Styreleiar i Bergmesteren Raudsand, Kari Helland Berntsen, seier det ikkje er uvanleg å finne gamalt sprengstoff der det har vore gruveverksemd. Nabo Synnøve Almås Harstad er blant dei som reagerer på at det ikkje har blitt varsla om funn av gamalt sprengstoff i deponi 2 på Raudsand i Molde. – Funnet ble gjort i mars, DSB blei varsla og det har blitt rydda opp, seier Helland Berntsen.
Måned: oktober 2021
Sprengstoff i Bergmesteren Høyfjell?
Bergmesteren Høyfjell hvor Deponi 5 er planlagt kan muligens inneholde sprengstoff. I et tilsvarende område i nærheten ble det oppdaget 200 kg dynamitt. Grunneier Veidekke må undersøke ravinen hvor deponi 5 planlegges og legge frem en offentlig rapport for kommunen.
Forsidefoto: Inneholder Bergmesteren Høyfjell sprengstoff? Bergmesteren Høyfjell er også benevnt som Deponi 5.
Sommeren 2021 ble det oppdaget 200 kilo dynamitt i Deponi 2. Det planlagte deponi 5 som også er benevnt som Bergmesteren Høyfjell kan inneholde «gjenglemt» sprengstoff.
Deponi 5 er ett av mange planlagte deponi på Raudsand. Deponi 5 er planlagt i restene etter området som kalles Bergmesteren Høyfjell. Deponiet ligger over en kilometer vest for deponi 2. Drift på malmen i Bergmesteren Høyfjell skjedde i 1980 årene. Dette er i samme tidsrom som dynamitten i Deponi 2 sannsynligvis er fra.
Veidekke er grunneier og ansvarlig
På grunn av funnet av 200 kg dynamitt i ravinen tilhørende deponi 2 må også ravinen for deponi 5 undersøkes. Deponi 5 mangler sikring. På grunn av sannsynligheten for at det finnes dynamitt i deponiet må grunneier Veidekke sørge for en undersøkelse av ravinen. De må legge frem en offentlig rapport fra et uavhengig firma. Og ikke som tilfellet med det hemmeligholdte funnet av sprengstoff i Deponi 2.
Eierselskap til Bergmesteren Raudsand har satt ned aksjekapitalen med 15.8 millioner kroner
Selskapet som i følge Brønnøysundregistrene kontrollerer halvparten av Bergmesteren Raudsand har satt ned aksjekapitalen fra 15,9 millioner kroner til under 100 000 kroner.
Faksimile fra artikkel i Tidens Krav
Envoilution International
Et av eierselskapene til Bergmesteren Raudsand – Envoilution International har satt ned aksjekapitalen med 15.8 millioner kroner fra 15.898.000 til 95.388. Dette selskapet eier 50 % av Envoilution Norge. Veidekke Industri eier resterende 50 %.
Aksjenedsettelsen dekker et tap på 7.260.998 kroner. 3 millioner kroner tilbakebetales til aksjeeierne og 5.541.614 kroner avsettes til fond.
Selskapet som har forretningsadresse i Kristiansund hadde et negativt resultat i 2020 på 6.965.000 kroner. Selskapet har hatt negative årsresultat alle årene siden det var stiftet i 2013. Tapene disse åtte årene tilsvarer kapitalnedsettelsen på 7 260 000 kroner.
Selskapet har ikke betalt skatt.
Eierstruktur i følge Brønnøysundregistrene (26. oktober 2021)
Envoilution Norge
Det er Envoilution Norge som eier Bergmesteren Raudsand med 100 %. Dette selskapet hadde et negativt årsresultat på 13 286 000 kronet og har negative resultat i alle årsresultatene siden firmastiftelsen i 2012.
Selskapet har ikke betalt skatt.
Bergmesteren Raudsand
Bergmesteren Raudsand hadde et negativt årsresultat på 8 620 000 kroner i 2020. Siden oppstarten i 2005 har firmaet i nesten alle år negative årsresultat. Summert fra 2005 er årsresultatene negativ med 14 639 000 kroner.
Selskapet har ikke betalt skatt.
https://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_en.jsp?kid=20210000671983&sokeverdi=912515966
Fant over 200 kilo sprengstoff
I forbindelse med tildekkinga av møllestøvsekker i deponi 2 på Raudsand har Veidekke funnet over 200 kilo gammel dynamitt i området.
