På fjellet i et urørt skog og myrområde bygde Veidekke i 2016 en lang vei uten tillatelse. Kommunen opprettet i november 2020 tilsynssak om forholdet. Samtidig gir kommunen nye tillatelser uten å orientere politikerne om tilsynssaken.
Forsidefoto: Veibygging i uregulert område. Bildet er tatt oktober 2020
Molde kommune har opprettet tilsynssak om ulovlig bygging av vei.
Veien var oppført i 2016 med en lengde på 1.2 kilometer.
Deler av veien ble bygd i et uregulert LNF-område.
Kommunen legger ikke frem dokumentasjon på byggetillatelse.
Kommunen trenerer å gjennomføre tilsyn.
Kommunen orienterer ikke politikere.
Kommunen har ikke spurt grunneierne om de har byggetillatelse.
Grunneiere er Staten, Veidekke og Bergmesteren Raudsand.
Norges Miljøvernforbund (NMF) etterlyste den 7. oktober 2020 dokumentasjon på byggetillatelse basert på artikkelen fra Nei til Giftdeponi:
Kommunen opplyser til Norges Miljøvernforbund den 12. november 2020 om «anførsler om ulovlige tiltak er registrert som en tilsynssak hos kommunen med saksnummer BYGG-20/01787«. Kommunen har ikke journalført noen oppfølging av veibyggingen etter opprettet tilsynssak.
Veibygging i uregulert område. Bildet er tatt oktober 2020
Politikerne er ikke orientert
Politikere i kommunestyret, formannskapet eller planutvalget er ikke orientert om at det er opprettet tilsynssak. Kommunen har i tiden etter opprettelsen av tilsynssaken vedtatt sak om igangsettingstillatelse i deponiet uten at de er orientert om den ulovlige byggingen.
Veibygging i uregulert område. Bildet er tatt oktober 2020
Hvorfor prøves alt av mulige krumspring for å få enorme deponier som ødelegger i stort omfang og de knappe arbeidsplassene dette genererer? Arbeidsplasser er brukt som det eneste positive argumentet i deponisaken. Hvorfor kan vi ikke gjøre det når det gjelder batterifabrikken?
Skrevet av Synnøve Almås Harstad
Er ikke arbeidsplassene giftige nok, Torgeir Dahl?
Leser i avisene at Molde kommune ikke en gang har tenkt å vise interesse for den nye batteri fabrikken som er planlagt til Norge.
Jeg kan ha forståelse for at kommunen har noen utfordringer med å oppfylle visse krav til prosjektet. Men hvorfor skal Molde kommune snu ryggen til denne muligheten uten å ha prøvd? Noen har bestemt at vi ikke skal vise interesse en gang?
Det er ikke det at jeg personlig verken er for eller mot prosjektet, men reagerer sterkt på ignoransen til sjansen og muligheten dette kunne gitt en kommune som Molde. Det har i mange sammenhenger blitt ropt høyt om hvor lite industri det finnes i kommunen vår, er det slik at det kun er farlig avfall og deponi arbeidsplasser vi skal ønske varmt velkommen? Leser at Dahl sier regionen ikke har en arbeidskrafts reserve på 2000. Så fantastisk da! Hva med tilflytting og lys i hvert hus? Ordføreren snakker om at Molde pr i dag ikke har nok strøm til å forsyne et slik anlegg. Kan stemme det, men hva med å tenke nytt?
Her er det mange muligheter for ideer. Vi oppfyller en del krav også. Andre kommuner som oppfyller mindre krav, enn hva Molde gjør, har kastet seg på og sendt søknad. Det er bemerkelsesverdig hvordan denne kommunen prioriterer hvilke satsinger som blir fremmet. Hvorfor prøves alt av mulige krumspring for å få enorme deponier som ødelegger i stort omfang og de knappe arbeidsplassene dette genererer? Arbeidsplasser er brukt som det eneste positive argumentet i deponisaken. Hvorfor kan vi ikke gjøre det når det gjelder batterifabrikken?
Miljømyndighetene og forskere advarer om at situasjonen kan bli alvorlig hvis den negative utviklingen i miljøtilstand i de sårbare fjordene får fortsette. Da kan det artsrike livet på fjordbunnen dø ut.
