Veidekke feilinformerte politikere og befolkning om at fjellet på Raudsand er tett. Flere politikere i Nesset kommune stemte ja til reguleringsplanen på bakgrunn av disse opplysningene. Miljødirektoratet konkluderer med at fjellet ikke er godt nok undersøkt.
Onsdag 8. april 2020 publiserte Miljødirektoratet en vurdering av Raudsand som deponi for farlig avfall. Miljødirektoratet er tydelig på at fjellet ikke er godt nok undersøkt. Undersøkelsene fra utbygger betraktes som innledende og det er ikke avklart om Raudsand egner seg som deponi for uorganisk farlig avfall.
Miljødirektoratets uttalelser om fjellhallene
Undersøkelsene viser at det finnes en forvitringssone.
Undersøkelsene er å betrakte som innledende.
Ikke fremlagt nok informasjon om de geologiske, hydrogeologiske og geotekniske forholdene.
Det må gjennomføres nærmere geologiske, geotekniske og hydrogeologiske undersøkelser av berget.
Det må gjennomføres undersøkelser av avfallet som planlegges deponert for å avklare om det vil kunne reagere med berggrunnen.
Ikke avklart om Raudsand egner seg som deponi for uorganisk farlig avfall.
Miljødirektoratet: Nødvendig med mere kunnskap
Miljødirektoratet beskriver at de ikke har fått fremlagt nok informasjon for å ta stilling til fjellhallene. Dette er helt forskjellig fra Veidekke og høyre-politikere som påstår at fjellet er tett.
Fra Miljødirektoratets vurdering 8. april 2020 om «Lokalitetens egnethet som deponi».
Utbyggers desinformasjon
Veidekke, BMR og Stena utarbeidet et «faktaark» om forskjellige forhold på Raudsand før behandling av reguleringsplan i kommunestyret. Her konkluderer utbygger at fjellet er tett og godt egnet. Dette er desinformasjon hvis en forholder seg til vurderingen fra Miljødirektoratet.
Veidekkes desinformasjon og svada i leserinnlegg
I et sarkastisk leserinnlegg i Romsdals Budstikke 19. februar 2020 fortsetter Veidekke, BMR og Stena sin desinformasjon om at fjellet er godt egnet og at fjellet er tett. Miljødirektoratet tilbakeviser påstandene i sin vurdering av 8. april 2020 hvor de uttaler at det ikke er godt nok utredet og at det er ikke avklart om fjellet på Raudsand egner seg som deponi for uorganisk farlig avfall.
Utbygger finner på feilaktige uttalelser fra motstandere. Det er rimelig usaklig å beskrive sine egne konstruerte uttalelser for svada. Å legge feilaktige meninger til andre sammen med påstander om korrupsjon er lavmål.
Miljødirektoratet er misfornøyd med den finansielle sikkerheten som Veidekke/BMR har utarbeidet for etterdrift av Deponi 1. Har ikke Veidekke eller Bergmesteren Raudsand kunnskap om hvordan etterdrift av deponi 1 skal foregå? Hvordan vil de da gjennomføre deponi 2,3,4,5,6 og deponi for farlig uorganisk avfall?
Del av mail fra Miljødirektoratet til Veidekke sendt 16. mars 2020
Miljødirektoratet påpeker mangler i den finansielle sikkerheten
Følgende punkt er ikke fylt ut, og Miljødirektoratet påpeker i brevet sendt den 16. mars 2020 at det ikke er en uttømmende oversikt over hva de ønsker tilbakemelding på. Det er ikke journalført svar fra Veidekke/BMR.
Drift og vedlikehold av gassanlegg: hva med kostnader for evt. bytte av lufterør langs sidene av deponiet?
Tiltak for å sikre tilfredsstillende gassdrenering? Rehabilitering/påkostning?
Drift og vedlikehold av sigevannsanlegg: kostnader for drift/vedlikehold av kontroll/overvåkingsstasjon, utslippsledning, evt. rehabiliteringskostnader, andre kostnader knyttet til dette?
Drift og vedlikehold av toppdekket: Har dere hentet inn nye markedspriser for dette? Prisene for kontroll/overvåking av dekkets tetthet, setninger og hellninger er de samme.
Drift og vedlikehold av overvannsanlegg: hva med grøftene? Mulig etablering av nye evt. rehabiliteringskostnader?
Kontroll og overvåking av toppdekke og setninger: Alle prisene er like, har dere hentet inn nye markedspriser for dette?
I forbindelse med varsel om tvangsmulkt for manglende avslutning av deponi 1 satte Nei til Giftdeponi opp en oversikt over hele 48 dokumenter som omhandlet deponi 1. Artikkelen var skrevet 12. mars 2019. Etter det er lista blitt betydelig lenger:
«Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.»
