16 skip ankom kaia til Real Alloy på Raudsand i Molde kommune i 2021 fra utenlandske havner. Dette er en økning på 400 % i forhold til snittet i årene 2012 til 2019. Registreringene av skipene er registrert hos Kystverket. Real Alloy tar i mot saltslagg som karakteriseres som farlig avfall. Restene etter restavfallet slippes ut i fjorden.
16 utenlandske skipsanløp med farlig avfall
Oversikt over skipsanløp til Raudsand i perioden 2012-2021. Kilde: Kystverket/Kystinfo
Dårlig Økologisk og Kjemisk tilstand
I 2021 er det registrert 16 utenlandske skipsanløp til Raudsand. Skipene ankommer med farlig avfall. På Raudsand behandles det farlige avfallet og restene slippes ut i fjorden. En vannforekomst som viser i følge Vann-Nett har en Dårlig Økologisk tilstand og Kjemisk tilstand.
59 skipsanløp fra europeiske havner
I perioden 2012 – 2021 har kystverket registrert 59 skipsanløp fra utenlandske havner. Totalt er 10 land representert. De siste årene er det trafikken fra Storbritannia som dominerer.
Storbritannia
Belgia
Tyskland
Island
Nederland
Polen
Danmark
Spania
Litauen
Færøyene
Oversikt over bruttotonnasjen til skip som anløp Raudsand i perioden 2012-2021. Kilde: Kystverket/Kystinfo
Utslipp med 1 170 kg av den prioriterte miljøgiften Kobber
Kobber er en prioritert miljøgift. Real Alloy hadde tillatelse til å slippe ut 600 kg pr år. Bedriften slapp ut det dobbelte av hva de hadde tillatelse til i 2020. Undersøkelser viser også en økning av den prioriterte miljøgiften Kobber i sedimentene i fjorden utenfor Raudsand.
Utslipp av kobber fra Real Alloy på Raudsand. Grensen var på 600 kg, Miljødirektoratet godtar overskridelsen 0g vil vedta en økt utslippsgrense.
Real Alloy oppgir til myndighetene i Wales at 40 % av avfallet ikke kan gjenvinnes. Restene etter det farlige avfallet slippes ut og deponeres i fjorden. Miljødirektoratet bekrefter bedriftens opplysninger.
Utdrag fra informasjon gitt til myndighetene i Wales om saltslagget som fraktes til Raudsand. Avfallet består av 40 % avfall som ikke kan resirkuleres. Avfallet som ikke kan resirkuleres deponeres i fjorden.
Restavfall av farlig avfall slippes ut i fjorden
Bedriften Real Alloy UK smelter aluminiumsskrap. I smelteprosessen oppstår det et restavfall som kalles saltslagg. Dette saltslagget mottar bedriften Real Alloy på Raudsand i Molde kommune. På Raudsand knuses og vaskes saltslagget før store mengder restavfall slippes ut i fjorden. De store utslippene av avfallsrester til nordmørsfjorden er godkjent av Miljødirektoratet.
Hver måned deponeres det 1 000 tonn med rester etter farlig avfall i fjorden bare fra bedriften i Wales. Dette tilsvarer 45 000 kg hver arbeidsdag. Verdiene kommer frem i dokument sendt til myndighetene i Wales i eksporttillatelsen. Miljødirektoratet har signert opplysningene.
Natural Resources Wales
Logo til ansvarlig myndighet i Wales.
Natural Resources Wales gir tillatelse til Real Alloy UK for eksport av det farlige avfallet til Raudsand i Norge. De walisiske myndighetene krever en finansiell garanti på hver skipslast. Den finansielle garantien er på ca 6 millioner norske kroner. Den finansielle garantien er utstedt av Barclays Bank i Birmingham. Kostnaden for å utstede den finansielle garantien er på 32 000 norske kroner.
