Måned: desember 2019

Sakene som kan prege 2020

Kommentar fra Romsdals Budstikke om hvilke saker som vil prege 2020. En av sakene avisa mener vil prege 2020 er:

Avfallsdeponi på Raudsand

Etableringen av et mulig avfallsdeponi på Raudsand vil bli en viktig sak i 2020. Motstanderne av prosjektet har prøvd å få saka opp til ny behandling i Nye Molde kommunestyre. Så langt har dette blitt avvist, men saka lever fortsatt både lokalt, regionalt og nasjonalt. I Nesset er folket delt, og i kommunene rundt er motstanden sterk. Flere aksjonsgrupper jobber iherdig mot etableringen. Samtidig framholder tilhengerne at prosjektet er viktig for å få nye arbeidsplasser til distriktet. Debatten har preget Nesset gjennom flere år. Nå må politikerne i Nye Molde kanskje ta over saka.

https://www.rbnett.no/meninger/kommentar/2019/12/30/Sakene-som-kan-prege-2020-20726166.ece

Gråsone i Sunndalsfjorden

Kart som viser gråsonen. Grenselinjen mellom kommunene Gjemnes og Nesset/Molde er ikke bestemt. Gråsonen dekker et område på 50 000 m2.

Kommunegrensen mellom Molde og Gjemnes er muligens feil. Hvor og når den mulige feilen har oppstått er usikkert. Dagens grense stemmer ikke med gamle kart og dokument. Det er merkelig at kommunegrensa ikke er bestemt. Området kan beskrives som en gråsone.

Staten skal selge området som ikke har en bestemt grense. En reguleringsplan vil bruke deler av gråsonen for anlegg for giftdeponi. Fyllingen vil da legges inn i gråsonen.

Kommunegrensen faller sammen med eiendomsgrensen mellom gården Kristenvika i Gjemnes og Raudsand i Nesset/Molde kommune. Alt tyder på at grensa er ca 42 meter feil i 113o meters lengde i sjøen. Arealet som dette utgjør er 50 000 m2.

Grensegården Kristenvik

Bygdabok utgitt i 1961 beskriver eiendomsgrensene.

I Gards- og ættesoge for Tingvoll er grensene angitt. Boka er utgitt i 1961. Kristenvika hørte da til Tingvoll før grensejusteringen i 1965 hvor gården ble en del av Gjemnes. I boka er eiendomsgrensen angitt til å følge bekken helt opp på fjellet. Eiendommen er oppgitt til være 600 meter bred ved sjøen. Dette stemmer ikke med dagens grense. Ved å anta at «gråsonen» tilhører Gjemnes stemmer opplysningen.

Kart fra 1942

Gamle kart viser kommunegrensa. Kartet er fra 1942. Det er ennå ikke vei forbi Kristenvik.

Kart fra 1885

Kart fra 1885 viser kommunegrensen. Her er kommunegrensa tegnet lengre sør.

Kart fra 1877

Kart fra 1877. Det er ikke inntegnet kommunegrenser på kartet. Men det er vist bebyggelse tilhørende Kristenvik på området som har usikker grenselinje. Det er ikke vist vei til Raudsand. Veien fra Molde til Angvik er inntegnet. Raudsand tilhørte på denne tiden Nordmøre og daværende grense gikk over Bergsaas og Kjærringnebba.

Matrikkelen

Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal har innsigelser i reguleringsplanen for giftdeponiet. Her påpekes det feil/unøyaktighet i matrikkelen.

Figur fra dokumentet «Feil, mangler og unøyaktigheter i reguleringsplanen» utarbeidet av Tingvoll kommune.

Når det er strid om eiendomsgrenser må Jordskifteretten avgjøre hvor grensen går. Opplysninger fra Matrikkelen viser at grensene ikke er nøyaktig målt. Problemene med usikker grense burde fylkesmannen redegjort for. Hvordan kommunaldepartementet vil håndtere disse opplysningene gjenstår å se.

Nabokommunene vil vurdere rettslig prøving

Gjemnes kommune vil ikke akseptere at tiltak i Gjemnes kommune legges til grunn for reguleringsplanen og vil kreve at alle tiltak som berører areal i kommunen blir fjernet fra planen.

– Dersom planen blir godkjent i sin nåværende form, vil kommunene vurdere rettslig prøving.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/11/nordmorsordforere-dro-til-oslo-for-a-fa-stoppet-plan-vil-vurdere-rettslig-proving/

Ingen behandling av Raudsand-saka

Nye Molde kommunestyre behandler ikke reguleringssaka på Raudsand i dag. Årsaken er at de som fremmet forslaget, valgte å trekke den fra sakslista.

Bergmesteren Raudsand

…………………………………………….

Ivar Aasgaard Røsand (Rødt) var en av dem som fremmet det tverrpolitiske forslaget om behandling av reguleringssaka.

– Etter vår mening kunne vi behandlet dette i dag. Jeg tror alle i salen her har god oversikt i saka. Men kommuneadvokaten hadde en kommentar som skapte litt usikkerhet i gruppa som fremmet saka om vi kunne vedta dette før jul. Derfor valgte vi å trekke den fra sakslista, sier Røsand.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/12/19/Ingen-behandling-av-Raudsand-saka-20661710.ece

Behandlar ikkje reguleringssak

Nye Molde kommunestyre får ikkje behandle den omstridde reguleringssaka i Raudsand i Nesset i dag. Det skjer etter at dei som foreslo saka trekte den frå sakslista. Ordførar Torgeir Dahl (H) meiner det uansett ville vore eit svært dårleg tidspunkt å behandle saka no. – Vi har ikkje fullmakt eller kompetanse på dette tidspunktet til å behandle noko som gjeld Nesset kommune. Kommunelova er tydeleg på at vi i det nye kommunestyret ikkje kan behandle noko som gjeld Nesset før 01.01 neste år, seier Dahl. Han vektlegg at kommunestyret vil måtte behandla saka seinare. SVs Bjørn Jakobsen tok saka opp i spørjetimen i dag, og meiner det er viktig at kommunen diskuterer reguleringssaka i Raudsand.

https://www.nrk.no/mr/behandlar-ikkje-reguleringssak-1.14830862

Juridisk vurdering av forslag til reguleringsplan for Raudsand

Advokatfirmaet Føyen Torkildsen har foretatt en juridisk vurdering av forslag til reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand.

