Deponimotstander Perly Grande Eikås i Nesset opplever en rekke personangrep på grunn av sin motstand mot etablering av giftdeponi på Raudsand.
Postkasse er knust, fyrverkeri avsatt på riksvegen i 80 sona den 26. oktober, da reguleringsplanen ble vedtatt i Molde kommune, like ved hestebeite og nå stygge personkarakteristikker skrevet i all offentlighet på kommuneveg i Eidsvåg. Eikås sier det tar på å være under stadig angrep for sitt standpunkt.
Real Alloy på Raudsand øker utslippene av miljøgifter til fjorden. Miljødirektoratet melder avvik på pH i utslipp av prosessvannet og bedriften ber direktoratet om lov til økte utslipp i fjorden. Utslipp av Kobber og Suspendert stoff viser en betydelig økning i forhold til tidligere år. Økning i utslippet fører til at miljømålene for fjorden ikke kan nås.
Tillatelsen til Real Alloy for utslipp av Suspendert stoff var i tillatelsen frem til 2020 på 27 000 kg. I 2020 oppgir bedriften et utslipp på 87 800 kg, 325 % over tidligere tillatelse. I 2019 rapporterte Real Alloy et utslipp av Suspendert stoff til fjorden på 37 940 kg, 141 % over gjeldende tillatelse. Miljødirektoratet ga den 22. januar 2021 bedriften en ny tillatelse uten begrensning i utslippet av suspendert stoff, men Miljødirektoratet har gitt bedriften pålegg å utrede at utslippet ikke er skadelig for fjorden.
Utslipp av Kobber til Tingvollfjorden er en av hovedårsakene til den dårlige miljøtilstanden. Utslippene av Kobber fra Real Alloy i 2020 var på 1170 kg, nesten dobbelt så mye som utslippsgrensen på 600 kg. Utslippsgrensen på 600 kg var gjeldende frem til 10. september 2020. Miljødirektoratet vedtok den samme grensen på 600 kg noe som Real Alloy sendte inn en klage på. Miljødirektoratet ga den 22. januar 2021 bedriften en ny tillatelse uten begrensning i utslippet av kobber, men Miljødirektoratet har gitt bedriften pålegg å utrede at utslippet ikke er skadelig for fjorden.
Grensen for utslipp av bly er på 4 kg årlig. Utslippet i 2020 var 3,4 kg med høyeste målte verdi på 3,72 kg noe som er like under utslippsgrensen og viser en økning i utslippene de siste årene.
Utslipp av Natrium viser en markant økning i 2020 til 6 860 tonn, en økning fra 2019 med 14 ganger (1400 %). I 2019 var utslippet av Natrium på 489 tonn.
Miljødirektoratet bestemte den 10. september 2020 utslippsgrensene for Real Alloy. De pålegger bedriften en «utredning om reduksjon av utslipp«. Bedriften klagde på utslippstillatelsen og krever økte utslippsgrenser.
Miljødirektoratet vedtok den 22. januar 2021 ny utslippsgrense med tilbakevirkende kraft gjeldende fra 10. september. Denne tillatelsen inneholder ikke en utslippsgrense for Kobber og Suspendert stoff. Hvis ikke Miljødirektoratet har gitt tilbakevirkende kraft på utslippstillatelsen vil utslippet av kobber og suspendert stoff vært et brudd på forurensningsloven.
Miljødirektoratet mener de gamle utslippsgrensene har en uklar miljøgevinst og medfører en urimelig kostnad for Real Alloy. Hvorfor denne kostnaden er større nå enn tidligere år er ikke beskrevet. En økning i utslippsgrensene uten en utredning av miljøpåvirkningen i fjorden er uvanlig.
Real Alloy Germany GMBH krever en økning i tillatelsen til å slippe ut prosessvann med miljøgifter. Nåværende utslippstillatelse vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.
https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/28/real-alloy-pa-raudsand-krever-okte-utslipp/
Miljødirektoratet: Real Alloy bryter utslippstillatelsen. Direktoratet ser alvorlig på avviket og pålegger bedriften tiltak for å holde seg til tillatelsen.
https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/24/avvik-i-utslippstilatelsen/
Nei til Giftdeponi sendte flere innsynskrav til Miljødirektoratet i april 2021 og sendte klage i mai på manglende svar. Innsynskravet gjaldt egenkontrollrapporten for Real Alloy for 2021 og noen andre dokument. Miljødirektoratet sendte ikke dokumentene da de hadde merket e-postene som søppelpost, men måtte sende dokumentene etter klage.
Egenkontrollrapporteringen ble etablert i 1992 for at myndighetene skulle få oversikt over forurensningen fra industri med tillatelse etter forurensningsloven. Rapporteringsordningen er pålagt virksomheten i utslippstillatelsene.