Finansiell garanti på500 000 £ / ca 6 000 000 NOK
Miljødirektoratet bekrefter
Miljødirektoratet og National Resources Wales bekrefter opplysningene i forbindelse med eksport og import av farlig avfall. Miljødirektoratet bekrefter dokumentet med opplysninger om 60 % gjenvinning og 40 % utslipp (discharge) til fjorden.
Opplysningene er bekreftet av Miljødirektoratet (Norwegian Environment Agency) og National Resources Wales. Anonymisert av Nei til Giftdeponi
Båten Wilson Gdynia er på vei inn Tingvollfjorden med 2 500 tonn saltslagg. Saltslagg er restavfall etter omsmelting av aluminiumsskrap. Avfallet kommer fra et smelteverk utenfor Swansea og båten ble lastet i Briton Ferry i Wales.
Foto: Wilson Gdynia passerer Bergsøya tirsdag 21. desember 2021 med farlig avfall til Raudsand.
Båten passerte Bergsøya kl 1430 på vei inn Tingvollfjorden. En fjord som vil belastes med 40 % (1000 tonn) av avfallet etter utslipp. Båten er nummer 16 i 2021 son ankommer fra Europa. Utslippet er godkjent av Miljødirektoratet og lokale myndigheter.
Real Alloy på Raudsand i Molde kommune tar imot store mengder saltslagg fra Wales. Saltslagget er rester etter smelting av aluminiumsavfall. På Raudsand behandles saltslagget videre. 40 % av avfallsrestene deponeres i fjorden.
Illustrasjonsbilde av aluminiumsskrap
I ovnene til Real Alloy UK i Waunarlwydd i Wales smeltes ulike typer aluminiumskrap, rester fra metallurgiske prosesser, malt/belagt folie og annet lakkert eller aluminiumholdig skrap belagt med legeringsmetaller.
I smelteprosessen tilsettes en blanding av forskjellige salter som flussmiddel. Flussmiddelet består av ulike blandinger av natriumklorid (NaCl), kaliumklorid (KCI) og kalsiumfluorid (CaF2). Flussmiddelet tilsettes for å redusere oksidasjonen av det smeltede aluminiumet. Flussmiddelet binder også de ikke-metalliske komponentene i avfallet.
Ral Alloy UK ligger utenfor Swansea i Wales
Saltkake / saltslagg
Når smelteprosessen er fullført, helles det smeltede metallet fra ovnen. Etterpå tømmes ovnen og saltslagget («saltkake») tas ut som avfall. Det er dette avfallet som sendes til Raudsand.
Saltslagg
Prøve av saltslagget fra 2016. Informasjonen finnes i eksportpapirene sendt til Natural Resources Wales
Slaggmaterialet består hovedsakelig av natrium, aluminium, klor og magnesium med noe silisium og kalium, og med spor av fosfor, svovel, kalsium, titan, krom, mangan, jern, kobber, sink, brom, zirkonium og tinn.
Fem år gammel undersøkelse
20. april 2016 gjennomførte firmaet «LPD Lab Services Limited» en delvis undersøkelse av saltslagget. Den fem år gamle undersøkelsen ligger til grunn for myndighetenes behandling av tillatelser til eksport og utslipp. To små porsjoner av slagget ble undersøkt. Undersøkelsen ble utført med et spektrometer.
30 000 tonn av saltslagget eksporteres til Raudsand i Norge
Real Alloy skiper 30 000 tonn saltslagg fra Real Alloy UK i Waunarlwydd, Swansea årlig. Fra Waunarlwydd transporteres saltslagget i konteinere til havnen i Briton Ferry for transport med skip til Raudsand i Norge. En skipslast med 2 500 tonn saltslagg transporteres hver måned til Raudsand. I tillegg mottar Real Alloy Raudsand også avfall fra andre anlegg.
Manglende åpenhet er selve oppskriften på svekket tillit til staten, sier Riksrevisor Per Kristian Foss i en pressemelding. Nei til Giftdeponi opplever et massivt hemmelighold av opplysninger. Miljødirektoratet er mer opptatt av hemmelighold enn å gi opplysninger i saker om miljøet.
Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten
I 2017 leverte Riksrevisjonen en undersøkelse som avdekket mangelfull arkivering og feil journalføring i departementer og statlige etater. Nå har Riksrevisjonen sjekket om det er bedring å spore. Det er fortsatt store mangler ved arkivering og åpenhet, viser den nye undersøkelsen. Riksrevisor Per-Kristian Foss sier resultatet er nedslående.
Nei til Giftdeponi sendte innsynsforespørsel den 8. januar 2021 på den finansielle sikkerheten for Deponi 2 – Bergmesteren Raudsand AS. Miljødirektoratet ga «delvis» avslag på innsyn. Miljødirektoratet mener den finansielle sikkerheten kan unntas innsyn på grunn av konkurransemessige årsaker i medhold av offentlighetsloven.
«Delvis» avlslag
Avslutningskostnader er hemmeligholdt på grunn av konkurranse!
En av hovedgrunnene til den finansielle sikkerheten er å sikre at deponiet kan avsluttes i henhold til avslutningsplanen. Hvorfor disse kostnadene som gjelder fremover i tid kan hemmeligholdes vet bare Miljødirektoratet.
Alle informasjon foruten sluttsummen er hemmeligholdt
Oversikten over den finansielle sikkerheten i 30 år er hemmeligholdt
Oversikten over den finansielle sikkerheten i 30 år er hemmeligholdt.
Miljødirektoratet hemmeligholder kostnadene 30 år frem i tid på grunn av konkurransemessige årsaker. Nei til Giftdeponi har dessverre ikke økonomi til å følge opp hemmeligholdet.
I en tidligere artikkel viser Nei til Giftdeponi til manglende journalføring av dokument:
Tirsdag 21. desember kommer enda en båt fra Wales med farlig avfall. Båten Wilson Gdynia er på vei til Raudsand hvor 40 % av lasten på 2 500 tonn deponeres i fjorden. Tidligere i 2021 har det vært 15 anløp fra utlandet sannsynligvis med farlig avfall.
Forsidebilde: Utslipp i forbindelse med lasting
Wilson Gdynia
Avfall fra smelteverk for aluminiumsavfall
Skipet Wilson Gdynia ankommer fra Briton Ferry i Swansea med 2 500 tonn farlig avfall. Det farlige avfallet kommer fra et smelteverk for aluminiumsavfall i Wales.
Oversikt over skipsanløp fra utlandet til Raudsand i 2021
Dato
Skip
Fra
5. januar 2021
WILSON AMSTERDAM
Neath Abbey (GB)
10. februar 2021
WILSON GHENT
Briton Ferry (GB)
5. mars 2021
WILSON HULL
Neath Abbey (GB)
29. mars 2021
DONAUTAL
New Holland (GB)
1. april 2021
WILSON FARSUND
Neath Abbey (GB)
9. mai 2021
WILSON LEER
Grimsby (GB)
1. juni 2021
WILSON MONSOON
Lerwick (GB)
14. juni 2021
WILSON AVEIRO
Neath Abbey (GB)
24. juni 2021
WILSON MAIN
Kyle of Lochalsh (GB)
15. juli 2021
WILSON TEES
Briton Ferry (GB)
14. august 2021
WILSON AMSTERDAM
Neath Abbey (GB)
26. september 2021
ENNY
Wismar (DE)
29. september 2021
WILSON DUSAVIK
Neath Abbey (GB)
29. oktober 2021
WILSON GDYNIA
Briton Ferry (GB)
25. november 2021
WILSON BRAKE
Neath Abbey (GB)
21. desember 2021
WILSON GDYNIA
Briton Ferry (GB)
Kilde: Kystverket
16 000 tonn avfall til fjorden
Firmaet opplyser at 40 % av avfallet deponeres i fjorden. Det opplyses også at hvert skip frakter 2 500 tonn. Tilsammen gir dette totalt 40 000 tonn importert avfall og 40 % gir 16 000 tonn avfall fra det farlige avfallet. I tillegg kommer avfallet som behandles med opprinnelse i Norge.
