Ytringsfridom skal det vere

Daglig leder i Bergmesteren Raudsand vil i følge Romsdals Budstikke be styret om å melde nettstedet neitilgiftdeponi.com til politiet, med krav om at siden stenges ned.

Ytringsfrihet er lovfestet i grunnlovens $ 100.

Kongeriket Noregs grunnlov $ 100

Ytringsfridom skal det vere.

Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje lèt seg forsvare halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet. Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i lov.

Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva anna emne som helst. Det kan berre setjast slike klårt definerte grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen.

Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjerder kan ikkje nyttast om det ikkje trengst for å verne born og unge mot skadeleg påverknad frå levande bilete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk, så nær som i anstaltar.

Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern og av andre tungtvegande grunnar.

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.

https://lovdata.no/lov/1814-05-17-nn/§100

Manglende sikring av deponi

Daglig leder og eier i Bergmesteren Raudsand påstår feilaktig i Romsdals Budstikke at deponiområdet er inngjerdet og merket med «Adgang forbudt». Området var ikke inngjerdet og sikret da Nei til Giftdeponi var på fjelltur til deponiområdet. Ingen skilt var leselige.

Forsidebilde: Manglende sikring av området. Gjerde er fjernet og har ligget som på bildet i flere år. Et plastgjerde lå flatt over veien. Bildet er tatt 10. juli 2020

Manglende sikring

Daglig leder og eier av Bergmesteren Raudsand uttaler til Romsdals Budstikke 20. juli 2020: Området er inngjerda, og merka med «Adgang forbudt». Dette stemmer ikke med virkeligheten.

Bildet viser hvordan tidligere gjerde er fjernet. Gjerdet må være fjernet fra området for flere år siden. Nei til Giftdeponi passerte ingen sperringer. Ingen advarsler med «Adgang forbudt» var synlige. Kun et plastgjerde som lå flatt på bakken.

Fra Romsdals Budstikke 20. juni 2020. Kun deler av området er inngjerdet.

Manglende sikring var også omtalt i artikkelen som førte til Bergmesteren Raudsands reaksjon: https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/14/ulovlig-bygging-av-deponi/

Jakttårn

Det som kan minne om et varselskilt var satt opp inne på inngjerdet område. Teksten var uleselig. Skiltet var på samme tre som et jakttårn.

På en plass var det et sannsynlig skilt med en advarsel. Skiltet var gammelt og teksten var uleselig. I samme område var det satt opp et jakttårn. Jakttårnet er på eiendommen tilhørende Staten hvor Veidekke er leietaker.

Ulovlig fjerning av myr ?

På områder som er regulert til skogbruk i nylig vedtatt reguleringsplan var det fjernet store områder med myr. Det er sannsynligvis ulovlig å fjerne myr fra områder som er regulert til skogbruk i et LNF område.

Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon, tilsvarende ca 3500 millioner tonn CO2 eller Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.

Området er regulert til Landbruk, natur og friluftsformål og skogbruk i nylig vedtatt reguleringsplan. Fjerning av myr fra dette området er sannsynligvis ulovlig. Det er flere steder på området hvor myr er fjernet.

https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/vatmark/id2339659/

Allemannsretten

Allemannsretten gir alle rett til å ferdes fritt og oppholde seg der de ønsker i naturen – uavhengig av hvem som eier grunnen. Dette gjelder også på områdene ved deponiet. Nei til Giftdeponi var omlag 100 meter inn på Bergmesteren Raudsand sin eiendom og kun på delen av eiendommen som kan karakteriseres som utmark.

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/friluftsliv/allemannsretten/

Nei til Giftdeponi anbefaler Bergmesteren Raudsand å forholde seg til sannhet.

Reagerer på deponikritikk – vil ha nettside stengd

Harald Storvik i Bergmesteren reagerer kraftig på påstandar om ulovleg tildekking av møllestøvsekkar på Deponi 2.

Deponiområdet 10. juli: Bildet viser nedre del av deponiområdet. Berre ein liten del av møllestøvsekkane er no synleg.  
        
            (Foto: neitilgiftdeponi.com)
Deponiområdet 10. juli:Bildet viser nedre del av deponiområdet. Berre ein liten del av møllestøvsekkane er no synleg.   FOTO: NEITILGIFTDEPONI.COM

På nettsida til Nei til giftdeponi som målber motstand mot deponi på Bergmesteren Raudsand, er det nyleg posta bilde tatt no i juli, og tekst som stiller seg kritisk til aktivitet på Deponi 2. Det vert vist til at møllestøvsekkane som tilhøyrer Bergmesteren Raudsand nesten er fullstendig dekka over, og at arbeidet med deponiet er starta opp utan at Molde kommune har gitt byggeløyve.

– Utført arbeid er truleg ulovleg, heiter det mellom anna på nettsida. Det vert vist til at bygging av deponiet starta opp hausten 2018, lenge før godkjent reguleringsplan.

(pluss-artikkel)

Eg har bedd styret i Bergmesteren om å vurdere å melde dette til politiet, med krav om at sida vert stengd ned. Det blir tatt stilling til på neste styremøte, seier Storvik til Rbnett.

……………………………………..