Forskere advarer: urovekkende ting skjer i fjordene våre.
Havene blir varmere, surere og fylles med miljøgifter, kloakk og plast.
I det stille pågår også en annen forandring.
Sjøen mister oksygen.
Vi får flere såkalte døde soner.
Mange av fjordene er særlig sårbare.
Noen av dem holder på å bli kvalt.
Når fjordene blir syke av oksygensvinn og våre aktiviteter, rammes artene som lever i dem.
En artikkel i Bergens Tidende beskriver hva som skjer i fjordene våre. Også fjorden utenfor Raudsand er hardt belastet av miljøgifter. Veidekke planlegger fortsatt utslipp av miljøgifter til fjorden. Sjøbunnen i Tingvollfjorden utenfor Raudsand er «død». I en rapport utgitt i oktober 2020 av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er den økologiske tilstanden nedgradert til «moderat» . Molde kommune gir tillatelser til fortsatt utslipp til fjorden.
NIVA vil ikke gi ut informasjon om bestilling og utkast til rapport. Rapporten er om miljøgifter i sedimentene utenfor Raudsand. Rapporten er laget av NIVA for oppdragsgiver Veidekke. Det er Veidekke som betaler NIVA for oppdraget og kan forlange hva rapporten skal omhandle.
Forsidebildet viser tidspunkt for målinger og publisering av rapport sammen med kommunestyretsbehandlinger av saker hvor rapporten burde vært fremlagt.
Nei til Giftdeponi sendte innsynskrav den 12. oktober 2020 til NIVA for tilgang til en rapport om undersøkelser i sedimentene utenfor Raudsand. Den 13. desember 2020 purret Nei til Giftdeponi innsynskravet og konkretiserte hva innsynet omfattet.
Nei til Giftdeponi sender purring på innsynskrav til NIVA den 13. desember 2020
Viseadministrerende direktør ved NIVA svarte den 15. desember 2020 med å ikke gi den etterspurte informasjon om rapport og bestilling av rapport. NIVA opplyser at de er en privat stiftelse og ikke er underlagt lov om offentlig ettersyn. Senere i denne artikkelen vises det til informasjon som motsier at NIVA er en privat stiftelse.
Viseadministrerende direktør i NIVA opplyser den 15. desember 2020 at de ikke vil gi ut informasjon med henvisning til at de er en privat stiftelse.
Utkast til rapport
NIVA har sendt et utkast til Veidekke om godkjenning av rapporten. NIVA hemmeligholder utkastet og vil ikke opplyse om sin kommunikasjon med oppdragsgiver. Det er Veidekke som bestiller og betaler for rapporten. Sannsynligvis er det Veidekke som beskriver hvilken informasjon rapporten fra NIVA skal inneholde.
Veidekke bruker informasjon fra et utkast til rapport om sedimenter i fjorden i forbindelse med søknad om byggetillatelse til deponi. NIVA nekter å utlevere utkastet til Nei til Giftdeponi.
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Opplysninger hentet fra forvaltningsdatabasen viser at NIVA er en statstilknyttet stiftelse underlagt Klima- og miljødepartementet. Informasjonen er motstridende med hva viseadministrerende direktør i NIVA opplyser.
NIVA er en statstilknyttet stiftelse underlagt Klima- og miljødepartementet. Opplysningene er hentet fra forvaltningsdatabasen (nsd.no)
NIVA ble opprettet i 1958, og er i dag en stiftelse med et styre som innstilles av en valgkomité oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Norges Forskningsråd. Opplysningen er hentet fra hjemmesiden til NIVA.
Stiftelsen NIVA mottar basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Basisbevilgningen og bevilgningen til nasjonale oppgaver fra Klima- og miljødepartementet (KLD) er instituttets viktigste ressurser for strategisk styrt forskningsinnsats og meritterende kompetansebygging. Opplysningene er hentet fra årsrapporten til NIVA for 2019.
Offentlighetsloven og stiftelsen NIVA
Offentlighetsloven er etter Nei til Giftdeponis mening gjeldende for stiftelsen NIVA siden det offentlige oppnevner mer enn halvparten av styret.
Stiftelser som NIVA er sannsynligvis underlagt offentlighetsloven.