Den juridiske vurdering er utarbeidet av Føyen-advokatene Roar R. Lillebergen (t.v.) og Bård K. H. Berge.

Konklusjonen til advokatfirmaet er at planforslaget ikke ivaretar formålet i plan- og bygningsloven, og planvedtaket vil være ugyldig dersom reguleringsplanen vedtas uten endringer av bestemmelser og plankart.

Advokatfirmaets konklusjon

Vurderingene til advokatkontoret viser at det ikke er gitt rettslig bindende føringer i Planforslaget som ivaretar forutsetningene for det tiltak som er konsekvensutredet. Reguleringsplanforslaget åpner følgelig for tiltak med større, og potensielt andre, konsekvenser enn de som er avdekket i konsekvensutredningen og som er vurdert i planprosessen.

Reguleringsplanen vil ikke være et egnet styringsverktøy for samordning mellom de ulike sektormyndigheters vurdering av tiltak i området, og man risikerer derfor at det helhetlige perspektivet ikke blir ivaretatt og at ansvaret for forutsetningene for reguleringsplanen blir pulverisert mellom sektormyndighetene.

Planforslaget strider derfor med et av hovedformålene bak arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, slik det fremgår av lovens § 1-1 andre ledd. Saksbehandlingsfeilen er av en slik grunnleggende karakter at den klart kan anses å ha innvirket på innholdet i planvedtaket.

Dersom Planforslaget vedtas i sin nåværende form, vil reguleringsplanen lide av mangler som gjør planvedtaket ugyldig.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/12/vedlegg-i-notat-juridisk-vurdering-av-reguleringsplanforslag.pdf

Merknader til departementet ved sluttbehandling av reguleringsplan

Derfor er Raudsand et uegnet sted for behandling og deponering av farlig og ordinært avfall:

  1. Nabokommunene på Nordmøre er sterkt imot etableringen og har fremmet innsigelse. Vi er også sterkt kritiske til innholdet planen, og mener den ikke er detaljert nok og at samfunnssikkerheten ikke er ivaretatt. Det er også en rekke feil og unøyaktigheter i plandokumentene og det er begått vesentlige saksbehandlingsfeil. Det er ikke gitt rettslig bindende føringer i planforslaget som ivaretar forutsetningene for det tiltak som er konsekvensutredet. Reguleringsplanen åpner følgelig for tiltak med større, og potensielt andre, konsekvenser enn de som er avdekket i konsekvensutredningen og som er vurdert i planprosessen.
  2. Nesset kommune forvalter kun en mindre del av Tingvollfjorden. All ulempe ved uhell og utslipp vil berøre Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden for all framtid. Innsigelsen er delvis avvist, mangelfullt omtalt og lite vurdert. Både fra Nesset kommune og fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal mangler omtale og forsvarlige vurderinger, jf. pbl § 12-12 1. ledd « .. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. …»
  3. Raudsand ligger unødvendig langt fra der mesteparten av avfallet oppstår og transport gir en negativ CO2-effekt (1 100 km ekstra båttransport) og lokaliseringen gjør det vanskeligere å nå FNs bærekraftmål om å stoppe klimaendringene.
  4. Sunndalsfjorden er nasjonal laksefjord og det brukes nå store ressurser på å friskmelde Drivavassdraget. Behandling av farlig avfall bør holdes unna Vestlandsfjordene som kan ha stort potensiale for framtid verdiskapning.
  5. Raudsand ligger ved Tingvollfjorden som har stor verdiskaping fra akvakultur med minst 11 000 tonn laks årlig, i tillegg til et av landets større anlegg for lakserogn og settefisk. Behandling og deponering av farlig og ordinært avfall ved samme fjord medfører en grunnleggende og uønsket interessekonflikt. Interkommunal kommunedelplan for sjøområdene på Nordmøre ble vedtatt i de øvrige 10 kommunene i 2018, hvor det blant annet legges til rette for videre utvikling innen havbruk.
  6. Den regionale vassforvaltningen og viktige næringsinteresser med stort vekstpotensial kan bli negativt påvirket av deponivirksomheten på Raudsand. Vi mener utslipp fra behandling og deponi kommer i konflikt med miljømål for Tingvollfjorden som vannforekomst og produksjonsområde for akvakultur.
  7. Regionens omdømme kan bli skadelidende med vesentlige negative konsekvenser for næringsliv, spesielt havbruk og reiselivsnæring. Tingvoll kommune har vært Økokommune siden 1990 og reguleringsplanen slik den ligger i dag er ikke i samsvar verdiene i økokommuneerklæringen.
  8. Sjøfyllingen gir kun få dekar med nytt industriareal og ikke areal for framtidig utvidelse av industrivirksomhet knyttet til vekst innen sirkulærøkonomien.
  9. Deponiene på Raudsandfjellet, Deponi 2, Deponi 3, Deponi 4 og Deponi 5 ligger mellom 200 – 400 m over havet og medfører unødvendig CO2-utslipp ved transport, først med båt fra andre deler av landet eller Europa og deretter høydemetrene opp på fjellet. Deponi 4 er et stort inngrep i jomfruelig terreng og har ingen effekt for utslipp fra gamle deponier.