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/07/20/Reagerer-p%C3%A5-deponikritikk-vil-ha-nettside-stengd-22325230.ece

PCB og dioksiner i sjøsedimenter

Bildet viser forurenset sjøbunn utenfor Raudsand

Høye verdier av metaller (kobber, sink, krom) og store mengder aluminiumspartikler, samt PCB og dioksiner er kartlagt i sjøsedimenter i fjorden utenfor Raudsand (COWI januar 2020).

Forurensning og historie

Informasjonen er hentet fra en tilstandsrapport fase 2 for Real Alloy utarbeidet av COWI i januar 2020:

Området på Raudsand har hatt en lang industriell historie. Området ble etablert og drevet av Rødsand Gruber AS i perioden 1910-1982. I perioden 1989 til 2002 ble det drevet et gjenvinningsanlegg for saltslagg på området. Bedriften ble i 2002 dømt for grov miljøkriminalitet, som inkluderte ulovlig deponering av aluminiumsavfall i nærområdet og også anklager om utslipp av urenset prosessavløpsvann og saltslagg til fjorden. Etter 2002 har området vært benyttet til samme type virksomhet som det Real Alloy har drevet etter 2007.

Det antas at gruvegrus og andre produksjonsrester kan ha vært benyttet i forbindelse med utfylling og planering av området. Også bygningsmasse og historiske oljetanker kan ha medført forurensning til grunnen.

Kartlegging av sjøsedimenter i fjorden utenfor Raudsand har indikert en betydelig påvirkning fra landarealene. Høye verdier av metaller (kobber, sink, krom) og store mengder aluminiumspartikler, samt PCB og dioksiner, stammer primært fra virksomhetenes utslipp, og er trolig også relatert til avrenning og direkte deponering.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/07/20200129-tilstandsrapport-for-grunn-og-grunnvann-real-alloy-raudsand.pdf

COWI er en nordeuropeisk rådgivervirksomhet med 6300 ansatte. I Norge er de en foretrukket klimarådgiver.

Utslipp fra deponiene

Utslippene fra Deponi 2 og Møllestøvdeponiet skal føres i rør til området hvor sjøsedimentene er forurenset. Å tilføre ny forurensning til et område som allerede er sterkt forurenset er svært uvanlig.

Dioksin

Dioksin er giftig for mennesker. Giften fører over lang tids eksponering til økt risiko for kreft, reproduksjonsforstyrrelser, nedsettelse av immunforsvaret, nevrotoksiske effekter og «hormonvirkninger». https://no.wikipedia.org/wiki/Dioksin

PCB bedømmes som en av verdens farligste miljøgifter. PCB er akutt giftig for marine organismer. PCB kan resultere i svekket immunforsvar hos mennesker, skade nervesystemet, forårsake leverkreft, skade forplantningsevnen på fosteret samt ha en negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. https://no.wikipedia.org/wiki/Polyklorerte_bifenyler

Oppdatert: Gruva vart lagt ned i 1982, i COWI-rapporten står det feilaktig 1972.

Deponering av masse uten tillatelse

Veidekke har lagret store mengder forurenset masse på fjellet i Raudsand. Området kalles Bergmesteren og det er søkt om tillatelse til deponi. Området eies av Bergmesteren Raudsand og staten. Veidekke er en stor aktør på eiendommene. Det er nesten 30 000 tonn med forurenset masse som er lagret. Massene ligger utsatt for vær og vind med fri avrenning til fjorden.

Publisert 17. juli 2020

Uten godkjent tillatelse

De forurensede massene vart tilført området uten tillatelse fra Miljødirektoratet. Direktoratet satte som krav for sin tillatelse at reguleringsplanen var godkjent. Avfallet var først lagret på kaiområdet og målinger av avløpsvannet viser i følge Miljødirektoratet overskridelser av miljøkvalitetsstandarden. Massene er lagret på Raudsand i snart to år uten at de er lagt på godkjent deponi.

Avfallsmassene er idag lagt ut på et område uten overdekking og med fri avrenning til Sunndalsfjorden. Det er målt utslipp av flere miljøfarlige stoff i avløpsvann fra massene når de var lagret på kaiområdet. De miljøfarlige stoffene er: Bly, Krom, Arsen, Kadmium og Kopper.

29 800 tonn forurenset masse

Massene er ankommet med 12 båtlaster. Den første av 12 båtlaster kom den 14. oktober 2018. I perioden 3. oktober 2019 til 21. november 2019 vart massene fraktet opp på fjellet. Tilsammen 1400 lass på 17 forskjellige dager, i snitt 83 turer hver dag.  Tilsammen 29 803 tonn med forurenset masse. På dette tidspunkt var ikke reguleringsplanen gyldig og kommunen hadde ikke gitt tillatelse.

Massene er tydelig påvirket av nedbør. De forurensede massene ligger utsatt for vær og vind. Bildet er tatt 10. juli 2020

Overskridelser av miljøkvalitetsstandarden

Tre vannanalyser av sigevann fra avfallsmassene påviser at massene er forurenset. I en rapport etter mellomlagringen av massene på kaia beskriver Miljødirektoratet at det er overskridelser av miljøkvalitetsstandarden i avløpsvannet for enkelte komponenter. Miljødirektoratet legger til grunn at massene har ligget kort tid på stedet. Etter dette er massene flyttet videre opp på fjellet og har avrenning til fjorden.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/07/miljomessige-overskridelser/

Veidekke stoppet arbeidet, truer for å få tillatelse

Veidekke stoppet arbeidet med tildekking av møllestøvdeponiet, og bruker forurensningen som trussel for å få tillatelse til flere deponi. Det er utført mye arbeid i forbindelse med tildekking av møllestøvdeponiet. Siden Molde kommune ikke ville gi tillatelse til Deponi 2 stoppet Veidekke arbeidet. De forurensede massene som er tenkt brukt i arbeidet med tildekking ligger nå åpent for vær og vind. Utbygger vil ikke fortsette før de får nødvendige tillatelser for videre deponering av forurensede masser.