Molde kommune skal nå følge opp vedtaket i kommunestyret 6. februar om politisk behandling av eventuell etablering av deponi for farlig avfall på Raudsand. For hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, formannskap og kommunestyre blir denne saka ei stor utfordring, da et positivt vedtak kan få alvorlige konsekvenser for folk og miljø i nye Molde og nabokommunene rundt Tingvoll- og Sunndalsfjorden.
Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.
Nødvendige spørsmål den enkelte politiker må tenke gjennom bør være:
Gir KU fullgode svar på alle problemstillinger, og har kommunen utarbeidet ROS-analyse?
Foreligger det en uttalelse/begrunnelse fra medisinsk faglig ekspertise om å godkjenne deponi for farlig avfall på Raudsand, med tanke på folkehelsen?
Geologene er uenige om fjellkvaliteten. Holder fjellet mål til slik virksomhet?
Vil det være mulig å holde vatn unna deponerte masser?
Vil det være mulig å samle all avrenning fra deponiet?
Vil en alltid vite hva slags avfall som blir deponert?
Vil en langs kyst og vei ha den nødvendige beredskap til å håndtere et skipshavari eller et trailervelt med giftig avfall?
Kan en forutse den langsiktige miljøpåvirkninga store deponi får på flora og fauna på land og i fjord?
Kan forgifta grunnvatn bli pressa over i nærliggende drikkevannskilder?
Hva sier grunnvassdirektivet om kommunens ansvar her?
Hva betyr deponi for sjølforsyning gjennom matproduksjon i området?
Hva er økologisk status i fjorden nå, og status på gassutslipp fra nåværende land- og gruvedeponi?
Hvem utfører slike målinger, og hvordan kan folk flest få tilgang til måleresultat?
Er planen om en særs stor sjøfylling i bratt terreng tillitsvekkende for prosjektet?
Har kommunen som tilsynsmyndighet planer og kompetanse til å føre tilsyn med en slik virksomhet?
Kan kommune gi betryggende svar på noen av disse spørsmåla?
Hvorfor er nabokommunene og fylkeskommunen motstandere av deponietablering?
Hvorfor er tidligere vedtak tufta kun på innspill fra tiltakshaver med sine innleide konsulenter?
Hva forteller historia om tiltakshavere og eiere av området etter gruvetida?
Verdens største gruveselskap har kjøpt leterettighetene til området på Raudsand. Hva vil det bety for deponiplanene og kommunens håndtering av saka?
Vil kommunen følge opp opplysningsforpliktelsen i saka?
Vet vi egentlig hva vi nå er i ferd med å etterlate oss til kommende generasjoner?
Kan kommunen som ansvarlig tilsynsmyndighet gi betryggende svar på disse spørsmåla?
Og til sist, er vi villige til å ta denne risikoen?
Vi vil oppfordre alle ansvarlige politikere i Molde kommune om å tilegne seg størst mulig kunnskap om det aktuelle området på Raudsand og deponiplanene der. Alle opplysninger, for og imot, finnes på http://www.neitilgiftdeponi.com . Vi minner også om Miljøinformasjonsloven og Folkehelseloven, samt Grunnlovens § 112.
Frakt av farlig avfall over Hustadvika er avfeid som faktisk feilinformasjon og løgn . På sosiale medier er det harde utfall mot påstander om at frakten vil gå over Hustadvika. Konsekvensutredning, ROS-analyse, utbygger og politikere påstår at frakten vil gå rundt Grip og trafikkere ytre skipsled.
Er det utbygger som kan fortelle et eventyr og så blir det lagt til grunn for utredningene om skipsfrakt? Er det utbygger som legger alle forutsetninger og har ikke Kystverket oversikt over hvilken rute skipene følger?
Fra ROS-analysen i reguleringsplanen.
I perioden 8. april – 17 april er det kartlagt 11 seilaser fra og til Sunndalsøra av skipsstørrelser som typisk kan komme til Raudsand. I alle disse seilasene går skipene over Hustadvika og ikke ytre skipsled rundt Grip og inn Freifjorden som ROS- analysen og konsekvensutredningen legger til grunn. Det er også i samme tidsrom observert noen får seilaser som fulgte utredet skipsled.
Forsiden til Kystverkets uttalelse bestilt av Bergmesteren RaudsandUtdrag av kommentar på Veidekkes facebook-gruppe
Nei til Giftdeponi har sett på hvilken lei skipene som går i frakt til Sunndalsøra bruker. Disse skipene vil bruke samme skipsled som skipene til Raudsand.
Transfighter
Fraktskipet Transfighter er 18972 tonn, 178.6 meter lang og 26 meter bred. Skipet er bygd i 2001 og registrert i Malta.
Transfighter
Transfighter seilte ikke i oppgitt lei til Grip. Transfighter seilte over Hustadvika og ikke rundt Grip og ytre lei som Kystverket forutsetter.
Transfighter 17. april 2020
Bore Bay
Ro-Ro skipet Bore Bay er 10572 tonn, 138.5 meter lang og 23.1 meter bred. Båten er bygd i 1997 og registrert i Finland.