Miljødirektoratet baserer alle tillatelser på opplysninger fra importfirmaet
Tillatelsene Miljødirektoratet gir baseres kun på opplysninger som importfirmaet gir. Eventuelle kontroller opplyses i god tid. Opplysninger til Nei til Giftdeponi er at bedriften stopper produksjonen og bruker dagene før besøk til å koste og rydde.
Utslipp av avfall ved lasting og lossing
Nei til Giftdeponi publiserte 25. november 2021 en video om utslipp ved lasting og lossing fra våren / sommeren 2021.
Opplysningene kommer fra myndighetene i Wales, Miljødirektoratet og Kystverket og er satt sammen av Nei til Giftdeponi
Kommunestyret i Molde vedtok dispensasjon for vegløysing på Raudsand, og presiserer om deponi for farleg avfall.
(pluss-artikkel)
…………………………………..
Svein Atle Roset (Krf) lanserte fellesforslag frå posisjonen, der det vart vist til føringar i septembervedtaket og bedd om at kommunedirektøren set fortgang i arbeidet med reguleringsendring utan deponi for farlig avfall.
Formuleringa frå i var altså at kommunestyret går i mot «nasjonalt deponi for farleg, uorganisk avfall på Raudsand».
– Eg var lite fornøgd med ordlyden i vedtaket vi gjorde, sidan det ikkje generelt tok avstand frå mottak av farleg avfall, men berre sa noko om mengde. Så ei presisering der «nasjonalt» ikkje er med, er ei forbetring, sa Frank Ove Sæther (Ap).
Molde kommunestyre purret kommunedirektøren i et møte 16.desember 2021. Kommunestyret vil få fortgang med reguleringsendring for å forhindre deponi for uorganisk farlig avfall.
Forsidebilde: Veidekkes industriområde på Raudsand fra november 2021.
I forbindelse med en behandling av dispensasjon og rammetillatelse for en vei til Veidekkes deponi på Raudsand vedtok kommunestyret å be om fortgang i reguleringsendring for å stoppe muligheten om deponi for uorganisk farlig avfall.
Uten deponi for uorganisk farlig avfall
Vedtaket: Kommunestyret viser til føringer i kommunestyrets vedtak 17.09. 2020 i sak PS- 90/20 pkt. 5. og ber kommunedirektøren om å sette fortgang i arbeidet med reguleringsendring uten deponi for uorganisk, farlig avfall. Tillegget ble vedtatt med 42 stemmer. Storparten av de som stemte i mot forslaget var fra partiet Høyre med gruppelederen i spissen. Forslaget ble fremsatt av H, Sp, V, KrF og Ap.
Kommunen skal gjennomføre et møte med Bergmesteren Raudsand og Bergmesteren Recycling i januar 2022. Kommunestyret har lagt en tydelig føring med vedtaket hvor de ber om en reguleringsendring for å stoppe deponi for uorganisk farlig avfall.
Nei til Giftdeponi kommer tilbake med konkret stemmeopptelling, da møtet gikk via Teams.
Miljøveilederen i kommunen innvilget tillatelse til oppstart av deponi i juli 2019, en tillatelse som har vært hemmelig i over 2 år. «Tillatelsen» kommer frem i forbindelse med en tilsynssak mot Veidekke/Bergmesteren Raudsand.
Foto: Møllestøvsekkene høsten 2021
4. juli 2019 svarte en saksbehandler i Nesset kommune positivt på oppstart av deponi 2. Tilbakemeldingen til Veidekke er sendt fra Miljøveilederen i Nesset kommune. Avgjørelsen er hemmeligholdt. E-posten er ikke ført på postlista eller journalført i kommunen etter hva Nei til Giftdeponi erfarer. Avgjørelsen om tillatelse er ikke behandlet i formannskap eller kommunestyret.
E-post sendt fra Miljøveileder i Nesset kommune til Veidekke.