Minst følgende tema mangler utredninger, eller er feil eller mangelfullt utredet og vurdert:

  1. Planområdet er for lite, kun 3,75 mill. m3 eller 10 fjellhaller for farlig avfall er utredet, og det samsvarer ikke med planbeskrivelsen og KU om langsiktighet.
  2. Fordeler med arbeidsplasser ved 80 års drift (farlig avfall) synes vektlagt ved planvedtaket. Ulemper, herunder usikkerhet ved fjellets egnethet, hydrologi og malmforekomster, er ikke utredet for tilsvarende areal. Plankartet som definerer planens omfang har kun areal til 10 års drift av farlig avfall-deponier, forutsatt dagens volum. Rådmannen i Nesset har ikke drøftet denne problemstillingen grundig.
  3. Det vil bli en betydelig hydraulisk grunnvannsgradient inn mot fjellhallene for farlig avfall via sprekker i overliggende fjell. Vurderingen av grunnvannets bevegelser ut mot resipienten og de mellomliggende gruvegangene er beheftet med usikkerhet.
  4. Fjellkvalitet/hydrologi i fjellhallområdet er mangelfullt utredet. Det er grunnboret kun i et lite område og ikke ned til bunnen eller under hallnivå.
  5. Industriområdet plasseres over de gamle sjaktene og gruvegangene som går ned i dypet under Tingvollfjorden. Gruvegangene er delvis sammenraste og nye ras kan ikke avskrives med tilnærmet 100 % sikkerhet.
  6. Eksisterende avfallsdeponier i de gamle sjaktene og gruvegangene ligger under industriområdet, men er ikke med i planen, er ikke utredet og dermed ikke med i helhetsvurderingen i planvedtaket. Forurensningene er ikke registrert i Miljødirektoratets portal for Grunnforurensning og det er ikke opplyst i detalj hvor forurensningene ligger eller hva de inneholder. Er deponiene lovlige og er de i så fall forsvarlig avsluttet?
  7. Eksisterende deponier i de gamle sjaktene og gruvegangene har fortsatt produksjon av gass. Gasseksplosjon i grunnen kan ikke avskrives med tilnærmet 100 % sikkerhet idet avbøtende tiltak under industriområdet er vurdert som nødvendige.
  8. Industriområdet plasseres delvis på sjøfylling i bratt fjordside og deler av fylling er i plankartet vist i et område som ifølge KU gir ustabil fylling. Ras/utglidninger kan heller ikke avskrives med tilnærmet 100 % sikkerhet i noe område med den utfyllingsmetoden som er beskrevet. Storulykkevirksomhet kan ikke etableres på fyllingen så lenge ikke tilstrekkelig sikkerhet er dokumentert.
  9. Konsekvenser ved at hele eller deler av sjøfyllingen på 3,2 mill. m3 kan rase ut i fjorden med påfølgende flodbølge er ikke utredet. Flodbølge kan potensielt ha stort skadepotensiale, bl.a. mulige konsekvenser for Hydro Aluminium på Sunndalsøra.
  10. Sjøfyllingen med stein i den sterkt forurensede fjordbunnen medfører spredning av store mengder forurensede sedimenter utover i vannmassene i Tingvollfjorden (tungmetall og PCB), anslagsvis 100 000 – 150 000 m3. Forurensningene stammer delvis fra tidligere gruvedrift, men også fra tidligere ulovlige utslipp på Raudsand (Aluscan). Konsekvenser for naturmangfoldet og økosystemet i fjorden er ikke utredet ved sjøfyllingen, en vesentlig mangel ved planen. Tiltaket er fullstendig uakseptabelt.
  11. Hele utbyggingsområdet under bakken er regulert til deponi, helt ut til industriområdet. Plassering av fjellhaller for farlig avfall er dermed ikke vist i plankartet eller definert i bestemmelsene. Geologisk barriere mellom fjellhaller og resipient er ikke definert. Adkomsttunnelen kan fylles med avfall med tillatelse i plan- og bygningsloven. Disse vesentlige avklaringene kan ikke overlates til behandling etter forurensningsloven.
  12. Reguleringsplanen definerer ikke hvilke typer avfall, volum eller høyder som kan fylles i deponiene 2 – 6. Det er ikke definert i plankartet hvor deponiene 1, 3 og 4 ligger, men de er vist til i planbestemmelsene. Det er heller ikke gitt tidsrammer for gjennomføring og avslutning. Disse vesentlige avklaringene og manglene kan ikke overlates til behandling etter forurensningsloven.
  13. Reguleringsplanen berører Gjemnes kommune og eiendom i Gjemnes kommune direkte, uten at disse forholdene er utredet eller vurdert av Nesset kommune eller nevnt i Fylkesmannens behandling. Siden tiltak i nabokommunen er avgjørende for gjennomføring av planen skulle forholdet være tatt opp direkte med kommunens planmyndighet og grunneierne. Dette er brudd på plan- og bygningsloven og forvaltningsloven. Det gjelder følgende tiltak:
    A. Eiendomsgrensen er ikke nøyaktig oppmålt og dermed er plangrensen tilsvarende unøyaktig. Nesset kommune har vedtatt plan for et ikke ubetydelig areal som sannsynligvis tilhører privat eiendom i Gjemnes kommune.
    B. Frisiktlinje ved avkjørselen til industriområdet og Real Alloy er vist 90 m inn i Gjemnes og berører privat eiendom.
    C. Terrengomarbeiding for flomsikring i Holåvollbekken er en forutsetning for planen, men halve bekken ligger på privat eiendom i Gjemnes.
    D. Hensynssoner for brann og eksplosjon går teoretisk inn i Gjemnes kommune.
    E. Sjøfylling er vist helt inn til kommunegrensen uten at byggegrense er vist.
    F. Mulige diffuse utslipp fra deponiene inn i nabokommunen er ikke utredet.
  14. Forutsatt behandlingsmetode for uorganisk farlig avfall (Halosep) er ikke utprøvd i stor skala og det er uavklart hvilke stoffer som skal behandles. Dagens teknologi må legges til grunn ved mengdeberegninger etc. Det er ikke tydelig definert i plankartet hvor storulykkevirksomhet (behandlingsanlegget) kan plasseres.
  15. Nesset kommune har fjernet rekkefølgebestemmelsen i planforslaget om permanent terrengomarbeiding av Holåvollbekken, som er og har vært en forutsetning for å sikre planområdet mot flomfare, uten saksbehandling. Forutsetninger i KU om sikkerhet ved flom er dermed ikke innarbeidet i planbestemmelsene og det rokker ved konklusjonen i KU. Samtidig er det begått en alvorlig saksbehandlingsfeil både av Nesset kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
  16. Rekkefølgebestemmelsene framstår som uklare og mangelfulle og har ingen verdi. Det stilles krav om dokumentasjon, men det er ikke fastsatt hvilken dokumentasjon og hvilke tekniske eller miljømessige krav som må oppfylles, jf. bestemmelsene § 9:
  1. gasser fra eksisterende gruvesystem kartlegges og dokumenteres.
  2. geologiske, hydrogeologiske og geotekniske forholdene for fjellhallområdet dokumenteres med etablering av flere undersøkelsesborehull for overvåkning av grunnvann og måling av bergspenninger.
  3. grunnforholdene ute i sjøen dokumenteres ytterligere med supplerende geotekniske grunnundersøkelser inklusive kartlegging av mektighet på det bløte topplaget.
  4. effekten for vannforekomsten dokumenteres med undersøkelser av vannsøylen, strømningsforhold og forventet utslipp.
  1. Støy er utredet, men så langt vi kan se ikke med støygrenser knyttet til natt og helg og heller ikke for anleggsperioden på 2 år. Planbestemmelsene har ingen krav til driftstider, hverken dager eller klokkeslett, noe som burde vært fastsatt i reguleringsplan, jf. støyretningslinjene, T-1442. Konsekvens av støy er mangelfullt utredet.
  2. Risiko med transport er ikke særlig vektlagt. Uhell og ulykker med båter skjer stadig og bare siden planen ble lagt ut på høring har det vært flere svært alvorlige hendelser med skip på kysten av Møre og Romsdal. Risikoen for ulykke kan være undervurdert og konsekvensene av ulykke kan være svært store både for natur og befolkningen langs fjordene (spesielt store økonomiske konsekvenser dersom oppdrettsanlegg skulle bli rammet).
  3. Konsekvensen for Kulturminnene med hellemalingene på Honnhammaren i Tingvoll er ikke vurdert av kulturminnemyndighetene.
  4. Valgt Nullalternativ gir feil vurderingsgrunnlag av fordeler og ulemper ved tiltaket. For møllestøvdeponiet (deponi 2) er det allerede gitt oppryddingspålegg og tillatelse etter forurensningsloven, og det faller på sin egen urimelighet at avslutning av møllestøvdeponiet skal kunne vektlegges som argument for gjennomføring av farlig avfall behandling/deponi og deponi 4 og deponi 5.
  5. Risikofaktorer, jf. punktene ovenfor, samlet sett er for lite vektlagt i saksbehandlingen i Nesset kommune og av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, og i for stor grad overlatt til sektormyndighetene som ikke ser helheten.
  6. Nesset kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ikke gjort tilstrekkelige egne vurderinger av KU, jfr. forskrift om konsekvensutredninger § 27. KU er bestilt og betalt av tiltakshaver som naturlig nok har interesse i at konklusjonen skal ha et visst utfall. Dette er legalt nok, men når området framstår som marginalt for utbygging stiller det spesielt store krav til planmyndighetens egne vurderinger som er grunnlaget for det endelige planvedtaket.

