Norge er helt avhengig av at vårt demokrati fungerer og at lovene blir etterlevd. En av disse viktige lovene i så måte er Miljøinformasjonsloven. Den sier vi skal kontinuerlig opplyses om miljøtilstand og forutsi ting som kan true vårt liv og helse omkring der vi bor.
Leserbrev av Odd Klokset
Slike ansvarsforhold som for industri ble det den gang delegert ned på kommunalt nivå, av kommunalminister Mæland. Det er nå tvingende nødvendig at viktige oppdateringer umiddelbart tilflyter kommunal forvaltning, ikke ett og et halvt år etter at den er oppstått.
Dette var tilfellet med NIVAs statusrapport om Tingvollfjorden, datert ferdigstilt medio 2019.
I mellomtiden har både Molde kommune og Miljødirektoratet gjort vedtak om konsesjoner på feil grunnlag.
Begge vedtakene angår Tingvollfjordens helse som er livsgrunnlaget for alle vannlevende organismer og den biologiske produksjon vi forventer skal forbedres i henhold til krav i EU `s overordnede vanndirektiv.
Uforståelig er det da at det bare var tiltakshaverne som i tiden etter visste om rapporten (kom med lekkasjer til kommunen) når dette innholdet absolutt var helt avgjørende for de nevnte vedtak som da ble gjort.
Dette er et grovt brudd på regelverk som Miljøinformasjonsloven omhandler av et statlig særorgan, som tydeligvis har underslått sin informasjonsplikt. Slik kan vi ikke ha det.
Resultatet er at Miljødirektoratet har gitt utvidet konsesjon for å lagre, behandle og deponere mer ustabilisert miljøfarlig avfall ved fjorden, i deponi 2, i en bratt skråning med stor avrenning, helt i mot de forordninger som er nevnt i vanndirektivet. Dette må derfor rapporteres inn til ESA.
Det andre er at staten ikke har gjort sin plikt med å loggføre og ajourføre kart over såkalt Grunnforurensing, verken på land eller sjø før de kommunale vedtakene som er gjort om nye industriareal på Raudsand. Dette gjelder viktige planreguleringsvedtak gjort både i Nesset -og Molde kommune og vedtak om det samme gjort i kommunaldepartementet.
Her skulle departementet ha bestilt oppdateringsrapporten fra NIVA og vært orientert som kutyme og fått opplysninger om miljø og fjordens tilstand på plass, også i Miljødirektoratet. Her kan stilles mange kritiske spørsmål om hvordan dagens offentlig forvaltning fungerer og om det er forsvarlig kommunal forvaltning i plansaker når informasjon ikke tilflyter de som gjør de viktige vedtakene, tidsnok. Dermed ga kommunen klarsignal om mer deponering av farlig avfall på flere steder beliggende i det samme industriplanområdet her ved fjorden da pga. tilbakeholdt informasjon in saken. Dette ser nesten ut som en ønsket agenda fra øverste nivå.
Dermed må Molde kommune vente på en domsavgjørelse angående om det siste vedtaket er i samsvar med at Tingvollfjorden skal friskmeldes innen 2027.
Vi må i fortsettelsen se på denne miljøforvaltningssaken og vurdere alt som skal foregå i nærheten av denne akvatiske resipienten som siden 2003 er blitt overvåket av det samme NIVA som har gitt den dårlige kjemiske og biologiske tilstand.
Nå kreves at man følger opp EUs overordnede vanndirektiv som absolutt er et nasjonalt anliggende, altså ansvaret med å friskmelde som nå er det delegert til M&R- vassregion og fylkeskommune. Det må fylkesordføreren ta tak i.
Noen må derfor spørre om hva som foregår på dette nivå når departementene tydeligvis kortslutter alle nødvendige forordninger på det de har bestilt om forbedringer når de gjør motstridende forvaltningsvedtak som klart forurenser mer. Slik vi nå forvalter, så graves undergangen for den blå åkeren og all fremtidig akvakulturlangt utover i fjordsystemet. Og mye er allerede ødelagt i lokaliteten når man ser på NIVA-rapportene sier. Og staten og Miljødepartement synes ennå å være helt uinteressert i dette problemet. Slik kan vi ikke forvalte våre lokaliteter bærekraftig.
Odd Klokset
cand. real
Nei til Giftdeponi 