Nå må motstanderne dokumentere sine påstander.
Leserbrev av Torbjørn Polden
Både før og etter kommunestyremøtet den 18. juni har det vært stor aktivitet med leserinnlegg og heftige debatter på nettet. Hva er det som får politikere til å gjøre vedtak som går mot beslutninger som er gjort av høyere myndighet? Dette er jo bemerkelsesverdig i seg selv, og når det i tillegg resulterer i at arbeidet med sikring av møllestøvsekkene stopper opp, er det helt uforståelig. Svaret ligger nok i påvirkning fra sterke krefter blant motstanderne. Fra den kanten blir mange av de samme feilaktige argumentene brukt om og om igjen. En del påstander blir nærmest presentert som sannheter, selv om de er tilbakevist fra flere hold. Fasiten er det naturligvis bare framtida som kan fortelle. Jeg vil likevel påstå at det nærmeste en kommer sannheten er de analysene som er gjort av de fremste fagmiljøene vi har i Norge. Jeg er fullstendig klar over at motstanderne er uenige i dette. Men hvis Giftfritt Molde og andre sitter inne med kompetanse og dokumentasjon som setter fagfolkenes vurderinger til side, er nå tiden inne for at dette legges fram!
Fagmiljøene har gjort en rekke utredninger for å belyse konsekvensene av en utbygging på Raudsand. Jeg har ennå ikke sett noen dokumentasjon som imøtegår dette. At det kan være rom for ulike tolkninger av de analysene som har kommet fram er forståelig, men det er langt derfra til å ha helt andre svar på alle avgjørende spørsmål og konsekvenser. Det blir presentert som sannheter at fjorden blir mere forurenset – at matproduksjonen forsvinner, eller i beste ball blir satt i fare – at omdømme og reiseliv blir sterkt påvirket i negativ retning – at Raudsand blir å betrakte som «giftbygda», og at dette vil ha konsekvenser langt utover Raudsand sine grenser, for å nevne noe.
Jeg har tidligere stilt spørsmål om hvorfor en skal vise engasjement i denne saken. Kan en ikke bare godta de beslutningene som blir tatt? Det er dette som blir helt feil for meg. Ikke det at jeg ikke kan godta beslutninger som får et annet utfall enn det jeg selv ønsker, men beslutningene må tas på det faktagrunnlaget som er tilgjengelig, og ikke som resultat av ubegrunnede framstillinger fra maktgrupper i samfunnet. Og det er når politikere lar seg dirigere av slike krefter at dette får alvorlige følger. Både for politikernes anseelse, og ikke minst for behandlingen av tiltakshaver i dette tilfellet.
Utspill fra Giftfritt Molde
Dagen før nevnte kommunestyremøte rykket Giftfritt Molde inn en helsides annonse i Romsdals Budstikke der de hadde en egen presentasjon av deponiplanene på Raudsand. I samme avis var det og en helsides annonse med formaninger til politikerne. Underskrevet av 30 næringslivsledere – hovedsakelig fra Molde kommune. Jeg velger å se disse annonsene i sammenheng. Annonsene retter seg mot planene i videste forstand, og ikke bare mot det som skulle behandles i kommunestyremøtet. Presentasjonen er vinklet slik at virkeligheten skal vise at motstanderne ikke farer med skremselspropaganda. Når en legger beslag på to hele sider i Romsdals Budstikke skjønner alle at det er gjort for å fange lesernes oppmerksomhet. Da påhviler det vedkommende et stort ansvar med å presentere dette på en korrekt måte. Etter min oppfatning inneholder innslagene usannheter og en rekke udokumenterte påstander, og framstår absolutt som skremselspropaganda.
