Planene for giftdeponi på Raudsand fortsetter

På et seminar arrangert av Avfall Norge 11. november 2020 presenterte Mepex-konsulenten Geir Allum Sørensen de nye planene for Stena Recycling på Raudsand. Planene fortsetter med deponi for alle typer farlig uorganisk avfall (giftdeponi) sammen med nye planer om biogassanlegg.

Mepex-konsulenten Geir Allum Sørensen presenterte planene til Stena Recycling på Raudsand

Alle typer farlig uorganisk avfall og fjellhaller

Planene som fortsatt presenteres er «Deponi i fjellhaller for farlig avfall» og «alle typr farlig uorganisk avfall» sammen med «4 deponier i dagen«.

Fra Mepex-konsulenten Geir Allum Sørensen presenterte planene til Stena Recycling på Raudsand

Sterkt ønske om politisk behandling av reguleringsplan

Stena Recycling legger frem at det er et «Sterkt ønske om ny politisk behandling av reguleringsplan«. Molde kommune har vedtatt at reguleringsplanen SKAL behandles på nytt. Det er ikke et kun et ønske men et vedtak i Molde kommunestyre.

Fortsatt anlegg for uorganisk farlig avfall

I innlegget på seminaret til Avfall Norge den 11. november 2020 vises det til at svovelsyre ikke er med i planene nå. Med andre ord er bare planene om svovelsyre utsatt, men ikke tatt ut. Dagens deponi for farlig uorganisk avfall på Langøya har planene klare for utvidelse til 2030. NOAH som drifter anlegget har startet opp et pilotanlegg for gjenvinning. Pilotanlegget er kostnadsberegnet til i underkant av 30 millioner kroner. Et fullskala-anlegg vil innebære en investering på mellom 300 og 500 millioner kroner på Herøya. Hvilket farlig avfall skal til Raudsand?

Legger bort planene om Halosep på Raudsand

Stena Recycling vurderer anlegg på forbrenningsanleggene i stedet for et sentralt anlegg på Raudsand. Hvilke planer finnes nå på Raudsand for gjenvinning? Og er det kun det farligste avfallet som skal deponeres på Raudsand?

Stena Recycling ser bort fra planer om Halosep på Raudsand

Bioengineering av råterest fra biogass

Det presenteres planer om Bioengineering av råterest fra biogass. Nei til Giftdeponi er spent på planene og hvilke muligheter dette kan gi Raudsand.

Presentasjonen til Stena Recycling:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/presentasjon-raudsand-og-halosep-energiseminaret-2020.pdf

Lukt fører til kvalme, hodepine og sår hals

Deponiet på Raudsand er startet opp av Veidekke. Naboene til Veidekkes anlegg i Kristiansund klager over kløe, svie i ansikt, sår hals, kvalme og hodepine. Fylkesmannen konkluderer med at anlegget til Veidekke i Kristiansund ikke overholder utslippskrav på lukt, og at virksomhetens miljørisikovurdering ikke er god nok. Helse og Miljø er ikke ivaretatt.

Tidens Krav 25. november 2020:

– Vi føler oss lurt av lovnader som ble gitt av Veidekke på nabomøtet på Husøya 2019. Da ble det lovet at nytt renseanlegg skulle bli montert våren 2020 før produksjonsoppstart. Renseanlegget skulle redusere utslipp av lukt og helseskadelige stoffer ned til et minimum. Vi merker ikke så mye til det.

– Små barn, eldre og syke er de som er og blir mest påvirket. Den mistenkte «giftige» lukta vi klager på, har eskalert og fører til vantrivsel for alle oss berørte, og medfører usikkerhet om langtidseksponering kan gi skadelige helseeffekter. Mange er virkelig redde for sine barn. Da synes jeg ikke det er vi innbyggerne som skal måtte kjempe denne kampen på egen hånd. Nå vil vi ha handling, ikke bare tomme løfter og svar som at «dette ikke er farlig».

…………………………….

Et tilsyn som Fylkesmannen gjennomførte den 11. november konkluderer med at Veidekke ikke overholder utslippskrav på lukt, og at virksomhetens miljørisikovurdering er ikke god nok. 