Undersøkelser er hemmeligholdt i 1 år og 6 måneder
Undersøkelsene av fjordbunnen var gjennomført i starten av april 2019. Målingene og rapporten ble først publisert over 1 år og 6 måneder etter gjennomføringen av målingene. Rapporten var ikkr forelagt kommunen som vedtok rammetillatelse. Kommunen etterlyste rapporten og noen dager senere publiserte NIVA rapporten.
Er årsaken til manglende publisering av rapport at den er ufordelaktig for Veidekke? En rapport som viser en fordobling av miljøgifter i fjorden de siste seks årene. Og er det Veidekke som betaler for å utelate en undersøkelse av det området som er mest forurenset? Er det Veidekke som bestiller publiseringstidspunktet for å ikke «forstyrre» saksbehandling i kommunen?
Bjørn Jacobsen (SV) går inn for å la kommunestyret behandle byggetillatelsen til deponi. MDG, FRP, AP og posisjonspartiene gikk alle i mot.
Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø (planutvalget) vedtok 19. januar 2021 å ikke følge kommunestyrets vedtak om at alle saker om deponi skal til kommunestyret for vedtak.
Planutvalget stadfestet byggetillatelsen og samtidig vedtok utvalget å ikke sende saken til kommunestyret. Kravet om lovlighetskontroll fra flere kommunestyrerepresentanter vil planutvalget sende til Statsforvalteren (fylkesmannen) for avgjørelse.
Fylkesmannen gir ordføreren juridiske råd
Ordføreren i kommunen har tidligere bedt statsforvalteren (fylkesmannen) om juridiske råd i saken om reguleringsplanen for deponiet. Det kan virke som ordføreren har fått juridiske råd også denne gang fra etaten som skal avgjøre å vedtaket om byggetillatelse er lovlig fattet.
MDG, FRP, AP og posisjonspartiene enig om byggetillatelse
MDG, FRP, AP og posisjonspartiene i planutvalget gikk i mot at kommunestyret skal behandle byggetillatelsen. SV-representanten var den eneste som gikk inn for å la kommunestyrets behandle vedtaket. Partiene vedtok samtidig å be Statsforvalteren (fylkesmannen) avgjøre saken om lovlighetskontroll.
Representanter i Molde kommunestyre mener vedtak i hovedutvalg ikke kan være et endelig vedtak.
Representanter fra MDG, Ap, SV og Frp krever lovlighetskontroll av Raudsand-vedtak gjort i hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø i november. Utvalget skal tirsdag behandle saka, før den går til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen).
Mener saka må til kommunestyret
Saka gjelder utvalgets vedtak om å godkjenne søknaden om igangsettingstillatelse for deponi 2, og tildekning av møllestøvsekker ved Bergmesteren Raudsand.
Kommunedirektøren i Molde vil ikke gi kommunestyret muligheten til å behandle dispensasjon fra reguleringsplanen og byggetillatelse for deponi på Raudsand. Kommunestyret vedtok i mai 2020 at alle saker om temaet skulle behandles av kommunestyret. Planutvalget vedtok i november 2020 byggetillatelse og dispensasjon fra reguleringsplanen. Utvalget ville ikke legge frem vedtaket for kommunestyret. Vedtaket om byggetillatelse sammen med å ikke la kommunestyret behandle saken er sendt til lovlighetskontroll. Statsforvalteren (Fylkesmannen) skal avgjøre om vedtaket er riktig.
Bildet er fra et møte i Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø.
Lovlighetskontroll
Representanter fra AP, MDG, FRP og SV har bedt om lovlighetskontroll av vedtaket. Kommunedirektøren foreslår at vedtaket i planutvalget og vil sende vedtaket til Statsforvalteren (Fylkesmannen) for avgjørelse. Planutvalget vil behandle saken 19. januar 2021.
Molde kommune forandret søknaden om tillatelse til Deponi 2 på Raudsand til rammetillatelse. Kommunen kan ikke fritt forandre søknadsform og forandringen er sannsynligvis en saksbehandlingsfeil. Grunngivingen i saksframlegget er at saken ikke ble behandlet i et-trinn da et rekkefølgekrav ikke var oppfylt.
