Fordobling av miljøgiften PCB i fjorden på seks år

Fjordbunnen utenfor Raudsand er forurenset og det er en økning av miljøgiften PCB på fjordbunnen. Polyklorerte bifenyler (PCB) er en av verdens farligste miljøgifter. Stoffet er på listen over prioriterte miljøgifter og utslippene skulle vært stanset. PCB er akutt giftig for marine organismer. Innholdet i prøvene fra 2019 viser en fordobling i forhold til målingene i 2013.

Foto: Tingvollfjorden

Publisert 26. oktober 2020

Oversikt over målestasjonene hvor innholdet av PCB er fordoblet på 6 år. Rød prikk viser utslippspunkt fra industriområdet.

Målestasjon «RU7» med økning på 118 %

Økning av miljøgiften PCB med 118 %

Den nærmeste målestasjonen ligger 1 200 meter fra industriområdet. Det er målt en økning på 118 % av miljøgiften PCB i forhold til 2013-målingen. I 2013 ble PCB målt til 17,9 µg/kg og i 2019 viste målingen 39 µg/kg. En økning på 2,18 ganger i løpet av 6 år.

Målestasjon «RU1» med økning på 112 %

Økning av miljøgiften PCB med 112 %

På en målestasjon som ligger 1 300 meter fra industriområdet er økningen i miljøgiften PCB på 112 % eller 2,12 ganger. I 2013 målte NIVA 6,6 µg/kg noe som økte til 14 µg/kg i 2019.

Målestasjon «RU6» med økning på 151 %

Økning av miljøgiften PCB med 151 %

På målestasjonen med en avstand på 2 100 meter fra industriområdet er det en økning på hele 2,51 ganger eller 151 %. Denne målestasjonen ligger lengst ute i fjorden. I 2013 målte NIVA 1,75 µg/kg noe som økte til 4 µg/kg i 2019. Denne økningen i forekomsten av miljøgiften PCB fører til at tilstandsklassen senkes til «moderat».

PCB

PCB (polyklorerte bifenyler) bedømmes som en av verdens farligste miljøgifter. PCB er akutt giftig for marine organismer. PCB kan resultere i svekket immunforsvar hos mennesker, skade nervesystemet, forårsake leverkreft, skade forplantningsevnen på fosteret samt ha en negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. https://no.wikipedia.org/wiki/Polyklorerte_bifenyler

Hvor kommer PCB i Tingvollfjorden fra?

NIVA har ingen forklaring på hva som feiler fjorden og de kommer heller ikke med tiltak for å stoppe forurensningen.

Mulige utslipp for utslipp av PCB i fjorden utenfor Raudsand:

• Utslipp fra avfall som er deponert i gruvene
• Nedgravd avfall på industriområdet
• Utslipp fra avfall i dagdeponiene
• Utslipp fra Real Alloy

Å fortsette å tilføre fjorden miljøgifter uten å fjerne tilførselen av den farlige miljøgiften PCB er en ødeleggelse av fjorden.

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf

Målestasjoner i de forurensede områdene mangler

NIVA har gjennomført måling av tilstanden på fjordbunnen utenfor Raudsand. Målingene viser at miljøgiftene i fjorden er økt. Det er Veidekke ved Bergmesteren Raudsand som bestiller og betaler for undersøkelsen. De fire nærmeste målestasjonene til industriområdet er ikke undersøkt i 2019. To av fire målestasjoner ligger i Tingvoll kommune. Rapporten er publisert først 1 år og 6 måneder etter at målingene er utført.

De fire nærmeste målestasjonene utelatt

Kart over målestasjoner fra undersøkelse i 2013. Målestasjonene med rød ring er ikke med i undersøkelsen som er publisert i 2020

I NIVA-undersøkelsen fra 2019 er de fire målestasjonene nærmest utslippet ikke med i undersøkelsen. Disse var undersøkt i mange undersøkelser tidligere. Disse fire målestasjonene fremstod i 2013 som sterkt forurenset.