Hver enkelt bedrift har selv ansvaret for at ethvert utslipp av betydning for miljøet blir rapportert til myndighetene. Rapporteringen omfatter de stoffer som er spesifikt regulert i tillatelsen, samt utslipp av øvrige relevante stoffer.
Nei til Giftdeponi sendte to klager til Miljødirektoratet på manglende innsyn. Direktoratet skal sende svar på innsynskrav etter 1-3 dager. Klagene gjaldt flere dokumenter som omhandler utslipp til fjorden.
Miljødirektoratet svarte på klagene med tilbakemelding om at innsynskravene var merket som søppelpost. Direktoratet sendte dokumentene etter klagene.
Egenkontrollrapportene viser en økning i utslippene og Miljødirektoratet påpeker avvik på pH-nivået på prosessvannet som bedriften slipper ut i fjorden. Den høye verdien på pH til prosessvannet er dødelig for fisk og bunndyr.
https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/24/avvik-i-utslippstilatelsen/
Miljødirektoratet: Real Alloy bryter utslippstillatelsen. Direktoratet ser alvorlig på avviket og pålegger bedriften tiltak for å holde seg til tillatelsen.
Miljødirektoratet melder avviket i en tilbakemelding på egenkontrollrapporten fra Real Alloy for 2020. Et avvik defineres som brudd på gjeldende lover og forskrifter.
Real Alloy sitt utslipp av prosessvann til Tingvollfjorden overskred utslippstillatelsen på pH og Miljødirektoratet kaller overskridelsen et avvik. Middelverdien som er målt er på 10,5 og høyeste måling på 10,7. Utslippet skulle ha en pH mellom 7,5 og 10. Miljødirektoratet ser alvorlig på at utslippet avviker fra tillatelsen.
Miljødirektoratet forutsetter at Real Alloy iverksetter tiltak for å overholde utslippstillatelsen og behandle avviket. Miljødirektoratet skriver i sin tilbakemelding at de muligens vil følge opp avviket ved neste tilsyn.
Real Alloy Germany GMBH krever en økning i tillatelsen til å slippe ut prosessvann med høy pH. Nåværende utslippstillatelse vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.
Utslippet fra Real Alloy er i samme rør som Deponi 1 og Deponi 2 til Veidekke / Bergmesteren Raudsand. Gruvegangene som er delvis fyllt med farlig avfall har også samme utløp sammen med utslipp fra avfall i det ulovlige Deponi 3. Utslipp fra Real Alloy og deponiene har to forskjellige utslippstillatelser men sendes ut i fjorden i på samme plass.
Påvirkningen på fjorden vurderes som egne utslipp men bør vurderes samlet. Reaksjoner som kommer av miksing av forskjellige tungmetaller fra deponiene og det alkaliske prosessvannet fra Real Alloy er ikke vurdert. Real Alloy har også store utslipp av tungmetaller i det samme røret.
Tidligere artikler:
Real Alloy på Raudsand krever økte utslipp:
https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/28/real-alloy-pa-raudsand-krever-okte-utslipp/
Febrilsk tildekking:
https://neitilgiftdeponi.com/2019/06/23/febrilsk-tildekking/
Deponi 3 er et planlagt deponi på fjellet på Raudsand. Det er allerede ulovlig deponert avfall i rasområdet som er planlagt til deponi. Myndighetene har ikke kunnskap om hvilket avfall som finnes i deponiet. Veidekke ønsker å kjøpe eiendommen, men vil ikke ta ansvar for hva som finnes i gruvene.
Deponi 3 ligger rett vest for eksisterende Deponi 1. Den østlige delen strekker seg i en lengde på 80 til 90 meter og ble tidlig på 1970 tallet utsatt for et ras. Raset var en del av en stor underjordisk rasutvikling som omfattet store deler av gruvesystemet for «Z-Malmen». Raset utviklet seg fra -150 meter og helt opp i dagen på +235 meter over havet med en total høydeforskjell på 385 meter. Raset kom opp i dagen i to områder. Det ene området er det som i dag betegnes som Deponi 1 og det andre rasområdet er den østlige delen av Deponi 3. I begge områdene falt overflaten ned om lag 30 til 40 meter.
I forprosjekt for etablering av Deponi 3 oppgir Veidekke at «avrenningen av overflatevann som renner inn i deponiet og videre ned gjennom gruvesystemet, hvor det er lagret forurenset avfall«. Noe av avfallet som er lagret i gruvesystemet er saltslagg som defineres som farlig avfall. Mengden nedbør som renner igjennom det ulovlige deponiet er mellom 13 000 000 og 20 000 000 liter pr år. Hvor denne nedbøren havner er ikke kartlagt.
