Vi fryktar for kva konsekvensar deponiet vil ha for liv og helse, og for framtida til barna våre.
Vil vise ansikt
Denne veka stilte småbarnsfamiliar i området opp på Bygdastua, for å vise ansikt i debatten, og markere motstand mot deponiplanane. Om lag 50 store og små fylte samlingsplassen i bygda, etter initiativ frå Ingebjørg Eidsør og Kari Bruseth om å formidle uroa som tynger mange i området.
– Ganske mange stiller opp, men ganske mange let også vere å komme, sjølv om dei støttar oss. Saka er framleis skikkeleg betent, med hets og trakassering på grunn av synspunkt, seier Eidsør og Bruseth, mødrer til høvevis tre og to barn i førskulealder.
Dei går no ut for å gi stemme til ei gruppe som så langt ikkje har vore tydeleg med i debatten.
………………………………………….
Deponiplanane gjer oss usikre og utrygge, vi tenker mykje på dette og bekymrar oss. Fleire tek det så tungt at dei vurderer å flytte, seier småbarnsmødrene.
(pluss-artikkel – les resten av innlegget på rbnett.no)
– Saka og prosessane har gått over lang tid, kvifor kjem dette initiativet no?
– Stemninga her har alltid vore mot. Men det er ofte slik for småbarnsforeldre at det er krevjande å organisere enda meir enn det kvardagen krev. Vi er heller ikkje formelt organisert, eller har levert uttalar i prosessen. Vi – og mange her – har vel kanskje stolt på at dette kan det jo ikkje bli noko av, men innser no at det kan bli ein realitet. Vi veit at saka er i siste fase i avgjerdsprosessen, og vil gjerne gjere det klart kva vi tenker om dette. Så får vi håpe at dei som bestemmer, les lokalavisa, og får med seg synspunkta våre, seier Eidsør og Bruseth.
Leserbrev i papirutgava av Romsdals Budstikke av Bjørn Jacobsen (SV)
Interpellasjon i kommunestyret 6. februar;
Eventuell etablering av deponi av farleg avfall i Molde kommune.
Møre og Romsdal fylkeskommune kjem med denne fråsegna: «Fylkeskommunedirektøren viser til fylkesutvalets motsegn mot reguleringsplan for Raudsand, som no ligg til behandling i Miljødepartementet, og stiller seg bak dei vurderingane som ligg til grunn for motsegna, og som tør vere kjende også for andre departement. Desse argumenta må tilleggast vekt når det endelege vedtaket om lokalisering skal fattast, uavhengig av om reguleringsplanen vert godkjent eller ikkje.»
I tillegg har ei rekke andre kommunar, organisasjonar og andre protestert på at det kan ligge an til at millionar av tonn med farleg avfall skal importerast til Molde.
Regjeringa har fått laga ein rapport frå eit Ekspertutval om farleg avfall. Molde kommune er i rapporten omtalt som ein av fleire mulege lokasjonar for etablering av deponi av farleg avfall.
Rapporten er lagt ut på høyring slik at Regjeringa i god folkestyretradisjon kan få inn alle innspel som måtte komme.
Drygt 90 organisasjonar, kommunar, personar, politiske parti, private firma med fleire har levert høyringssvar.
Molde kommune har ikkje gitt sitt syn på muleg etablering av deponi for farleg avfall i Molde kommune innan fristen.
Kva meiner Molde kommunestyre om denne saken og vil det vere bra om Molde kommune ga tilkjenne sitt syn på ei sak med så store konsekvensar for miljø og trivsel i kommunen?
Då Porsgrunn kommune var i same situasjon som Molde. Det vil sei aktuell som vertskommune for gifdeponi vedtok dei følgande høyringssvar: «1. Porsgrunn kommune mener det ikke er rettslig adgang til å vedta en statlig plan med det innholdet som konsekvensutredningen har vurdert, og ber om at prosessen knyttet til etablering av deponi i Dalen gruver i Brevik blir stanset.
2. Subsidiært krever Porsgrunn kommune tilleggsutredninger hvor alle aktuelle og realistiske alternativer/konsepter til deponi blir utredet, slik også kravene til konsekvensutredning i plan- og bygningsloven og kravene til forsvarlig saksutredning i forvaltningsloven § 17 forutsetter. Utredningsinstruksen og Kvalitetssikringsordningen er veiledende for hvilke utredninger som bør gjennomføres.»
Ein kan meine ulikt om ei slik alvorleg sak, men å ikkje sette saken opp i kommunestyret eller å ikkje meine nokke når Regjeringa spør verkar særs passivt når ein tenke på dei alvorlege miljøkonsekvensane som ligg i saken.
Er det fordi ordføraren ikkje vil eller ikkje har nok miljøfagleg fagkompetanse for hand at Molde kommune er heilt taus i denne viktige saken for innbyggarane sin trivsel og miljø?
Opposisjonspolitikarar har meldt inn deponiplan-sak til i kommunestyret i Molde. Men Torgeir Dahl (H) vil ikkje sette saka på sakskartet.
……………………………………………………..
Argumenterer mot
Romsdals Budstikke har tilgang til forslaget som er oversendt ordføraren. I framlegget vert det argumentert for å oppheve reguleringsplanen og ta den tilbake til ny behandling i Molde kommune. Det vert mellom anna vist til at det er Molde kommunestyre som i framtida vil vere ansvarleg for eventuelle konsekvensar som følgje av reguleringsplanen, at ny politisk behandling vil redusere motsetningar til nabokommunane som har reist motsegn, og at det er fare for at reguleringsplanen frå Nesset vil bli utfordra i rettssystemet. Det vert også vist til farepotensial ved sjøtransport planlagt for deponiet, og at planane rundt sjøfylling og djupvasskai ikkje er behandla fullt ut.