Bore Bay 138 m
8. april passerte Bore Bay Hustadvika. Skipet gikk også ut Bremsnesfjorden og ikke Freifjorden som Kystverket forutsatte.
Bore Bay 8. april 2020
14. april passerte Bore Bay Hustadvika igjen på sin reise mot Sunndalsøra. Skipet gikk også denne gangen Bremsnesfjorden og ikke Freifjorden som Kystverket forutsatte.
Bore Bay 14. april 2020
14. april passerte Bore Bay Hustadvika på reise fra Sunndalsøra. Skipet gikk på nytt ut Bremsnesfjorden og ikke Freifjorden som Kystverket forutsatte.
Bore Bay 14. april 2020 retur
Carten Elina
Skipet Carten Elina er 3728 tonn, 101.7 meter lang og 17 meter bred. Skipet er bygd i 1989 og registrert i Barbados.
Carteen Elina gikk over Hustadvika 10. april og gikk indre lei. Skipet gikk ut Bremsnesfjorden i motsetning til Kystverkets beskrivelse.
Carten Elina 10. april 2020
Skog
Skipet Skog er 3728 tonn, 99.4 meter lang og 17 meter bred. Skog er bygd i 1991 og registrert i Barbados.
Skog
Skog passerte Hustadvika den 17. april i sin seilas til Sunndalsøra. I motsetning til Kystverkets vurdering av frakt til Raudsand.
Skog 17. april 2020
Lindo
Skipet Lindo er 3053 tonn, 98 meter lang og 13.7 meter bred. Lindo er bygd i 1982 og registrert i Barbados.
Lindo 98 m
Lindo ankom passerte Hustadvika 14. april på sin tur til Sunndalsøra. Båten tok snarveien inn Bremsnesfjorden i motsetning til hva Kystverket beskriver.
Lindo 14. april 2020
Lindo reiste fra Sunndalsøra den 14. april. Båten gikk ut Bremsnesfjorden og over Hustadvika.
Lindo 14. april retur
Pioneer Knutsen
LNG-tankeren Pioneer Knutsen har en kapasitet på 1078 kubikkmeter gass, 69 meter lang og 11.8 meter bred. Tankeren er bygd i 2004 og registrert i Norge.
Pinoer Knutsen LNG tanker 69 meter
Gass-tankeren Pioneer Knutsen ankom Sunndalsøra den 15. april. Gass-tankeren gikk over Hustadvika og inn Bremsnesfjorden.
Pioneer Knutsen 15. april 2020
Gass-tankeren reiste samme dag igjen den 15. april ut Bremsnesfjorden og over Hustadvika. Kystverkets beskrivelse stemmer ikke her heller.
For å sikre at giftdeponiet på Raudsand er i drift i 2025 ber Bergmesteren Raudsand om at det offentlige bidrar med midler til opparbeiding av veier og tuneller.
Foto: NFFA
Den 17. februar 2020 var det et møte mellom Bergmesteren Raudsand (BMR) og Miljødirektoratet i Trondheim. I møtet uttrykte BMR at det vil være hensiktsmessig at det offentlige bidrar med midler til opparbeiding av veier og tuneller. Dette for å gi større sikkerhet for at tidsplanen overholdes og en fremdrift som gir deponeringskapasitet uten at det blir opphold mellom dagens løsning og at anlegget på Raudsand er i drift.
Foreløpig tidsplan anslår oppstart av arbeidet med fjellhallene i 2021, etablering av prosessanlegg i begynnelsen av 2023 og prøvedrift med mottak av farlig avfall i første del av 2024. Bergmesteren anslår at anlegget kan være i normal drift i 2025.
Miljødirektoratet mener at det er et svært stramt tidsskjema, og selv om ny reguleringsplan er vedtatt er det fremdeles mange usikkerheter og store investeringer som gjenstår.
Stena Recycling planlegger et pyrolyse-anlegg for kassert PVC på Raudsand. Anlegget skal fremstille saltsyre for bruk i Halosep-prosessen.
Den 17. februar 2020 var det et møte mellom Bergmesteren Raudsand og Miljødirektoratet i Miljødirektoratets lokaler i Trondheim. Her informerte Stena Recycling om planene med å bygge et pyrolyse-anlegg for kassert PVC på Raudsand. Hensikten er å fremstille saltsyre for bruk i Halosep-prosessen siden Kronos Titan ikke vil levere syre til Raudsand.
Reguleringsplanen som er vedtatt for området gir store muligheter for utbygger og setter ikke begrensninger på hva som kan bygges. Reguleringsplanen åpner for denne type industri, men er avhengig av tillatelse fra Miljødirektoratet.
Kassert PVC (polyvinylklorid) er innsamlet avfall av rør, profiler, plastslanger, gulvbelegg, vinduskarmer, ledninger og annet PVC-avfall.
Bergmesteren Raudsand / Veidekke / Stena Recycling har ikke informert om planene for dette anlegget. Opplysningene om planene er fra en rapport fra Miljødirektoratet.