I forbindelse med tillatelsen til deponi måtte et rekkefølgekrav oppfylles. Kommunen tolker kravet om lovlighetskontrollen til å ikke omhandle rekkefølgekravet. Kommunen skriver i sitt saksframlegg at rekkefølgekravet i reguleringsplanen er ivaretatt i tillatelsen fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har derimot ikke vurdert eller omtalt den nye rapporten fra NIVA som viser en økning i miljøgiftene i fjorden. Kommunen baserer sitt vedtak på en vurdering fra Miljødirektoratet som ikke finnes.
Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) må avgjøre om vedtaket er lovlig. Planutvalget vil sende vedtaket til kommunestyret. Kommunedirektøren tolker vedtaket til å ikke gjelde om rekkefølgekravet er oppfylt. Det er da opp til Statsforvalteren å tolke hva som menes i vedtaket.
Omfattende toksiske effekter
Utenfor Raudsand er det en stor økning i forurensningen. Innholdet av kobber i sedimentene i fjorden kan gi omfattende toksiske effekter på organismer og mengden av forurensning viser en økning. Alle målingene i undersøkelsen utført i 2019 viser en økning av miljøgiftene bly, kobber, kadmium, nikkel, krom og sink i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2013.
I kommunestyret 17. september 2020 ble det vedtatt at man ikke ønsker et nasjonalt anlegg for uorganisk farlig avfall lagt til Raudsand i Molde kommune. Da innkasserte de fleste deponimotstanderne dette som en full seier. Men så enkelt er det dessverre ikke!
Raudsand
I tiltakshavers presentasjoner av de nye, reviderte planene for Raudsand fremgår det tvert i mot at de fortsatt legger opp til mottak av store mengder farlig (uorganisk) avfall. Riktignok ikke til et anlegg med «nasjonal» status – det er vi selvsagt glade for – men det endrer ikke realiteten for hva også den «nye» virksomheten skal bygge på.
Planene for etablering av et gjenvinningsanlegg på stedet er imidlertid ikke like tydelige lenger. Stena Rycling sier at de vurderer anlegg på forbrenningsanleggene lokalt i stedet for ett sentralt anlegg på Raudsand. Hvilke planer finnes da for gjenvinning på Raudsand? Det enkle svaret er: Få eller ingen. Den nye løsningsmodellen for Raudsand synes faktisk nå primært å innebære ren dumping av det aller farligste avfallet.
De nye planene baserer seg på deponering av enorme mengder avfall i dagdeponier som i henhold til planen vil dekke et areal på om lag 400.000 m2. Det totale området tilsvarer hele 70 fotballbaner! Med andre ord, store områder der avfallet er synlig, i dagen! Og, det skal i tillegg fortsatt bygges fjellhaller – riktignok med noe lavere takhøyde enn tidligere planlagt – for deponering av farlig avfall.
Videre fremkommer det i planpresentasjonene at «det internasjonale salgsarbeidet» har startet. Det betyr med stor sannsynlighet at en uviss mengde, sikkert ikke ubetydelig, skal importeres fra utlandet.
Altså: Ikke nok med at det skal dumpes store mengder farlig avfall på Raudsand, i fjellhaller og i dagen, men det skal for en stor del også være det farlig avfallet som andre land vil kvitte seg med.
Det er selvsagt vanskelig å tro at våre sentrale myndigheter vil gi nødvendige tillatelser til slik virksomhet, men basert på den lange og vonde forurensingshistoren for Raudsand og myndighetens unnlatelsessynder overfor befolkning og næringsvirksomhet rundt og i fjordsystemet, kan man definitivt ikke føle seg 100% sikker.
Oppfordringen til Moldes befolkning og folkevalgte er: Følg med og engasjer dere – denne saken er dessverre ennå ikke over eller vunnet!
Molde, 6. januar 2021 Organisasjonen Giftfritt Molde
På og utenfor industriområdet til Veidekke på Raudsand er det flere kjente skred og ras. Både i 1953, 1975 og 1980 raste store deler av kaiområdet ut i fjorden. Det er påvist mye leire i sjøbunnen utenfor industriområdet. Årsaken til alle skredene er ikke kjent eller vurdert i forbindelse med utbygging av industriområdet.