Artikkel om ulovlig bygging av deponi:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/14/ulovlig-bygging-av-deponi/

Massene var lovlig lagret på kaiområdet. Siden tillatelsen til lagringen gikk ut flyttet Veidekke massene opp på fjellet. Hvorfor ikke massene ble fraktet på fjellet med en gang er et spørsmål som det ikke finnes et godt svar på.

Deponi Rausand

Leserbrev i Romsdals Budstikkes papiutgave av Geir A Sørensen – på vegne av aktørene på Raudsand

I disse ferietider nøyer vi oss med et kort svar til kommunestyremedlem Jacobsen. Det er intereressant å se hvordan noen leser det man skriver og vrenger på det.

Nei, aktørene bak Raudsand prosjektene mener IKKE at Molde Kommune har ansvar for å rydde opp i de forlatte sekkene på fjellet på Raudsand, men vi mener klokkeklart at kommunestyret ved sitt vedtak sørger for at vi ikke får ryddet opp som planlagt i en ti års periode og derfor må ha på samvittigheten alt det som renner i fjorden nå, som vi kunne ha stoppet om vi hadde fått gjennomføre planene våre.

Og nei, kommunestyret har ikke åpnet for at vi kan rydde selv uten nytt deponi da vi ikke får kjøre tyngre maskiner over riksveien. Og selvsagt er det fullstendig uinteressant å bruke mange millioner kroner på å rydde etter andre uten å ha et inntektsgrunnlag for jobben.

God sommer!

HILSEN GEIR A SØRENSEN
På vegne av aktørene på Raudsand

Ulovlig bygging av deponi

  • Møllestøvsekkene tilhørende Bergmesteren Raudsand er nesten fullstendig tildekket.
  • Arbeidet med Deponiet på Raudsand er startet opp.
  • Kommunen hadde ikke gitt byggetillatelse ved byggestart.
  • Utført arbeid var antagelig ulovlig.
  • Arbeidet er ikke utført etter tillatelsene fra Miljødirektoratet.
  • Opparbeidingen av deponiet startet opp lenge før godkjent reguleringsplan.

Manglende tillatelser

Bildet viser nedre del av deponiområdet og utført arbeid. Det er en forsvinnende liten del av møllestøvsekkene som er synlig. Bildet er tatt 10. juli 2020

Byggingen av deponiet startet opp høsten 2018. Miljødirektoratets tillatelse forutsatte godkjent reguleringsplan. Reguleringsplanen vart godkjent 6. mars 2020 og kommunen ga ikke gitt tillatelse til bygging av nytt deponi før år senere.

Møllestøvet er flyttet på – noe som utbygger sterkt advarte mot på grunn av reaksjoner i møllestøvet som kunne oppstå. Nå ligger det masser over sekkene, men møllestøvet er ikke tildekt med tett membran. Nedbør vil fortsette å påvirke møllestøvet sammen med de forurensede massene som er brukt.

Feil avslutning av deponiet

Bildet viser sammenblandingen av massene. I bildet vises det rester etter storsekkene/big-bags, møllestøv, grus og stein, bunnrenskmasser og annet avfall. Bildet er tatt 10. juli 2020

I godkjent avslutningsplan for møllestøvdeponiet er tillatelsen gitt med en bestemt overdekking av møllestøvet. Over møllestøvsekkene skulle det legges membran over bunnrenskmasser. I hovedsak er det lagt grus og sten over møllestøvet. Annet avfall er også blandet inn sammen med en miks av forskjellige grus og steintyper.

Manglende sikring

Store deler av området mangler sikring. Det vart observert hjort i skogen til høyre og hjortespor i fyllingen ned til deponiet. Bildet er tatt 10. juli 2020

Miljødirektoratet skriver i sin tillatelse: Avfallslager skal være sikret slik at uvedkommende ikke får adgang. Deler av området var usikret og med høye skrenter. I de bratte skrentene er det løs masse. I disse løsmassene på kanten av en høy skrent over deponiet vart det observert spor etter hjort, og omlag 100 meter fra skrenten observerte vi hjort.

Manglende tillatelse til avkjørsel

I rekkefølgekrav 9.7 i planbestemmelsen til reguleringsplanen skal avkjørslene stenges. Det er ikke tillatt å benytte avkjørselen opp til området. Dette rekkefølgekravet vart godkjent av departementet.

I sluttrapporten for mellomlagret masse kommer det frem at det er kjørt opp 1400 lass til Møllestøvdeponiet. Enkelte dager er avkjørselen benyttet opp mot 200 ganger – i strid med reguleringsplanen.

