kommune viser til Miljødirektoratet i sin behandling av ny forurensning til fjorden. Miljødirektoratet viser til at det ikke er deres ansvar og henviser til kommunen. Resultatet er at miljøet taper. Miljøet mangler stemme.

Molde kommune viser til at deponiet på Raudsand er Miljødirektoratets ansvar. Miljødirektoratet fraskriver seg ansvar. Miljødirektoratet forholder seg kun til utslipp sammen med tillatelser. Miljødirektoratet ser KUN på utslippsverdier fra bedriftens egne målinger. Målingene er utført av konsulenter betalt av bedriften. Innholdet i rapportene er godkjent av bedriften.

Utslippene til fjorden som dokumenteres på bildet er ikke Miljødirektoratets ansvar i følge en sjefsingeniør i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet gjennomfører ingen undersøkelser

Miljødirektoratet foretar ingen egne undersøkelser. Direktoratet gir tillatelser basert på opplysninger fra bedriftene som forurenser. Undersøkelsene som bedriftene gjennomfører er bestilt, betalt og godkjent av den forurensende bedriften før direktoratet saksbehandler.

Deponeringen av masse direkte på ei myr er ikke Miljødirektoratets ansvar i følge Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet godkjenner deponi

Miljødirektoratet gir grønt lys for deponering i deponi 2. Et deponi som baserer seg på renseanlegg og eget utslipp. Bedriften som står bak deponiet har ikke lagt frem dokumentasjon på renseanlegg og eget utslipp. Kommunen stoler på at Miljødirektoratet overvåker anlegget. Miljødirektoratet uttaler «ikke vårt ansvarsområde» om deponering og utslipp. Både kommune, politikere og Nei til Giftdeponi har utfordringer med å finne skillet mellom hvem som har ansvar.

Høye nivå av miljøgifter i fjorden

NIVA har gjennomført en vannovervåking på oppdrag fra Real Alloy med undersøkelse av blåskjell i 2021. Undersøkelsen viser en forhøyet konsentrasjon av miljøgifter i blåskjell hvis det sammenlignes med andre fjorder.

Rapporten om vannovervåking med undersøkelse av blåskjell er utarbeidet av NIVA (Norsk institutt for vannforskning) og publisert 28. februar 2022. Link til rapporten ligger til slutt.

Miljøgifter overskrider EUs miljøkvalitetsstandard

Fra NIVA vannovervåking i 2021: «Blåskjell på alle de fem stasjonene har konsentrasjoner av arsen og kvikksølv som overskrider de foreslåtte EQS-verdiene. Konsentrasjonen av krom overskrider den foreslåtte EQS-verdien på stasjon SU4«. EQS (Environmental Quality Standard) er en miljøkvalitetsstandard for EUs prioriterte miljøgifter.

Miljøgifter overskrider norsk referanse for miljøgifter

Fra NIVA vannovervåking i 2021: «I blåskjellene fra overvåkingen i 2021 ble PROREF overskredet for arsen (ved alle stasjoner, krom (ved tre stasjoner), nikkel (ved fire stasjoner) og sink (ved én stasjon). På blåskjellstasjonene SU1 og SU3 som er mest representative for vannforekomsten, var det overskridelser av PROREF-verdiene for arsen og nikkel, samt for krom ved SU3«. PROREF (Norwegian provisional high reference contaminant concentration) er en norsk referanse for miljøgifter.

Miljøgiftene krom, nikkel og sink var høyere i 2021 enn i 1987

Fra NIVA vannovervåking i 2021: «Blåskjell ble undersøkt i 1987 på stasjon 11 Øraneset» viser at «Nivåene av krom, nikkel og sink var noe høyere i 2021 ved blåskjellstasjon SU1 enn i 1987 ved Øraneset 1,5 km sør.«

Kvikksølvkonsentrasjoner overstiger ikke grenseverdiene

«Resultatene viser at de fem blåskjellstasjonene ble klassifisert til å være i «god» kjemisk tilstand fordi det ikke var konsentrasjoner av kvikksølv som oversteg grenseverdien for dette prioriterte stoffet.«

Utdatert informasjon

NIVA viser til industriutslipp – industrien som NIVA viser til er nedlagt

NIVA tegner inn industrianlegg med utslipp som en mulig forklaring på miljøgiftene. Innvik Sellgren og Berggren Angvik Fiskemat stoppet driften i 2013, Nordmøre Bioel gikk konkurs i 2009. NIVAs oversikt over industrianlegg må sies å være utdatert. Mangler NIVA og Miljødirektoratet oppdatert informasjon?