Miljøveilederen ga tillatelse til deponi
Miljøveilederen i Nesset kommune svarte på en mail sendt fra Juridisk direktør i Veidekke den 3. juli 2019. Veidekke informerer om arbeider i Deponi 2 og vil ha bekreftelse på at det ikke er behov for tillatelser fra kommunen. Også denne mailen er hemmeligholdt, e-posten er ikke ført på postlista eller journalført i kommunen.
Mail fra Juridisk direktør i Veidekke til Miljøveilederen i Nesset kommune
Lovlighetsvurdering: Ikke lov uten tillatelse
Veidekke sendte den 11. juni 2020 et notat med lovlighetsvurdering til Ordfører og Kommunedirektør Teknisk i Molde kommune. Nesset kommune ble slått sammen med Molde kommune i 2020.
Innledning på Notat fra Veidekke
I notatet konkluderer Veidekke at uten tillatelse har de ikke lov til å utføre arbeider med møllestøvsekkene. Veidekke henviser til Plan- og bygningsloven $ 20-2, første ledd.
Utdrag fra Notat fra Veidekke
Tiltak må ha tillatelse fra kommunen
Tiltak kan ikke utføres uten søknad i følge plan- og bygningsloven i følge Veidekke. Paragrafen det henvises til er vist under:
Fra lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Utkast til tillatelse
«Tillatelsen» gitt av Miljøveilederen i Nesset kommune for oppstart av deponiet er basert på et utkast til tillatelse utarbeidet 10. mai 2019 av Miljødirektoratet. Endelig tillatelse kom den 29. august 2019 – nesten to måneder etter kommunens «tillatelse» til oppstart. Kommunens tillatelse har ikke vært kjent på grunn av hemmelighold.
Overskrift på Miljødirektoratets utkast til tillatelse.
Statsforvalteren melder avvik på Molde kommune siden de ikke registrerer grunnforurensning. Et avvik er brudd på lov og forskrift. For 2 år siden politianmeldte Norges Miljøvernforbund daværende Nesset kommune for manglende registrering. For 1 år siden sendte miljøvernforbundet en henvendelse til Molde kommune. I svaret fra kommunen fraskrev kommunen seg alt ansvar. Nå konkluderer Statsforvalteren med at manglende registreringer er et avvik.
Forsidebilde: Fra Miljødirektoratets faktaark om Grunnforurensning
Avvik (brudd på lov eller forskrift)
Molde kommune bruker ikke databasen Grunnforurensning for å registrere områder med forurenset grunn noe som Statsforvalteren påpeker som brudd på lov eller forskrift (avvik). I Molde kommune har ingen ansatte i kommunen tilgang til databasen Grunnforurensning. Ett år etter at Norges Miljøvernforbund påpekte manglende registrering har kommunen ennå ikke fått på plass tilgang til databasen for registrering av grunnforurensning. Statsforvalteren melder i 29. november 2021 avvik på Molde kommune : Kommunen registrerer ikkje lokalitetar i databasen Grunnforurensning.
Statsforvalteren melder om avvik
Statsforvalteren gjennomførte et tilsyn med kommunen. Dokumentet om tilsynet er datert 29. november 2021.
Statsforvalteren tilsyn datert 29. november 2021
Statsforvalteren kontrollerte Molde kommune om de gjennomførte kravene som myndighetene setter for forsøpling og forurenset grunn. Tilsynet kontrollerer kommunene som er forvaltere av miljølovgivningen.
Statsforvalteren kontrollerte Molde kommune om de gjennomførte kravene som myndighetene for forsøpling og forurenset grunn
Kommunen mangler mål og oppdatert handlingsplan for ulovlig avfallshåndtering
Statsforvalteren kommer i tillegg til avviket også en merknad til Molde kommune hvor de påpeker at kommunen mangler mål og en oppdatert handlingsplan for ulovlig avfallshåndtering i kommunen.
Statsforvalteren: Molde kommune mangler mål og oppdatert handlingsplan for ulovlig avfallshåndtering
Statsforvalteren kommer med en merknad om at Molde kommune ikke fører tilsyn eller kartlegger ulovlig håndtering av avfall i kommunen. Kommunen har ikke en egen oversikt over over forsøpling og ulovlige avfallsplasser i kommunen.