Utbygger klager på vedtak

Veidekke har engasjert advokat med klage på kommunens vedtak om å ikke gi tillatelse til deponi. Når utbygger begår ulovligheter i forbindelse med bygging og igangsetting uten tillatelse vil saken stå svakt. Andre utbyggere har fått strenge straffer for å sette i gang ulovlige tiltak.

Vil Molde kommune foreta seg noe i forbindelse med den ulovlige igangsettelsen?

Har Molde kommunestyre ansvar for å rydde opp på Raudsand?

Tilsvar til Sørensen og Sjøli frå Bjørn Jacobsen.

Raudsand aktørane ved Geir A Sørensen påstår at Molde kommunestyre har fatta eit ulovleg vedtak og at Molde kommune har ansvar for å rydde opp. Fleire vil nok vere einig med han i det. Mellom andre ordførar Torgeir Dahl og dei i kommunestyret som vil ha lovligheitskontroll på vedtak fatta av kommunestyret. Eg trur først og fremst at dei er ueinige i vedtaket og vil gje tillatelse til å fylle drygt 1 million tonn avfall oppå det gamle deponiet. Dekke til ikkje rydde opp. Kommunestyret tillot å dekke til, men ikkje fylle opp med ein million kubikk avfall oppå der igjen. Skal det vere å ikkje ta ansvar og vere ulovleg?

Det kan hende at vedtaket er ulovleg og i ein rettsstat som Norge er det rettsvesenet som i siste omgang avgjer slikt. Av statsmaktane er det kun den dømmande, rettsvesenet, som hittil har handla slik at svakaste partane i saka har blitt hørt. Folket som bor på Raudsand og miljøet i Sunndalsfjorden. Høgsterett sin dom i Raudsand saka er ein påle i norsk miljø og industrirett; Industrien kan ikkje ustraffa utsette miljøet og boområder for miljøgiftar.

Nesset kommune har nyss blitt slått i hop med Midsund og Molde kommune. Raudsand aktørane meiner at Molde kommune skal godta blindt vedtak fatta i Nesset kommune. Og om ikkje sitt Molde kommune med ansvaret for å rydde opp etter industriskandalen!

Dette stemmer sjølvsagt ikkje. Det er staten sitt ansvar når konkurs inntrer og det må ryddast opp etter miljøtragedien. Staten har hittil ikkje gjort det han har lova via ei lang rekkje statsrådar. Staten har gitt tillatelse til å dekke til ikkje rydde opp i spesialavfallet. Dette er etter mitt syn ulovleg og staten prøver via kommunaldepartemenet, miljøverndepartementet og Miljødirektoratet å få Molde kommune til å gjere nokke som ikkje held dagens standarder for korsen ein handterar farleg avfall.

Så kan ein sei at det er rimeleg at staten får områ seg og inngå avtalar med nye næringsaktørar og rydde opp. Men då får staten gå inn med midlar og dekke opp for eit eventuelt underskudd det vil vere å rydde opp og ikkje dekke til i det gamle deponiet. Molde kommunestyre har gått langt i legge til rette for at det skal dekkast til og ikkje ryddast opp. Men vi satte foten ned ved 1 million kubikk nytt avfall oppå det gamle. Vi tok vårt ansvar, men lot det ikkje ta heilt av.

Sørensen viser på beste vis at verken han eller Raudsand aktørane er spesielt truverdige i det å handtere farleg uorganisk avfall.

Anne-Karin Sjøli kjem med påstandar om at eg mottek pengar frå nokken. Påstandar så ville at eg undrar korsen nokken redaksjon kan sette dei på trykk.

Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant SV

https://www.driva.no/meninger/2020/07/11/Har-Molde-kommunestyre-ansvar-for-%C3%A5-rydde-opp-p%C3%A5-Raudsand-22277863.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/07/12/Har-Molde-kommunestyre-ansvar-for-%C3%A5-rydde-opp-p%C3%A5-Raudsand-22279620.ece

Raudsand for dummies

Leserbrev i Romsdals Budstikke av Geir A Sørensen på vegne av Raudsand aktørene

Som prosjektleder for Stena Recycling og Veidekkes prosjekter på Raudsand opplever jeg stadig at politikere og meningsytrere presenterer det vi
planlegger, med lite relevante data.

Enkelt forklart har aktørene bak prosjektene i en snart ti-årig historie ønsket å etablere ordinære deponier oppe på fjellet på Raudsand, og i den sammenheng sagt at dersom vi får det, vil vi også rydde opp i de forurensingene som ligger på fjellet og som vi ikke har hatt noe med at ble plassert der i sin tid. Dette er en type deponi som Moldes befolkning kjenner godt fra Årødalen. Sistnevnte er brukt opp, og man har ikke deponikapasitet i egen kommune lengre. Det har vi fått tillatelse av Miljødirektoratet til å starte på Raudsand, og det er i tråd med reguleringsplanen for området, godkjent av Regjeringen i vår.

Miljødirektoratet har vurdert flere måter å avslutte det lovlige deponiet med de hvite storsekkene og kommet til at å låse forurensingene inne med en dobbel membran er beste løsning. Vi kombinerer det med å legge et ordinært deponi på toppen av denne doble membranen. Det sikrer avfallet under membranen ytterligere mot regn og utlekking samtidig som det skaffer oss økonomien som skal til for å gjøre sikringsjobben først.