Området er sterkt forurenset med bly, sink og PCB. Kilden til PCB er ikke kjent. Hvis det er brukt eller lagret PCB på industriområdet, kan PCB lekke ut i fjorden. Det er ikke gjennomført undersøkelser i nærområdet til utslippspunktet. Dette området var sterkt forurenset med PCB, bly og sink i 2013.

To målestasjoner i Tingvoll

To av målestasjonene ligger i Tingvoll kommune, de to andre ligger kloss opptil kommunegrensa og langt ifra industriområdet.

Kart over målestasjonene som er undersøkt. To av stasjonene ligger i Tingvoll kommune. De fire nærmeste undersøkte stasjonene i 2013 er ikke undersøkt i 2019.

Områdene med mest forurensning er utelatt

Undersøkelsene av fjordbunnen er gjennomført i starten av april 2019. Det er kun undersøkt fire områder. De områdene som var undersøkt tidligere og var sterkt forurenset er utelatt i den nyeste undersøkelsen.

Posisjonene til de fire målestasjonene som er undersøkt i 2019.

I de tidligere undersøkelsene er målestasjonene AF2, AF6, AF7 og AF11 sterkt forurenset. De andre målestasjonene har en forverret tilstand i rapporten som er publisert i 2020.

Veidekke påvirker hva som måles og når rapporten publiseres

Det er Veidekke ved Bergmesteren Raudsand som bestiller og betaler undersøkelsen. I samarbeid med NIVA er de nærmeste målestasjonene utelatt.

Veidekke brukte deler av et utkast av NIVA-rapporten i en mail sendt til Molde kommune den 28. september 2020. Molde kommune etterspurte NIVA-rapporten 30. september 2020. NIVA publiserte deretter rapporten 7. oktober 2020!

Tidligere artikler:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/22/hemmeligholdt-malinger-av-fjorden/

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/12/veidekke-produserer-egen-dokumentasjon/

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf

Hemmeligholdt målinger av fjorden

NIVA (Norsk institutt for vannforskning) gjennomførte en undersøkelse av bunnforholdene i fjorden utenfor Raudsand våren 2019. Veidekke / Bergmesteren Raudsand var oppdragsgiver for undersøkelsen i forbindelse med deponiplanene på Raudsand. Målingene var ferdige i god tid før reguleringsplanen ble behandlet i Nesset kommunestyre uten at de negative resultatene ble gjort kjent. Undersøkelsene ble hemmeligholdt i 1 år og 6 måneder.

Foto: Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup godkjente reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand uten kjennskap til de negative undersøkelsene av fjordbunnen utenfor  Raudsand. Foto: Torbjørn Tandberg/KMD

Publisert 22. oktober 2020

Undersøkelser er hemmeligholdt i 1 år og 6 måneder

Undersøkelsene av fjordbunnen ble gjennomført i starten av april 2019. Kommunestyret i Nesset vedtok reguleringsplanen 23. mai 2019 uten at målingene ble fremlagt. Målingene og rapporten ble først publisert over 1 år og 6 måneder etter gjennomføring av målingene.

De fire målestasjonene vart undersøkt tidlig i april 2019. Undersøkelsene er gjennomført før kommunestyret vedtok reguleringsplanen, men rapporten er fremlagt over 1 år og 6 måneder etter gjennomføringen av målingene.

Departementet hadde ikke tilgang på undersøkelsen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) godkjente reguleringsplanen 6. mars 2020. Denne godkjennelsen kom nesten ett år etter målingene på fjordbunnen utenfor Raudsand. Minister og departementet hadde ikke tilgang til rapporten om at miljøet til fjordbunnen er forverret.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

Veidekke påvirker hva som måles og når rapporten publiseres

Det er Veidekke ved Bergmesteren Raudsand som bestiller og betaler undersøkelsen. Det er sannsynligvis Veidekke som har bedt om at rapporten ikke ble publisert tidligere. Veidekke brukte selv et utkast fra rapporten i en mail sendt til Molde kommune. Molde kommune etterspurte NIVA-rapporten 30. september 2020 og NIVA publiserte rapporten 7. oktober 2020!

Tidligere artikler:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/12/veidekke-produserer-egen-dokumentasjon/

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf

Tilstanden til fjorden utenfor Raudsand er forverret

En undersøkelse fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) datert 7. oktober 2020 om miljøgifter og metaller i sedimentene i Tingvollfjorden utenfor Raudsand viser at tilstanden er forverret i forhold til tidligere undersøkelser.

Oppdragsgiver for undersøkelsen er Bergmesteren Raudsand / Veidekke. Undersøkelsen er datert 7. oktober 2020.

Undersøkelse av miljøtilstanden til fjorden

Undersøkelsen fra NIVA er gjennomført i forbindelse med anleggsarbeider og oppstart av Deponi 2. Anleggsarbeidene knyttes til sjøfylling og kaianlegg. Det er utført undersøkelser av biologiske og kjemiske parametere i sedimentene for å bestemme miljøtilstanden i forkant av anleggsarbeidene.

Konklusjonen fra NIVA-rapporten

Den økologiske tilstanden er dårligere

Den samlede økologiske tilstanden nedgraderes til «moderat» på grunn av overskridelse av grenseverdier for stoffene kobber, sink og PCB7 i
sedimentene. På flere av stasjonene er både arts- og individtall lave.

Kjemisk tilstand «ikke god»

Kjemisk tilstand ble vurdert på bakgrunn av bly, kadmium og nikkel i sedimentene og nikkel hadde konsentrasjonsmålinger over grenseverdien. Tilstanden ble dermed klassifisert som «ikke god».

Konsentrasjonene av kobber i sedimentene kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer. Nivåene av nikkel, sink og PCB i sedimentene kan ha kronisk negative effekter på organismene. De høye konsentrasjonene av disse miljøgiftene kan være en medvirkende årsak til de lave arts- og individtallene som har blitt observert hos bunnfaunaen.

Det ble påvist høye konsentrasjoner av metallene aluminium, litium, vanadium og jern.

Antall arter og individer av organisk karbon for bløtbunnsfauna i tidsrommet 1988-2019 utenfor Raudsand. Resultatene viser en vesentlig nedgang i antall arter og individer.

Nedgang i arter og individer i bløtbunnsfaunaen

Sammenliknet med forrige miljøundersøkelse i 2013 viser resultatene fra 2019 en nedgang i tilstanden for bløtbunnsfauna i antall registrerte arter- og individer på stasjonene. For miljøgifter i sedimentene viser tre av fire stasjoner en økning i konsentrasjonen av miljøgifter for de fleste stoffene.

Tilstanden til fjorden utenfor Raudsand er forverret. Nei til Giftdeponi mener at planene om å bygge ut området for deponi må stoppes. Molde kommune kan ikke gi tillatelse til å fortsette utslipp av miljøgifter som forhindrer en forbedring av fjorden.

Rapport fra NIVA:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

Reint hav og deponi

På tråden i Romsdals Budstikke

Kjøring i skog og myr

Med utgangspunkt i Bergmesteren-området er det mange spor over lange avstander etter kjøring i terrenget. Det er store skader på terrenget. Kjøringen er i urørt natur over skog og myr.

Bildet er fra sommeren 2020 og viser kjøring på grensa mellom Molde og Gjemnes.

Kjøring i flere år

Kjøresporene i terrenget har foregått i flere år. Mesteparten er i Gjemnes kommune med utgangspunkt fra Bergmester-området.

Bildet er fra sommeren 2020 og kjøringen er i Gjemnes kommune.

Sporene vil være synlig i mange år.

Bildet er fra sommeren 2020 og kjøringen er i Gjemnes kommune.

Skader på myr og terreng

Bildet er fra sommeren 2020 og kjøringen er i Molde kommune. På denne delen er det utført graving i utmark for å tilrettelegge for kjøring.

Noe av kjøringen er antagelig utført av NEAS i forbindelse med vedlikehold av 132 kv ledningen mellom Brandhol og Rensvik. Mange spor i terrenget er ikke fra NEAS.

Veibygging uten tillatelse

I en tidligere artikkel viser Nei til Giftdeponi til veibygging uten tillatelse: https://neitilgiftdeponi.com/2020/09/25/veibygging-i-jomfruelig-terreng/

Rasering av natur

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/08/rasering-av-natur/

Empati for urørt natur

I en tidligere artikkel viser Nei til Giftdeponi de urørte naturområdene hvor det skal bygges deponi. https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/13/empati-for-urort-natur/

Empati for urørt natur

Molde kommune tilrettelegger for et enormt avfallsdeponi i urørt natur.

Nei til Giftdeponi var på befaring i området «Deponi 4» og alle bilder er fra deponiområdet.

Veidekke produserer egen dokumentasjon

Veidekke Entreprenør sender inn et egenprodusert dokument for å fylle kravene som reguleringsplanen setter. Dokumentet er udatert, mangler underskrift, mangler kilder til fremsatte påstander. Veidekke mener at siden fiskeoppdrett og Real Alloy har store utslipp må kommunen godkjenne utslippene fra nye store deponi. Kommunen etterspør mer dokumentasjon.

Manglende dokumentasjon

Veidekke sender egenlaget dokumentasjon for å dokumentere utslippene

Veidekke Entreprenør sender inn et udatert dokument som er produsert for å oppfylle reguleringsplanens krav. Kravet skal sørge for å undersøke utslippenes virkning på fjorden. Dokumentet mangler navn på forfatter. En mengde påstander mangler dokumentasjon.

Dokumentasjon er egenprodusert og mangler informasjon på hvem som ef forfatter

Mepex-partner forfatter av dokument

Dokumentet som er innsendt er opprettet av Mepex-partneren Geir Sørensen. Sørensen har tidligere representert Stena Recycling, Bergmesteren Raudsand, Veidekke Industri og nå Veidekke Entreprenør. Hvorfor undertegner ikke vedkommende som skriver dokumentet?

I dokumentets egenskaper kommer forfatterens navn frem.

Må få tillatelse når fiskeoppdrett og Real Alloy har utslipp

Veidekke viser til undersøkelser fra NIVA. Dokumentet fra NIVA er ikke publisert. Veidekke viser også til udokumenterte påstander om utslipp fra oppdrettsmærdene. Veidekke påstår at oppdrettsnæringen slipper ut nesten 7000 kg fra mærdene. En får en forståelse om at hvis andre forurenser må også Veidekke få tillatelse til å forurense fjorden. En tilnærming på å dokumentere egne utslipp som er meget uvanlig.

Veidekkes dokument mangler totalt referanser for påstander.

Veidekke viser også til utslipp fra Real Alloy. Også her er det vanskelig å forstå at det er en dokumtering av av utslippene til fjorden.

Bruker utredning om steinfylling

I innsendt dokument vises det til utredning fra Multiconsult om spredning av forurenset bunnsediment i forbindelse med å fylle ut industriområdet. Denne utredningen brukes for å dokumentere utslippene fra deponiene og påvirkning på fjorden. Bruken av en utredning for spredning av bunnsediment for å vise til spredning av utslipp i fjorden fra deponiene er høyst tvilsom.

Molde kommune

Molde kommune etterspør dokumentasjon som Veidekke henviser til i dokumentet. Molde kommune bør sørge for å få et konsulentselskap med kunnskap til å utrede utslippene for å oppfylle kravene i reguleringsplanen.

Dokument:

I linken under finnes dokumentet som er sendt kommunen og skal oppfylle rekkefølgekravet:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20200928-deponi-2_-effekt-pa-vannforekomsten.pdf

Rasering av natur

Foto: Veien ble bygd i et uregulert område i urørt natur. Det rette strekket som er vist er på 300 meter i et LNF-område i kommuneplanens arealdel når veien ble bygd. Foto: Nei til Giftdeponi – oktober 2020

I et fjellområde på Raudsandfjellet er det anlagt vei i urørt natur bestående av skog- og myr. Veien ble sannsynligvis anlagt i 2016. En stor del av veien ble anlagt i et LNF-område. Det er ikke behandlet noen byggesøknad eller dispensasjonssøknad i formannskapet i Nesset kommune.