Fra Store Norske leksikon: Ved forbrenning av PVC-avfall dannes saltsyre, HCl. Ved ugunstige forbrenningsbetingelser kan blant annet klor fra PVC bidra til dannelse av ulike klorerte hydrokarboner. Klor fra PVC kan også være en av flere klorkilder for dannelse av dioksiner under gitte betingelser. Dette er forhold som har ført til sterk kritikk fra miljøvernhold av PVC som materiale. I flere land, blant annet Norge, Sverige, Danmark og Nederland, har det vært ført kampanjer mot bruk av PVC med bakgrunn i frykt for slike miljøskader.
Kommunedirektøren anbefaler at saker som angår deponi på Raudsand løftes til behandling i kommunestyret.
Nå kommer saka om saksbehandlingsprosess for etablering av deponi for farlig avfall opp til politisk behandling i Molde kommune. Saka skal først opp i Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, som har møte førstkommende tirsdag.
(pluss-artikkel)
– Høringsuttalelser bør i dette tilfelle bli gitt av kommunestyret, skriver kommunedirektøren, og viser til kommunestyrets vedtak. Han peker på at det er stort engasjement omkring etablering av ny virksomhet på Raudsand, og at byggesøknader derfor bør legges fram til politisk behandling. – Jeg tolker kommunestyrets vedtak slik at disse søknadene også må legges fram for formannskapet og kommunestyret som gjør vedtaket. En slik behandlingsprosess sikrer brei behandling av sakene, heter det i kommunedirektørens vurdering. Det poengteres at konsekvensen av en slik rutine er at tiltakshaver må påregne noe lengre saksbehandlingstid.
Kommunedirektøren mener dermed at det er naturlig at Bergmesteren Raudsand sin søknad om byggetillatelse for etablering av deponi 2, fremmes til behandling i kommunestyret etter forutgående behandling i hovedutvalg og formannskap.
Forslag til vedtak er at orientering om saksbehandlingsprosessen tas til vitende, og at alle saker inkludert høringer i forbindelse med etablering av virksomhet i henhold til godkjent reguleringsplan Bergmesteren Raudsand, blir lagt fram til behandling i kommunestyret.
Etter behandling i Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, går saka videre til Molde formannskap og Molde kommunestyre.
Daglig leder Harald Storvik i Bergmesteren AS sier de har en god og konstruktiv dialog med Miljødirektoratet, Direktoratet for mineralforvaltning og dere respektive departement.
Storvik er ikke forundret over at direktoratet mener ytterligere vurderinger må til også når det gjelder Raudsand, men mener det er en vesentlig forskjell mellom Raudsand og Gudvangen og Odda. Raudsand er den eneste mulige lokaliteten som har en godkjent reguleringsplan for området.
Miljødirektoratet mener både Raudsand, Gudvangen og Odda må utredes videre før det kan bestemmes om alternativene er egnet som lokaliseringssted for et deponi for farlig uorganisk avfall.
Like før påske publiserte Miljødirektoratet et brev stilet til Klima- og miljødepartementet der de vurderer tre deponialternativer og mulige overgangsløsninger når Norge får for liten kapasitet for sluttbehandling av farlig avfall. De har ikke gjort en ny vurdering av Brevik. Det vises til et brev fra oktober 2018 der direktoratet kom med en miljøfaglig vurdering av deponiprosjektet der.
Bergmesteren Raudsand mener de har gitt informasjon, og jobber videre med søknaden om deponi for farlig avfall.
Harald Storvik, daglig leder for Bergmesteren Raudsand, kommenterer Miljødirektoratets beskrivelse om at mulig deponi på Raudsand må utredes enda mer, slik:
– Vi oppdaterer direktoratet om det vi gjør, så er det opp til dem å lese rapportene. Noen nye undersøkelser blir også gjort nå som reguleringsplanen er bekreftet. Det skal foretas grunnundersøkelser på sjøbunnen ned til 170 meter i området der sjøfyllinga skal ligge, for å få bekreftet resultatene fra de geofysiske undersøkelser som er gjort tidligere og som viser at stabiliteten til sjøfyllinga er ivaretatt. Videre vil fjorårets havbunnsundersøkelse av NIVA om det som lever på havbunnen i fjorden være ferdig nå i mai. Dette er en aktivitet som NIVA har hatt gående i en årrekke i Sunndalsfjorden, sier Storvik.
(pluss-artikkel)
Vi kjører vårt løp, og jobber videre med søknadsprosessen for vårt prosjekt, sier Storvik.
Utredning om samdrift reiser mange nye spørsmål – konsekvensutredning må til for å kunne gjøre vurdering.
I påska kom også vurdering fra Miljødirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning om mulig samdrift av gruvedrift og deponidrift i Brevik. Ekspertutvalget frarådet i fjor som kjent Brevik som lokalitet for deponi for farlig avfall, men i vinter ga Næringsdepartementet Miljødirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning i oppdrag å vurdere en mulig samlokalisering.
