Husøya næringspark i Kristiansund har store utfordringer med luktutslipp. Storparten av klagene er relatert til luktutslipp fra anlegget til Veidekke Industri. Det er samme firma som står bak deponiene på Raudsand.
Kommuneoverlegen i Kristiansund har gått gjennom disse meldingene. I følge kommuneoverlegen er det helt klart at lukten forringer bomiljøet i mange bydeler. Kommunen er en aktiv pådriver opp mot Veidekke Industri for at pålegg om luktreduserende tiltak skal gjennomføres.
De aller fleste klagene beskriver en ubehagelig lukt. Noen beskriver symptomer som etter kommuneoverlegens vurdering kan gi helseplager. Disse sammenfaller med perioder hvor det har vært større luktbelastning. Her spiller flere forskjellige faktorer inn, som produksjonsaktivitet og ikke minst værforhold.
Symptomer som er beskrevet er gjerne plager fra øvre luftveier, som hoste, rennende nese og sår hals. I tillegg andre plager som hodepine og kvalme.
På fjellet på Raudsand planlegger Veidekke i samarbeid med Molde kommune et enormt deponi. Hele området som er vist på videoen vil omformes til et av Norges største deponi. Til sammen 6 700 000 tonn deponert masse. Deponiet skal bygges i et urørt fjellområde som ligger på 245 – 370 meter over havet. Deponiet har en lengde på 1,2 kilometer og en bredde på 200 meter. Deponiet er det største av flere planlagte deponi.
Deponiområdet består av myr og skogsområder. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen er området beskrevet som «jomfruelig». Området er rikt på dyreliv og Nei til Giftdeponi observerte hjort, rådyr, orrfugl og rype i området.
Veidekke lovde sirkulær næring, gjenvinning og fremtidsrettede arbeidsplasser på Raudsand. Dagens planer er null gjenvinning, kun deponering og minimalt med arbeidsplasser.
Forsidebilde: Fra Veidekkes informasjonsbrosjyre fra 2018
Ført bak lyset
Veidekke Industri bekrefter i et intervju med avisa Driva 21. september 2021 at planene for Raudsand er deponi. Veidekke nevner ikke planer for gjenvinning. Reguleringsplanen for området ble vedtatt for tilgang til arbeidsplasser innen gjenvinning. Er kommunestyret ført bak lyset?
Minimalt med arbeidsplasser og ingen skatteinngang
Veidekkes informasjonsbrosjyre fra 2018
Veidekke lovde 50 – 70 direkte arbeidsplasser og indirekte mellom 200 og 250 nye arbeidsplasser. Veidekke lovde også VESENTLIGE positive ringvirkninger for kommunen og regionen og økt skatteinngang. Resultatet er noen få arbeidsplasser, tilnærmet ingen ringvirkninger og ingen skatteinngang. Firmaet har kontoradresse i Oslo og skatter til hovedstaden. Anlegget vil omtrent ikke betale eiendomsskatt til Molde.
Få sesongarbeidsplasser
I konsekvensutredningen som er utarbeidet er det oppgitt fem arbeidsplasser for driftsperioden for deponi 2. Behovet for arbeidsplasser er sesongavhengig da deponering i vinterhalvåret er utfordrende med liten tilgang på masser for deponering. Transport opp på deponiområdet på fjellet er også utfordrende på vinterføre.
Leder for deponivirksomheten i Veidekke Industri AS, Lars Merakerås, sier han er veldig godt fornøyd med at avtalen om kjøpet av området på Raudsand nå er på plass.
Nærings- og fiskeridepartementet salg av statens eiendommer på Raudsand til Veidekke strider mot et stortingsvedtak fra 2019.
Forsidebilde: Næringsminister Iselin Nybø (V). Foto: Nærings- og fiskeridepartementet
Når statsbudsjettet for 2019 ble saldert vedtok Stortinget at regjeringen må håndtere forurensningen på statens grunn når eiendommene på Raudsand selges.
Vedtak fra salderingen av statsbudsjettet for 2019 (link)
Veidekke tar ikke ansvar for forurensningen
Avtalen som er publisert den 20. september 2021 med Veidekke bekrefter at regjeringen gikk med på kravene til Veidekke om å ikke ta ansvar for forurensningen og avfallet under bakken. Staten beholder risiko og ansvar for forurensing/avfall under bakken. Dette gjelder forurensningen som allerede finnes i det gruvesystemet under eiendommene. Denne avtalen strider mot stortingets vedtak.
Utdrag fra departementets nyhet om salget
Godkjente salget på valgdagen!
Næringsminister Iselin Nybø fra Venstre brukte valgdagen den 13. september til å godkjenne salget. En uke etterpå publiserer departementet en nyhetssak om salget. Statsråden sitter i et tilnærmet forretningsministerium siden statsministeren har varslet regjeringens avgang etter valgnederlaget. Det er vanlig at kontroversielle vedtak ikke fattes når regjeringen sitter i et forretningsministerium. Næringsministeren fra venstre vedtok salget, et salg det har vært forhandlet om over lang tid. Et salg som strider mot stortingets vedtak.
Salgsprospekt: Kjøper overtar all forurensning
Fra salgsprospektet fra Staten v/ Nærings- og fiskeridepartementet
Opplysninger i salgsprospektet beskriver: Kjøper vil overta alt ansvar og enhver risiko tilknyttet forurensning. Ansvaret gjelder grunnforurensning og grunnvannsforurensning. Veidekke ønsker å unngå ansvar for opprydding. Når et salg ikke er i samsvar med salgsprospektet er det muligens ulovlig.
Nærings- og fiskeridepartementet og Veidekke er enige om salg av statens eiendommer på Raudsand.
Staten beholder risiko og ansvar for eventuelle pålegg som måtte gjelde forurensing/avfall under bakken, dvs. forurensningen som allerede finnes i det gruvesystemet som eksisterer på overtakelsen under eiendommene.
Dronebilde fra 29. juni 2021 som viser bygging av ei ny tomt.
Veidekke bygger en ny tomt på fjellet på Raudsand. Byggeområdet er på flere mål. Tomten bygges i et området som ikke er regulert for formålet. Byggingen er en del av mange tiltak uten tillatelse.
Satellittbilde av området datert 3. juli 2021. Området merket med den blå ringen viser bygging av en tomt uten tillatelse. Den røde ringen viser et deponiområde uten tillatelse.
Mangler byggetillatelse
Tomten som er anlagt mangler byggetillatelse. Tomten ligger i et LNF-område hvor det ikke tillates bygging. For å få mulighet til å bygge i et LNF-område kreves det dispensasjon fra reguleringsplanen. Det er ikke gitt dispensasjon for tiltaket. Reguleringsplanen er godkjent i kommunestyret og stadfestet av departementet.
Plankart vedtatt av departementet 6. mars 2020. Området merket med blå ring er den nybygde tomta. Området er et LNF-område og det er ikke gitt byggetillatelse.
Kommunens oppfølgingsplikt
Kommunens plikt til å følge opp ulovligheter følger av plan- og bygningsloven § 32-1. Bestemmelsen lyder som følgende: Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om dette er ikke enkeltvedtak.
Hovedregelen er altså at alle ulovligheter skal forfølges. Dette må ses i sammenheng med kommunens tilsynsplikt etter plan- og bygningsloven § 25-1.
Konsekvensene av ulovligheter
Dersom det avdekkes ulovligheter kan kommunen pålegge å rette eller stanse forholdet, jf. plan- og bygningsloven § 32-3, og/eller ilegge tvangsmulkt (§ 32-5) samt overtredelsesgebyr (§ 32-8).
Når det gjelder pålegg om stans og retting så skal det settes en frist for oppfyllelse overfor tiltakshaver. I visse tilfeller kan slike pålegg også kreves med øyeblikkelig virkning. Her er det imidlertid forutsatt at det foreligger ulovlige forhold som kan medføre fare eller uopprettelig skade. Kommunen har derfor også mulighet til å innhente bistand fra politiet til å få gjennomført et pålegg som skal gis øyeblikkelig virkning.
Tvangsmulkt innebærer en plikt til å betale et pengebeløp ved brudd på lovbestemte vilkår. Det fastsettes for å få gjennomført pålegg innen en angitt frist. Det er en forutsetning for tvangsmulkt at pålegget lar seg gjennomføre, og det kan derfor ikke pålegges dersom det foreligger hindringer for å gjennomføre pålegget som ikke skyldes den skyldige.
I motsetning til tvangsmulkt så krever ileggelse av overtredelsesgebyr at det foreligger skyld hos tiltakshaver. Det skal imidlertid ikke mye til for å konstatere skyld dersom det først er slått fast at det foreligger en ulovlighet. Den ansvarlige har krav på særskilt varsling før gebyret vedtas og skal gis anledning til å uttale seg innen en frist på minimum tre uker.
Nytt deponi uten tillatelse
En annen artikkel fra 7. september 2021 viser bygging av et mindre deponi uten tillatelse:
Dronebilde fra 27. august 2021 viser utslipp til fjorden
Dronebilder viser utslipp til fjorden fra deponiområdet. Utslippene misfarger fjorden. En sannsynlig utslippskilde er det nye deponiet som er bygd uten byggetillatelse. Reguleringsplanen angir området som et LNF-området hvor deponi ikke er tillatt. Kommunen har ikke behandlet tiltaket.
Manglende rensing av utslipp
Det er ikke anlagt noe oppsamling eller rensing av utslipp i dette området. Alle utslipp fra de nybygde deponiene sendes på fjorden. Utslippene vises tydelig på bildet. Ingen andre bekker i området var misfarget den samme dagen.
Dronebilde fra 27. august 2021 viser utslipp til fjorden
Utslipp fra nye deponi
Utslippet til fjorden stemmer overens med utløpet fra de nye deponiområdene. Rognbekken er en bekk som går gjennom deponiområdet og ender i fjorden i området som er misfarget. Artikkel om «Nytt deponi uten tillatelse«.
Deponi på myr
Bilde fra et deponi på fjellet i et nytt deponiområde. Bildedato 27. august 2021.
På fjellet i det som kalles Deponi 4 er det også anlagt et deponi/masselager. Deponiet er anlagt på myr og avrenning samles ikke opp. Sannsynligvis vil utslippene fra dette deponiet renne ut i fjorden som vist på bildene.
Dronefoto fra 27. august 2021. Det nye deponiet er markert med en rød sirkel. Mot fjorden vises industriområdet. Mellom det nye deponiområdet og fjorden ligger fylkesveien.
På et utilgjengelig område på Raudsand har Veidekke anlagt et nytt deponi. Deponiet er lagt til et LNF-område som reguleringsplanen angir til skogbruk. Det er ikke søkt om dispensasjon eller byggetillatelse. Deponiet er sannsynligvis ulovlig.
Satellittbilde datert 3. juli 2021 og viser området hvor det er deponert masse uten tillatelse.
Deponiområdet er på nesten 4 mål. Området ligger nedenfor «Deponi 1» og er et gammelt steinbrudd. Det nye deponiet ligger mellom deponiene og fylkesveien. Det er deponert store mengder masse.
Gammelt steinbrudd
I gamle satellittbilder vises området som et gammelt steinbrudd. Bunnen av steinbruddet bestod av forurenset vann. Området er nå fylt med masser.
Satellittbilde datert 5. august 2019 og viser området før det er deponert masse uten tillatelse. I bunnen av steinbruddet var det forurenset vann.
Dam med forurenset vann
I et flyfoto fra 2017 kommer det frem at området bestod av vann. Vannet er sannsynligvis forurenset og vannet har en grønnlig farge.
Flyfoto fra 2017 som viser en dam i steinbruddet.
Skogbruksområde
Plankartet er vedtatt av kommunestyre og departement og beskriver området som et LNF-område for skogbruk. LNF-område er forkortelse for Landbruks-, natur- og friluftsområder. Området er avsatt til skogbruksformål og det er kun tillatt med plukkhogst. Området skal være åpent for allmennheten. Deponering av masser krever tillatelse etter forurensningsloven og tiltaket krever tillatelse etter Plan- og bygningsloven.
Plankart vedtatt av departementet 6. mars 2020. Området hvor det er deponert masse er et LNF-området for skogbruk.
Deponiområde strider mot reguleringsplan
Forsiden til planbestemmelsene til reguleringsplanen
Området hvor det er deponert masse er i reguleringsplanen definert som LNF-område for skogbruk. Det er ikke tillatt å deponere masse i området uten en dispensasjon fra reguleringsplanen. Reguleringsplanen ble godkjent av departementet 6. mars 2020. Nåværende tiltak er ikke omsøkt.
LNF-område – Skogbruk
I planbestemmelsene for reguleringsplanens omtales området som er definert til skogbruk i reguleringsplanen.
I planbestemmelsen og plankartet er området beskrevet som LNF-område for skogbruk. Arealet skal kun brukes til skogbruk. Området skal danne en «skjerm» mot deponiene og området skal være tilgjengelig for alle.
Krever tillatelse etter forurensningsloven
I planbestemmelsene for reguleringsplanen beskrives det at deponering av masser krever tillatelse.
I planbestemmelsene er det spesifikt nevnt at deponering av masser krever tillatelse etter forurensningsloven og avfallsforskriften.
Staten er grunneier
Det nye deponiområdet er anlagt på statens grunn. Grunneier er Kommunal- og Næringsdepartementet. Det lokale firmaet som utfører arbeidet er BHL Entreprenør på vegne av Veidekke. Veidekke har en leieavtale på området. Veidekke er avhengig av tillatelse fra kommunen, noe de sannsynligvis ikke har til det aktuelle tiltaket.
Både Veidekke og Næringsdepartementet har tru på snarleg løysing – stadfester møte om saka, men ingen vil røpe detaljar.
(Pluss-artikkel)
– Viktig at Stortingets vilje blir følgt opp
Steinar Reiten, stortingsrepresentant frå Møre og Romsdal for Krf, har over tid vore oppteken av deponisaka på Raudsand, både då Raudsand var aktuell lokalitet for nasjonalt deponi for farleg avfall, og med tanke på opprydding av området.
– At det vert tatt ansvar for opprydding av området er svært viktig. Krf fekk dei borgarlege partia med på ein eigen merknad om dette til statsbudsjettet for 2019, dette er vedtatt i Stortinget og må følgast opp, seier Reiten til Rbnett. I merknaden heiter det:
«Stortinget ber regjeringen om at forurensningen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Rausand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.»
– Når det står «må håndteres», kan det da vere rom for tolking?
– Det uttrykker tydeleg at det skal ordnast opp, og at det er forventa at det vert vareteatt av den som kjøper. Departementet må forholde seg til det Stortinget har sagt, poengterer Reiten.
Rapporten vert avslutta slik: «I tillegg er det tilrettelagt for oppsamling og videreføring av sigevann fra Statens møllestøvdeponi. Med bakgrunn i arbeidet utført av Bergmesteren Raudsand håper vi at Staten også tar sitt ansvar i denne saken. Vi håper at dette kan være starten på en bedret miljøtilstand og ett nytt industrieventyr på Raudsand.»
Molde kommune varsler Veidekke om tilsyn. Dokumentene er unntatt offentlighet siden tilsynet omfatter et mulig lovbrudd. Dokumentene omhandler sannsynligvis en sak om ulovlig oppstart av deponi og ulovlig bygging av vei.
Lovbrudd fra Veidekke Industri
Et dokument som er unntatt offentlighet etter Offentligloven $ 24 annet ledd vil omhandle lovbrudd. Kommunen kan kun hemmeligholde dokument som omhandler konkrete lovbrudd eller undersøkelser om lovbrudd. Når kommunen unntar dokumentene offentlighet bekrefter kommunen at dokumentene omhandler lovbrudd. Grunneieren på tilsynsområdet er Veidekke Industri. Fortolkningen av å unnta offentlighet finnes i rettlederen til Offentlighetsloven.
Norges Miljøvernforbund varslet om mulige ulovlige tiltak
Tilsynet omhandler tips fra Norges Miljøvernforbund (NMF) høsten 2020. Dokumentene om tilsyn er journalført med samme saksnummer som kravet fra NMF om oppfølging av ulovlige tiltak på fjellet på Raudsand.
Veidekke bygde en 1 600 meter lang vei i 2016 uten tillatelse. Veien ligger på fjellet på Raudsand i et urørt skogsområde. Veien er delvis bygd i et uregulert LNF-område. Området er nå regulert, men ingen byggetillatelse er gitt.
Fører kommunen tilsyn om ulovlig byggestart av deponi ?
Byggingen av deponiet startet opp høsten 2018. Byggetillatelse ble først gitt høsten 2020. Miljødirektoratets tillatelse forutsatte godkjent reguleringsplan. Reguleringsplanen vart godkjent 6. mars 2020 og kommunen ga ikke gitt tillatelse til bygging av nytt deponi før høsten 2020.
Fører kommunen tilsyn om ulovlig bygging av deponi ?
Veidekke deponerer masse på et nytt område på Raudsandfjellet. Området hvor det deponert masse er i Deponi 4. Molde kommune har ikke gitt byggetillatelse til deponiet. Massene fraktes fra nedre del av deponi 2 til fjellområdet som er nevnt som Deponi 4. Deponeringen skjer direkte på myr. Det er ikke gitt byggetillatelse.
Veidekke bygde en 1 600 meter lang vei i 2016 uten tillatelse. Veien ligger på fjellet på Raudsand i et urørt skogsområde. Veien er delvis bygd i et uregulert LNF-område. Området er nå regulert, men ingen byggetillatelse er gitt.
Se video:
Dronevideo av vei bygd uten tillatelse i 2016. Video fra august 2021 og viser ca halvparten av veien.
Nei til Giftdeponi 