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/lukt-forer-til-kvalme-hodepine-og-sar-hals/s/5-51-911299

Store luktplager ved anlegget til Veidekke – bryter reguleringsbestemmelsene

Veidekke bryter reguleringsbestemmelsene ved asfaltfabrikken i Kristiansund. I en langvarig konflikt med lokalsamfunnet har fylkesmannen grepet inn og pålegger Veidekke å innordne seg etter lovverket.

På asfaltverket i Kristiansund er naboene utsatt for luktplager uten at Veidekke har foretatt seg noe. Naboene har klaget i over ti år uten at noe er gjort. Nå har fylkesmannen grepet inn og pålagt Veidekke å innordne seg etter lovverket.

Naboene til anlegget til Veidekke forteller nærmest daglig at de må skalke alle luker, de kan ikke lufte, sitte på verandaen, oppholde seg i hagen, kan ikke sove med åpent soveromsvindu eller ha klær til tørk utendørs. Lukta trekker inn i husene. Folk blir kvalme, får hodepine, svie i øynene og opplever pustevansker. Utsagnene er hentet fra Facebook-gruppa «Luktplager i Kristiansund».

Stor brann hos Stena Recycling – tre til sykehus

Stor brann i avfallshåndteringsfirmaet Stena Recycling i Skien. Stena Recycling er firmaet som skal drifte anlegget for farlig avfall på Raudsand. Brannen er i en stor haug med sammenpressede biler. Den aktuelle haugen er omtrent 100 meter lang, 25 meter bred og 16 meter høy og det er kraftige smeller fra brannen. Tre personer er kjørt til sykehus. Hvilke ressurser er det på Raudsand for å håndtere lignende branner?

https://www.dagbladet.no/nyheter/kraftig-brann-i-metallhaug—tre-personer-til-sykehus/73099905

Molde kommune vil vedta en økning i utslippene til fjorden

Molde kommune vil i et møte i Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø tirsdag den 24. november 2020 vedta en tillatelse som fører til en økning av miljøgiftene i fjorden. Miljødirektoratet har ikke vurdert en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) datert 8. oktober 2020. Kommunen vurderer ikke rapporten som viser til en stor økning i Miljøgiftene i fjorden. NIVA skriver i rapporten: Den økologiske tilstanden nedgraderes på grunn av overskridelse av miljøgifter i sedimentene.

Kommunen med feilaktig fremstilling av Miljødirektoratets tillatelse

Kommunen skriver i sitt saksframlegg at et rekkefølgekrav i reguleringsplanen er ivaretatt i tillatelsen fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har ikke omtalt rapporten fra NIVA som viser en økning i miljøgiftene fjorden. Miljødirektoratet har ikke journalført undersøkelsen. NIVA publiserte undersøkelsen den 7. oktober 2020. Miljødirektoratet ga tillatelse den 27. april 2020 og har sannsynligvis ikke vurdert økningen i utslippene siden de ikke kjente til rapporten.

Kommunen viser i sitt saksframlegg at rekkefølgekravet er ivaretatt i tillatelsen fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har ikke vurdert de økte verdiene av miljøgifter i fjorden

Saksframlegget finnes her (20 MB og 320 sider): https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/20201124-saksfremlegg-hovedutvalg-for-teknisk-plan-naering-og-miljo.pdf

Hvilke utslipp av miljøgifter kunne stoppet tillatelsen?

I forbindelse med at kommunen gir igangsettingstillatelse kan det stilles spørsmål om hva som skal til for at rekkefølgekravet ikke oppfylles sett i lys av rapport om økning i miljøgiftene i fjorden.

Kommunen vurderer at det kan gis igangsettingstillatelsen

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

Utbyggers trenering av rapport

Utbygger hemmeligholdt NIVA-rapporten når kommunestyret behandlet rammetillatelsen. Behandlingen av rammetillatelsen var over ett år etter gjennomførte undersøkelser. Er det lovlig å hemmeligholde informasjon?