Foto: Flere spisebrakker flyter i fjorden etter at en stor del av området raste ut i 1980.
Stort skred i 1980
Store deler av kaiområdet på Raudsand ut i 1980. En spisebrakke og flere andre bygninger raste sammen med store mengder jord og stein ut i fjorden. Ingen vart skadd i raset.
I samme område som raset gikk i 1980 planlegges det et behandlingsanlegg for giftig avfall.
Ras av sjøfylling i 1975
I et notat fra 2017 vurderer Multiconsult stabilitetsforholdene for giftdeponi-industriområdet. I notatet omtales det et ras i 1975 hvor en sjøfylling sammen med store mengder pukk raste ut i fjorden.
Notat fra Multiconsult i 2017 om stabilitetsvurderinger på området.
Multiconsult: «I 1975 raste en sjøfylling ut ved Raudsand. Fyllingen hadde en høyde på 6-8 m over sjønivå og området ble benyttet som et lagerområde for pukkmasser hvor det ble lagret store hauger med pukk».
I samme område som raset gikk i 1975 planlegges det et behandlingsanlegg for giftig avfall.
Undersjøisk jordskred i 1953
I den nasjonale skredhendelsesdatabasen hos NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat) er det registrert et stort undersjøisk skred på Raudsand i 1953:
NVE:«Torsdag 27. august 1953 kom eit jordskred ved Rødsand gruver (Rausand gruver). Dette var truleg eit undersjøisk skred som reiv med seg eit betydeleg område på land ved kiskaia til Rødsand gruver. Ein stor del av kaia og kaiområdet på 50 meter glei ut i fjorden. Skredet skjedde kl. 14.00. Eit stort område på land vart også rive med, og bortsett frå kaia vart det også teke mykje byggematerialer på land. Manglar informasjon om kor høge flodbølgene vart, men dei gav truleg ingen skade.«
I den nasjonale skredhendelsesdatabasen hos NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat) er det informasjon om et undersjøisk ras som også tok med seg en stor del av kaia og kaiområdet i en bredde på 50 meter. Et stort område på land vart også tatt. Raset gikk 27. august 1953.
I samme område som raset gikk i 1953 planlegges det et behandlingsanlegg for giftig avfall.
Leire utenfor industriområdet
I undersøkelser utført av GeoPhysix i 2017 er det påvist store mengder leire i en bredde på 145 meter utenfor industriområdet.
Utdrag av et notat fra Multiconsult i 2017 om stabilitetsvurdering av utfylling
Det er påvist leire i den sørlige delen av området. Tykkelsen på leiren er av Multiconsult påvist til å være 3-4 meter i 145 meters lengde. Leiren ligger på et morenelag. Leiren og morenen har en tykkelse på mellom 6 og 8 meter. Denne massen ligger i en forholdsvis bratt del av fjorden.
Sammenheng
Er det en sammenheng mellom alle rasene i fjorden utenfor Raudsand og den påviste forekomsten av leire i samme område?
Politiet oppklarer drøyt halvparten av anmeldte saker der det er begått miljøkriminalitet. Økokrimsjefen sier at prioriteringene kan gå utover denne typen kriminalitet.
ØKOKRIM-sjef Pål Kulø Lønseth
Økokrim er spydspissen i påtalemaktens behandling av miljøkriminalitet, selv om mange av sakene også etterforskes av det enkelte politidistrikt.
Økokrimsjefen sier at kompetansen til å etterforske slike saker ikke alltid er på plass i politidistriktene. Dessuten kan mangel på ressurser føre til nedprioritering av miljøkriminalitet.
………………………….
Miljøkriminaliteten skjer der det er sparsomt med folk
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn: – Det som er spesielt med miljøkriminalitet er at det sjelden er et menneskelig offer. Det er også vanskelig å oppdage fordi kriminaliteten ofte skjer der det er sparsomt med folk. Det har heller ikke vært prioritert i politiet, sier Rotevatn.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn
– Jeg vil oppfordre alle til å melde inn det de ser. Mye av miljøkriminaliteten blir ikke oppdaget blant annet fordi folk ikke sier ifra. Her må alle gå etter dem som ødelegger naturen, avslutter Rotevatn.
Nei til Giftdeponi 