– Må undersøkes
I den samla vurderinga fra de to direktoratene heter det:
«Vår vurdering er at samdrift mellom deponi og uttak av mineraler i utgangspunktet er positivt der forholdene ligger til rette for det. En samdrift vil imidlertid også innebære en rekke utfordringer som må avklares nærmere gjennom en konsekvensutredning.»
Miljødirektoratet med vurdering av lokaliteter av deponi for farlig avfall: Mener eksport av farlig avfall kan bli nødvendig når der er fullt på Langøya.
– Videre utredninger og vurderinger må til før en kan konkludere om alternativene er egnet eller ikke. Slik konkluderer Miljødirektoratet etter å ha vurdert Raudsand, Odda og Gudvangen som aktuelle lokaliteter for deponi for farlig avfall på oppdrag fra Klimadepartementet. Et ekspertutvalg pekte som kjent på disse lokalitetene i fjor høst, og frarådet også lokaliteten Brevik.
I saken om giftdeponi på Raudsand er det veldig mye informasjon. Nei til Giftdeponi er avhengig av tilgang på åpen informasjon. Denne tilgangen ønsker mange politikere å forhindre. Flere myndigheter utøver et hemmelighold og forhindrer lovfestet tilgang på informasjon. I denne artikkelen er det sett på hemmelighold av et møte mellom departement, kommune og utbygger.
Publisert 12. april 2020
Ordføreren i Molde skriver i et leserbrev – «vi trenger å stå sammen for å sikre trygghet». Leserbrevet er et svar på et leserbrev fra en opposisjonspolitiker – «Taushet er ikkje gull» hvor det reageres på manglende referat fra et møte med Klima- og Miljøminister Rotevatn den 20. mars 2020.
I leserbrevet skriver ordføreren om en presentasjon fra Veidekke. Ordføreren opplyste at han hadde sendt denne til Romsdals Budstikke og gruppeleder i Molde SV. Det som er tydelig at ordføreren ikke kan lover og forskrifter om åpenhet. Dette innlegget handler om hemmelighold og manglende etterlevelse av lov og forskrift både av kommune og departement.
1 – Ikke ført dokument på postlista
Presentasjonen fra Veidekke som ordføreren viser til i sitt leserinnlegg er ikke ført på kommunens postliste. Etter over 3 uker er presentasjonen fortsatt ikke journalført. Kommunen er pliktig til å føre journalføre dokumenter i henhold til offentlighetsloven $10.
2 – Ikke ført dokument på postlista
Ordføreren opplyser i leserinnlegget at presentasjonen er sendt til Romsdals Budstikke. Heller ikke dette er ført på kommunens postliste. Kommunen er pliktig til å føre journalføre utgående dokumenter i henhold til offentlighetsloven $10.
3 – Ikke ført dokument på postlista
Ordføreren opplyser at tiltakshaver har sendt presentasjonen til departementet. Presentasjonen finnes ikke på einnsyn som er postlisten til departementet. Heller ikke departementet følger offentlighetsloven $10 om journalføring.
4 – Dokumentet er ikke lagt ut på kommunens nettside
Molde kommune har en side med aktuelle dokument om status for reguleringsplan Bergmesteren Raudsand. Heller ikke her er presentasjonen lagt ut. Flere av dokumentene på kommunens nettside var oppdatert samme dag som møtet med statsråden. Kommunen er ikke pålagt å legge ut informasjon på nettsiden.
5 – Dokumentet er ikke lagt ut på tiltakshavers side
Bergmesteren Raudsand som er tiltakshaver har en egen side med dokument om planene på Raudsand. Tilsammen godt over 100 dokumenter. Presentasjonen er ikke publisert hos tiltakshaver.
6 – Giftfritt Molde ber kommunen om referat fra møtet
Etter møtet henvendte Giftfritt Molde seg til kommunen med ønske om referat fra møtet. Henvendelsen er ikke ført på kommunens postliste. Kommunen er pålagt å føre journal.
7 – Giftfritt Molde ber departementet om referat fra møtet
25. mars 2020 sendte Giftfritt Molde innsynsforespørsel til departementet om referat fra møtet. Det er ikke registrert svar på forespørselen.
8 – Giftfritt Molde purrer på referatet
Den 1. april 2020 purrer Giftfritt Molde på innsynsforespørselen om referatet. Den 12. april er det fortsatt ikke registrert et utsendt svar.
9 – SV, MDG og Rødt ber om referat fra møtet
Den 6. april 2020 sender SV, MDG og Rødt innsynsforespørsel til departementet. Fortsatt er det ikke registrert noe svar. Det er meget betenkelig at opposisjonen må henvende seg til departementet for å få referat fra et møte som kommunen deltar i.
10 – Giftfritt Molde med innsynsbegjæring i korrespondanse
På departementets postliste finnes det en innsynsbegjæring fra Giftfritt Molde om korrespondanse i saken. Dokumentet har en journaldato 7. april. Hvordan det kan være publisert den 30. mars er uforståelig. Fortsatt er det ikke registrert noe svar.