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/22/hemmeligholdt-malinger-av-fjorden/

Kommunen: Ingen klimakonsekvenser

Kommunen konkluderer om klimakonsekvenser: «saken ikke fører med seg andre konsekvenser enn det som normalt følger at et slikt byggeprosjekt«!

En vurdering av at konsekvensene er noe som normalt følger et slikt byggeprosjekt er en påstand og ikke en konklusjon.

Kommunen henviser til Miljødirektoratets vurdering når de gir tillatelse til økte utslipp i fjorden. En vurdering som Miljødirektoratet ikke har gjennomført da direktoratet ikke hadde tilgang til rapporten. Tillatelse til utslippene fører utvilsomt til økning av miljøgifter til fjorden.

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Forsidebilde er fra sedimentprøver i 2013

Kommunen oppretter tilsynssak om ulovlig bygging av deponi, men vil ikke gjennomføre tilsyn

Norges Miljøvernforbund (NMF) sendte krav til Molde kommune om å følge opp ulovlig anleggsarbeid på Raudsand. Etter purring sendte kommunen et svar på at de har registrert tilsynssak på tiltakene. Kommunen legger ikke frem byggetillatelser. Kommunen opplyser ikke om tilsynssaken i et saksframlegg om byggetillatelse. Kommunen antyder at det vil ta meget lang tid før et tilsyn gjennomføres.

Foto: Deponi 2 og igangsatt arbeid med bl.a. sprenging av fjell

Ulovlig bygging av deponi

Norges Miljøvernforbund sendte krav til kommunen om å følge opp ulovlig bygging av deponi på bakgrunn av følgende artikkel fra Nei til Giftdeponi: https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/14/ulovlig-bygging-av-deponi/. Kommunen svarer med at det ikke finnes dokumenter som det kan gis innsyn i.

Samtidig som kommunen svarer NMF med at det ikke finnes dokumenter utarbeider samme saksbehandler et saksframlegg om godkjenning av igangsettingstillatelse for det samme tiltaket! Saksframlegget finnes her (20 MB og 320 sider): https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/20201124-saksfremlegg-hovedutvalg-for-teknisk-plan-naering-og-miljo.pdf

Tilsynssak

Kommunen opplyser til NMF om at «anførsler om ulovlige tiltak er registrert som en tilsynssak hos kommunen med saksnummer BYGG-20/01787«. Det er uforståelig at kommunen ikke opplyser politikerne om tilsynssaken.

Kommunen skriver ikke i saksframlegget at de oppretter tilsynssak om den ulovlige byggingen av deponi. Kommunen har ikke vurdert den påbegynte byggingen av deponiet.

Flere hundre ulovlige tiltak

Kommunen opplyser at de ikke vil prioritere tilsynet med Veidekke/Bergmesteren Raudsand sin byggeaktivitet. Kommunen skriver at de har «mottatt flere hundre anførsler om mulige ulovlige tiltak«. Kommunen opplyser at de vil prioritere saker angående liv og helse, tiltak i naturreservat, nasjonalparker og verneområder. Krav til kvalifikasjoner og produktdokumentasjon av byggevarer skal prioriteres. Det er tydelig at saker som omhandler natur og miljø ikke prioriteres.

Det kan også se ut som kommunen har et alvorlig problem når det er flere hundre mulige ulovlige tiltak i kommunen uten at disse ulovlige tiltakene blir fulgt opp.

Ulovlig bygging av vei

Norges Miljøvernforbund etterlyste også dokumentasjon på byggetillatelse av 1.2 kilometer med vei basert på artikkelen fra Nei til Giftdeponi: https://neitilgiftdeponi.com/2020/09/25/veibygging-i-jomfruelig-terreng/

I saken om ulovlig bygging av vei legger kommunen ikke frem dokumentasjon på byggetillatelse. Kommunen trenerer å gjennomføre tilsyn. Kommunen har både egne kart og flyfoto hvor veien er inntegnet. Kommunen har heller ikke spurt grunneierne om de har byggetillatelse. Grunneiere er Staten, Veidekke og Bergmesteren Raudsand.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/20201112-nmf-molde-kommune-tillatelser.pdf

Veidekke krever Molde kommune for kr 164 625,-

Veidekke krever dekning av sakskostnader i forbindelse med en klage på et vedtak om rammetillatelse. Kostnadene kommer fra advokatfirmaet Mageli på oppdrag for Veidekke. Total sum fakturert er kr. 164 625 for 54,5 timer. Bare for å sende oversikt over timeforbruket har advokatfirmaet fakturert kr. 9 652.