Når det gjelder formaningene til politikerne blir det hevdet at dette blir gjort for å klargjøre ulike holdninger i befolkningen. Så vidt jeg kan se er annonsen kjemisk renset for ulike holdninger. Vi kjenner igjen argumentene som har blitt brukt tidligere. Det er verdt å merke seg at fjellkvaliteten igjen blir et poeng. Hvem av personene som har underskrevet oppropet har kompetanse på områdene som er nevnt? Hvilke faglige begrunnelser har de støttet seg på? For meg blir dette misbruk av posisjon og tittel. Jeg har generelt stor respekt for folk, men det medfølger lite respekt i å bruke sin posisjon og tittel til å oppnå et spesielt politisk resultat i en sak der jeg tør påstå de fleste av disse har begrenset kunnskapsnivå. Og jeg respekterer ikke at faglige vurderinger blir satt til side. I min virkelighet er det da det dukker opp selvoppnevnte forståsegpåere.
En kan og stille seg spørsmål om det er slik næringslivsledere vil bli møtt av Molde kommune når de skal starte næringsvirksomhet. Skal en hindre næringsutvikling for andre, må en være sikker i sin sak. Har disse tenkt over hva de er med på, eller har de bare latt seg bruke i et politisk spill. For mange må dette være et tankekors.
På meg virker utspillene fullstendig useriøse, men jeg ser at de kan påvirke holdningen til de som ikke har satt seg inn i hva dette egentlig dreier seg om.
Min oppfatning av hva prosjektet går ut på
Ut fra de opplysningene jeg har funnet tilgjengelig synes jeg behandlingen av denne saken har gått ut over alle grenser. Ikke det at prosjektet både er stort og utfordrende, men at det må stilles krav til at ansvarlige personer behandler saken ut fra faglige og konkrete dimensjoner.
Ellers har det blitt skrevet og sagt mye, og det kan være vanskelig å orientere seg i alt som blir presentert. Så er det slik at det ikke alltid er mengde som blir skrevet som er avgjørende, men å greie å trekke ut det essensielle. Jeg har ved flere anledninger uttrykt forståelse for at enkelte kan være bekymret. Alle har vel på sin måte gjort sine refleksjoner i forhold til prosjektet. Da er det viktig å holde seg til realitetene. Med fare for å gjenta meg selv, vil jeg likevel i grove trekk prøve å forklare hva som er viktig i «Deponisaken».
For meg har prosjektet på Raudsand fem hovedelementer:
1. Opprydding.
2. Konsekvenser vedr. deponering.
3. Utfordringer ved selve utbyggingen.
4. Muligheter vedr. gjenvinning.
5. Sysselsetting.
Opprydding
Tiltakshaver har nå drevet med opprydding i dagstrossene i flere år. Dette har skjedd i nær forståelse med Nesset kommune og relevante direktorat og departement. Fra første stund har det vært en del motstand mot prosjektet, men saken tok en ny og dramatisk vending etter kommunesammenslåingen. Dette har resultert i vedtak som har trenert saken og foreløpig satt en stopper for videre opprydding. Det er reist tvil om metoden for å sikre møllestøvsekkene i deponi 2. En metode som er godkjent og anbefalt av fagmyndighetene og som sikrer deponiet mot avrenning. Det er å håpe at noen ser galskapen i det som nå skjer og tar nødvendige grep slik at tiltakshaver kan fullføre arbeidet.
Konsekvenser vedr. deponering
Alt annet avfall enn det som skal deponeres i fjellhallene er avfall som ikke representerer noen fare. På sikt vil dette naturligvis føre til en forandring av landskapet, men utgangspunktet er langt fra noe jomfruelig terreng og fyllingene vil fremstå som en positiv forandring. Fra flere hold er det hevdet at en ikke vet hva som er i møllestøvsekkene. Dette er feil. Det finnes mange analyser som viser hva innholdet er, og mye av dette har nå avreagert og utgjør liten fare. Når avrenningen fra møllestøvsekkene blir sikret, sitter en i realiteten bare igjen med utfordringene rundt fjellhallene.