Real Alloy: «Avrenning fra åssidene»

Real Alloy leier inn en konsulent fra Bergfald Miljørådgivere. Konsulenten mener at det ikke er bevis for at Real Alloy er ansvarlig for de forhøyede verdiene. Konsulenten fra Bergfald mener at forurensningen kan stamme fra «avrenning i åssidene«.

Konsulent fra Bergfald Miljørådgivere i innsendt mail på vegne av Real Alloy

Økte utslipp

Real Alloy AS produserte 3500 m3 avløpsvann per dag i løpet av 280 virkedager i 2020 og det dreneres totalt 980 000 m3 avløpsvann til sjøvann. Utslippene til sjøvann har økt fra 2019 til 2020 for bly, kobber, natrium og suspendert tørrstoff. Hovedkomponentene i bedriftens nåværende avløp er metaller, ammonium og salt (NaCl, KCl), og utslippet har høyt pH-nivå i forhold til naturlig sjøvann

Bergmesteren Raudsand AS har utslipp av metaller, PAH-16, klorid, og materiale som kan medføre biologisk oksygenforbruk (BOF) og kjemisk oksygenforbruk (KOF).

Kilde:

Tiltaksorientert vannovervåking etter vannforskriften for Real Alloy AS i Tingvollfjorden. Undersøkelse av blåskjell i 2021 – NIVA

Import av farlig avfall øker – utslippene øker

Real Alloy på Raudsand i Molde kommune importerer farlig avfall fra Wales. I perioden 1. mars 2022 til 28. februar 2023 vil bedriften motta 34 000 tonn farlig avfall fra Waunarlwydd i Wales. Avfallet vil fraktes i fire til fem døgn til Raudsand på 14 båtlaster over havstrekninger fra sør i Wales, over Stadt og inn Nordmørsfjorden til bedriften i Molde kommune.

Forsidebilde: Real Alloy på Raudsand i Molde kommune november 2021.

Import av farlig avfall øker

Siste år hadde bedriften en tillatelse til import av farlig avfall bare fra Wales på 30 000 tonn. I år økes den til 34 000 tonn. Bedriften mottar også store mengder farlig avfall fra andre norske og utenlandske bedrifter.

40 % til fjorden

Vedlegg til eksport/import meldingen datert 16. februar 2022

Restene etter behandling av det ikke-gjennvinnbare restavfallet (The planned method of disposal for the non-recoverable fraction after recovery) er å slippe restavfallet ut i fjorden (Permitted discharge to fjord). Det er i dokumentet oppgitt at 40 % restavfall (non-recoverable waste) slippes ut i fjorden.

Kilde:

Import notification – overføring fra britiske myndigheter

Miljøsvineri

Utslipp fra Veidekkes deponi føres gjennom de gamle gruvene på Raudsand før utslipp til fjorden. I gruvene er det i følge Miljødirektoratet mistanke om ulovlig dumpet farlig avfall. Avfallet tilføres unødvendig store vannmengder som gir miljøutslipp til fjorden. Utslippet viser en stor økning når sigevannet passerer gruven og tilfører fjorden unødvendige miljøgifter.

Illustrasjon: Vegard Aarseth i Kampen mot gruvedeponi i Førdefjorden

Målingene av hva som slippes ut av gruvene har betydelig større konsentrasjoner av miljøgifter enn hva som slippes inn i gruvene fra det nye deponiet (Deponi 2). Å føre utslipp fra deponiene inn i gruvene er miljøsvineri.

Utslipp av Ammonium øker

Ammoniumutslippet fra gruvene til fjorden var i 2019 på 44,2 mg/l. Fra deponi 2 til gruvene var utslippet i 2019 på kun 0,1 mg/l. Utslippet økte i 2019 med 442 ganger gjennom gruvene. Bergmesteren Raudsand har i årene 2020 og 2021 ikke oppgitt verdiene for Ammonium til gruvene. Utslippet fra gruvene viser en nedgang men er fortsatt betydelig. Sannsynligvis er også inngående verdi mindre. I 2021 var utslippet på 2,8 tonn. Å sende vann gjennom gruvene fører til store økte utslipp i fjorden.

Utslipp av Klorid øker

Utslippet av klorid økte i 2019 fra 56 mg/l til 851 ,5 mg/l når sigevannet passerte gruvene. Bergmesteren Raudsand har i årene 2020 og 2021 ikke oppgitt verdiene for klorid til gruvene. I 2020 var utslippet fra gruvene på 671 mg/l og i 2020 på 587 mg/l. Utslippet fra gruvene viser noe nedgang, men utslippet er fortsatt betydelig. Sannsynligvis er også inngående verdi mindre. Utslipp av Klorid i 2021 var på 72,2 tonn, i 2020 på 120 tonn. Forskjellene kan komme av at beregnet sigevannsmengde varierer fra 123 000 m3 i 2021 til 180 000 m3 i 2020. Å sende vann gjennom gruvene fører til store økte utslipp i fjorden.