Når kommunestyret da legger hindringer i veien for at vi kan utføre arbeid i området og der enkelte med klar stemme sier de ikke vil ha deponiet på toppen av sekke-deponiet, ja da tar de også på seg ansvaret for å rydde opp. Men det er det ingen som sier at de evner eller vil. Unntatt oss, de eneste som faktisk har gjort noe i disse 20 årene for å rydde opp. Men vi leker ikke butikk, ingen rydding uten nytt deponi på toppen. Så kan politikere av mange farger klage, men det er kun de som har satt Molde i den situasjonen man har nå med fortsatt utlekking i fjorden og skjemmende sekker i fjellsiden.

Det tilsynelatende svakeste argumentet som er fremmet er fra SV; man vil ikke tillate det lovlig besluttede deponiet for vanlig avfall (typisk bygg og rivningsavfall, lett forurenset jord, forbrenningsrester fra avfallsforbrenning etc.) fordi man ikke vil tillate det andre prosjektet på Raudsand. Det andre prosjektet er uavhengig av deponiet oppe i fjellet, nemlig gjenvinningsanlegget for farlig uorganisk avfall. Et samlet norsk industrimiljø krever at Regjeringen sørger for at det opprettholdes kapasitet i Norge når det største av Norges to deponier for slikt avfall går full i 2024. Konsekvensutredningen har vist at Raudsand er velegnet til formålet. Og partene bak har økonomisk bæreevne til et slikt markant miljøløft for all norsk industri.

Men vi har ikke levert søknad om dette anlegget, vi er i dialog med markedet om hva potensielle kunder har bruk for, så det er ingen som vet hva vi skal ta imot, i hvilke mengder, hvordan det skal behandles og hva vi skal gjøre med de restene som blir igjen som ikke er gjenvinnbare. Ingen vet. Men vi har kunnskap til å løse dette på flere måter avhengig av hva hvilket avfall vi og kundene blir enige om å sende til gjenvinning på Raudsand.

Vi har en reguleringsplan som sier hva området kan brukes til, men vi foreslår at folk avventer de faktiske søknader om industrianlegget for gjenvinning, utforming av fjellhaller for deponi samt utforming og dimensjonering av sjøfylling før man fremmer massiv kritikk. Kanskje diskusjonen blir litt mer saklig enn den synes å være i dag?

En slik søknad vil gå til Miljødirektoratet og Molde Kommune er den viktigste høringspartner for søknaden. Når den kommer.

Men inntil videre gjelder saken et ulovlig kommunalt vedtak om å stoppe et lovlig prosjekt og en trenering av mulighet for å krysse riksvei 666 med anleggsmaskiner i perioden det tar å bygge en undergang under den samme riksveien.

Svar til Bjørn Jacobsen

«Du kaster frem påstander på en slik måte at det skal forsvare ditt samarbeide med storkapitalen i arbeidet med å få lagt et nasjonalt deponi for farlig avfall til Brevik.»

Enda en gang kommer du med et innlegg der du viser til Statsmakten og domsstolene når det gjelder Raudsand. Har du virkelig så tynne argument at du må bruke usannheter for å fremme saken din? Jeg har vanskelig for å tro at du ikke forstår hva initiativtakerne på Aluscan ble dømt for? Dersom du ikke vet det, er det skremmende. Du kaster frem påstander på en slik måte at det skal forsvare ditt samarbeide med storkapitalen i arbeidet med å få lagt et nasjonalt deponi for farlig avfall til Brevik. Alle som vil kan gå inn og lese hva dommen mot Aluscangrunderne var. De ble dømt for ikke å ha søkt om å lede prosessavløpsvannet til sjø, i stedet for til underjordsgruva som tillatelsen deres gikk ut på. I tillegg ble de dømt for diffuse utslipp til luft. Produksjonslokalene ble ikke utbedret tidlig nok. I tiltalen var også deponering av møllestøv med, men det ble de faktisk frikjent for Bjørn Jacobsen. I det norske rettsystemet er prinsippet at det er dommen som gjelder, ikke tiltalen.

Her måtte Miljødirektoratet (dengang SFT) innrømme at det var de som ikke hadde kontroll på hvem som gjorde hva. Redaktøren i Romsdals budstikke gikk i 7. mai 2017 ut og beklaget at de hadde skrevet om ulovlig lagring av møllestøv. Han hadde lest igjennom dommen, og beklaget at de hadde skrevet dette. Flere andre har også bedt om unnskyldning.

Jacobsen gjentar også gang på gang at noen betalte for å få resirkulert dette møllestøvet. Det er nok feil Jacobsen, de betalte for å få det levert. Akkurat slik du og jeg betaler for å få levert vårt avfall. Har du en garanti for at det blir resirkulert? Les årsrapporten fra RIR, og en mengde andre avfallsselskap. Du mer enn antyder at møllestøvet burde bli gjenvunnet, ikke overdekket. Ja, det skulle vært gjenvunnet, noe av det, men det er sånn med møllestøv som med saltslagg, det er på en måte ferskvare. Etter så mange år har nok alt metallet oksidert, og oksiden er det heller ikke teknologi som kan håndtere, enda. Konkursen på Aluscan satte en effektiv stopper som den teknologiutviklingen som det var satset millioner på å utvikle. Dessverre. Jeg velger også å tro at Bjørn Jacobsen vet at når en bedrift går konkurs så er det tomt for penger. Ergo skriver han dette av ren ondskap. Eller han antyder noe mye verre. Da må han være mer presis slik at det er mulighet for å forsvare seg. Han kjenner vel noen som satt i gjeldsnemnda? Gjorde de ikke jobben sin?