Søkt med bombehunder
– Det er ulike typer dynamitt som er funnet. Alt stammer alt fra den tidligere gruvevirksomheten opplyser Veidekke Industri.
– Frykter dere at det kan skje eI ulykke under opprydningen av sprengstoffet?
– Nei, vi gjør ikke det. Vi har veldig gode rutiner til å håndtere funn som dette. Det er brukt store ressurser på arbeidet. Vi har blant annet søkt med bombehunder.
…………………………
(pluss-artikkel)
Funn av sprengstoff i deponiet
Veidekke / Bergmesteren Raudsand opplyser i et brev til Miljødirektoratet om funn av sprengstoff i deponiet. Sprengstoffet kommer fra gruvevirksomheten i området.
Forsidebilde: Deler av deponiområde hvor det kan være sprengstoff.
Funnet av sprengstoff kommer frem i en søknad om oppstart av deponiet. Søknaden er sendt Miljødirektoratet den 7. oktober 2021. Veidekke bruker funn av sprengstoff som årsak til manglende tildekking av møllestøvsekkene.
Bruker flere år på å rydde gammelt sprengstoff
Veidekke startet bygging av deponiet høsten 2019. To år etter byggestart ber Veidekke om en utsettelse av tildekkingen av møllestøvsekkene. Fristen var 30. juni 2021. Veidekke ber om ny frist den 30. september 2022. Miljødirektoratet har ikke virkemidler til å pålegge en snarlig tildekking. Spesielt ikke siden Veidekke behøver over to år på rydde området for gammelt sprengstoff. Nei til Giftdeponi kjenner ikke til at DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) eller kommunen er varslet om sprengstoffet.
Permanent tillatelse til mellomlagring av avfall
Miljødirektoratet ga Veidekke den 18. oktober 2021 permanent tillatelse til mellomlagring av avfall på kaia på Raudsand.
Massene skal lagres i en hall før transport opp på fjellet. Forsidebildet viser lagring av masse uten tillatelse på området.
Avrenningen fra massene skal lagres i en 1000 liter (?) ibc konteiner før den fraktes bort. Miljødirektoratet vurderer at det ikke er nødvendig å gi tillatelse etter forurensingsloven.
Veidekke varsler om utsatt tildekking av møllestøvet
Møllestøvet ligger åpent for vær og vind i Deponi 2. Her har det ligget i 20 år. Miljødirektoratet satte absolutt siste frist for tildekking til 30. juni 2021. Veidekke varsler nå at tildekkingen ikke vil være ferdig før 30. september 2022. Hele 15 måneder etter Miljødirektoratets siste frist, og over 13 år etter første frist.
Kynisk press
Veidekke har det siste året kunne dekke til møllestøvet. Veidekke har brukt forurensningen kynisk for å presse politikere og administrasjon for å få gjennomføre sine planer om å tilføre mer forurensning til området.
Tilført store mengder masse, men miljøgiftene er ikke tildekket
Like ovenfor møllestøvsekkene har Veidekke tilført masse. Det er tilført store mengder masse, men nekter å gjennomføre tildekking av sekkene som inneholder miljøgifter. Det er ikke miljøet Veidekke er bekymret for.
Miljødirektoratet i Tornerosesøvn
Miljødirektoratet vil nok en gang utsette fristen for tildekking av møllestøvet, denne gangen med 15 måneder. Oppfølging av frister blir ikke overholdt og Miljødirektorartet sover som Tornerose gjorde. Veidekke har sendt inn varsel til Miljødirektoratet den 7. oktober 2021 om at møllestøvet ikke vil være tildekket før 30. september 2022.
Fristutsettelser:
- 30. september 2022 (fristen som Miljødirektoratet vil vedta i oktober 2021)
- 30. juni 2021 (frist vedtatt 13. november 2020)
- 31. oktober 2020 (frist vedtatt 24. september 2019)
- 30. juni 2020 (frist vedtatt 29. august 2019)
- 24. juli 2015 ble avslutningen stilt i bero fir å avslutte deponi 1.
- 1. desember 2013 (frist vedtatt 1. oktober 2012)
- 11. november 2011 (frist vedtatt 30. mai 2011)
- 1. september 2009 (frist vedtatt 20 april 2009)
Artikkel om fristutsettelser:
Kjerstad spurde om Raudsand – slik svarer Nybø
Starta jobben på Stortinget med spørsmål om forureining på Raudsand – har no fått svar frå avtroppande minister.