Det blir feil å ukritisk starte med reguleringsplanarbeid basert på en tilfeldig ide, uten først å ha gjort overordnede vurderinger. Et så stort og komplisert prosjekt burde vært behandlet i overordnet plan (minimum kommuneplan) slik at nabokommunenes interesser og alternative plasseringer kunne drøftes. Ikke minst de grenseovergripende elementene i grensen til Gjemnes skulle tilsi kommuneplanbehandling.

Både Nesset kommune og Fylkesmannens behandling av saken inneholder etter vårt skjønn vesentlige feil og mangler som i seg selv og ikke minst samlet sett gjør planvedtaket i Nesset ugyldig og deretter også Fylkesmannens anbefaling ugyldig, jf. vedlegg II.

Saken er etter vårt syn åpenbart ikke så godt opplyst som mulig før vedtak og det foreligger dermed brudd på forvaltningslovens utredningsplikt, jf. forvaltningsloven § 17.

Planen vil være i strid med plan- og bygningsloven § 1-1 på grunn av vesentlige feil og mangler med påfølgende mulige vesentlige negative konsekvenser for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner langs Nordmørsfjordene.

KONKLUSJON

Vi stiller spørsmål ved at lokaliseringen av nasjonalt/internasjonalt anlegg for behandling og deponering av farlig avfall skal avgjøres av et knapt flertall, 13 mot 8 stemmer, i en liten kommune som opphører innen kort tid. Innsigelseskommunene, som har en større andel av ulempene med prosjektet enn det Nesset kommune (og ikke minst nye Molde kommune fra 1/1-2020) har, valgte å opprettholde innsigelsen med 69 mot 1 stemme i kommunestyrene. Ser en på samlet stemmegivning i kommunestyrene i de 4 kommunene Sunndal, Tingvoll, Gjemnes og Nesset blir stemmetallet 14 for og 76 mot planforslaget. Det er en klar interesseovervekt mot reguleringsplanen.

Reguleringsplanen bærer preg av hastverksarbeid og inneholder mange feil og mangler. Juridisk vurdering av planforslaget utført av Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS konkluderer med at dersom planforslaget vedtas i sin nåværende form, vil reguleringsplanen lide av mangler som gjør planvedtaket ugyldig. Det framgår videre at det blant annet ikke er gitt rettslig bindende føringer i planforslaget som ivaretar forutsetningene for det tiltak som er konsekvensutredet. Reguleringsplanen åpner følgelig for tiltak med større, og potensielt andre, konsekvenser enn de som er avdekket i konsekvensutredningen og som er vurdert i planprosessen.