Kommunen mangler kartlegging av ulovlig avfallshåndtering
Statsforvalteren: Molde kommune fører ikke tilsyn eller kartlegger ulovlig håndtering av avfall
Molde kommune: Ikke kommunens ansvar å registrere grunnforurensning
Norges Miljøvernforbund sendte en henvendelse til kommunen i 2021 om manglende registrering av grunnforurensning. I svar sendt til miljøvernforbundet den 12. november 2020 uttalte kommunen: «vi anser det ikke som kommunens ansvar å følge opp registrering av grunnforurensning» for tiltak som krever behandling etter forurensningsloven.
Norges Miljøvernforbund anmeldte Nesset kommune i 2019
Bakgrunnen for anmeldelsen var kommunens manglende oppfølging med å registrere grunnforurensingen på Raudsand.
Politianmeldelse av Nesset kommune til Møre og Romsdal politidistrikt.
«Med dette politianmeldes Nesset kommune for å ha unnlatt å registrere grunnforurensning på Raudsand i Miljødirektoratet sin database for Grunnforurensning. Etter Norges Miljøvernforbund (NMF) sin oppfatning innebærer denne typen manglende registrering brudd på forurensningsforskriften § 2-9, 4. ledd samt innbyggernes rett til miljøinformasjon som er fastsatt i grunnloven § 112 samt i miljøinformasjonsloven.
Nesset kommune oppfordres om å sette fortgang i å registrere grunnforurensning på Raudsand i Miljødirektoratet sin database for Grunnforurensning. Det finnes også flere andre steder i Nesset kommune der det er grunnforurensning som ikke er registrert i Miljødirektoratet sin database for Grunnforurensning, det bes om at Nesset kommune også sørger for å få registrert disse andre stedene.»
Dronefoto fra Veidekke av Deponi 1. Bildedato 30. april 2021
Miljødirektoratet hemmeligholder informasjon. Miljødirektoratet journalfører ikke dokument, uthuler innsynsretten og følger ikke offentlighetsloven.
Bildet fra Veidekke til Miljødirektoratet viser store områder som er smeltet på Deponi 1 og ser ut til å bekrefte varmeutviklingen i deponiet. Miljødirektoratet holdt bildet hemmelig i syv måneder.
Uthuling av innsynsretten
Miljødirektoratet er pliktig til å journalføre saksdokument etter Offentlighetsloven. Etter arkivloven skal saksdokumentene journalføres. Tilgang til journal er viktig for at innsynsretten skal fungere. Miljødirektoratet unnlater å journalføre mange dokument og dokument publiseres i journalen lang tid etter direktoratet mottok dokumentene. Dette uthuler innsynsretten og er i strid med offentlighetsloven.
Miljødirektoratet publiserte et dokument over 7 måneder etter mottak. Sivilombudsmannen har uttalt at journalføring skal skje fortløpende.
Veidekke sender dronefoto av deponi 1 til Miljødirektoratet
Fredag 30. april 2021 sendte Veidekke inn et bilde av snøsmelting på Deponi 1. Innsendingen av bildet kom etter en mail fra Miljødirektoratet til Veidekke samme dag kl 10:01 hvor de etterspør bilder fra deponiet. 14 minutter etterpå var Veidekkes drone i lufta over deponiet og tok bilde. Veidekke sendte bildet til Miljødirektoratet kl 12:00, en responstid på under to timer! Men Miljødirektoratet opplyste ikke om dokumentet før etter over syv måneder.
Fra postlista på eInnsyn. Dokumentdato er 30. april, journaldato er 4. november og publiseringsdato er 2. desember.
Hemmeligholdte dokument
Saken om Bergmesteren Raudsand AS -Deponi 1 inneholder mange dokument. I saken er over ti dokument hemmeligholdt av Miljødirektoratet.