11 – Ordfører og meroffentlighet
I siste kommunestyremøte uttalte ordføreren at han praktiserer meroffentlighet i forbindelse med opplysningene om at Veidekke fikk opplysninger før politikerne og at han ikke har noe å skjule. På siste formannskapsmøte uttalte ordføreren at meroffentlighet er viktig. I denne saken er det svært vanskelig å se praktiseringen av meroffentlighet. Spesielt når opposisjonen kommer med harde anklager i leserbrev og henvender seg til departementet for å få referert hva kommunen uttaler.
Et viktig spørsmål er om ordfører og administrasjon har lagt fram vedtaket i siste kommunestyremøte hvor kommunestyret ber om «Eventuell etablering av deponi av farlig avfall i Molde kommune tas opp til slik saksbehandling som lovverket gir åpning for«.
12 – Plikt til å føre referat
Møtet som vart gjennomført den 20. mars 2020 mellom departement, kommune og utbygger skal i henhold til forvaltningsloven skrives referat fra. Det er departementet som skal skrive referat men kommunen kan også skrive referat.
I forvaltningsloven § 11 d (2) en plikt til å nedtegne eller protokollere «nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen av saken». Sammen med hensynet til notoritet (etterprøvbarhet) av saksbehandlingen i forvaltningen, tilsier at det gjelder en plikt til å føre referat. Referatene skal behandles som andre saksdokumenter i forvaltningen, dvs. de skal journalføres og er underlagt innsyn etter offentlighetsloven.
13 – Rett til innsyn
I Offentleglova $10 er det lovfestet at kommunen og departement har plikt til å journalføre dokument og referat.
Offentleglova $3 sier at alle kan kreve innsyn i dokument og referat.
Ved hemmelighold av møter og ved å ikke overholde lovfestede saksbehandlingsregler oppstår det store spørsmål om hvorfor det er viktig med hemmelighold. Hva er det ønskelig å skjule?
14 – Leserbrev fra opposisjon:
Opposisjonen har flere leserbrev hvor de spør: «Hvordan forklarer ordføreren at han driver lobbyvirksomhet på en særdeles urett måte uten å informere medlemmene i kommunestyret og formannskapet?» «Hva har gruppeleder og ordfører å skjule siden de ikke tør å ha med noen fra opposisjonen på dette møtet?«
Det er Dahl som setter samarbeidet i Molde i krise. Ordføreren svarer ikke på hvorfor ingen av de som er kritiske til Raudsand ble invitert i møtet med statsråden.
Skrevet av Morten Walløe Tvedt, fylkesleder Rødt Møre og Romsdal, lagleder Rødt Molde
Ønsket ikke statsråden en oppdatering?
Hva har gruppeleder Hurlen og ordfører Dahl å skjule siden de ikke tør å ha med noen fra opposisjonen på dette møtet?
Det er ikke akseptabelt at ordføreren uformelt sender én gruppeleder (SV) en presentasjon i etterkant. Hvor er orienteringen til de andre partiene?
Mener Dahl at å sende informasjon til Rbnett erstatter å informere de andre partiene i kommunestyret?
Vi vil ha svar på hva konkret som er gjort i administrasjonen for å følge opp kommunestyrets vedtak om Raudsand av 6. februar?
Helt konkret, ordfører, utover dette møtet, hva har administrasjonen gjort?
Som vara til hovedutvalget med det politiske ansvar for dette, har jeg ikke sett at noe arbeide er påbegynt. Saken har ikke vært behandlet i Formannskapet.
Vi har stor forståelse for at koronakrisen er krevende – burde ikke da ordføreren unngå å delta på møter hvis han etter sitt eget utsagn ikke hadde noe innlegg på møtet.
Miljødirektoratet vil ha en ny konsekvensutredning av deponiplanene både på Rausand i Molde, i Gudvangen i Aurland, i Odda og i Brevik i Porsgrunn. Det kommer frem i et brev til Klima- og miljødepartementet. Direktoratet mener det mangler vesentlige opplysninger fra alle når det gjelder håndteringen av farlig avfall hvis det skal lagres noen av disse stedene i fremtida.
Miljødirektoratet skriver i en rapport at deponi på Raudsand er uaktuell som alternativ i nærmeste framtid. Direktoratet vil ha ny utredning av deponi i Brevik.
Miljødirektoratet har ikke hatt tilgang til nye utredninger om prosjektet i Raudsand, med unntak av to geologiske rapporter om malmforekomsten. De store og viktige utredningene gjenstår fremdeles. Miljødirektoratet har ikke vesentlig mer kunnskap enn de hadde i 2018 hvor de uttalte at det var urealistisk å få anlegget på plass.
Miljødirektoratet vil i følge NRK ha en ny konsekvensutredning av deponi i Brevik. De vil at kombinasjonen av lagring av farlig avfall og sementproduksjon i gruvene skal vurderes på nytt.