Svar fra avtroppende næringsminister Iselin Nybø (V):
Avtalen mellom NFD og Veidekke Industri AS (Veidekke) regulerer eigedomssalet, og fordeler på vanleg måte ansvar og risiko for ulike tema på kjøpar og seljar.
Veidekke påtek seg risiko og ansvar for opprydding av ureining/avfall på eigedomane over bakken. Dette inneber blant anna ansvar for opprydding av dei 22 miljøavvika som er identifisert på eigedomane og etablering av topptetting på møllestøvdeponiet (deponi 2) i tråd med vilkår i vedtak frå miljømyndigheitene. Veidekke tek vidare ansvar for fysisk sikring av tilkomst til personheissjakta, samt ventilering og overvaking av personheissjakta med omsyn til mogleg gassdanning frå massane som ligg i personheissjakta. Massane skal ligge urørt, og sjakta skal ikkje nyttast av kjøpar i framtida. I dette samla ansvaret ligg det betydelege kostnader for Veidekke.
Staten beheld risiko og ansvar for eventuelle framtidige pålegg som måtte gjelde forureining/avfall under bakken, dvs. forureining som allereie finst i det gruvesystemet og som eksisterer på overtakelsen under eigedomane. Staten er ikkje ansvarleg for pålegg som blir utløyst av eller som er ein følgje av kjøpar si tidlegare eller framtidige verksemd.
Gjennom avtalen med Veidekke er ansvaret for forureiningsutfordringane avklart og sikrar at det vert rydda opp i forureininga på området i tråd med krav frå myndigheitene. Samstundes bidrar salet til å leggje til rette for lønsam verksemd og aktivitet på Raudsand. Det er mi vurdering at anmodningsvedtaket frå Stortinget er følgt opp gjennom avtalen som no føreligg, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 83, 3. desember 2018 i Prop. 1 S (2021-2022) frå Nærings- og fiskeridepartementet.»
Miljødirektoratet: Ikke vårt ansvarsområde
Miljødirektoratet uttaler i en tilbakemelding på flere varsel at sakene ikke er deres ansvarsområde. Det er en sjefingeniør i industriseksjonen i Miljødirektoratet som påpeker at utslippet ikke er deres ansvar. Det er samme sjefingeniør som utarbeider tillatelsene for deponiene på Raudsand.
Utslipp til fjorden er ikke Miljødirektoratets ansvar
Utslippene til fjorden som dokumenteres på forsidebildet er ikke i Miljødirektoratets ansvarsområde i følge sjefingeniøren i Miljødirektoratet.
https://neitilgiftdeponi.com/2021/09/10/deponi-misfarger-fjorden/
Deponi på myr på fjellet
Deponeringen av masse på fjellet direkte på ei myr er ikke i Miljødirektoratets ansvarsområde.
https://neitilgiftdeponi.com/2021/09/07/nytt-deponi-uten-tillatelse/
Deponi i LNF-område er ikke Miljødirektoratets ansvar
Miljødirektoratet påpeker at deponeringen av masse fra Deponi 2 til et LNF-område ikke er deres ansvar.
https://neitilgiftdeponi.com/2021/10/08/forurenset-grunn-deponeres-utenfor-deponiomradet/
Spør statsråden om opprydding på Raudsand
I et skriftlig spørsmål til næringsministeren vil Birgit Oline Kjerstad (SV) ha svar på følgende spørsmål om salget av staten sine eiendommer på Raudsand.
Birgit Oline Kjerstad (SV): Korleis vil statsråden sikre at det blir rydda opp i ureininga på tidlegare statsgrunn ved Raudsand gruver i Molde kommune, er statsråden si avgjerd av 13.09.2021 i samsvar med Stortinget sitt vedtak i 2019 om sal av staten sine eigedomar og har statsråden oversikt over kostnadane som vert pålagt ved statsråden sitt vedtak om salg?
Begrunnelse
Saka gjeld sal av staten sine eigedomar på Raudsand i tidlegare Nesset og no Molde kommune. Salet vart foreteke mandag 13 september 2021, valdagen, og først kunngjort ved pressemelding den 20.09.2021.
Ved saldering av statsbudsjettet for 2019 vedtok regjeringa under Vedtak 83, sitat:
«Stortinget ber regjeringen om at forurensningen på statens grunn må håndteres i forbindelse ved salget av statens eiendom på Rausand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig», sitat slutt.