Utslipp av Fluorid øker

Utslippet av fluorid økte i 2019 med 312 %. Klorid inn til gruvene fra deponiet var på 3,9 mg/l og utslippet fra gruven var på 12,2 mg/l. Utslippet i 2020 var på 8,15 mg/l og i 2021 på 8,14 mg/l. Bergmesteren Raudsand oppgir ikke innverdiene for disse årene men utslipp fra gruvene er beregnet til 8,5 tonn i 2021. Å sende vann gjennom gruvene fører til store økte utslipp i fjorden.

pH i utslippsvannet øker

Målinger av ph i 2021. Målingene viser en svært høy ph som øker i løpet av året. De kontinuerlig verdiene av pH samsvarer ikke med vannprøvene. En pH over 10.5 er svært høyt.

Utslippet fra gruvene viser en svært høy pH. Utslippet fra deponi 2 viser en verdi på mellom 7,35 og 7,58 i årene 2019 til 2021. Når sigevannet slippes gjennom gruvene øker pH-verdien til mellom 9,55 og 9,9. pH måles i en logaritmisk skal og økningen i pH er derfor meget stor. Å sende vann gjennom gruvene fører til store økte utslipp i fjorden. Til sammenligning har nabobedriften Real Alloy en utslippsgrense hvor pH ikke skal overstige 10 i verdi. Real Alloy slipper riktignok ut vann som har en høyere verdi, men Miljødirektoratet gjør ikke tiltak mot bedriften for at de skal forholde seg til utslippstillatelsen. Å sende vann gjennom gruvene fører til store økte utslipp i fjorden.

Påslipp til gruvesystemet fra dagdeponiene

Utslippsverdier fra dagdeponiene til gruvesystemet (2019)
Utslippsverdier fra dagdeponiene til gruvesystemet (2020)
Utslippsverdier fra dagdeponiene til gruvesystemet (2021)

Utslipp fra gruvesystemet til fjorden

Utslippsverdier fra gruvesystemet til fjorden (2019)
Utslippsverdier fra gruvesystemet til fjorden (2020)
Utslippsverdier fra gruvesystemet til fjorden (2021)

Overvåkningsrapport 2019

Overvåkningsrapport 2020

Overvåkningsrapport 2021

Sigevann skal føres i rør fra deponiene og ut i Tingvollfjorden

Miljødirektoratets tillatelse

I tillatelse fra Miljødirektoratet kreves det eget utslippsrør for å fjerne en del av vanntilgangen til gruvene. Molde kommune følger ikke opp kravet og godtar fortsatt utslipp gjennom gruvene. Med unødvendig utvasking av miljøgiftene i avfallet.

Miljødirektoratet: Dumpet avfall i gruvesjaktene

Miljødirektoratet uttaler i en e-post til Norges Miljøvernforbund den 11. februar 2022 at det er en begrunnet mistanke om dumping av avfall i gruvesjaktene på Raudsand.

Oversikt over utslipp av sigevann gjennom gruvene

Oversikt over utslippsveiene fra dagdeponiene utarbeidet av Veidekke

Fortsatt gassutslipp fra deponiet

Deponi 1 på Raudsand fortsetter å produsere gass. Over 20 år etter at deponeringen var avsluttet og 4 år etter at deponiet ble tildekt fortsetter det farlige avfallet å avgi gass. Årsaken til den kjemiske reaksjonen er ukjent.

Forsidebilde: Dronefoto fra Veidekke av Deponi 1. Bildedato 30. april 2021. Området på deponiet er uten snø, det er store mengder snø rundt deponiet. Snøsmeltingen kommer sannsynligvis fra varmeutvikling i deponiet.

Målingene viser at gassutviklingen fra deponiet varierer mye i løpet av året. Det er registrert forholdsvis høye konsentrasjoner av hydrogengass (H2). Gassutslippet ligger godt under nedre eksplosjonsgrense. Opplysningene kommer frem i en overvåkningsrapport av gass i deponi 1 på Raudsand datert 8. februar 2022.

Dronefoto av snøsmelting på deponi 1. Bildedato 18. april 2021.

Bedriften Aluscan deponerte betydelige mengder aluminiumholdig avfall (saltslagg) i Raudsand gruver og innraste sjakter over en tiårs periode fram til 2002. Saltslagg vil reagere med vann og utvikle hydrogen, metan og ammoniakk. Deponi 1 forårsaket ammoniakkgass betydelige skogskader i et bredt belte omkring deponiet.