Direktoratet uttaler om Raudsand at det spesielt er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget.
Miljødirektoratets vurdering av mulige lokaliteter for nytt deponi for farlig avfall viser at deponi på Raudsand ikke er grundig nok utredet. Direktoratet mener det er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget.
Miljødirektoratet vurderer at Raudsand ikke er utredet godt nok med hensyn til om lokaliteten er egnet som deponi for farlig avfall, og om den planlagte behandlingsmetoden vil fungere som planlagt.
Her er et utdrag fra rapporten datert 8. april 2020:
Lokalitetens egnethet som deponi
Det er nødvendig med mer kunnskap om følgende før det kan tas stilling til om fjellet er tilstrekkelig tett:
Det må gjennomføres nærmere geologiske, geotekniske og hydrogeologiske undersøkelser av berget der deponiet skal være
Det må gjennomføres undersøkelser av avfallet som planlegges deponert for å avklare om det vil kunne reagere med berggrunnen
Opplysningene i punktene ovenfor må innarbeides i en stedsspesifikk risikovurdering
Planlagt behandlingsmetode
Følgende forhold gjenstår å få belyst før det kan tas endelig stilling til om den planlagte behandlingen av uorganisk farlig avfall vil være forsvarlig i Raudsand:
Det må utføres realistiske tester (inkludert testing av flyveaske fra flere leverandører) i større skala for behandlingsløsningen Halosep.
Det må besluttes hvordan annet avfall enn flyveaske og syre skal behandles og det må gjennomføres miljørisikovurderinger av behandlingsmetoden.
Steinfylling
Følgende forhold gjenstår å få belyst rundt den planlagte steinfyllingen:
Det må gjennomføres omfattende undersøkelser av stabilitet
Det må gjennomføres grundige undersøkelser av spredning av forurensning fra sedimentene ved etablering av fyllinga.
Mulig oppstart
Det er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget. Miljødirektoratet er på bakgrunn av dette usikker på om det vil være mulig å få dette deponiet etablert innen 2024/2025.
Bjørn Jacobsen etterlyser et bedre samarbeid i Molde mellom posisjon og opposisjon i disse krisetider. Samtidig kaster han ut en del påstander som viser at han egentlig først og fremst er ute etter motsetninger og konflikt.
Det er trist, for vi trenger å stå sammen for å sikre trygghet for innbyggerne og gode rammebetingelser for næringslivet og frivillig sektor.
Bjørn Jacobsen vet at formannskapet i sitt møte den 24. mars protokollerte – etter forslag fra ordføreren – at den politiske møteaktiviteten skal starte som normalt over påske, men som elektroniske møter. Det i tillegg innkalt til ekstraordinært formannskapsmøte den 21. april. Hvorfor prøver du å skape et inntrykk av at ordføreren ikke ønsker å åpne for en mer normal politisk situasjon i denne helt ekstraordinære situasjonen?
Merker meg at SV sammen med MDG og Rødt i et leserinnlegg stiller spørsmål om et telefonmøte med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn den 20.03. De er kjent med at det var ministeren som inviterte til møte. Fra Molde kommune møtte kommunalsjef Teknisk, Plan, Næring og Miljø, Eirik Heggemsnes og Miljøvernleder Plan og Miljø, Hogne Frydenlund, som arbeidet med reguleringsplanen i Nesset kommune. I tillegg deltok Rolf Jonas Hurlen, tidligere ordfører i Nesset, som var reguleringsmyndighet for planen.
Sveinung Rotevatn og departementet ønsket en oppdatering fra Stena Recycling, Veidekke og Bergmesteren Raudsand, som er tiltakshaver for den vedtatte reguleringsplanen for Raudsand. Disse hadde oversendt en presentasjon til departementet og benyttet møtet til en gjennomgang av presentasjonen og svare på spørsmål. Denne presentasjonen et offentlig, og jeg har blant annet oversendt denne til Romsdals Budstikke og til gruppeleder Kim Thoresen-Vestre i Molde SV.
Molde kommune hadde ingen presentasjoner i møtet og mottok heller ikke spørsmål fra ministeren. Dette var altså ikke et møte for politisk lobbyvirksomhet fra ordføreren.
For øvrig fikk jeg et bestemt inntrykk av at ministeren og departementet var godt kjent med de politiske motsetningene i denne saken. Her har organisasjonen «Giftfritt Nesset/Molde» og flere politiske parti gjort et betydelig påvirkningsarbeid, noe som selvfølgelig er helt legitimt og i tråd med våre gode, demokratiske tradisjoner.
Aldri treng vi demokratiet meir enn i krisetider. Det viser samarbeidet mellom Regjeringa og opposisjonen på Stortinget. Samtidig veit eg at det var ei «Stortingsboble» der dei fleste partia var villig til å godta det meste. Mellom anna Fullmaktslover på inntil 6 månader. Først når dette blei behandla i dei ulike partia sine Landsstyre kom handbremsa på og ein såg at ein var på udemokratisk veg.