Om vi går igjennom alle bekymringer og motforestillinger for å finne kjernen til det hele, ender vi opp med ett hovedpunkt: Forurensing av fjorden. Det meste av det andre er på en måte avledet fra dette. Hvordan kan så forurensing fra deponiene havne i fjorden? Fra motstanderne blir det hevdet at bergkvaliteten er for dårlig i området der fjellhallene skal anlegges, og da spesielt mellom hallene og det gamle gruveanlegget. Det blir hevdet at det er geologer som ser annerledes på dette enn geologene i NGU, og at forurensing fra fjellhallene vil havne i gruva. Hvilke geologer er dette? Fra Giftfritt Molde er Ola Øverli brukt som et sannhetsvitne for denne oppfatningen. For at dette ikke skal bli stående som et slag i løse luften, må Ola nå stå fram å dokumentere hva dette går ut på. Om ikke Ola eller noen annen gjør det, blir dette fullstendig meningsløst.
Vi må heller ikke glemme at Veidekke, som skal utføre arbeidet, trolig sitter inne med det fremste av kompetanse som finnes her i landet med hensyn til utsprengning og tetting av fjellhaller. Nå må det fra motstanderne dokumenteres at Veidekke ikke er i stand til å løse denne oppgaven. Når en ser hvordan både Veidekke og Stena Recycling blir omtalt av motstanderne får vi inntrykk av at dette er selskaper med null kompetanse. Dette er direkte skammelig og faller egentlig på sin egen urimelighet.
Utfordringer ved selve utbyggingen
Tiltakshaver har ikke på noen måte lagt skjul på at det er utfordringer ved prosjekt. Men på ingen måte utfordringer som ikke lar seg løse. Ett av forholdene ved utbyggingen som har avstedkommet en del skepsis, er utfyllingen i sjøen. Mange er bekymret for at forurenset botnslam kan bli virvlet opp under utfylling. Dette kan sikkert være berettiget, men etter det jeg har forstått, vil utfyllingen måtte skje på en spesiell måte og være underlagt et meget strengt regime. Hvis dette blir utført etter gitte anvisninger og prosedyrer skal det medføre liten fare, og i alle tilfelle ikke representere problemer for lakseoppdretterne i fjorden.
Muligheter vedr. gjenvinning
Mengde av farlig uorganisk avfall som må deponeres vil være avhengig av hvor mye som kan gjenvinnes. Her er vi ved det mest interessante ved prosjektet. Både sett ut fra et miljømessig perspektiv og med hensyn til arbeidsplasser. I utbyggingen på Raudsand planlegger tiltakshaver å etablere en forsknings- og utviklingsavdeling. Her ligger det et stort potensial.
Målet er selvfølgelig at så lite som mulig må deponeres i fjellhallene. På sikt kan det kanskje være mulig å gjenvinne eller behandle alt på en måte som gjør lagringen overflødig.
Motstanderne gjør sitt ytterste for å markedsføre at prosjektet bare dreier seg om deponering av gift. Dette er helt feil. Tiltakshaver satser her på et prosjekt som bygger på bærekraft og på den måten er til det beste for miljøet. I og med at det nasjonalt nå er et sterkt behov for å etablere et nytt deponi for farlig uorganisk avfall, må det være i alles interesse at dette gjøres på en måte der gjenvinning er selve fundamentet i prosjektet. Per i dag er det bare alternativet på Raudsand som ivaretar disse verdiene.
Sysselsetting
Det er gjennom mulighetene med gjenvinning den største sysselsettingseffekten vil komme. Dette er sårt tiltrengte arbeidsplasser for Raudsand og indre deler av kommunen. Giftfritt Molde har som svar på dette at det må da gå an å finne på noe annet. Hva da? Nei, situasjonen er ikke slik at en kan velge eller vrake. Vi må nå ta vare på den muligheten vi har. Jeg trodde i alle fall at dette måtte være en hovedoppgave for politikerne.
Jeg har tidligere vist til hvordan prosjektet vil avlede arbeidsplasser i andre næringer. For lokale maskinentreprenører vil nå dette være av meget stor betydning.