Ingen tetting i bunn av deponiet

Det er ikke tett bunn i deponiet. Det farlige avfallet er tømt rett på grov masse fra store ras i området. Raset lagde dype sjakter og punkterte tunneler. Vann siger fra deponiet og havner i fjorden. Luft kommer fra tunnelene under og trenger opp i avfallet. Det er påvist gassutvikling og varmeutvikling i deponiet. Hvordan Miljødirektoratet kan godkjenne dette er en av mange forunderlige saker.

Kilde:

Overvåkningsrapport for 2021 med gassmålinger

Mangler godkjent utslipp

Molde kommune vil gi brukstillatelse til deponi uten at tiltaket oppfyller krav til utslippspunkt. Miljødirektoratet krever et eget utslippsrør direkte fra renseanlegget nedenfor deponiet. Nei til Giftdeponi mener at kravene i rammetillatelsen og kravene fra Miljødirektoratet ikke er oppfylt. Fortsatt utslipp gjennom gruvene fører til en stor økning i miljøutslippene.

Forsidefoto: Deponi 2 under opparbeidelse sommeren 2021. Gjenværende møllestøvsekker er fortsatt ikke tildekket.

Rekkefølgekrav

Dokumentasjon fra Veidekke Entreprenør AS om rekkefølgekrav 9.4 fra 28. september 2020

Gjeldende reguleringsplan har et rekkefølgekrav pkt 9.4 – «Effekten for vannforekomsten dokumenteres med undersøkelser». I redegjørelsen for å oppfylle rekkefølgekravet konkluderer utbygger med at utslippet må føres utenom gruvene. Kommunen kan ikke gi tillatelse uten å oppfylle rekkefølgekravet. Kommunen må påse at egnet utslipp er opparbeidet før brukstillatelse gis.

Eget utslipp fra deponiet

Dagens utslipp går gjennom de gamle gruvene på Raudsand. Miljøutslippene øker når sigevannet fra deponiet slippes ut gjennom gruvene. Veidekke Entreprenør skriver i «Dokumentasjon av effekt på vannforekomsten»:

  • «Sigevann fra deponiet vil ledes til renseanlegg nedstrøms deponiet, hvoretter renset vann slippes i fjorden på 30 meters dybde utenfor industritomten i parallell med dagens utslipp fra kote +4.«
  • «Renset vann vil ledes utenom det eksisterende gruvesystemet«
  • «ved etableringen av Deponi 2 samtidig avslutter dagens forurensinger fra Møllestøvdeponiet og reduserer dagens utslipp fra gjennomstrømning i gruvesystemet.»

Veidekke er tydelig på at utslippet skal ledes utenom det eksisterende gruvesystemet og slippes ut i et eget rør fra renseanlegget til 30 meters dybde i parallell med dagens rør.

Redusere tilsig gjennom det gamle gruvesystemet

Dokumentasjon fra Veidekke Entreprenør AS om rekkefølgekrav 9.4 fra 28. september 2020

I oppsummeringen skriver Veidekke Entreprenør at rekkefølgekravet anses oppfyllet ved at utslippet legges som et eget utslipp. Et eget utslipp vil redusere tilsiget av vann gjennom det gamle gruvesystemet.

Miljødirektoratet: Rør fra deponiene og ut i fjorden

Miljødirektoratet 3. november 2021: Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Deponi 2 og Møllestøvdeponiet i Raudsand

I tillatelsen fra Miljødirektoratet skriver direktoratet at sigevannet fra deponiene skal føres i rør fra deponiene og ut i Tingvollfjorden på minst 30 meters dyp. Det er ikke mulig å bruke det gamle gruvesystemet eller fortsette å blande sammen med utslippet fra Real Alloy.

Kommunen vil gi brukstillatelse med utslipp i det gamle gruvesystemet

Molde kommune innstiller til politikerne å gi brukstillatelse. Utslippsrøret er ikke omtalt. Kommunen vil sannsynligvis vedta å fortsette med utslipp gjennom gruvesystemet.

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20200928-deponi-2_-effekt-pa-vannforekomsten.pdf

Molde kommune med et mulig ulovlig vedtak

Kommunedirektøren i Molde kommune vil gi tillatelse til et renseanlegg i et LNF-område. Renseanlegget anlegges i forbindelse med oppstart av Veidekkes deponi på Raudsand. Renseanlegget er planlagt i et LNF-område hvor denne type bygging ikke er tillatt. Det er ikke søkt om dispensasjon fra reguleringsplanen og vedtaket vil muligens være ulovlig.