Deponi skal i henhold til deponiforskriften tettes i bunnen og sidene. Veidekke uttaler i et forprosjekt for deponiet: «det er utenkelig å installere noen som helt form for bunn- eller sidetetninger». Det er et nedbørsområde på 27 000 m2 hvor regnvannet renner ned i gruvene hvor det er lagret forurenset avfall. Det er ingen som har oversikt over hva som er deponert i rasområdet som kalles Deponi 3.
Avfallet i Deponi 3 er ulovlig deponert. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) opplyser om at det ulovlig deponerte avfallet er av nyere dato. Det er usikkert hvilket avfall som er deponert.
Direktoratet for mineralforvaltning kjenner til at det er ulovlig deponert avfall men vet ikke hvor mye og hvilket avfall det er snakk om. Direktoratet har ikke gjennomført noe for å oppklare ulovlighetene. Veidekke som vil kjøpe eiendommen vil ha klausul ved kjøpet for å slippe ansvaret for oppryddingen i gruvene.
Eier av Deponi 3 er Staten. Veidekke vil kjøpe eiendommen, men de vil ikke kjøpe hvis de blir ansvarlig for miljøgiftene som ligger i gruvene. Deponiet ligger i samme området som Deponi 1. Dette deponiet viser varmeutvikling våren 2021. Avrenning fra nedbørsområdet til Deponi 3 kommer muligens i kontakt med det farlige avfallet i Deponi 1.
Deponi 1: Farlig avfallsdeponi uten bunntetting:
https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/11/farlig-avfallsdeponi-uten-bunntetting/
Gass- og varmeutvikling i avsluttet deponi:
https://neitilgiftdeponi.com/2021/04/21/gass-og-varmeutvikling-i-avsluttet-deponi/
Deponi 1 på Raudsand består av en stor og ukjent mengde farlig avfall. Deponiet er på toppen av et 385 meter høyt ras. Deponiet ble godkjent avsluttet av Miljødirektoratet, men viser våren 2021 gass- og varmeutvikling. Deponiet mangler bunntetting og utlekking av det farlige avfallet kan bevege seg gjennom steinmasser fra raset på 1970-tallet og ut i fjorden.
Deponiet ble etablert på toppen av den sammenraste gruven. I det 40 meter dype krateret ble det på slutten av nittitallet deponert store mengder saltslagg fra aluminiums-gjenvinning. Saltslagget er farlig avfall og er lagt direkte på grove steinmasser med åpen avrenning ned i dypet som fører til fjorden. Hvor vannet føres er ikke undersøkt. Fra det nærliggende deponi 3 er det ikke noen begrensning på tilførsel av nedbør. Nedbøren kommer muligens i kontakt med det farlige avfallet i deponi 1.
I pålegg om avslutning fra Klima- og Forerensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) fra 2013 opplyses det om at deponiet ikke tilfredsstiller kravene om dobbel bunntetting og oppsamling av sigevann. Miljødirektoratet har ikke gjennomført en miljøanalyse for manglende bunntetting av deponiet. I rasområdet er det mange tunneler som kan presse fuktig luft opp gjennom deponiet. Det er varmeutvikling i deponiet 20 år etter. Fra havoverflaten og opp igjennom diverse tuneller er det en høydeforskjell på flere hundre meter.
Myndighetene godkjente deponeringen av farlig avfall i en sammenrast gruve. En gruve uten noen som helst sigevannsoppsamling før miljøgiftene havner i fjorden. Hvor sigevannet fra Deponi 1/3 havner er ikke dokumentert eller undersøkt.
Vidar Aarvold – Veidekke lagde den 5. september 2017 et notat: På slutten av nittitallet hadde Aluscan AS behov for å deponere saltslaggskaker fra sin virksomhet innen aluminiums-gjenvinning. Selskapet søkte Staten om å få tillatelse til å fylle igjen krateret i Z-Malmen (Deponi 1). Næringsdepartementet som eier av område og SFT (direktorat) som tilsynsmulighet ga begge sin tilslutning og godkjente tiltaket.
Statens Forurensningstilsyn (SFT) tilsvarer dagens Miljødirektorat.
Et deponi med farlig avfall uten bunntetting er i dag ulovlig, men for 20-30 år godkjente direktorat og departement deponering av farlig avfall i deponiet.
Aluvest søkte 2. mai 2002 om deponering av forurenset saltslagg og metallholdig «russermasse». På grunn av innholdet av tungmetaller og potensiale for utvikling av giftige og brannfarlige gasser, er saltslagget klassifisert som spesialavfall. Bedriften deponerte i følge SFT frem til 2002 ca. 140 000 tonn aluminiumsoksid i den åpne gruvesjakten uten bunntetting i Bergmesteren.