Konklusjon
Det er ikke min hensikt å male noe glansbilde av prosjektet, men jeg mener det nå er på høy tid å konsentrere seg om realitetene. Mange er sikkert uenige i framstillingen, men jeg våger den påstand; at når anlegget blir sikret mot avrenning til fjorden, er det ingen andre punkter som representerer fare. I realiteten er det dette som er avgjørende. Det andre blir bare støy.
Politikerne sitter med nøkkelen
Etter fadesen i kommunestyremøtet den 18. juni må nå de politikerne som var ansvarlig for dette vise handlekraft og ordne opp. Jeg skjønner det kan sitte langt inne, men jeg håper de fleste nå innser at dette er eneste farbare vei. For meg er det en gåte at en del politikere kan tro på- og legge til grunn en framstilling av prosjektet som er feilaktig og grundig tilbakevist.
Jeg ser at hovedargumentet for vedtaket som ble gjort, var at et positivt vedtak kunne kobles til en videre utvikling av prosjektet. Ja, og hva så? Nå er det på tide at politikerne begynner å være sitt ansvar bevisst og behandle denne saken på et nivå der den hører hjemme. Om Giftfritt Molde og andre prøver å påvirke saken med falske kort og uredelige midler, må en forlange at politikerne ikke lar seg påvirke til å være med på et slikt spill. En av de fremste aktørene blant de negative politikerne innehar og en annen framtredende posisjon. En posisjon som er lite forenlig med å kjempe mot næringsutvikling. Jeg trodde ærlig talt at det var i alle politikeres interesse å arbeide for å utvikle nye arbeidsplasser. I stedet ser det nå ut til at de ved en videre behandling hos Fylkesmannen håper å få hele reguleringsplanen opp til ny vurdering.
For meg er det helt ubegripelig at politikere vil behandle tiltakshaver så uansvarlig og nedverdigende, og i tillegg heve seg over både høyere myndighet og den beste fagkompetansen som finnes i Norge.
Behandlingen av denne saken i Molde kommune kom skjevt ut helt fra starten. Det er nå behov for en ny oppstart der en begynner i riktig ende. For å komme inn på et mere konstruktivt spor vil jeg så sterkt som mulig oppfordre politikere og saksbehandlere om snarest å ta en befaring på Raudsand for ved selvsyn å få dokumentert hvordan området ser ut, og samtidig få en skikkelig orientering av tiltakshaver – inkl. Veidekke og Stena Recycling. Dette tror jeg helt bestemt vil være en forutsetning for å få en troverdig fortsettelse og et første skritt på veien for å legge realitetene til grunn i den videre behandlingen. Når kommunedirektøren anser behandlingen så spesiell og krevende for Molde kommune at det må benyttes en egen saksbehandlingsprosess, vil det være en fordel å vite hva en snakker om.
Det er nå tid for at en del politikere legger de virkelige forholdene til grunn, og ikke la seg styre av Giftfritt Molde. Denne saken har på ulikt vis så store konsekvenser i seg at den fortjener en seriøs behandling.
Når en ser på innslagene som har kommet i media etter kommunestyremøtet kan en bli nokså oppgitt. Jeg velger likevel både å henstille og ha tro på at noen av politikerne som har vært negative nå innser at de har handlet feil og legger prestisjen til side for å være med på å bidra med positive vedtak og konstruktive løsninger for prosjektet på Raudsand. Det er enda ikke for sent å innta et annet standpunkt i denne saken, selv om det nå er gjort stor skade ved å trenere framdriften i arbeidet. Så får heller Bjørn Jacobsen kjøre sitt eget løp med å redde befolkningen langs Sunndalsfjorden fra en evig fortapelse i gift og forurensing.
Torbjørn Polden
https://www.auraavis.no/deponisaken-na-ma-motstanderne-dokumentere-sine-pastander/o/5-5-207604
https://www.driva.no/_incoming/2020/08/14/Deponisaken-nok-en-gang-22479159.ece
https://www.rbnett.no/meninger/2020/08/17/Deponisaken-nok-en-gang-22494941.ece
Nei til Giftdeponi 