Forsidebildet: Opparbeidet område for renseanlegg. Bildet er tatt i november 2021. Området vist på bildet er regulert som et LNF-område hvor bygging ikke er tillatt.

LNF-området er vedtatt av departementet

Plankart vedtatt av departementet 6. mars 2020. Området merket med blå ring er planlagt for et stort renseanlegg. Området er et LNF-område.

Plankartet er vedtatt av departementet i forbindelse med godkjenning av reguleringsplanen. Lysegrønt område er definert som LNF-område hvor det kun tillates skogbruk. Området for renseanlegget er merket med blått og ligger inne i LNF-området. Bruken av området til renseanlegg er sannsynligvis ulovlig og vedtaket kan bli ugyldig.

LNF-område – Skogbruk

I planbestemmelsene for reguleringsplanens omtales området som er definert til skogbruk i reguleringsplanen.

I planbestemmelsen og plankartet er området for renseanlegget beskrevet som LNF-område for skogbruk. Arealet skal kun brukes til skogbruk. Området skal danne en «skjerm» mot deponiene og området skal være tilgjengelig for alle. Mindre bygg i forbindelse med ventilasjonssjakter kan plasseres men dette gjelder ikke renseanlegget.

Mangler dispensasjon for reguleringsplan

Planlagt område for renseanlegg er regulert som LNF-område i vedtatt reguleringsplan. For å få mulighet til å bygge i et LNF-område kreves det dispensasjon fra reguleringsplanen. Det er ikke søkt om dispensasjon. Reguleringsplanen er godkjent i kommunestyret og stadfestet av departementet. Samtidig har kommunestyret vedtatt en reguleringsendring av reguleringsplanen, noe som sannsynligvis må gjennomføres før renseanlegget kan bygges.

Kommunedirektøren foreslår å gi brukstillatelse

Fra kommunedirektørens saksframlegg til møte 8. mars 2022

I saksframlegget om brukstillatelse er ikke renseanlegget inntegnet. Kartene som er lagt ved sakspapirene viser ikke plassering av renseanlegget. Kart og tegning under er hentet fra Driftssøknaden og viser plasseringen av renseanlegget.

Fra Driftssøknad for Deponi 2 utarbeidet av Norconsult

Stort renseanlegg

Renseanlegget har store dimensjoner. Bare selve rensebassenget har en lengde på 23 meter, bredde på 9,5 meter og en bassenghøyde på 2,5 meter. Det er også planlagt flere andre mindre basseng i området. Nøyaktige tegninger av anlegget er vanskelig å finne.

Fra Driftssøknad for Deponi 2 utarbeidet av Norconsult

Renseanlegget er nødvendig

For å unngå unødvendig utslipp MÅ renseanlegget bygges. Renseanlegget kan bygges på selve deponiområdet eller på industriområdet.

Real Alloy planlegger en økning av miljøutslipp

Real Alloy på Raudsand i Molde kommune planlegger en stor økning av produksjonen. Det søkes om en økning som er 300 % større enn gjennomsnittlig produksjon i årene 2012 -2019. Firmaet vil søke om tillatelse til økte utslipp. Utslippene vil økes til en allerede sterkt forurenset fjord.

Forsidefoto: Et bilde av Real Alloy på Raudsand i en rapport som Miljødirektoratet holder hemmelig

Fra et referat skrevet av Miljødirektoratet 2. februar 2022.

300 % produksjonsøkning

Real Alloy Raudsand vil søke om å behandle 60 000 tonn saltslagg årlig. Gjennomsnittlig produksjon i årene 2012 -2019 var på ca 20 000 tonn årlig. Økningen i produksjonen vil være på 300 % av gjennomsnittlig farlig avfall behandlet i årene 2012 – 2019. Saltslagg defineres som farlig avfall. Det meste av det farlige avfallet er importert fra land utenfor EU.

Forurensningsgrensen overskrides

Real Alloy opplyser: «En slik økning kan medføre at noen av forurensningsgrensene i tillatelsen overskrides» og at det er «Aktuelt å søke om en midlertidig tillatelse til økte utslipp».

Antall tonn saltslagg til behandling på Raudsand. Verdiene frem til 2019 er fra Miljødirektoratet. Verdiene i år 2022 er planlagt maksimal produksjon.

Massiv økning i skipsanløp

Oversikt over skipsanløp til Raudsand i perioden 2012-2021. Kilde: Kystverket/Kystinfo
Oversikt over bruttotonnasjen til skip som anløp Raudsand i perioden 2012-2021. Kilde: Kystverket/Kystinfo