– 21 representantar står bak forslaget. I tillegg har også KrF og Senterpartiet, og ein av to i Venstre, sagt i valkampen at dei er mot deponi på Raudsand, så vi er nokså sikre på å få fleirtal for forslaget, seier Walløe Tvedt.
……………………………………………….
Ikkje på sakskartet
Ordførar Torgeir Dahl (H) har derimot konkludert med at denne saka ikkje kjem til behandling neste torsdag.
–Denne saka kjem ikkje på sakskartet, seier Torgeir Dahl til Romsdals Budstikke.
– Kvifor ikkje?
– Saka er vurdert i samråd med kommuneadvokaten og kommunedirektøren. Det er fleire formelle forhold som verkar inn. For det første er det berre dokumentert at 8 representantar står bak det innsende forslaget, etter reglane må minst ein tredel av kommunestyret stå bak. For det andre er det nødvendig at ei sak er forsvarleg opplyst for å bli lagt fram. For det tredje ligg det i regelverket at ordføraren har ansvaret for at dette vert følgt opp. Og etter regelverket kan ordførar og rådmann trekke i nødbremsen om det ikkje er tilfelle, seier Dahl.
Det er er stor motstand mot deponiplanene på Raudsand. Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesrådmann, Fylkesordfører, Gjemnes kommune, Tingvoll kommune, Sunndal kommune, Ordfører i Rauma kommune, Kristiansund kommune og Orkide-kommunene.
Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de grønne, Rødt, SV, Venstre og Arbeiderpartiet.
Norges Miljøvernforbund, Bellona, Naturvernforbudet, Natur og ungdom, Visit Nordvest, Sjømat Norge, AquaGen og Giftfritt Nesset er alle imot planene. Møreforskning, tidligere direktør i NGU og Miljødirektoratet er alle negativ til Raudsand-planene.
Fra en Høyre-representant i kommunestyret i Molde kommer det frem oppsiktsvekkende opplysninger. Det påstås at det er inngått en avtale om at Senterpartiet skulle sørge for at reguleringsplanen på Raudsand uforstyrret skulle gå sin gang. I bytte fikk Senterpartiet varaordføreren.
Opplysningene kommer frem i en kommentar på ei gruppe på facebook. Vedkommende viser medfølelse for Midsund som mister arbeidsplasser. Kommentaren fortsetter: « for å få den hele og fulle sympati må varaordføreren i Molde se til at Sp-gruppen i kommunestyret holder seg til avtalen forut for konstitueringen. Reguleringsplanen på Raudsand skulle uforstyrret gå sin gang. Derfor er Gangstad varaordfører«.
Facebook-kommentar fra en Høyre-representant i Molde kommunestyre
Stemmer det at Senterpartiet har byttet motstand mot deponi for å få varaordføreren er det oppsiktsvekkende. En hestehandel ?
Fredrikstad Næringsforening er svært bekymret for Kronos Titans fremtid. Daglig leder Kjell Arne Græsdal varsler klima- og miljøministeren om at bedriften blir lagt ned, hvis ikke regjeringen sørger for et nytt deponi.
– Det innebærer tap av arbeidsplasser i størrelsesorden 700-1.000 arbeidsplasser innbefattet ringvirkninger for en rekke relaterte bedrifter, samt at vårt betydelige klimaengasjement vil bli sterkt svekket, skriver Græsdal.
– Jeg håper jeg tar feil, men vi er nødt til å melde fra om faren for nedleggelse, sier Græsdal til Fredriksstad Blad.
………………………………………..
Må ligge i rimelig avstand
Han peker også på at det ikke finnes noen reelle alternativer til deponi på lang tid. Det er også viktig at deponiet ligger i rimelig avstand fra Fredrikstad, og det er Brevik som peker seg ut.
– Det er ingen løsning for Kronos Titan hvis regjeringen oppretter et nytt deponi på Nordvestlandet, avstandene blir for lange, sier han.
I en tidligere artikkel uttalte Kronos Titan sjefen at det ikke finnes noe alternativ til Brevik som er teknisk eller økonomisk gjennomførbart og at de ikke kan vente på ny teknologi som ikke finnes.
Et innlegg i kommentarfeltet til Romsdals Budstikkes artikkel om Deponi-avklaringar:
Det er rett og slett uhyrleg at denne smale næringsinteressa i Nesset kommune skal bestemme i saker som gjeld innbyggjarane langs Sunndal/Tingvollfjorden, og som kan få store negative konsekvensar også for kommunane Hustadvika (nord), Averøy og Kristiansund. Ja, til og med for kommunane nord for Kristiansund. For båtane som skal frakte det farlege avfallet må passere værharde strøk med skjer og grunner, og under Gjemnesbrua. Så dette er hazardspel med folket langs desse fjordstrøka, OG IKKJE MED FOLKET I MOLDE KOMMUNE (Deriblant dei fleste innbyggjarane i Nessset). Viss Harald Storvik skulle lukkast med å få dette helvetet til Raudsand, og det fører til den totale øydeleggjinga av Sunndals/Tingvollfjorden, så kan eg love han at eg vil gjere alt eg kan for å gjere han og medarbeidarane hans personleg ansvarlege for den øydeleggjinga!
Bergmesteren Raudsand skryt av å vere eit godt deponi for søppel. Det er det ikkje, og det har aldri vore det. For det ligg lansgs ein fjord med fleire tersklar utanfor. Hadde anlegget lege på Tjelle, kan eg love at Nesset kommune og innbyggjarane der aldri hadde vore for noko slikt anlegg. Slike anlegg bør liggje heilt andre plassar. Sikre plassar. Og berre eit lite mindretal av innbyggjarane i Nesset kommune bur langs Sunndals/Tingvollfjorden. Og dette mindretalet kan eg trygt love dykk er MOT søppelutbyggjinga på Raudsand.
Nesset treng arbeidsplassar, men dei må skaffast utan å spele hazard med folket i heilt andre kommunar. Eg stiller som 70-åring gjerne opp i lenkegjeng og i stadig repeterande aksjonar mot Bergmesteren Raudsand viss dei skulle få konsesjon til å starte med enda farlegare avfall enn dei no arbeider med. Dei skulle ikkje hatt løyve til det heller, der dei ligg! Kommunen Molde har nesten ikkje innbyggjarar i faresonen i det heile. Det er galskap at dei skal ha noko avgjerdsmakt i dette spørsmålet i det heile teke! Og kvar er Fylkets og Fylkesmannens ansvar? Ikkje ein einaste rapport om helsetilstanden i fjorden utanfor Raudsand har dei kunngjort i det siste!
Leserbrev i papiravisa Romsdals Budstikke av lege Otto Winter-Hjelm, Molde
Å legge Nord-Europas største giftdeponi til Raudsand i Molde kommune, der mulig forurensing av fjorden med farlige gifter først og fremst vil gå ut over nabokommunene, er ett høyst usikkert prosjekt.
Det er snakk om industriell gift bestående av kreftfremkallende og teratogene stoffer ( skadelig for arvestoffet ) i en enorm mengde- 1 million tonn i året, bl.a. arsen(arsenikk),bly og kvikksølv. Hvor mye miljøgifter tåler helsa vår? Det er ett uavklart spørsmål. Grenseverdiene for miljøgifter er lavere i EU enn i Norge og settes lavere ettersom kunnskapen øker. Spesielt er fosteret følsomt for miljøgifter. Føre var prinsippet bør gjelde. Vi må ha fokus på våre barn.
Det er umulig å sikre at området og fjorden ikke blir forurenset av giften. Det er fortsatt ikke ryddet opp i over 20 år gamle miljøsynder på Raudsand og i Sunndals/Tingvollfjorden. Det er uvisst hvilke typer avfall som har vært dumpet i grunnen og i fjorden opp gjennom årene. Det er stor fare for lekkasje til fjorden, og blanding av nytt og gammelt avfall er uvisst hvordan vil virke sammen. Det er mye nedbør i vårt område. Fjellet på Raudsand er ustabilt med sprekkdannelser og uegnet som giftdeponi av farlig uorganisk avfall. Giften burde vært lagret tørt, i alle fall ikke i ett dårlig egnet fjell.
Om giftdeponiet påRaudsand blir vedtatt er det fare for at Moldes gode omdømme vil bli ødelagt for all framtid.
Gifttransporten til Molde kommune er hovedsakelig tenkt via sjøveien . Men det er helt urealistisk å bygge en kai på Raudsand. Fjellet går bratt i sjøen på 170 meters dyp. De fremste eksperter i Norge har kun erfaring med å bygge en lignende fylling på 70 meters dyp. Og får man til å lage en fylling på 170 meters dyp og den løsner ( den er som en kjegle opp/ ned) vil det kunne utløse en flodbølge. Ved dumping av stein i sjøen, det er snakk om 5 millioner tonn stein , vil også farlige bunnsedimenter bli virvlet opp.Sjøbunnen er sterkt forurenset. Hvis giften ikke kan fraktes langs hele kysten fra Østlandet og Nord Europa til Molde/ Rausand, kan det bli snakk om flere titalls trailerlaster daglig langs veien. Det er skremmende.
Man kan ikke tenke på arbeidsplasser man kan få (kanskje opp til 50-70) for enhver pris. Man må også tenke på arbeidsplassene man mister. Og man må tenke på nabokommunene. Sjømat Norge med 650 medlemsbedrifter mener det er galt å ofre Sunndalsfjorden. Det er 50 arbeidsplasser tilknyttet akvakulturnæringa i fjorden. I fjordområdet ligger noen av verdens beste stamfisklokasjoner som danner basis for genmateriale for store deler av den globale lakseproduksjonen. Dette er noe av Norges arvesølv.
Dette er noen av argumentene mot ett giftdeponi i Molde kommune som jeg håper vil bli lagt vekt på i Molde kommunestyre.
Grunnlovens paragraf 112: Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.
Direktoratet skal vurdere deponi-lokalitet før 1. april, og avgjerd om reguleringsplanen kan vere nær foreståande.
Miljødirektoratet har fått frist til 1. april for vurdering av lokalitetane og mulige overgangsløysingar som Ekspertutvalet for farleg avfall peikte på. Det opplyste Atle Hamar (V) til Romsdals Budstikke kort tid før han gikk av som statssekretær i Klima- og miljødepartementet før helga.
Høyring om ekspertrapport
Rapporten frå ekspertutvalet om farleg avfall har vore på høyring, fristen var 15. januar.
– Kva skjer vidare?
– Miljødirektoratet skal no samanstilte og vurdere høyringsuttalane før 15. februar. Direktoratet skal også vurdere nye målsettingar om auka gjenvinning. Det er ikkje tatt noko avgjerd om behovet for vidare statleg involvering i saka om ny behandlingskapasitet for farleg avfall, seier Hamar.
Leserinnlegg av Oddbjørn Aspås i papirutgava av Romsdals Budstikke.
Ein skulle tru at denne aktuelle saka ville fylle opp auditoriet på Krona tysdagskvelden. Dersom den politiske leiinga i nye Molde kommune hadde teke til seg alvoret rundt konsekvensane av ei deponietablering, ville det ha vore møteplikt for det nye kommunestyret, varafolk inkludert. Ei så viktig sak for så mange i den nye kommunen, og enda meir for nabokommunane rundt Tingvollfjorden, fordrar mest muleg kunnskap om representantane skal vera i stand til å gjera forsvarleg vedtak.
Øystein Folden frå Naturvernforbundet fokuserte på logistikk, pukkproduksjon, geologi og planlagt sjøfylling. Ikkje noko av fakta vedkomande desse elementa i planane tala til Raudsand sin fordel. Snarare tvert imot.
Det meste av det Folden la fram er kjent kunnskap for dei som har teke seg bryet med å lytte til andre enn utbyggar og medsamansvorne.
Det er og kjent at gamle Nesset kommune, v/ordførar og heiagjeng, stiller med berre eitt einaste argument: Arbeidsplassar til Nesset! Og det seier han som avvikla Nesset kommune, noko som over tid vil føre til nedlegging av langt fleire arbeidsplassar enn det som ligg i planane for eit deponi for Raudsand!
Trass i alle fakta som talar imot, og mot all fornuft, vil utbyggar, Nesset og Fylkesmannen ha deponi ved Tingvollfjorden. Det minner om forsøket på å løfte seg sjølv etter håret.
Deponiutbygger uønsket i debatt om avfallstransport – møteleder trakk seg i protest.
Det er turbulens rundt Klimafestivalens program tirsdag: Til programposten «Raudsand deponi: Avfallets transportsyklus-miljø/klimaavtrykk» ønsket deponiaktør Stena / Bergmesteren også å stille. De uttrykker skuffelse på sosiale medier etter at arrangøren takket nei.
…………………………………………………………..
Møtet blir holdt på Krona på Romsdalsmuseet tirsdag 21. januar kl 19.
Kronos Titan-sjef Jan Klauset sier i svaret til ekspertrapporten om farlig avfall at det ikke finnes noe alternativ til Brevik som er teknisk eller økonomisk gjennomførbart. Avfall Norge frykter opphoping av husholdningsavfall.
Kontrastene er sterke i høringsuttalelsene til rapporten, som hadde frist 15. januar. Det er kommet inn 86 svar per 17. januar, og brevene kan plasseres i to grupper: Motstandere og tilhengere av et nytt deponi i Brevik. Det er flest av de førstnevnte.
Næringsliv og offentlige etater i Fredrikstad vil redde arbeidsplasser på Øra og vil ha på plass et nytt deponi for farlig avfall så snart som mulig, og Dalen gruver ved Brevik er per i dag det eneste reelle alternativet som kan holde tidsfristene.
Avviser at det finnes teknologisk alternativ nå
Fagforeningsleder ved Kronos Titan, Per Øistein Kivijärvi, avviser at det finnes egnet teknologi nå som kan erstatte et deponi.
– Vi erkjenner at det en gang i fremtiden kan komme ny teknologi som reduserer behovet for et deponi for farlig avfall, men vi må forholde oss til den teknologi som er kjent akkurat nå, skriver han på vegne av Titan Arbeiderforening.
Lokalsamfunn og eksperter i Grenland sier et massivt nei til å bruke gruvegangene under Telemarks-byen som deponi.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har ikke bestemt seg for om han skal skjære gjennom og plassere et deponi eller velge andre løsninger. Lettere blir ikke avgjørelsen av høringsrunden. Ekspertutvalget anbefaler ham å ikke presse gjennom Brevik.
Havnedirektøren frykter tap av arbeidsplasser
Direktør Tore Lundestad ved Borg havn etterlyser et sterkere statlig engasjement for å få på plass et deponi. Han minner om at Kronos Titan har 160 ansatte, og at bedriften i tillegg sørger for arbeidsplasser i samme størrelsesorden i andre virksomheter. Lundestad ønsker fortgang i arbeidet med å finne et nytt deponi, som kan erstatte Langøya ved Holmestrand, når det er fullt i 2024.
– Mangel på statlig besluttsomhet setter mange arbeidsplasser i fare, fastslår havnedirektøren som ber regjeringen jobbe for å forlenge levetiden til NOAHs anlegg på Langøya, som tar imot tynnsyre fra Kronos Titan, og sikre arbeidsplasser i mange år.
Stans i avfallsmottak etter få uker
I dag blandes tynnsyren fra Kronos Titan med flygeaske fra forbrenningsanlegg, og miksen blir til gips. Når deponiet på Langøya er fullt, er det ikke bare Kronos Titan som rammes, men også forbrenningsanleggene, som er helt avhengige av å bli kvitt asken.
Avfall Norge roper varsku. Næringspolitisk direktør Cecilie Lind opplyser at uten tilstrekkelig deponikapasitet for flygeaske må energigjenvinningsanleggene stoppe mottak av avfall i løpet av en til to uker.
– Dette rammer mottak av farlig avfall til destruksjon, men også mottak av ordinært avfall som ikke kan materialgjenvinnes (restavfall). En slik stopp vil derfor påvirke avfallsinnsamlingen fra både nær sagt alle husholdninger og bedrifter i hele landet i løpet av svært kort tid, skriver hun i høringssvaret.
Ekspertutvalget nevner muligheten for å øke kapasiteten i dagens deponier og opprette mellomlagre ved bedriftene, noe som Fredrikstad kommune er skeptisk til i sin høringsuttalelse, undertegnet av kommunaldirektør Bente Meinert.
– Fredrikstad kommune tror disse overgangsløsningene vil kunne skape stor uro og usikkerhet i lokalbefolkningen, særlig med tanke på at tiltakene må iverksettes på kort tid. Det vil også redusere forutsigbarheten for næringslivet og skape uro blant eiere, virksomheter og ansatte. Overgangsløsninger anbefales derfor i utgangspunktet ikke, skriver kommunen.
Også Fredrikstad kommune er svært bekymret for konsekvensene av ikke å ha et deponi etter 2024:
– For Fredrikstad er Kronos Titan en viktig bedrift både fordi de sysselsetter 176 ansatte og de inngår i en verdikjede som blir brutt om selskapet skulle bli borte. Antallet arbeidsplasser som eventuelt blir rammet, er vesentlig større enn bedriften selv, er en av konklusjonene i høringsbrevet.
Fylkeskommunedirektør Ottar Brage Guttelvik stiller seg bak fylkesutvalgets vurdering og går imot lokalisering av deponianlegg på Raudsand i Molde kommune. Uttalen er fra «Ekspertutvalget om farleg avfall – fråsegn til høyring på rapport» og datert 15. januar 2020.
Fylkeskommunedirektøren – fråsegn til høyring på rapport
Fylkeskommunedirektøren viser til argumentene som er framlagt i forbindelse med innsigelsen mot reguleringsplanen. Direktøren skriver at dette må vektlegges når det endelige vedtaket om lokalisering skal vedtas, uavhengig av om reguleringsplanen blir godkjent eller ikke.
I et notat fastslår fylkeskommunen at det er konflikt med regionale interesser i saka.
Opplysningene kommer frem i et notat utarbeidet av Plan og Analyse i Fylkeskommunen den 10. desember 2019. Dette dokumentet er det fylkeskommunedirektøren henviser til i sitt høringssvar på ekspertrapporten.
Utdrag fra notatet:
Det er ikkje grunnlag for å vedta ein plan utan at konsekvensane er utgreidd fullstendig.
Dette betyr at dei forhold som må avklarast før det vert gitt utsleppsløyve, også må vere avklart i konsekvensutgreiingar for planen.
Dersom KLD/Miljødirektoratet ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere utsleppsløyvet, er det heller ikkje tilstrekkeleg grunnlag for å gjere vedtak om plan.
Det kan stillast spørsmål ved om høyringsorgana, tiltakshavar og kommunen som planmynde har tilstrekkeleg fagkompetanse.
Fylkeskommunen har peikt på vassmiljømåla for Sunndalsfjorden som i dag har ein tilstand som ikkje er tilstrekkeleg god.
Det er dokumentert utover ein kvar tvil at deponiet vil tilføre fjorden forureining og gjennom dette ikkje medverke til at tilstanden vert betra.
Svært mykje av forureninga i fjorden skuldast eldre aktivitet, dels i statleg regi og under andre rammevilkår og anna kunnskap enn vi har no.
Ein burde forvente at staten sjølv har interesse i og tek ansvar for å rydde opp i dette.
Ansvaret for opprydding vert overlate til andre, med løfte om at forureining kan fortsette.
Bergmesteren sine planar om gjennvinningsanlegg for farleg avfall er det einaste alternativet om dei skal bli realiserte innan 2024, seier dagleg leiar Harald Storvik. I går blei det kjent at Gudvangen stein har planar om deponi i gruvene sine. Gudvangen har ingen planar om gjenvinning eller mottak av flygeaske og syre, og er dermed ingen konkurrent til Raudsand, seier Storvik.
I en høringsuttalelse uttaler Sjømat Norge at deponi for farlig avfall er uforenlig med sjømatproduksjon. Sjømat Norge representerer 650 bedrifter med 14.000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service. Nesten 60 arbeidsplasser og produksjon av unik stamfisk kan gå tapt.Stamfisken betegnes som næringens arvesølv.
Utdrag fra høringsuttalen:
Den nærmeste aktiviteten (til Raudsand) er oppdrett av unik avlsfisk hos AquaGen som leverer startmaterialet til omkring 50 % av den norske lakseproduksjonen.
Dette avlsmaterialet har vært grunnlaget for oppdrettsnæringens suksess og karakteriseres som næringens arvesølv.
Området er spesielt godt egnet for produksjon av stamfisk.
Fjorden blir uegnet for matproduksjon.
Norsk sjømatproduksjon er en av bærebjelkene i norsk økonomi.
Gjennom lang tid og stor innsats har norsk sjømat opparbeidet stor troverdighet i internasjonale markeder.
Skapes det usikkerhet vil en få store problemer med markedstilgangen.
Store produktive matproduserende sjøarealer tas ut av produksjon i overskuelig framtid.
Ikke ubetydelig risiko for at kunder i noen markeder ikke vil ønske produkter med opphav i fisk som er oppdrettet i Tingvollfjorden.
Etablering av deponi for organisk avfall/uorganisk farlig avfall som omsøkt ved Raudsand få stor negativ innvirkning på sjømatproduksjonen.
En etablering av et deponi være uforenlig med sjømatproduksjon i området.
De to selskapene som produserer sjømat i fjorden sysselsetter 55-60 helårs arbeidsplasser i området.
Lerøys aktiviteter i fylket har en sysselsettingseffekt på over 1300 årsverk og de handlet for over 1,7 milliarder kroner i 2018 .
Oppdrettsbedriftene i fjorden produserer ca. 12.000 tonn laks årlig i området noe som til sammenligning er omtrent like mye som den totale produksjon av hvitt og rødt kjøtt i Møre & Romsdal.
Ekspertutvalgets rapport mangler vurdering av regelverket for import og eksport av avfall.
Ekspertutvalgets rapport mangler vurderinger av klimagassutslipp.
Ekspertutvalgets rapport mangler selvstendig vurdering av Raudsand-alternativet.
Manglende vurdering av regelverket for import og eksport av avfall
Håndteringen av import og eksport av avfall er underlagt flere internasjonale avtaler. Den mest overordnede er Basel-konvensjonen, som er implementert i EUs lovverk gjennom EUs forordning 1013/2006. Denne forordningen regulerer transport av alle typer avfall som eksporteres og importeres. I Norge er EUs forordning om eksport av avfall implementert gjennom avfallsforskriften kapittel 13. Import eller eksport av avfall krever tillatelse fra myndighetene i eksportør- og importørland, og i Norge er Miljødirektoratet myndighet for oppfølging og kontroll av grensekryssende avfall.
EUs rammedirektiv for avfall gir føringer for håndtering av avfall i EU/EØS, og er implementert i Norge via avfallsforskriften.
Nybygde fjellhaller
Ekspertutvalget har ikke vurdert om behandling og deponering i nybygde fjellhaller vil godkjennes som gjenvinning. Her må det påpekes at Miljøstyrelsen i Danmark og Naturvårdsverket i Sverige som er de som vil godkjenne eksport til Norge. Tidligere tillatelser er basert på tilbakefylling av gruver og er ikke sammenlignbart med Raudsand-alternativet.
Mepex Consult uttalte i rapporten «Framtidige mengder uorganisk avfal»l:
«For å akseptere eksport av farlig avfall er et av temaene i vurderingene klassifisering av behandlingsprosessen som gjenvinning/recovery. Miljøstyrelsen i Danmark tok beslutningen sommeren 2015 at NOAHs håndtering klassifiseres som gjenvinning (notat fra Miljøstyrelsen «Røggasrensningsaffald (RGA) – Klassificering af neutraliserings processen på Langøya» 7.juli 2015). Dette vil også være en betingelse for eksport til eventuell framtidig behandlingsløsning i Norge. For Sverige er dette også ønskelig men vi kan ikke se at det er et absolutt krav.»
For dagens løsning på Langøya er det vesentlig å påpeke at avfallet brukes som byggemateriale for rehabilitering av Langøya. Det er også godkjent som gjenvinning for å stabilisere tyske saltgruver. Bygging av nye tunneler kan ikke klassifiseres som recovery (R-prosess). Sweco har vurdert import av farlig avfall i forbindelse med konsekvensutredningen for Bergmesteren Raudsand og beskriver dagens praksis ved Langøya:
«For NOAHs behandlingsanlegg på Langøya, har deler av prosessene R-status. Dette gjelder prosessen hvor to avfallsfraksjoner benyttes til å nøytralisere hverandre (svovelsyre og flyveaske), og danner gips som benyttes som byggemateriale for rehabilitering av Langøya. Denne prosessen hvor man benytter to avfall til å nøytralisere hverandre og sluttproduktet blir et byggemateriale, er av myndighetene i alle nord-europeiske land klassifisert som en R-prosess (recovery), og dermed er det uproblematisk å få godkjent import av flyveaske fra de europeiske land.
Det er også kjent at deponering av flyveaske i tyske saltgruver også anses som gjenvinning (R), da det erstatter annet materiale som måtte vært benyttet for å stabilisere usikre gruveganger.»
Kronos Titan har uttalt at det er uaktuelt med Raudsand-alternativet. Hvis avfallsyren ikke er aktuell er det usannsynlig at eksport til Raudsand kan få godkjenning. Uansett burde ekspertutvalget vurdert dette.
«Alternativet Raudsand der avfallsyren skal transporteres 1100 km med tankbåt faller ut allerede på transportkostnadene. Høye drifts- og investeringskostnader i dette alternative prosjektet gir ytterligere usikkerhet.»
I forbindelse med konsekvensutredningen for Raudsand har Sweco vurdert «muligheter og begrensinger ved import av flyveaske opp mot kravet til R-status for import av farlig avfall, ved det planlagt mottaks- og behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall på Raudsand i Nesset kommune».
Her uttaler de at det er mindre sannsynlig at den vil få godkjenning som gjenvinning når det må tilsettes ubrukt/innkjøpt syre:
«Dersom det blir aktuelt med en tørrprosess hvor tynnsyre ikke lenger er en bestanddel, men det må tilsettes syre (ubrukt/innkjøpt), anses det som mindre sannsynlig at den vil få samme godkjenning.»
Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent. Å legge et deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall til Raudsand vil gi en stor økning i utslippene og vanskeliggjøre målene om utslippskutt.
Både EU og Norge har høye ambisjoner for å redusere klimagassutslippene. For å klare dette er det spesielt viktig å redusere utslippene fra transportsektoren. Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent. Ved å transportere avfall unødvendig langt fører det til en økning i klimagassutslippene og vanskeliggjør målene om utslippskutt. Ekspertutvalget har ikke vurdert en plassering langt fra stedet avfallet oppstår og som gir en økning i transportutslipp.
Bygging av fjellhaller med tilhørende store betongkar fører til unødvendige klimagassutslipp. Det er ikke produksjon av betong i nærheten av Raudsand. Nærmeste leverandør av sand har uttalt at det er uaktuelt å levere til Bergmesteren Raudsand.
For å frakte avfallet (bl.a. syre og flyveaske) til Raudsand vil det forbrukes store mengder drivstoff med tilhørende store CO2 utslipp.
Utsprenging av fjellhaller gir CO2-utslipp (Borerigg, hjullastere og lastebiler har utslipp)
Transport av pukk fra tunnelmassene gir utslipp. Frakt fra Raudsand og til markeder for pukk vil gi utslipp.
Bygging av store betongkar i fjellhaller for deponering av bl.a. kvikksølvholdig avfall gir store CO2-utslipp. Nærmeste leverandør leverer ikke til Bergmesteren Raudsand. Alternativet gir minimum 35 kilometer frakt av betong.
Frakt av store mengder forurenset avfall for deponering på snaufjellet i opptil 400 meters høyde over havet gir transportutslipp. Store lastebiler bruker mye drivstoff og slipper ut mye CO2 for å kjøre opp 400 høydemeter.
Manglende selvstendig vurdering av Raudsand-alternativet
Ekspertutvalget har ikke besøkt Raudsand for å se alternativet. Men rapporten påpeker hva som må til for å etablere et nytt deponi:
Utvalget konstaterer at tiltakshaverne ser det som realistisk å få etablert et nytt deponi før 2024.
Dette forutsetter imidlertid at reguleringsplanen for området blir fastsatt av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
At de relevante sektormyndighetene har fått framlagt et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre sine vurderinger.
At alle nødvendige tillatelser etter sektorlovverk er gitt.
Utvalget påpeker at gjenvinningsprosessen som tiltakshaverne planlegger å bruke ikke tidligere er brukt i full skala.
Så vidt utvalget forstår er det gjennomført få boringer for fjellhallene.
Det vil bli en betydelig hydraulisk gradient inn mot fjellhallene.
Sprekker i overliggende fjell.
For avfallssyre vil man måtte finne en annen løsning enn dagens transport.
Sjøbunnen der det planlegges utfylling og bygging av ny kai skråner bratt nedover.
Det er stilt spørsmål ved stabiliteten til en slik fylling.
Ny kai krever tillatelse fra havnemyndigheten.
Utfylling av steinmasser kan medføre oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter.
Det vil kreves tillatelse fra Miljødirektoratet før slik utfylling eventuelt kan startes.
Utvalget har besøkt andre alternative lokasjoner, men ikke Raudsand. Utvalget vurderer ikke selvstendig om alternativet er aktuelt. Både Fylkeskommunen og alle nabokommuner er svært negative til tiltaket og de har innsigelser til reguleringsplanen. Nabokommunene har uttalt at de vurderer rettslig prøving av planen.
Manglende nettkapasitet for Raudsand-alternativet
Et grunnleggende behov for behandlingsanlegget på Raudsand er tilgang til store mengder elektrisk kraft.
Istad Nett er regional kraftsystemutreder og regionalt nettselskap for Romsdal. Istad Nett opplyser at de ikke kan love tilgang på kraft til større nyetableringer i regionen. Daglig leder i Istad Nett, Gerhard Eidså, sier til Romsdals Budstikke 14. januar 2020 at det finnes ikke reserver til nyetableringer i Romsdal og på Nordmøre.
Manglende nettkapasitet i området er ikke vurdert og vil muligens begrense muligheten for en oppstart med et kraftintensivt behandlingsanlegg på Raudsand innen rimelig tid.
Regjeringen har satt ned et «ekspert»-utvalg om farlig avfall. RØDT Molde har kommentert rapporten i et høringsbrev til KLD:
«Rapporten mangler faglig grundighet og vitenskapelig belegg når det gjelder valg av lokalisering av nasjonalt deponi for farlig avfall. Den kan dermed ikke legges til grunn for å trekke konklusjoner når det gjelder valg av lokalitet for nasjonalt deponi. Rapporten er lang, og dekker mange kompliserte temaer, dessverre på en overfladisk måte.»
Natur og Ungdom samlet til landsmøte i Fredrikstad, 5.-8.januar 2020, krever at det ikke skal etableres deponi på Raudsand!
Møre og Romsdal NU: Jakob Lien, Theo McIntosh, Jan-Ove Dyrli Smistad, Ragnhild Sandanger Myklebust, Ingeborg Frøland Ryste Håvard Brændeland, Kornelia Eikås Foto: Thor Due/Natur og Ungdom
Natur og Ungdom har avholdt landsmøte 5. – 8. januar. Delegasjonen fra Nordmøre har fått gjennomslag i Natur og Ungdom for følgende uttalelse mot deponi av farlig avfall på Raudsand i Molde:
Norge trenger et deponi for farlig avfall innen 2026. Deponiet på Langøya ved Holmestrand for farlig uorganisk avfall er snart fullt og en ny plan for behandling og deponering av farlig uorganisk avfall er under utredning. Miljødirektoratet har foreløpig tillatt et årlig mottak av 500 000 tonn farlig uorganisk avfall og 500 000 tonn forurenset avfall, men deponiet på Langøya vil være fullt innen 2026. I denne forbindelsen ble 12 lokaliteter vurdert, Raudsand i tidligere Nesset kommune ble da vurdert som lite egnet som deponisted. Likevel vedtok kommunen i en reguleringsplan og var positive til anlegget selv om nabokommunene som grenser til fjordsystemet er imot og har levert innsigelser. Møre og Romsdal fylkeskommune har også levert innsigelse. Etter kommunesammenslåingen inngår Nesset og Midsund i nye Molde kommune.
Områdene i og rundt Raudsand er allerede svekket etter kontinuerlig forurensing fra tidligere aktører på Raudsand. Miljøforurensningen ved Raudsand er ikke godt nok dokumentert når det gjelder utspregninger av fjellhaller, dårlig fjellkvalitet og grunnvannstrømninger. Kontakt mellom det avfallet som allerede er lagret og det kommende avfallet gir også et ukjent risikomoment. Miljødirektoratet satte frist for opprensning før 2012, men dette skjedde aldri. Fjorden er fortsatt ikke godkjent som en ren fjord i forhold til EUs vanndirektiv og målsetting om økologisk stand er derfor utsatt til 2027. Norges Miljøvernforbund har sendt inn klage til EFTAs kontrollorgan (ESA) angående brudd på vanndirektivet.
Tingvollfjorden er utpekt som nasjonal laksefjord, deponering av avfall på Raudsand kan medføre store og langsiktige miljøskader. Som en del av Møre-Trøndelag-forkastningskomplekset har området økt fare for ras, rystelser og jordskjelv. Det kan også oppstå en betydelig fare for avrenning til fjorden og utlekkasje til grunnvannet. Eventuelle utslipp vil være katastrofalt for naturmangfoldet og maritime næringer i området. Vi i Natur og Ungdom må nå stå samlet lokalt og nasjonalt for at politikerne i det nye kommunestyret skal forstå alvoret i denne situasjonen. De må lytte til oss unge, for det er vi og kommende generasjoner som skal arve jordkloden og får ansvar for de eventuelle konsekvensene et deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand kan medføre.
Natur og Ungdom samlet til landsmøte i Fredrikstad, 5.-8.januar 2020, krever at:
Deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall ikke blir lagt på Raudsand.
Alternative løsninger må vurderes med «føre var» som grunnprinsipp.
Det nye deponiet må ha en forsvarlig fraktstrekning.
De tidligere målene for nedstengning og rehabilitering av området må bli innfridd før ny virksomhet kan starte.
Ungdommer som brukte store deler av fjoråret på å arrangere skolestreik for klimaet er samlet på Natur og Ungdoms landsmøte. Delegasjonen fra Nordmøre er klar i sin tale:
– Regjeringa må gjøre som skolestreikerne har gjort over hele verden: lytte til vitenskapen. Vi unge krever klimahandling, og vi krever det nå, sier Theo McIntosh fra Sunndal Natur og Ungdom.
Sunndal NU: Kornelia Eikås og Jakob Lien Foto: Thor Due/Natur og Ungdom
Nasjonalt vedtak mot lokalt giftdeponi
Det er ikke bare klima som er viktig for ungdommene i Natur og Ungdom. For nordmøringene er det spesielt en lokal sak de er på Landsmøtet for å fronte. Delegatene fremmet en uttalelse mot deponi for farlig avfall ved Sunndal- og Tingvollfjorden. Den ble vedtatt i går, og det er fylkesleder i Møre og Romsdal Natur og Ungdom svært glad for.
– Dette er vår viktigste lokale sak, og det gleder oss at hele Natur og Ungdom vil ta tydelig standpunkt med oss i kampen mot de uforsvarlige planene for deponi på Raudsand, sier Kornelia Grande Eikås, fylkesleder for Møre og Romsdal Natur og Ungdom
Fylkesleder for Møre og Romsdal Natur og Ungdom Kornelia Grande Eikås (18) Foto: Thor Due/Natur og Ungdom
– Nå er vi klare til å vende hjem og fortsette kampen med nytt pågangsmot, fortsetter Eikås ivrig
Stilte ministeren til veggs
Klima- og Miljøminister Ola Elvestuen besøkte landsmøtet. Delegatene fra Nordmøre prøvde å bruke anledningen til å stille spørsmål om fraværende arbeid med miljøet, men det var for mange andre aktivister i kø. Ungdommene er likevel tydelige på sine forventninger til ministeren:
– Vi står i en natur- og klimakrise, og derfor har vi sammen med ungdommer over hele verden streiket. Det er på tide at ministeren tar oss på alvor og hører på hva vi har å si, sier Håvard Brændeland, fylkesstyremedlem i Møre og Romsdal Natur og Ungdom.
Venter dom i klimasøksmål mot staten
Sammen med Greenpeace har Natur og Ungdom saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, som gir «enhver rett til et levelig miljø». Dom i saken som ble ført i Borgarting lagmannsrett er ventet i midten av januar. Etter det vil saken trolig gå til Høyesterett.
– Verden har allerede funnet for mye olje og gass til å unngå de farligste klimaendringene. Å lete etter enda mer olje, i noen av våre mest sårbare og viktige havområder i Arktis, er et brudd med vår grunnlovsfestede rett til et levelig miljø. Nå håper vi bare dommerne i lagmannsretten er enige, sier Jan-Ove Dyrli i Sunndal Natur og Ungdom.
Krever miljøvennlig havsatsning
Som et nytt satsningsområde vil organisasjonen arbeide mer med å fremme miljøvennlig fiskeri og oppdrett.
– Sjømat kan være klima- og miljøvennlig mat, men da må det gjøres på naturens premisser. Vi må slutte å importere fór fra regnskogen, og legge oppdrettsanlegg inn i lukka anlegg. Da unngår vi de store miljøproblemene, sier Jakob Lien i Sunndal Natur og Ungdom.
Nei til Giftdeponi 