Ved kunngjeringa av salet etter Stortinget sitt vedtak er det klart at kjøper må rydde opp etter tidlegare verksemd. Det at regjeringa ved statsråden no har akseptert at staten skal foreta oppryddinga av avfall etter tidlegare verksemd, vil føre til at vesentlege utgifter som ikkje er utrekna bør innarbeidast i komande statsbudsjett. Det siv framleis avfall ut i Sunndals og Tingvollfjorden frå tidlegare verksemd.
Statsråd Børge Brende sa i spørjetimen i Stortinget 16 oktober 2016 :
«I forhold til om staten nå skal ta ansvaret for opprydningen av denne forurensningen, må jeg si at vi har et prinsipp som heter forurenser betaler- prinsippet. Den som skal rydde opp etter seg, er jo bedriften. Det er bedriften som har forurenset. Bedriften har forurenset ulovlig og ikke forholdt seg til utslippstillatelsene. Så dette skal vi se meget nøye på i den nærmeste tiden».
Forurenset grunn deponeres utenfor deponiområdet ?
Veidekke bygger ut deponi på Raudsand. Knuste steinmasser deponeres utenfor deponiområdet på ei myr en liten kilometer oppover på fjellet. Massene er fjernet fra det samme området hvor det tidligere var lagret «Russermasse». Deponeringen skjer direkte på myr uten oppsamling av sigevann. Miljødirektoratet har ikke gitt tillatelse og kommunen har ikke gitt tillatelse.
Russermasse
Et gammelt kart viserer at området tidligere var brukt til mellomlagring av noe som ble nevnt som «Russermasse». Hvor restene av denne massen er nå kjenner ikke Nei til Giftdeponi til. Området er på kartet merket med «Mellomlager Russermasse» i «Aluscan’s Deponier».
Avfall fra Kandalaksja i Sovjetunionen
Russermasse var i følge SFT en avfallsråvare til Aluscan. Massen kom via Kandalaksja som ligger inne i Kvitesjøen i tidligere Sovjetunionen. Massene ankom Raudsand i samme tid som Sovjetunionen gikk i oppløsning. Det er spesielt å frakte masse fra dette området for å lagre det på fjellet på Raudsand.
Lagring av masse direkte på myr
Massene som er omtalt i innlegget er fraktet ut av deponiområdet og deponert på ei myr en liten kilometer lenger opp på fjellet.
Søker om deponilager ved sjøen
Veidekke / Bergmesteren Raudsand søker om deponilager på industriområdet ved sjøen på Raudsand. Deponilageret skal mellomlagre masse før frakt til deponiene på fjellet.
Forsidefoto: Mellomlager av masser 27. august 2021.
Det søkes om mellomlagring av opptil 30 000 tonn forurenset masse i en permanent lagerhall på kaiområdet. Området er i reguleringsplanen tenkt brukt til gjenvinningsanlegget for farlig avfall. Søknaden er datert 23. september 2021.
Masser forurenset av tungmetaller
Masser som tas i mot vil være forurensede overskuddsmasser fra bygg- og anleggsvirksomheten sammen med forurensede masser fra eksisterende eller tidligere industriområder. Massene kan være forurenset både av tungmetaller og organiske forbindelser.
Overskridelser av miljøkvalitetsstandarden
6. mai 2020 svarte Miljødirektoratet på avslutningsrapporten fra daværende mellomlager. Dette mellomlageret ligger på samme plass som den nye søknaden om fast mellomlager ligger. Her konkluderte Miljødirektoratet med overskridelser av miljøkvalitetsstandarden i avløpsvannet. Massene bestod av 12 båtlaster på totalt 30 000 tonn. Disse massene er brukt til tildekking av møllestøvdeponiet og ligger åpent åpent for vær og vind i deponi 2 høsten 2021.
https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/07/miljomessige-overskridelser/
Manglende tillatelse for mellomlagring?
Nei til Giftdeponi er ikke kjent med at det finnes tillatelse for mellomlagring av masser på kaia som er vist i dronebilde fra 27. august 2021. Forrige tillatelse fra Miljødirektoratet var at massene kunne lagres frem til 31. desember 2019. Det er ikke publisert en ny tillatelse på mellomlagring som er kjent for Nei til Giftdeponi.