Aluvest deponerte nye 17 800 tonn frem til januar 2003 og hadde tillatelse til å deponere ytterligere 100 000 tonn saltslagg i deponiet. Disse tillatelsene ga SFT selv om deponiforskriften krevde dobbel bunntetting..
https://neitilgiftdeponi.com/2003/01/21/deponering-av-saltslagg-og-filterstov-fra-aluvest-as/
En tidligere kjentmann i gruvene beskriver hvordan tuneller fra gruvedriften er oppfylt med grove steinmasser. Kjentmannen mener den varme og fuktige luften kanskje presses opp gjennom det farlig avfallet?
Beskrivelse: «Fjellet under deponi 1 er gjennomhullet av tuneller og magasin fra gruvedriften. Opp til havnivå er gruven fylt med vann, men ikke over. Det meste er i dag gjenfylt med til dels grove fyllmasser. Kan det tenkes at varm luft fra Tuneller som fortsatt er åpne stiger opp gjennom steinmassene og forårsaker snøsmelting? «
Fra en tidligere artikkel på Nei til Giftdeponi:
Snøen smelter på en del av deponiet. Det er målt gassutvikling og det er registrert ammoniakklukt fra det samme området på Deponi 1 på Raudsand. Deponiet var tettet i 2018. Hva er årsaken til den kjemiske reaksjonen?
https://neitilgiftdeponi.com/2021/04/21/gass-og-varmeutvikling-i-avsluttet-deponi/
Eier av Deponi 1 er Veidekke-selskapet Bergmesteren Raudsand. Veidekke fikk våren 2021 full kontroll over Bergmesteren Raudsand. Selskapet er ansvarlig for forurensningen på eiendommen og i gruvene under eiendommen.
Hva tenker INP om å starte ny gruvedrift og de miljøkonsekvensene det vil måtte medføre?
https://www.tk.no/sporsmal-og-litt-svar-til-inp-more-og-romsdal/o/5-51-980173
Nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand er skrinlagt av Staten. Staten har fortsatt en forpliktelse for samfunnet Raudsand – kommunene langs Sunndals- og Tingvollfjorden, som: Opprydding av dumpet avfall på Raudsand og i gruvesjaktene, fra tidligere virksomhet Aluscan AS , jfr.. dom 11.02.2004 i Norges Høyesterett.
Det er beregnet at det er dumpet inntil 1,5 millioner tonn av farlig avfall i gruvesjaktene av virksomheten som ble dømt av Norges Høyesterett. Store mengder fra dumpet avfall renner og ut i fjorden, som og er påpekt av vannregionmyndigheten.
Med andre ord: Når skal Staten, som også er største grunneier, ta ansvar for opprydding av dumpet avfall? De har hatt muligheten siden 2003 ved daværende SFT, nå Miljødirektoratet. Gjelder ikke Grunnlovens § 112 for Staten – er det bare tomme ord for de som ikke bor i sentrale strøk?
På Raudsand er det også registrert betydelige mengder av jern, vanadium, chrome og Ilmenitt. Mineraldirektoratet anslo i sin høringsuttalelse av 01.06.2018 ved behandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand AS at det kan være inntil 120 millioner tonn, av den omtalte Raudsand-malmen, vanadium er definert som et kritisk mineral med stor betydning for utvikling av batterier med særskilt lang levetid. Møre og Romsdal INP er av den klare mening at disse verdiene må vi sikre for fremtiden, og som kan gi nye muligheter.
Vi vet at Sunndals- og Tingvollfjorden blir mer og mer forurenset. Gruvene og forurensningen ligger i Molde kommune og vi har rett til å mene at Molde kommune skal bidra til at fjorden blir renere.
Industri og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrumsparti. Vi ønsker å legge til rette for langsiktige og stabile rammevilkår for industrien. Partiet ønsker også å legge til rette for økt videreforedling i Norge.
Møre og Romsdal INP mener: Når eierne av Raudsand gruver har ryddet opp i den miljøbomba som ligger i gruva og lekker i fjorden, skal den ettertraktede malmen gi nye arbeidsplasser ved produksjon av mineraler for resirkulerbare batterier.
https://www.tk.no/forurensing-og-verdier-pa-raudsand/o/5-51-979176
Organisasjonen Et giftfritt Molde fryktar ein ny eksplosjon ved dei gamle gruvene på Rausand. Der er lagra store mengder giftig avfall og det har tidlegare vore fleire eksplosjonar i området. Eit luftfoto viste det som organiasjonen fryktar er snøsmelting som følge av gassutslepp, og dei varslar statlege styresmakter om funnet. Miljøgeolog Tore Frogner hos Veidekke har i avisa Driva avvist at det er ekskplosjonsfare. Han seier det er usikker kva som er årsaka til varmeutviklinga i det gamle deponiet.
Nei til Giftdeponi 