Han ønsker seg en ny rettssak om Raudsand. Ja kanskje skal det bli det. Da bør alle som har uttalt seg siden 2017 finne frem og begrunne det de har presentert. Det kan bli ille for noen.

Bjørn Jacobsen bør også spørre sine venner i Senterpartiet om sammenhengen i at det produseres matfisk for 750 mill årlig i dette området i Tingvollfjorden og at Senterpartiet ved Gagnat, Gunnerød og Skjengen sier at det ikke finnes bedre fjord i Norge for stamfiskoppdrett. Det stemmer dårlig med det Jacobsen skriver. Hvem lurer hvem? Og hvem varsler mattilsynet og internasjonale myndigheter om hvor laksen produseres?

Jeg lurer også på hvilke helseplager Jacobsen kan dokumentere kommer fra møllestøvdeponiet? Dersom det er slik at bare noen påstår at de har helseplager så er det en sannhet. Da kan jeg opplyse Jacobsen om at det han driver med også påfører folk helseplager, store helseplager. Ingenting er vel så skadelig som å bli utsatt for løgn, og spesielt organisert løgn.

Hva er det som driver en tidligere stortingsrepresentant og nå kommunestyrerepresentant og fylkesleder i SV til å gjenta en løgn som han etter all sannsynlighet vet er løgn? Er det hevntanker som driver han? Eller er det penger? Er han med å kjemper om toppgevinsten? Har hørt den er høy, 12 millioner, blir jo noen kroner, selv om man må dele?

Anne-Karin Sjøli

https://www.driva.no/meninger/2020/07/10/Svar-til-Bj%C3%B8rn-Jacobsen-22268337.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/07/12/Svar-til-Bj%C3%B8rn-Jacobsen-22279848.ece

Tiltalt for å ville berge helse og miljø på Raudsand?

Med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Ingen må vere i tvil om at eg og SV vil gjøre alt vi kan for å hindre etablering av Nasjonalt deponi for farleg avfall på Raudsand. Vi vil ha opprydding ikkje tildekking av spesialavfallet som ligg der.

No vil ordføraren i Molde ha lovligheitskontroll på vedtak fatta av kommunestyret. Bergmesteren AS har klaga oss inn til Fylkesmannen.

Kommunestyret vil, som Formannskapet, ta liv, helse og miljø på alvor. Vi ser den motstanden som er blant kommunane og folk langs Sunndalsfjorden som eit tegn i tida om at deponi og tildekking er avlegs. Gjenvinning og opprydding er det som gjelder i dag. Folk er lei politikarar, næringsliv og stasbyråkratar som ikkje handle på vegne av miljøet.

Det skal bli moro om Raudsand saka skal opp for rettsvesenet igjen. Den einaste statsmakta som har tatt folk og miljø langs Sunndalsfjorden på alvor er den dømmande. Skal Molde kommune dømmast for å kun tillate tildekking av spesialavfall og ikkje for å tillate drygt ein million tonn avfall oppå der? Om vi skulle dømmast for nokke måtte det vere for ikkje å krevje full opprydding og gjenvinning av spesialavfallet som ligg der.

Dette spesialavfallet som staten ved Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å dekke til og ikkje rydde opp i har nokken betalt for at skulle gjenvinnast og nokken har mottatt betaling for det same. Det er per definisjon forbudt å deponere slikt spesialavfall i naturen. Namnet spesialavfall er av staten bytta ut med farleg avfall sidan avfallet kom til Raudsand. Det skal bli interessant å sjå kordan rettsvesenet vurdera denne tillatelsen og dermed hindre opprydding i dag.

Romsdal Tingrett, Frostating Lagmannsrett og Høgsterett sine dommar vil gje godt grunnlag for retten til å vurdere om ikkje folket og fjorden har tålt nok?

I tillegg finns det ei 20 år lang rekke av miljøstatsrådar som har lovt folket og fjorden at det skal ryddast opp. Sist aktive statsråd var kommunalministeren som godkjente ein reguleringsplan laga av 3 tusen i Nesset for å gjelde for 32 tusen i Molde. Rettvist?

Så er det trist at vi ei slik vanskeleg sak nærast er utan ordførar. Ordførar si rolle er å prøve å bringe i hop eit kommunestyre. Torgeir Dahl kjøre eit løp som er heilt motsett med kontakt og møter med departementet prega av hemmeleghald og kun for dei han held med.

Høgre som det største partiet må kunne ha andre, som til dømes gruppeleiar til å føre ordet for seg og ikkje ordføraren. Eller er det heilt tilfeldig at alle representantane frå Høgre og gamle Nesset ikkje skriv under krav om Lovligheitskontroll? Når ein ser på eigarinteresser i Nesset Vekst AS er det rimeleg klart at fleire av desse kommunestyrerepresentantane er inhabile til å handsame Raudsand i kommunestyret. Ordføraren gjør ingenting for å belyse dette.