Raudsand framstår som lite egnet til formål behandling og deponi for farlig og ordinært avfall. Flere avgjørende spørsmål, som egnetheten ved fjell, sikkerhet ved skred, flom og ved sjøfyllingen og miljøkonsekvenser for fjorden, er essensielle spørsmål som må være avklart før planvedtak. Planen har flere grenseoverskridende elementer i kommunegrensen til Gjemnes uten nødvendige avklaringer, og det viser også at planområdet er for lite og dermed uegnet. Det er begått en rekke formelle og vesentlige saksbehandlingsfeil både hos Nesset kommune og hos Fylkesmannen.

Det er brukt store ressurser i forsøket på å påvise at et uegnet sted kan brukes til behandling og deponering av forurenset og farlig avfall. Når Norge skal etablere et framtidsrettet behandlingsanlegg og deponi bør i det minste stedets fysiske egenskaper være forsvarlige og det bør ikke være mulig å stille vesentlige kritiske spørsmål til sikkerhet ved prosjektet. Planområdet har kun plass til 10 års drift for farlig avfalls-deponier (forutsatt dagens volum), og planområdet er dermed for lite. Det foreligger ikke dokumentasjon på at gjennomføringen faktisk er mulig. Både fysiske og juridiske problemstillinger vil stå i kø og det må forventes at avklaringer kan ta svært lang tid. Det må påregnes at nabokommunene om nødvendig vil gå til rettslige skritt for å stanse reguleringsplanen.

En langt bedre løsning ville være å etablere behandlingsanlegg og deponi på et sted med fast fjell uten noen form for usikkerhet knyttet til stabilitet og eksisterende forurensning.

Vi ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet ta innsigelsen til følge og ikke godkjenne reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand.

Vedlegg 1:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/17/juridisk-vurdering-av-forslag-til-reguleringsplan-for-raudsand/

Vedlegg 2:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/12/bergmesteren-raudsand-uttalelse-til-kmd_04122019.pdf

Tillit til tiltakshaver

Vi har tidligere påstått at det drives en bit for bit-taktikk for å få prosjektet på Raudsand i gang. Planområdets manglede utbredelse er et godt eksempel på dette. Ved å ha uklare rekkefølgebestemmelser kan det synes som tiltakshaver ønsker å igangsette bygging av industriareal, tuneller og haller uten at vesentlige avklaringer er gjort. Når de store investeringene i infrastruktur iverksettes vil det være nærmest umulig å stanse prosjektet.

Tiltakshaver må hele tiden ha vært kjent med at tiltaket kommer inn i Gjemnes kommune, uten at dette kommer fram eller er drøftet. Tiltakshaver mangler privatrettslige rettigheter, samt også offentligrettslige forutsetninger til gjennomføring av planen.

Vi mener å ha påvist en rekke feil, mangler og unøyaktigheter i planen uten på noen måte å ha laget en uttømmende liste. Tiltakshavers manglende ydmykhet for sine omgivelser, manglende miljøprofil og unøyaktighet i omgang med faglige spørsmål lover ikke godt for fortsettelsen dersom deponiprosjektene på Raudsand skulle bli gjennomført.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Nye opplysninger om industriområdet og storulykkevirksomhet

I Nesset kommune sitt saksframlegg ved plangodkjenning framkommer nye opplysninger beskrevet slik: «Selve behandlingsanlegget er så langt planlagt plassert på landdelen, på fast fjell. Det skal bl.a. sprenges ut areal for industriformål, slik illustrasjonen under viser.»

Figur 29 Fra Sluttbehandling – Reguleringsplan Bergmesteren Raudsand, saksframlegg til Nesset kommunestyre.

Som vist i kartutsnittet skal anleggene nå plasseres på fjell på det som er landareal. Mener tiltakshaver det ikke er trygt å bygge på sjøfyllingen må det framgå av plankartet, det er ikke tilstrekkelig å legge fram en skisse.

Under befaringen 15.10.2019 bekreftet tiltakshaver v/Geir A. Sørensen at framtidig behandling av bunnaske også skal foregå i en hall plassert på det som er dagens landareal i nærheten til kaianlegget.

Figur 30 Illustrasjon som viser hensynssoner for skred (grønn), flom (gul), indre sone brann og eksplosjon (blå strek og opprinnelig strandkant (svart strek).

Dersom det er riktig at behandlingsanlegget for uorganisk farlig avfall, samt mottak og sorteringsanlegg for bunnaske kan anlegges på Raudsand uten sjøfyllingen, og dette ikke i det hele tatt er drøftet av Nesset kommune eller av Fylkesmannen som et alternativ, vil vi hevde det er en vesentlig mangel ved planen. Det kan bety at sjøfyllingen, eller deler av den, ikke er nødvendig og at overskuddsstein kunne vært dumpet et sted uten forurensning og rasfare, eller aller helst vært utnyttet som den ressurs 3 mill. m3 sprengtstein representerer. En enda større feil vil det være dersom KMD godkjenner planen uten at dette forholdet er drøftet i sin fulle bredde.

Det bemerkes likevel at plassering på «fast fjell» for sjøfyllingen IKKE er vist i plankart eller bestemmelser, og dermed kun er å anse som en uforpliktende illustrasjon. Tilsvarende gjelder for en mulig «buffersone» som er antydet i skissen, jf. figur 29.

Det er også antydet i søknaden om bunnaskemottak at anlegget for bunnaskesortering kan plasseres i deponi 2, men der er det ikke regulert til formålet.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Tillatelse til Bunnaske og deponi 2

Miljødirektoratet har 29.08.2019 gitt tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Bergmesteren Raudsand AS. Henholdsvis mottak, lagring og sortering av bunnaske og nytt deponi 2.

Kan reguleringsplan godkjennes på vilkår om konsesjon etter forurensningsloven. Reguleringsplanen er bygd opp slik at det vil bli behov for en rekke konsesjoner/tillatelser etter forurensningsloven og annet lovverk. Hvordan tenker Fylkesmannen dette skal fungere? Vi mener det blir en svært uoversiktlig plan der det kan være uklart hva som er godkjent, og hva som ikke er godkjent. Skal ikke KMD sitt vedtak være endelig eller skal Miljødirektoratet faktisk gjøre det endelige planvedtaket stykkevis og delt?