Truar med millionbot
Statsforvaltaren slår fast at Veidekke i dag driv med vesentleg større luktutslepp enn lovleg.
Statsforvaltaren truar med å gje Veidekke industri i Kristiansund ei tvangsmulkt på 1,5 millionar kroner på grunn av ulovleg utslepp. Årsaka er at Veidekke ikkje skal ha bygd inn ferdigvareanlegget og sett i drift luktreinseanlegget. Bedrifta får no ein frist på fire månader på å få dette til. – Det er veldig sjeldan vi tvangsmulkter i den størrelsen.
Raudsand – hva nå?
Staten sin eiendom i Raudsand er solgt. Hva kan man forvente videre?
Leserbrev fra Industri og Næringspartiet (INP)
I en høyesterettsdom i 2012 slår man fast at eier har en plikt til å rydde opp. Møre og Romsdal INP mener at det er det det må gjøres i Raudsand. RYDDE OPP.
I avtalen går det blant annet frem at den nye eieren er ansvarlig for deponiene over bakken, mens staten beholder ansvaret for det under bakken. Så får man i første omgang stole på at faginstansene i staten ha foretatt en riktig vurdering av hvordan deponiene i dagen skal sikres, at man ikke bare dekker til, men at det også tas hensyn til avrenning til grunnen. Det ligger videre føringer fra selger om at den nye eier skal overvåke gassutvikling fra gruva. Gassutslipp?
Hva med Sunndal- og Tingvollfjorden?
Det er beregnet at det er dumpet inntil 1,5 millioner tonn av farlig avfall i gruvesjaktene av virksomheten som ble dømt av Norges Høyesterett. Store mengder fra dumpet avfall renner og ut i fjorden, som og er påpekt av vannregion myndigheten.
Når kan vi forvente at Staten tar ansvar for opprydding av dumpet avfall i gruva. De har hatt muligheten siden 2003 ved daværende SFT, nå Miljødirektoratet. Gjelder ikke Grunnlovens § 112 for Staten – er det bare tomme ord for de som ikke bor i sentrale strøk?
Ei gruve som lekker og er oversvømt, der vil det også lekke ut i sjøen det er noe de fleste av oss skjønner. Kan det ikke være på tide å gi naturen mulighet til å rense opp i Tingvollfjorden?
I årene som har gått siden den industrielle revolusjonen har vi hatt varierende syn på miljø og hva som er skadelig, Med årene har vi heldigvis blitt flinkere til å ta miljøhensyn. Vi skal ikke dømme for det som er blitt gjort etter datidens norm. Møre og Romsdal INP erfarer derimot at det som har skjedd i gruvene i Raudsand miljøkriminalitet, en bevist handling.I en tid man viste bedre. Skal man da bare akseptere at dette blir liggende ute av syne ute av sinn og fortsette forurensingen av fjorden ikke bare for oss i dag, men for fremtidige generasjoner.
På Raudsand er det og registrert betydelige mengder av Jern, Vanadium, Chrome og Ilmenitt. Mineraldirektoratet anslo i sin høringsuttalelse av 01.06.2018 ved behandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand AS at det kan være inntil 120 millioner tonn, av den omtalte Raudsand malmen, vanadium er definert som et kritisk mineral med stor betydning for utvikling av batterier med særskilt lang levetid. Møre og Romsdal INP er av den klare mening at disse verdiene må vi sikre for fremtiden, og som kan gi nye muligheter.
Gruvene og forurensningen ligger i Molde kommune og vi har rett til å mene at Molde kommune skal bidra til at fjorden blir renere.
Industri og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrumsparti. Vi ønsker å legge til rette for langsiktige stabile rammevilkår for industrien. Partiet ønsker også å legge til rette for økt videreforedling i Norge.
Møre og Romsdal INP mener: Når Staten som ansvarlig for forurensingen i Raudsand gruver har ryddet opp i den miljøbomba som ligger i gruva og lekker i fjorden, skal den ettertraktede malmen gi nye arbeidsplasser ved produksjon av mineraler for resirkulerbare batterier. Vi kan derimot ikke stille se på at gamle miljøsynder blir feid under teppe på en enkel måte.
Finn Arne Follestad
Fylkesleder
Industri og Næringspartiet (INP)
https://www.driva.no/meninger/2021/10/02/Raudsand-hva-n%C3%A5-24661529.ece
Nei til Giftdeponi 