Synlig fra satellitt
Den uvanlige snøsmeltingen på Deponi 1 på Raudsand i april 2021 var synlig fra en satellitt fra 786 km høyde.
Bilde fra satellitt i 786 km høyde. Bildedato er 20.april 2021
Bilde fra Nei til Giftdeponi
Nei til Giftdeponi publiserte et bilde av snøsmeltingen på Deponi 1. Bildet som var tatt den 18. april viser uforklarlig snøsmelting på en del av deponiet.
Deponi 1 med snøsmelting. Bildedato 18. april 2021
Deponi for farlig avfall
Bilde fra 2002 som viser deponiet for snart 20 år siden. Ennå er det varme- og gass-utvikling i deponiet.
Bilder og videoer viser utslipp av forurenset avfall til fjorden fra bedriften Real Alloy på Raudsand. Miljødirektoratet reagerer ikke på utslippene.
Forsidebildet viser kaia til Real Alloy hvor bedriften tar i mot over 40 000 tonn farlig avfall hvert år.
Forurenset avfall på kai
Real Alloy tar i mot farlig avfall. Deler av det farlige avfallet havner i fjorden ved lasting og lossing. Nedenfor er et bilde av kaia etter lossing av farlig avfall. Bedriften oppgir ikke disse diffuse utslippene til myndighetene.
Foto av kai for lossing av saltslagg. Bildet er tatt sensommeren 2021 etter ankomst av båt fra Wales med det forurensete avfallet.
Utslipp av forurenset avfall vises på ekkolodd?
Ekkoloddbilde fra oktober 2021 som viser en topp nede på bunnen utenfor Real Alloy. Bildet er tatt i oktober 2021. Viser bildet dumpet avfall?
Et ekkoloddbilde utenfor Real Alloy viser noe ukjent på bunnen på omlag 30 meters dyp. Er det forurenset avfall som vises?
Utslipp av avfall ved lasting og lossing
Nei til Giftdeponi publiserte 25. november 2021 en video om utslipp ved lasting og lossing fra våren / sommeren 2021.
Veidekke/Bergmesteren Raudsand ønsker å ta imot uorganisk farlig avfall og bygging av fjellhaller på Raudsand. Fjellhallene skal bygges for å kunne deponere farlig avfall til «evig» tid.
Forsidebilde: Industriområdet i november 2021.
Fjellhaller for uorganisk farlig avfall
Det er to firma som vil etablere deponi for farlig avfall på Raudsand. De to firmaene var tidligere samarbeidspartnere med felles eierinteresser, men er nå delt. Begge firmaene er avhengig av fjellhaller for å deponere farlig avfall. De to firmaene er Bergmesteren Raudsand og Bergmesteren Recycling.
For å etablere et bunnaskesorteringsanlegg er det nødvendig med mulighet for mottak av farlig avfall. Det er allerede gitt tillatelse fra Miljødirektoratet til bygging av bunnaskeanlegg. Bunnaske er restene som er igjen etter forbrenning av avfall ved forbrenningsanlegg.
Utdrag fra møtereferat fra kommunens møte med Veidekke den 14. september 2021
Kommunestyret vedtok den 17. september 2020 en reguleringsendring for å hindre nasjonalt deponi for farlig avfall.
Kommunen trenerer referat
Opplysningene kommer frem i et referat fra et møte mellom kommunen og Veidekke den 14. september 2021. Møtet var gjennomført på «kommunehuset» i Eidsvåg. Kommunen har ikke offentliggjort referatet fra møtet før de publiserte det på kommunens nettside den 2. desember 2021.
Farlig avfall
Bergmesteren Recycling opplyser i et møte med Molde kommune den 25. november 2021 at det er aktuelt og nødvendig med mottak og behandling av uorganisk farlig avfall. Firmaets kjerneområde er gjenvinning av farlig avfall. Det farlige avfallet som ikke gjenvinnes må deponeres i fjellhaller.
Utdrag fra møtereferat den 25. november 2021 med Bergmesteren Recycling
Nei til Giftdeponi 