Kravet til Molde kommune er sendt 8. oktober 2020 og kommer fra Advokatfirmaet Mageli som Veidekke har engasjert.

Faktura på klage på kr. 164 625

Advokatfirmaet har fakturert Molde kommune for kr. 164 625 ( kr. 131 700 eks. mva). Timesatsen for advokaten er kr. 3 250 (kr. 2 600 eks. mva.) .

Kravet til Molde kommune er på kr. 164 625 (131 700 eks mva) og kommer fra Advokatfirmaet Mageli som Veidekke har engasjert.

Timesats på kr. 3 250

Timesatsen for advokat fra Advokatfirmaet Mageli er på kr. 3 250 (2 600 eks mva)

Kr. 9 562 for å skrive timeliste

For å sende en oversikt over timene som advokatfirmaet har brukt faktureres kommunen for kr. 9 562 (7 650 eks mva)

Kommunestyret i Molde kommune vedtok i møtet 17. september 2020 å forberede en egen sak om reguleringsendring– i en god dialog med tiltakshaver. Nei til Giftdeponi er i tvil om dialogen er god når en sender krav på en sak hvor utfallet meget sannsynlig hadde vært det samme.

Statlige særorgan underslår offentlige opplysninger som har allmennhetens betydning

Norge er helt avhengig av at vårt demokrati fungerer og at lovene blir etterlevd. En av disse viktige lovene i så måte er Miljøinformasjonsloven. Den sier vi skal kontinuerlig opplyses om miljøtilstand og forutsi ting som kan true vårt liv og helse omkring der vi bor.

Leserbrev av Odd Klokset

Slike ansvarsforhold som for industri ble det den gang delegert ned på kommunalt nivå, av kommunalminister Mæland. Det er nå tvingende nødvendig at viktige oppdateringer umiddelbart tilflyter kommunal forvaltning, ikke ett og et halvt år etter at den er oppstått.

Dette var tilfellet med NIVAs statusrapport om Tingvollfjorden, datert ferdigstilt medio 2019.

I mellomtiden har både Molde kommune og Miljødirektoratet gjort vedtak om konsesjoner på feil grunnlag.

Begge vedtakene angår Tingvollfjordens helse som er livsgrunnlaget for alle vannlevende organismer og den biologiske produksjon vi forventer skal forbedres i henhold til krav i EU `s overordnede vanndirektiv.

Uforståelig er det da at det bare var tiltakshaverne som i tiden etter visste om rapporten (kom med lekkasjer til kommunen) når dette innholdet absolutt var helt avgjørende for de nevnte vedtak som da ble gjort.

Dette er et grovt brudd på regelverk som Miljøinformasjonsloven omhandler av et statlig særorgan, som tydeligvis har underslått sin informasjonsplikt. Slik kan vi ikke ha det.

Resultatet er at Miljødirektoratet har gitt utvidet konsesjon for å lagre, behandle og deponere mer ustabilisert miljøfarlig avfall ved fjorden, i deponi 2, i en bratt skråning med stor avrenning, helt i mot de forordninger som er nevnt i vanndirektivet. Dette må derfor rapporteres inn til ESA.

Det andre er at staten ikke har gjort sin plikt med å loggføre og ajourføre kart over såkalt Grunnforurensing, verken på land eller sjø før de kommunale vedtakene som er gjort om nye industriareal på Raudsand. Dette gjelder viktige planreguleringsvedtak gjort både i Nesset -og Molde kommune og vedtak om det samme gjort i kommunaldepartementet.