Bildet viser enden på veien som slutter i en høyde på 350 meter over havet. Foto: Nei til Giftdeponi – oktober 2020

Veidekke

Grunneier på området er Veidekke ASA som er ansvarlig for eiendommen. Det er antagelig et selskap i Veidekke-konsernet som står bak veibyggingen. Veien ble bygd i et uregulert område i urørt natur. I kommuneplanens arealdel var området avsatt som et LNF-område.

Myra i området er kjørt bort fra stedet. For å bygge veien er det tilført store mengder stein. Foto: Nei til Giftdeponi – oktober 2020

LNF-område

LNF-område er en forkortelse for Landbruks-, natur- og friluftsområder, se plan- og bygningslovens § 11-7 nummer 5. I områder som er lagt ut til LNF‑område i kommuneplanen, er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk eller tradisjonell landbruksvirksomhet.

Tillatelser?

For å anlegge veien er det fjernet flere tusen kvadratmeter med myr. Det er tilført store mengder med stein med flere større fyllinger.

På veien er det anlagt store snuplasser. Veien er gruset i flere omganger siden byggestarten i 2016. Veien er brukt til kjøring også i oktober 2020 og hjulsporene viser at kjøringen fortsatte oppover mot høyfjellet.

Stor snuplass er anlagt. Foto: Nei til Giftdeponi – oktober 2020

Nei til giftdeponi har en tidligere artikkel om byggingen av veien. Denne artikkelen ser på veibyggingen i skog og myr på et LNF område.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/09/25/veibygging-i-jomfruelig-terreng/

Molde kommune med feil i saksbehandling av tillatelse

Molde kommune forandret søknaden om tillatelse til Deponi 2 på Raudsand til rammetillatelse. Kommunen kan ikke fritt forandre søknadsform. Kommunens fremgangsmåte er sannsynligvis en saksbehandlingsfeil som fører til et feil vedtak. Kommunen trenerer utlevering av dokumenter som kan opplyse saken.

Veidekke sendte inn søknad på vegne av Bergmesteren Raudsand om tillatelse til Deponi 2 den 9. desember 2019. Søknaden var «Ett-trinns søknadsbehandling».

I henhold til Ot. prp. 45 kan ikke kommunen ensidig endre sakstype uten å ta det opp med søker om det ønskes rammetillatelse.

Veidekke sendte et notat til kommunen den 11. juni 2020 hvor Veidekke henviser til at vedtaket er ulovlig. Her henvises det til «Byggetillatelse i ett-trinn»,

Veidekke/Bergmesteren Raudsand sender søknad til Miljødirektoratet den 26. august 2020 og viser fortsatt til søknad i ett-trinn.

Administrasjonen forandret søknad om Deponi 2 fra «Søknad om byggetillstelse i Ett-trinn» til «Rammetillatelse». Det er ikke opplyst i saken om det er tatt opp med søker å forandre søknadstype. Søker fortsetter å bruke andre opplysninger om søknadstype enn hva kommunen bruker.

Ved å forandre søknadsform unngår kommunen å legge frem hvilke miljøkonsekvenser utslippene får. Utbygger har ikke lagt frem nødvendige utredninger. Ved normal saksbehandling måtte kommunen nekte å behandle saken og utbygger skulle søkt på nytt.

Kommunen svarer ikke på innsynsforespørsel

Nei til Giftdeponi sendte innsynskrav på journalførte dokumenter men har ikke fått svar. Kommen er pålagt å svare innen 1-3 dager, men som mange andre ganger trenerer kommunen å svare.

Saksbehandlingen i kommunen er sannsynligvis feil og fører til et feilaktig vedtak.