Miljødirektoratet er etter vårt syn med på å undergrave reguleringsplanen ved å gi tillatelser uten at det finnes en godkjent plan. Siste eksempel på det er tillatelsene fra Miljødirektoratet til deponi 2 og til mottak og sortering av bunnaske. Tingvoll kommune påklaget disse to vedtakene, men klagen ble avvist fordi Tingvoll ikke er part i saken eller ikke har rettslig klageinteresse i saken. Det samme vil dermed kunne skje med alle de andre søknadene etter forurensningsloven, og det er da kun gjennom behandling av reguleringsplanen nabokommunen kan komme til orde. Derfor blir det alvorlig når viktige spørsmål ikke avgjøres i plan, men overlates til sektorloven (avvisningsvedtaket er påklaget til KLD).

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Saksbehandling – Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkesmannen har lent seg på Nesset kommune sine mangelfulle vurderinger. Herunder er blant annet ikke nevnt:

  • Planområdets manglende utbredelse
  • Manglende vurderinger knyttet til sjøfylling/ustabilt område
  • Ingen vurderinger i forhold til direkte inngrep i nabokommune
  • Fjerning av rekkefølgebestemmelse om flomsikkerhet er ikke kommentert

Vår konklusjon er at heller ikke Fylkesmannen har gjort vurderingene etter Forskrift om konsekvensutredninger §27, og dermed er det gjort en ny saksbehandlingsfeil.

Fylkesmannen har ikke satt seg tilstrekkelig grundig inn i saken og det har påvirket konklusjonen og anbefalingen overfor KMD.

Det er f.eks. brukt store ressurser på å unngå ras/steinsprang fra øversida av industriarealet og denne avklaringen kunne ikke utsettes til etter plannivå. Spørsmålet om hele sjøfyllingen kan rase i sjøen skal overlates til en framtidig konsulent. Vi ser ikke logikken i dette.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Saksbehandling – Nesset kommune

Nabokommunene påviser en rekke feil, mangler og unøyaktigheter i plandokumentene. Denne jobben burde vært gjort av Nesset kommune og ikke overlatt til nabokommunene eller andre.

Dersom en ser på kartet som var grunnlaget i tidlig fase, burde nok også ordføreren i Gjemnes vært spurt, og ikke bare ordføreren i Nesset, som konkluderte med at (sitat fra rapporten «Utvalgte lokaliteters egnethet for mottak, behandling og deponering av uorganisk farlig avfall», Norconsult, punkt 6.1.2) «Det er ikke registrert eller anført særskilte hindringer på plassen. Nesset kommune har støttet planene bl.a. ut fra ønske om arbeidsplasser og fortsatt industriell aktivitet.»

Figur 26 Kart presentert av Bergmesteren i tidlig fase.


En del av planen er å rydde i gamle synder på Raudsand, dog ikke i deponiene i gruvegangene. Vi mener det ikke er tilstrekkelig utredet at deponiene i gruvegangene bare kan avsluttes uten at det er behandlet som en egen sak.

Tiltakshaver har hele tiden presentert prosjektet og gjennomføringen av det samlet, sjøl om reguleringsplanen er to-delt.

Høringsuttalelse fra Tingvoll kommune 31.07.2017 i forbindelse med utvidelse av planområdet i sjøen:
«Utvidelsen av fylling i sjø medfører at plangrensa kommer ca. 200 m nærmere kommunegrensen til Tingvoll. Med en fyllingsfot som ser ut til å gå ned til 150 m dybde blir dette et svært stort inngrep i fjorden. Pågående konsekvensutredning må blant annet omfatte vurdering av forurensningsfaren ved at «gamle synder» fra tidligere virksomhet på Raudsand blir virvlet opp i vannmassene med mulig fare for folkehelse, naturmiljø, fiske og fiskeoppdrett. Utvidelsen kan også ha ytterligere negative konsekvenser for bergkunstfeltet på Honnhammer. Utvidelsen er blant annet i strid med forslag til interkommunal sjøområdeplan for Nordmøre. Nesset kommune har ikke kommet med innspill til arealbruk slik det her foreslås.»

Kun ulemper for fiskeoppdrett ble deretter seriøst vurdert i KU.

Figur 27 Arealer avsatt til framtidig akvakultur er ikke nevnt eller vurdert.

Utredning av spredning til oppdrettslokaliteter viste så lave konsentrasjoner at det ikke medfører uakseptable konsekvenser for lokalitetene Skjølsvik og Merraberget som ligger på samme side av fjorden. Strekningen mellom disse to lokalitetene blir belastet med større konsentrasjoner, avtagende fra Raudsand, en fjordstrekning på til sammen ca. 15 km. Kan lokale topologiske forhold som i Angvika og Tingvollvågen medføre «bakeevjevirkninger» der stoff kan samles og konsentreres opp?

Figur 28 Sammendrag av ikke-prissatte konsekvenser (tabell 9-1, Norconsult, Konsekvensutredning – Temarapport – Ikke-prissatte konsekvenser)

KU har ikke entydig positive vurderinger av konsekvensene, eksempelet ovenfor hentet fra «Ikke-prissatte konsekvenser». Vi mener det ikke er åpenbart at konklusjonen skulle bli positiv. Både Nesset kommune og Fylkesmannen burde drøftet dette langt mer grundig før de konkluderte med å godkjenne reguleringsplanen.

Det framgår av Forskrift om konsekvensutredninger § 27 at «Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen og egne vurderinger, ta stilling til om konsekvensutredningen tilfredsstiller kravene i kapittel 5, eller om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon. Hvis det er behov for tilleggsutredninger skal disse sendes på høring til dem som har gitt høringsuttalelser til planforslaget eller søknaden, samt eventuelt andre myndigheter som blir berørt.»