Her skulle departementet ha bestilt oppdateringsrapporten fra NIVA og vært orientert som kutyme og fått opplysninger om miljø og fjordens tilstand på plass, også i Miljødirektoratet. Her kan stilles mange kritiske spørsmål om hvordan dagens offentlig forvaltning fungerer og om det er forsvarlig kommunal forvaltning i plansaker når informasjon ikke tilflyter de som gjør de viktige vedtakene, tidsnok. Dermed ga kommunen klarsignal om mer deponering av farlig avfall på flere steder beliggende i det samme industriplanområdet her ved fjorden da pga. tilbakeholdt informasjon in saken. Dette ser nesten ut som en ønsket agenda fra øverste nivå.

Dermed må Molde kommune vente på en domsavgjørelse angående om det siste vedtaket er i samsvar med at Tingvollfjorden skal friskmeldes innen 2027.

Vi må i fortsettelsen se på denne miljøforvaltningssaken og vurdere alt som skal foregå i nærheten av denne akvatiske resipienten som siden 2003 er blitt overvåket av det samme NIVA som har gitt den dårlige kjemiske og biologiske tilstand.

Nå kreves at man følger opp EUs overordnede vanndirektiv som absolutt er et nasjonalt anliggende, altså ansvaret med å friskmelde som nå er det delegert til M&R- vassregion og fylkeskommune. Det må fylkesordføreren ta tak i.

Noen må derfor spørre om hva som foregår på dette nivå når departementene tydeligvis kortslutter alle nødvendige forordninger på det de har bestilt om forbedringer når de gjør motstridende forvaltningsvedtak som klart forurenser mer. Slik vi nå forvalter, så graves undergangen for den blå åkeren og all fremtidig akvakulturlangt utover i fjordsystemet. Og mye er allerede ødelagt i lokaliteten når man ser på NIVA-rapportene sier. Og staten og Miljødepartement synes ennå å være helt uinteressert i dette problemet. Slik kan vi ikke forvalte våre lokaliteter bærekraftig.

Odd Klokset

cand. real

Politikere ber anonymt om hjelp

I høst har kontrollutvalget i Molde fått flere henvendelser fra politikere i kommunestyret som vil ha hjelp av utvalget anonymt, skriver rbnett. I begge tilfellene var sakene knyttet til etablering av avfallsdeponi på Raudsand. Politikerne mente det ville være for belastende å ta sakene opp i kommunestyret på vanlig måte. – De fryktet at familiemedlemmer skulle bli utsatt for hets og trusler, Vigdis Fjøseid, leder for kontrollutvalget i Molde til avisen. Kontrollutvalget har landet på at de ikke er rett instans til å behandle slike henvendelser og mener det er kommunedirektøren politikerne burde kontakte.

https://www.nrk.no/mr/politikere-ber-anonymt-om-hjelp-1.15230210

Politikere ber anonymt om hjelp fra kontrollutvalget

Kontrollutvalget har fått flere henvendelser fra politikere som vil være anonyme. Spesielt og trist, sier utvalgslederen. Hun har sjøl opplevd trusler.

Spesiell situasjon: – Konklusjonen ble at vi ikke svarer ut disse sakene. Det er kommunedirektøren som er rette adressat, men ikke via kontrollutvalget, sier Vigdis Fjøseid, leder for kontrollutvalget i Molde. 
        
            (Foto: Privat)
Vigdis Fjøseid, leder for kontrollutvalget i Molde.

Kontrollutvalget i høst har fått henvendelser fra representanter i Molde kommunestyre, som ønsker å være anonyme. I begge tilfeller gjelder det saker relatert til deponietablering på Raudsand. Politikerne som vil være anonyme, har opplyst at det blir for belastende å ta opp spørsmål på vanlig måte i kommunestyret.

– De fryktet at familiemedlemmer skulle bli utsatt for hets og trusler. Derfor tok de kontakt med kontrollutvalget og ba utvalget ta tak i sakene……

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/11/04/Politikere-ber-anonymt-om-hjelp-fra-kontrollutvalget-22928142.ece

Omfattende toksiske effekter

Utenfor Raudsand er det en stor økning i forurensningen i fjorden. Innholdet av kobber i sedimentene i fjorden kan gi omfattende toksiske effekter på organismer og mengden av forurensning er økende. Alle målingene i undersøkelsen utført i 2019 viser en økning av miljøgiftene bly, kobber, kadmium, nikkel, krom og sink i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2013.