Molde kommune har kompetanse til å lage ny reguleringsplan for Raudsand fordi det er kommen andre interesser til dvs Midsund og Molde kommunar. Vi er planmynde og kan gjere kva vi vil. Men med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Når saka kjem opp igjen vil det ligge føre eit forslag frå Raudt som vi i SV kan støtte. Dette har vi ikkje støtta tidlegare av redsel for at det kunne øydelegge for det fleirtalet vi har vore med å stable på beina frå møte til møte. Dette forslaget vil gjere Moldes folkevalte til dei som skal bestemme kva som skal skje i Molde og ikkje ein reguleringsplan laga av Nesset kommune, som ikkje finns lenger.

Lovverket vi no støttar oss til kjem politisk mykje frå «Arbeidsmiljølovens far», Thorbjørn Berntsen, som tok erfaringane frå det arbeidet med seg som miljøvernminister og fekk fart på avfallspolitikken. Dette arbeidet må vi halde fram med fordi det vil skape mange miljøarbeidsplassar og spare miljøet. Det er dette vi treng i det Grøne skiftet vi er inne i. Avfall som handsamast mest muleg der det oppstår har ein tendens til å ende i kraftig avfallsreduksjon. Det er det vi treng og ikkje store deponi som er farlege og gjer det lettare å ikkje avfallsminimere.

Staten ved Miljødirektoratet, kommunalministeren og miljøvernministeren ryddar ikkje opp i gifta, men prøver å presse Molde kommunestyre til å dekke over og ikkje rydde opp i gamle synder. Eg trur både rettsvesenet og folket i val vil merke seg dette.

Bjørn Jacobsen – kommunestyrerepresentant SV

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22257741.ece

https://www.auraavis.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-5-203363

https://www.tk.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-51-828644

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22262896.ece

Raudsand – Vol. 2

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Av Asbjørn Næverlid

Debatten om avfallsdeponi på Raudsand er en føljetong som har vart lenge, og den er dessverre blitt sterkt polarisert (splittende).

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Men det er et element her som ikke skal glemmes, denne debatten er på en måte fremtid mot fortid. Det finnes ingen sikre fakta om fremtiden, men desto flere fra fortiden. Det er liten tvil om at dersom motstanderne av deponi ser bakover, så har dem mye ammunisjon å hente.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden har vært en våre mest forurensede fjorder, og advarsler om å hente mat fra deler av fjorden har vært gitt. Luktproblemer og forurensning har også oppstått i nyere tid. Løfter om opprydding har vært gitt, men fortsatt finnes store mengder avfall liggende åpent. Områder i kan i dag utvilsomt kalles «dumpingplass» uten at man beskyldes for å fare med løgn.

Ovenstående er noen kalde fakta fra fortiden, og kan ikke benektes av noen, heller ikke av tilhengerne av deponi. Mot disse fakta står tilhengernes argumenter om fremtiden på Raudsand. Argumentene inkluderer løfter, fakta, påstander, lovprisning og planer for Raudsand som «nasjonal dumpingplass». Ser man på fortiden, er det ikke rart at det finnes motstand mot et deponi, og det bør tilhengerne i høyeste grad ta inn over seg. Det er dessuten faglig uenighet om geologisk egnethet og utbyggingsplaner knyttet til dypvannskai.

Det skal ikke benektes at også motstanderne har malt fanden på veggen og kommet med dommedagsprofetier. Men de har noen dårlige erfaringer, og erfaringer kan ikke verdsettes før man har fått de. Dersom deponiet plasseres på Raudsand, kan ikke tilhengerne presentere sine erfaringer før om noen tiår. Det er i dag umulig å vite om deponiet kan bli til glede for alle, eller sorg for mange. Skulle det bli til sorg, vil den uansett vare evig. Slike deponier forsvinner ikke.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-2/o/5-5-203282

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Framtid-mot-fortid-p%C3%A5-Raudsand-22258054.ece

https://www.tk.no/meninger/raudsand-vol-2/o/5-51-828273

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101558-raudsand-vol-2

Kan beklage språkbruk, men må forstå at dette vekker følelser

Arild Svensli sier at det er forståelig at folk reagerer.

Arild Svensli (H) sier at denne saken gjør vondt for mange, men er samtidig klar på at man skal passe ordbruken.

– Jeg kan gjerne beklage ordbruken og skrivemåte, men det er innholdet det handler om. Det jeg reagerer på er at et kraftig flertall gjorde et vedtak i Nesset kommunestyre, men at mindretallet nå kjører en omkamp i nytt kommunestyre. Den som ikke forstår at det skaper følelser, skjønner ikke mye, sier Svensli.

(Pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/07/09/%E2%80%93-Kan-beklage-spr%C3%A5kbruk-men-m%C3%A5-forst%C3%A5-at-dette-vekker-f%C3%B8lelser-22242661.ece

Advarer mot kraftig språkbruk

I et Facebook-innlegg angående deponiet på Rausand hagler kommentarene mot kommunepolitiker Svein Atle Roset (KrF). Innlegget er skrevet av en annen kommunestyrerepresentant, Arild Svensli (H).

Arild Svensli delte en artikkel fra Rbnett der Bergmesteren hevder at det er lovstridig å følge kommunens vedtak i deponisaken. I kommentarfeltet under innlegget blir Svein Atle Roset (KrF) spesielt, men også resten av flertallet i Molde kommunestyre, blant annet beskyldt for å springe ærend for det som betegnes som «O store far», trolig en referanse til Stig Jacobsen, av Arild Svensli. Det blir også påpekt at Roset i tillegg er styreleder i lokalbanken.

I et av svarene skriver Roset:

– Slike kommentarer er bare for å såre, og har ingenting med politikk å gjøre. Det er vel det styggeste jeg hittil har opplevd.

I samme innlegg maner Roset til en bedre tone:

– Kanskje det er tid for å roe ned både ordbruk og påstander på begge sider. Vi skal møtes i dagene og månedene som kommer. Vi må alltid tenke positivt om hverandre også i krevende tider og uenighet. Det er mitt utgangspunkt.

(Pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/07/09/Advarer-mot-kraftig-spr%C3%A5kbruk-22242595.ece

Rødt relanserer sitt Raudsand-forslag

Vil mobilisere støtte for partiets Raudsand-forslag, som falt i kommunestyremøtet i juni.

– Rødt invitert til brei tverrpolitisk enighet for å samles om et forslag som møter plan- og bygningslovens krav, uttaler Morten Walløe Tvedt, lagleder for Rødt Molde. Og opplyser at ved ny behandling av saka om Deponi 2 på Raudsand, vil partiet ta opp igjen sitt forslag fra kommunestyremøtet 18. juni.

(Pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/07/08/R%C3%B8dt-relanserer-sitt-Raudsand-forslag-22243426.ece

Veidekke med miljømessige overskridelser

Bildet viser «renseanlegget» godkjent av Miljødirektoratet. Målinger av avløpsvannet viser utslipp til fjorden.

Veidekkes mellomlager på Raudsand med miljømessige overskridelser  i avløpsvannet i følge Miljødirektoratet. 29 800 tonn, 12 båtlass og 1 400 lastebillass er lagt over møllestøvsekkene. Uten tillatelse.

Publisert 7. juli 2020

Miljødirektoratet har ikke informasjon om utslippsmengder og vannvolum.  Mellomlagret masse var på 29 800 tonn. Dette tilsvarer mengden med møllestøv som er i deponiet i dag. De forurensede massene er i dag lagt over møllestøvsekkene.

Miljødirektoratets tilbakemelding fra 6. mai 2020

Veidekke overskrider tillatelsen

Miljødirektoratet vurderer at utslippene overskrider tillatelsen. Miljøet i sjøen er i følge Miljødirektoratet bare begrenset påvirket siden avløpsvannet blir fortynnet i fjorden!

Overskridelser av miljøkvalitetstandarden. Miljødirektoratets tilbakemelding fra 6. mai 2020

Forurensede masser over møllestøvet

Massene er flyttet fra mellomlageret og lagt over møllestøvet. Massene er idag lagt ut på et område uten overdekking og med avrenning til Sunndalsfjorden. Det er målt utslipp av flere miljøfarlige stoff, også små mengder kvikksølv. Miljødirektoratet avslutter saken om overskridelsene av utslippene  fra mellomlageret. Det er forstemmende at direktoratet henlegger overskridelsene. Massene ligger idag utsatt for vær og vind over møllestøvet.

29 800 tonn forurenset masse over møllestøvet

Massene er ankommet med 12 båtlaster. I perioden 3. oktober 2019 til 21. novembet 2019 er massene fraktet opp og lagt over møllestøvsekkene. Tilsammen 1400 lass på 17 dager, i snitt 83 turer hver dag.  29 803 tonn med forurenset masse. På dette tidspunkt var reguleringsplanen ikke gyldig. Kommunen hadde ikke gitt tillatelse.

Er kommunen og Miljødirektoratet på ferie?

Søknad om dispensasjon for avkjøring har feil bruksnummer

Rød ring viser hvor avkjøringen ligger. Avkjøringen ligger på bruksnummer 48. Dette bruksnummeret er ikke omtalt i saksframlegget eller søknaden. Bruksnummer 48 er merket med gul farge.

I søknaden om dispensasjon fra reguleringsplanen er ikke riktig bruksnummer angitt. Både Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Statens Vegvesen har ikke oppfattet at avkjøringen ligger på bruksnummer 48. Det er ikke uttale fra grunneier i saken.

Nabovarslet viser til bruksnummer 50 og 81. Riktig bruksnummer er 48.

Kjenner ikke utbygger og kommunen til riktig bruksnummer?

I tilsvarende saker er saken sendt tilbake til utbygger for ny behandling. Kan Veidekke gi feilaktige opplysninger i en omdiskutert utbygning og ikke følge plan og bygningsloven?

Molde kommune vil gi tillatelse til leietakeren

Miljødirektoratet forutsetter en avtale med grunneier om tillatelse til deponi. Molde kommune vil gi tillatelse til leietakeren.

Molde kommune legger ikke frem avtale med grunneieren om å tillate et nytt deponi. Det er staten som er grunneier av det største området hvor det er planlagt nytt deponi. Bergmesteren Raudsand eier under halvparten av møllestøvdeponiet. Det samme gjelder Deponi 2. Det er kommunens plikt å forholde seg til grunneieren.

Miljødirektoratet påpeker at en avtale med grunneier er en forutsetning for tillatelse. Tillatelse fra grunneier er ikke lagt fram. Har kommunen oversikt over eierforholdene?