Det har framkommet i media og i den offentlige debatten ved behandlingen i Nesset kommunestyret at hensynet til framtidige arbeidsplasser i Nesset/Nye Molde kommune var det ene argumentet som ble tyngst veiende. Vi mener det blir grunnleggende feil å vektlegge 80 års fordeler, men kun utrede areal og ulemper tilsvarende 10 – 20 års drift. Hvordan kan dette henge sammen?

Vi mener det ikke er tvil om at Gjemnes kommune blir direkte berørt av planforslaget og at dette temaet skulle vært utredet, samt at dette skulle vært tatt opp direkte med planmyndigheten i Gjemnes kommune. Nesset kommune burde sett denne problemstillingen og gjort vurderinger i forhold til eiendomsgrensen, som også er plangrense. Konsekvensen kan nå være at Nesset kommune har vedtatt plan i Gjemnes kommune, noe som åpenbart er saksbehandlingsfeil. Tilsvarende for inngrepet med senkning av Holåvollbekken og frisiktsone langt inn i Gjemnes kommune. Dersom det er behov for eiendomsinngrep (ekspropriasjon) i forbindelse med gjennomføring av en reguleringsplan må dette temaet være drøftet i planen, og behovet for utredninger blir ikke mindre av at det planlegges over i en nabokommune.

Rådmannen i Nesset har kommentert innsigelsen i brevet fra Nesset kommune til innsigelseskommunene 19.02.2019, samt også i saksframlegg. Rådmannens kommentarer etterfølger tiltakshavers egne kommentarer og støtter opp under tiltakshavers vurderinger. Vi mener det ikke tilfredsstiller kravet i Forskrift om konsekvensutredninger §27 til «…, på bakgrunn av høringen og egne vurderinger, ..».

Nabokommunene har lest plandokumentene og mener å kunne påvise en rekke feil, mangler og unøyaktigheter i plandokumentene. Denne jobben burde vært gjort av Nesset kommune selv og ikke overlatt til nabokommunene eller andre.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Kulturminner på Honnhammeren i Tingvoll

Figur 24 Hellemalingene på Honnhammaren er av internasjonal verdi. Ikke tillatt med flytende elementer i sjøoverflaten i sone merket mørk blått (fra Sjøområdeplana etter innsigelse fra fylkeskommunen). Vi mener Honnhammaren ligger innenfor influensområdet til reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand.

I KU er det vurdert at hellemalingene på Honnhammaren ligger utenfor influensområdet til planområdet (Konsekvensutredning – Temarapport Ikke‐prissatte konsekvenser s. 67), og kulturminnet er derfor ikke vurdert. Vi mener det er en feil vurdering.

Tiltakshaver og Nesset kommune har kun på ett punkt forsøkt å imøtekomme vår innsigelse til reguleringsplanen, og det gjelder høyden på bygninger på industriområdet, av hensyn til nettopp kulturminnene på Honnhammaren. Tidligere er det konkludert med at kulturminnene ligger utenfor influensområdet, men landskapsvirkninger er likevel vurdert som positive for kulturminnet, samt at det nå altså er gjort endringer i bestemmelsene. Vi

mener dette viser at Honnhammaren likevel er vurdert å ligger innenfor influensområdet. Vi kan heller ikke se at spørsmålet om utilbørlig skjemming av kulturminnet er vurdert av fagmyndighetene, da det kun henvises til «dialog om temaet med både Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU vitenskapsmuseet underveis i planprosessen». Honnhammaren er ikke nevnt i rapporten om kulturminner, det er derimot kulturminner på landsida i Nesset som ligger vesentlig lengre unna planområdet. En eksplosjon på Raudsand har tidligere blåst inn vinduer på hus ved Honnhammaren, noe vi mener også kan indikere at hellemalingene ligger innenfor influensområdet til reguleringsplanen. Kartutsnittet i fra KU-rapporten om kulturminner (jf. figur 25) viser Honnhammaren, men det konkluderes der med at det bare er funnet kulturminner i Nesset kommune. På Honnhammaren finnes en rekke felt med bergkunst ca 4000 – 6000 år gamle. Figurer av fisk, storvilt og geometriske figurer er malt på nær loddrette bergflater som alle er vendt mot fjorden.

Vi mener Møre og Romsdal fylkeskommune har vurdert dette feil og at kulturminnene på Honnhammaren åpenbart ligger innenfor influensområdet til Raudsand og at det må gjøres en faglig vurdering som legges til grunn for planbehandlingen.

Figur 25 Kart fra rapport om kulturminner. Kulturminnene ved Honnhammeren ble ikke funnet, det ble derimot kulturminner som ligger omkring dobbelt så langt fra planområdet i Nesset.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Usikker eiendomsgrense og plangrense

Figur 23 Eiendomsgrense mot Gjemnes kommune er ikke nøyaktig oppmålt. Tiltakshaver har ansvar for at planområdet ikke berører annen manns grunn.

Når eiendomsgrensen hentet fra Matrikkelen benyttes som plangrense bør det kvalitetssikres at grensene er nøyaktige nok. Når eiendomsgrensen i tillegg er kommunegrense kompliserer det forholdet ytterligere fordi en da kommer i berøring med annen planmyndighet. Dersom eiendomsgrensen skulle være feil og vise seg å følge bekken ut i sjøen, vil konsekvensen kunne bli at planområdet og dermed sjøfyllingen må flyttes ca. 40 m sørover.

Uttalelsen fra grunneier av «Kristenvik», gnr 89 bnr 1 i Gjemnes kommune, epost og brev av 04.08.2017, i forbindelse med melding av planoppstart: «Eiendommen Kristenvik, gnr 98 bnr 1, beliggende i Gjemnes kommune, grenser inn mot området som Bergmesteren Raudsand AS planlegger å etablere som deponi for farlig avfall. Vi vil med denne uttalelse på det sterkeste protestere mot foreliggende planer. Kristenvik ligger bare noen få meter fra kaianlegg og deponi. Vi vil også protestere mot at Bergmesteren Raudsand AS i sitt forprosjekt har prosjektert deler av kaianlegget og utfylling inn på vår eiendom. Skogen rundt deponiet er i dag «svart» på bakgrunn av tidligere amoniakkutslipp. Utvidelsen vil påvirke både jakt og dyrehelse og skogsdrift. Foruten den inngrepen dette vil gjøre mot naboeiendommen, er vi sterkt kritiske til risikoen for forurensing av fjorden, utslipp til luft samt generelt omdømme og bobetingelser.»