Kobber

NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) skriver i sin rapport fra 7. oktober 2020: «De påviste kobberkonsentrasjonene tilsvarte klasse V (svært dårlig tilstand) og kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer«.

Innholdet av Kobber på alle målestasjonene er i følge Miljødirektoratets klassifiseringsveileder fra 30. oktober 2020 «Svært dårlig» med «Omfattende toksiske effekter«.

Innholdet av Kobber viser en økning på 58 % på den nærmeste målestasjonen. To av målestasjonene har samme verdiene i 2019 som i 2013 og en målestasjon viser en økning på 33 %.

Kobber (Cu)20132019 
RU136057058 %
RU21901900 %
RU618024033 %
RU74904900 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Kart over målestasjonene

Kart over målestasjonene som er brukt i en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020 om bløtbunnsfauna, miljøgifter og metaller i Tingvollfjorden ved Raudsand.

Bly

Målingene av bly i sedimentene i fjorden utenfor Raudsand viser en økning på alle målestasjonene. De som ligger nærmest industriområdet (RU1 og RU7) har størst forurensning. Alle målestasjonene viser en økning på mellom 15 % og 69 % i forhold til målingene fra 2013.

Bly (Pb)20132019 
RU1355969 %
RU2263015 %
RU6304343 %
RU7678628 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Sink

Innholdet av sink øker på de tre nærmeste målestasjonene i 2019 i forhold til 2013. Det er på målestasjonene nærmest industriområdet det er målt størst verdi på miljøgiften Sink. Disse målingene gir i følge Miljødirektoratets klassifisering «Kroniske effekter ved langtidseksponering» på organismer.

Sink (Zn)20132019 
RU115021040 %
RU21201200 %
RU612016033 %
RU718022022 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Krom

Målingene av miljøgiften Krom i sedimentene i Tingvollfjorden viser en økning fra 2013 til 2019.

Krom (Cr)20132019 
RU1538560 %
RU254576 %
RU6497757 %
RU77610032 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

PCB7

Målingene av PCB7 i innholdet viser en fordobling på tre av målestasjonene. stasjonen lengst unna industriområdet viser en nedgang. Verdien på de to nærmeste målestasjonene beskrives som «Kroniske effekter ved langtidseksponering» på organismer. Målingen med høyest verdi er helt opp mot «Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering«. Beskrivelsene er fra Miljødirektoratets klassifiseringsveileder fra 30. oktober 2020.

PCB720132019µg/kg
RU16,614112 %
RU21,750,6-66 %
RU61,754,4151 %
RU717,939118 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i µg/kg.

Aluminium

Innholdet av aluminium i sedimentene viser en sterk økning på alle målingene med høyest verdi på de to nærmeste til industriområdet.

Aluminium (Al)20132019 
RU12000042000110 %
RU2170002600053 %
RU61600032000100 %
RU7260004200062 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Jern

Innholdet av Jern i målingene er høy og viser en økning på tre av målestasjonene. Målestasjonen RU2 har samme høye verdi som i 2013 .

Jern (Fe)20132019 
RU1360005100042 %
RU234000340000 %
RU6340005000047 %
RU7250004400076 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Litium

Innholdet av Litium i sedimentprøvene er omtrent fordoblet i 2013 i forhold til 2019.

Litium (Li)20132019 
RU12245105 %
RU2183383 %
RU61843139 %
RU72551104 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Vanadium

Innholdet av Vanadium i målingene i sedimentene fra Tingvollfjorden viser en femdobling på tre av målestasjonene. På den fjerde målestasjonen er det godt og vel fordoblet.

Vanadium (V)20132019 
RU135190443 %
RU226130400 %
RU630160433 %
RU767160139 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Kilder:

Rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

Rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 24. oktober 2013:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf