Mattilsynet og Havforskningsinstituttet advarer mot å spise fisk i Hardangerfjorden og Sognefjorden. Fisk i Tingvollfjorden er ikke undersøkt. Fjorden har utslipp av kvikksølv og tungmetaller fra bedrifter på Raudsand. Fjordbunnen viser en økning av miljøgiften PCB. Molde kommune gir nye tillatelser til avfallsdeponi. Samtidig ligger 20 år gammelt «møllestøv» åpent med avrenning til fjorden uten at kommunen og Miljødirektoratet reagerer.
Tildekking av møllestøvsekkene på Raudsand er en lang historie. Fortsatt gjenstår tildekking av halvparten av sekkene. Møllestøvet var plassert i området tidlig på 2000-tallet etter en konkurs. Leier av området er Veidekke med Nærings- og fiskeridepartementet som eier. I 12 år har Miljødirektoratet forsøkt med frister og tvangsmulkt for å avslutte deponiet.
Til å begynne med var kontrollmyndigheten Statens Forurensningstilsyn (SFT) før det skiftet navn til Klima- og Forurensningsdirektoratet (KLIF). I dag er det Miljødirektoratet som er myndighet. Det har vært arrangert 6 OL siden varsel om avslutning av møllestøvsekkene. OL nummer 7 starter snart!
Frist for avslutning 1. september 2009
15. mai 2009 gjennomførte SFT kontroll i deponiområdet. Her påpekte SFT at det ikke var satt i gang tiltak for oppsamling av sigevann.
I kontrollen av deponiet til Bergmesteren Raudsand den 20. april 2009 vurderte SFT å sette frist for avslutning til 1. september 2009.
Frist 11. november 2011
Den 30. mai 2011 satte SFT en frist om avslutning til 11. november 2011. Det ble ogs varslet om tvangsmulkt.
SFT 15. mai 2009
Frist 1. desember 2013
Klima- og Forurensningsdirektoratet endret fristen den 1. oktober 2012 til å ferdigstille begge deponiområdene til 1. desember 2013.
Klima- og Forurensningsdirektoratet 1. oktober 2012
Tvangsmulkt
Klima- og Forurensningsdirektoratet varslet den 1. oktober 2012 om en tvangsmulkt på kr 500 000 ,- for å ferdigstille begge deponiområdene til 1. desember 2013.
Klima- og Forurensningsdirektoratet 1. oktober 2012
Behandling av deponi 2 stilt i bero
Bergmesteren Raudsand var pålagt avslutning av et annet deponi i området og Miljødirektoratet varslet den 24. juli 2015 at behandlingen av avslutningsplanen for deponi 2 er foreløpig stilt i bero.
Miljødirektoratet 24. juli 2015
Frist 30. juni 2020
Miljødirektoratet innvilget tillatelse til Deponi 2 den 29. august 2019 med frist for topptetting av møllestøvsekkene til den 30. juni 2020.
Miljødirektoratet 29. august 2019
Frist 31. oktober 2020
Miljødirektoratet satte ny frist den 24. september 2019 for å avslutte Møllestøvdeponiet til 31. oktober 2020.
Frist 30. juni 2021
Den 13. november 2020 satte Miljødirektoratet fristen til 30. juni 2021 for et ferdig avsluttet Møllestøvdeponi. Nå når fristen er ute er kun halvparten av møllestøvsekkene tildekket.
Fortsatt ikke tildekket
Nei til Giftdeponi har en egen artikkel om sekkene som fortsatt ikke er tildekket:
Veidekke søker om å bygge et stort deponi uten å dekke til møllestøvsekkene. All saksbehandling har forutsatt tildekking av møllestøvet. Utslipp fra møllestøvsekkene vil i følge søknad gå til terrenget uten rensing. Veidekke søker om å bruke statens grunn, men vil ikke håndtere utslippene fra samme eiendom. Det er et kynisk spill om eiendommer og tillatelser med gammel forurensning som våpen.
Møllestøvsekkene som Veidekke vil unngå å dekke til for å få tillatelse til å starte opp deponidrift. Deler av sekkene er allerede overfylt med masse. Foto 29. juni 2021.
Miljødirektoratets tillatelse fra 13. november 2020 stiller vilkår om en helhetlig løsning. Den helhetlige løsningen forutsatte tildekking innen 30. juni 2021. I en søknad den 4. juni 2021 til Miljødirektoratet skriver Veidekke at tillatelsen må endres slik at deponering i Deponi 2 kan starte før det er ryddet opp i møllestøvdeponiet.
Fortsatt utslipp til terrenget
Søknaden fra Veidekke dokumenterer at halvparten av møllestøvsekkene ikke vil tildekkes. Veidekke oppgir at det ligger 15 000 sekker som ikke vil dekkes til. Sigevann fra møllestøvsekkene vil dessuten ledes til terreng sammen med annet overvann. Utslippene vil gå til terrenget nedenfor deponiet i følge søknaden.
Bygger tomt på statens eiendom
Veidekke bygger tomt på statens eiendom. Foto 29. juni 2021.
Veidekke vil bruke deler av statens areal til etablering av et anlegg nedenfor Deponi 2. Samtidig vil ikke Veidekke håndtere utslippene fra møllestøvsekkene på en miljøvennlig måte. Veidekke har sendt forespørsel til Næringsdepartementet om bygging på statens eiendom. Svaret er ikke kjent og departementet gir ikke innsyn i dokumentene.
Kynisk spill om eiendomsrett
Veidekke ønsker å overta eiendommen på Raudsandfjellet for deponivirksomhet gjennom sitt heleide selskap Bergmesteren Raudsand. Veidekke vil kjøpe statens eiendom, men ikke overta ansvaret for å rydde opp i kjente og ukjente miljøforurensninger. For å få byggetillatelse var Veidekke tidligere tydelig på at de vil «rydde opp». Nå søker de om å ikke ta ansvar for å dekke til møllestøvet. Veidekke bruker møllestøvsekkene kynisk som virkemiddel for å overta statens eiendom på 673 mål (672 502 m2).
Miljødirektoratet: Svært skjemmende
I et brev fra Miljødirektoratet til Molde kommune den 8. september 2020 skriver direktoratet: «Møllestøvdeponiet har ligget utildekket i en årrekke og er svært skjemmende. Vi ser det som viktig at det gjennomføres tiltak for å redusere forurensningsrisikoen som er der når avfallet ligger utsatt for vær og vind.» og «Miljødirektoratet ser alvorlig på at det nå ser ut til å bli ytterligere forsinkelser i arbeidet med å dekke til møllestøvsekkene.«
Brev fra Miljødirektoratet den 8. september 2020 om utsatt frist for tildekking av Møllestøvdeponiet.
Tillatelse fra kommunen forutsatte avsluttet Møllestøvdeponi
Molde kommune vedtok den 24. november 2020 tillatelse til Deponi 2. Denne tillatelsen forutsatte at Møllestøvdeponiet avsluttes, noe som ville gi en positiv effekt på forurensningen fra møllestøvet. Vedtaket er sannsynligvis ikke lenger gyldig siden halve møllestøvdeponiet ( 15 000 sekker) ikke er tildekket og avsluttet.
Fra saksframlegg om igangsettingstillatelse til møte 24. november 2020 – kommunalsjefens forslag
Veidekke 11. juni 2020: Viktig å avslutte møllestøvdeponiet
Veidekke sendte den 11. juni 2020 et notat til Molde kommune i forbindelse med byggetillatelse av deponi 2. Veidekke skriver: «Som et viktig steg i byggingen av deponi 2 skal møllestøvdeponiet avsluttes i tråd med krav fra Miljødirektoratet. Det er et mål å unngå at vann renner gjennom møllestøvet og drar med seg forurensning videre i vannveiene og ut i Tingvollfjorden.» Ett år etterpå søker de om å starte bygging av Deponi 2 uten å dekke til møllestøvdeponiet.
Veidekke med notat til Molde kommune den 11. juni 2020 Utdrag fra et notat fra Veidekke til Molde kommune den 11. juni 2020
Veidekke deponerer masse på et nytt område på Raudsandfjellet.Området hvor det deponert masse er i Deponi 4. Molde kommune har ikke gitt byggetillatelse til deponiet.
Video av deponering 29. juni 2021
Massene fraktes fra nedre del av deponi 2 til fjellområdet som er nevnt som Deponi 4. Deponeringen skjer direkte på myr. Det er ikke gitt byggetillatelse i området hvor massene deponeres. Det nye deponiet er i området hvor Veidekke bygde en lang vei uten tillatelse i 2016.
Ikke byggetillatelse
Molde kommune har ikke gitt byggetillatelse til tiltaket. Deponeringen av massene i Deponi 4 er på eiendommen hvor Veidekke leier. Nærings- og fiskeridepartementet (Staten) eier eiendommen.
Deponering av masse. Foto: 29. juni 2021
Deponeres på myr
Massene som er hentet fra deponi 2 deponeres direkte på myr i Deponi 4. Vegetasjonen fjernes ikke og massene fylles på myr/jord.
Deponering av masse. Foto: 29. juni 2021
Deponi 4
Deponi 4 er et enormt deponi i et urørt terreng. Deponiet strekker seg 1,2 kilometer opp på snaufjellet.
Oversikt over Deponi 4. Rød prikk er området hvor massene er deponert. Illustrasjon hentet fra KU – Forprosjekt for etablering og drift av deponiene nr 3, 4 og 5 på Raudsand.
Satelittbilde av deponiområdet på Lubbenes i Molde. Deponiområdet er ytterst mot sjøen.
Det at Molde kommune i over 10 år ikke har fulgt sin vedtatte reguleringsplan om at området sør for rensestasjonen er regulert til friområde er et problem.
Molde kommune har brukt strandsonen, sør for rensestasjonen, som et industrielt mellomdeponi for asfalt, grus og jordmasser i over 10 år. Mye eroderes ut i sjøen og er et miljø- og forurensingsproblem. Av og til siver det bensin/oljeflak både inn i bukta og mot Kviltorp Camping.
Det er å håpe at Miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) i Møre og Romsdal kan gripe fatt i saken som har pågått i alt for mange år.
Det deponeres også industrielt «utstyr» på permanent basis. Tre store glassfibertanker har i ca. 10 år «prydet» området i øst. Denne «utsikten» kan nytes av besøkende på Moldes eminente campingplass. Området er regulert til friområde av selveste Molde kommune!
Hverken for vi som har naust i bukta, Romsdal Kystlag eller de mange turgåere, er det mulig å få et svar fra kommunen når Molde skal følge sin egen reguleringsplan. Les: slutte med å bruke strandsonen til deponi av forurensende masser.
En privat bedrift hadde aldri kunnet komme unna med å bryte en reguleringsplan som omhandler en strandsone i over 10 år.
Forøvrig: Lubbenesfjæra, Nøisomhedsfjæra og Slemmenfjæra (helt i øst) er ikke Retiro.
Utdrag av leserinnlegg i papirutgava av Romsdals Budstikke
Nei til Giftdeponi 