Min partileiar Audun Lysbakken takka sitt Landsstyre for korrigeringa og det viste seg at Erna Solberg godtok ein månads varigheit for Fullmaktslovane på strak arm.
Så skal vi ha i mente at det ikkje er mange år sidan Lagtinget blei lagt ned. Rett nok må det gå 72 timar mellom debattane i Stortinget før ein lov kan sendast til Kongen for underskrift i dag, men Lagtinget var ei forseinking og ein «la oss tenke oss om ein gong til» før vi vedtek ein lov. Historisk kunne fleire land trengt seg eit Lagting eller eit overhus for å hindre sittande makhavarar å ta heilt av.
Ordføraren svarar ikkje på innlegg om korsen han har tenkt at Molde kommune skal handtere eit eventuelt giftdeponi av dei dimensjonane som er tenkt. Fleire politiske parti har etterlyst dette i Budstikka.
I staden avlysar han så godt som alle politiske møter i kommunen, men har kontakt direkte med statsråd og departement. Utan at opposisjonen er med eller informert.
Eg er sikker på at ordføraren får både spalteplass i Budstikka og hjelp frå teknisk etat til å svare ut mine spørsmål om Raudsand og giftdeponi, som han skulle svare på i det kommunestyret han sjølv avlyste.
Om ikkje kommunestyremøte er muleg så er det fullt tilrådeleg å halde utvalsmøte i kommunestyresalen med talarstol, god avstand og streaming ut så folk får høyre kva som rørar seg politisk. Og eg veit at digitale møteplassar er på god veg i Molde kommune slik at vi kan ta opp det politiske arbeidet. Men lite informasjon ut kva politisk leiing meiner. Taushet er ikkje gull.
Når Regjeringa i ei krisetid klarar å samarbeide så godt dei gjer med opposisjonen må dette vere muleg i Molde og? Vi må få demokratiet opp å fungere i den grad det er muleg etter råd frå kommunelegen.
Vi politikare laga ein ting og det er vedtak. Vi må fatte vedtak i reguleringssaker slik at byggebransjen kan starte opp sine prosjekt. Slik at dei som kan går på jobb og unngår permittering. Vi må vere orientert i store saker som er på gang. Om ikkje mistar ein tilliten til det politiske system og ingenting er verre i ei krisetid.
Vi må ikkje stenge ned så mykje at det skadar meir enn det vi oppnår i helseeffekt. Inntil vidare ser eg gjerne at ordføraren svarar i Budstikka på kva han gjer i Raudsand saka og svarar ut spørsmåla han har fått?
Hvordan forklarer ordføreren at han driver lobbyvirksomhet på en særdeles urett måte uten å informere medlemmene i kommunestyret og formannskapet?
Midt under korona-krisen oppstår det situasjoner i Moldepolitikken som oppleves udemokratisk. Den 20. mars møtte Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn med Bergmesteren Raudsand, Veidekke, Stena Recycling. Det var ministeren som tok initiativet til møtet, og Molde kommune var også invitert for å fortelle hvordan det lå an politisk. Ordføreren valgte seg selv og gruppelederen i Høyre, Rolf Jonas Hurlen til å representere det politiske Molde. Dette er begge politikere som kjemper for deponi for farlig avfall på Raudsand. Hvordan ordføreren kan tenke at dette er demokratisk forsvarlig, er umulig å forstå. Referat fra møtet er ennå ikke fremlagt. Vi som folkevalgte krever innsyn i hva som er sagt på våre vegne.
I en situasjon der Rotevatn tar kontakt for å vurdere status rundt Raudsand, hvorfor velger Molde kommune en delegasjon som består av erklærte deponiforkjempere, som i tillegg er fra samme parti? Hvorfor tas ikke noen fra opposisjonen eller noen som er kritiske til deponi med, når over halve kommunestyret har programfestet motstand mot deponiet? Hvor var varaordfører Gangstad, som har et annet standpunkt i deponisaken enn ordføreren og Hurlen?
Vi forventer snarlig svar fra ordføreren! Det er også et spørsmål om hvordan man nå følger opp vedtaket som ble gjort i kommunestyret 6.februar, der saken skal opp i utvalg til politisk behandling.
Nå under korona-krisen manes det til politisk konsensus. Opposisjonen ønsker ikke å stille kritiske spørsmål til de som sitter i kriseberedskap. Samtidig kan vi ikke la hva som helst slippe igjennom uten at det stilles spørsmål. Hvordan forklarer ordføreren at han driver lobbyvirksomhet på en særdeles urett måte uten å informere medlemmene i kommunestyret og formannskapet?
THILDE THOMASGÅRD (SV), KIM THORESEN-VESTRE (SV), IVAR AASGAARD RØSAND (RØDT), CHARLOTTE HOEM (RØDT), KNUT IVERSEN FOSEIDE (MDG), RANNVEIG HANA (MDG)
Nei til Giftdeponi 