Plankonsulenten har følgende kommentar hva angår eiendomsgrensen: «Ved forprosjektet det vises til var man ikke helt klar over eiendomsforholdene. Reviderte planer tar imidlertid hensyn til de faktiske eiendomsgrensene og det planlegges ikke tiltak på naboenes eiendommer. ….» (vår understrekning).

Opplysninger fra Matrikkelen tilsier imidlertid at grensene ikke er nøyaktig målt og dermed kan det være avvik mellom grensene i Matrikkelen og de faktiske grensene i marka.

På tross av nærheten til kommunegrensen mot Gjemnes er hensyn til naboer og nabokommune lite vurdert og ikke vesentlig vektlagt. Nabokommunen har tross alt innsigelse til planen. Her er det gjort vesentlige saksbehandlingsfeil på flere punkter, noe også Fylkesmannen burde ha fanget opp.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Frisiktsone i nabokommunen

Figur 22 Frisiktlinje går inn i Gjemnes kommune. Avkjørsel fra Fv666 kan ikke godkjennes før skog ryddes på naboeiendom i nabokommune, utenfor planområdet.

Nesset kommune kan ikke pålegge restriksjoner på eiendom i Gjemnes kommune og det er ikke hjemmel til å ekspropriere rettigheter i nabokommunen.

Det foreligger ikke nødvendig privatrettslig avtale med eierne av gbnr. 89/1 i Gjemnes om gjennomføring av plan. Opplyst av tiltakshaver v/John Strand på møtet i Nesset 15.10.2019.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Forholdet til kommunegrensen mot Gjemnes – Hensynssoner

Figur 20 Ikke plass til hensynssoner for brann og eksplosjon innenfor planområdet. Både sone 2 og 3 går teoretisk inn i Gjemnes.

Når det reguleres til storulykkevirksomhet bør planområdet være så stort at hensynssoner for brann og eksplosjon kan håndteres innenfor planområdet og i det minste i egen kommune.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Interkommunal sjøområdeplan for Nordmøre

Figur 18 Sjøområdeplana (interkommunal kommunedelplan for sjøområdene på Nordmøre) er vedtatt i de øvrige 10 kommune (2018) og legger til rette for utvikling innen akvakultur. Mørk blått er avsatt til akvakultur. Nesset kommunes sjøareal er merket rødt og kommunen har ikke ferdigbehandlet kommunedelplanen for sjøområdene.
Figur 19 Forholdet til framtidige akvakulturlokaliteter er ikke nevnt eller vurdert. Nærmest er Kattvik i Gjemnes og Samuelsberget i Tingvoll. Honnhammarvika og Hegerbergtrøa er godkjente lokaliteter.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Forurensing ved fylling i fjorden

Planbeskrivelsen beskriver hvordan sterkt forurenset masse skal spres utover i fjorden. Arealet regulert til fylling er ca 150 dekar. Dersom en for enkelhets skyld regner gjennomsnittlig 1 m mektighet på laget med forurensede sedimenter, så vil det kunne medføre at 150 000 m3 av de til dels sterkt forurensede finmassene blir satt i bevegelse.

Dette i sterk motsetning til Møllestøvdeponiet (30 000 m3 i deponi 2) der spredning av forurensning skal forhindres. Miljødirektoratet har gitt tillatelse til deponi 2 der det stilles strenge krav for å hindre spredning og utlekking. Reguleringsplanens del 1 består delvis av opprydding i «gamle synder» på Raudsand, noe som er i sterk konflikt med konsekvensen av sjøfyllingen.

Hva er den prinsipielle tilnærmingen? Både planbeskrivelsen og KU beskriver at det skal dumpes stein fra lekter ned til 170 m dyp og finmasser dermed fortrenges. Fylkesmannen anbefaler i sitt oversendingsbrev at Best Available Technology (BAT) skal benyttes ved steinfyllingen («Det bør stillast krav til at den til ei kvar tids beste teknologi (BAT – Best Available Technology) skal nyttast for å unngå unødig spreiing av finpartiklar ved fylling i sjø). Etter vår oppfatning må fjerning av massene, mudring, være BAT i dette tilfellet, selv om det også vil medføre store problemer og kanskje ikke er gjennomførbart.

Hvordan skal Miljødirektoratet kunne gi tillatelse til sjøfyllingen uten at de sterkt forurensede løsmassene fjernes. Med tanke på tidligere forurensingsskandaler på Raudsand vil det være oppsiktsvekkende dersom en slik tillatelse kan bli gitt.

Konsekvensener for Naturmangfoldet og økosystemet i fjorden er ikke utredet, da det i hovedsak er konsekvenser for lakseoppdrett som er omtalt. Hva med påvirkning på f.eks. sjøfugl og fisk. Vi lister her opp arter i sjø vi kjenner til i Tingvollfjorden, uten at det er gjort spesielle undersøkelser, kun basert på opplysninger fra hobbyfiskere (herunder rødlistearter):

Sjøørret, Laks, Lyr, Sei, Torsk, Hvitting, Lysing, Rognkjeks/Rognkall, Brosme, Lange, Uer, Svarthå, Gråsteinbit, Breiflabb, Berggylt/Blåstål, Bergnebb, Grønngylt, Akkar, Havål, Havmus, Hyse, Knurr, Kveite, Makrell, Pigghå, Svarthå, Hågjel, Rødspette, Skate, Sandflyndre, Skrubbe, Gapeflyndre, Piggvar, Sild, Tobis, Brisling, Ål, Taskekrabbe, Trollkrabbe, Strandkrabbe, Hummer, Sjøkreps, Reker, Kråkeboller, Blåskjell, O-skjell, Rur, Hjertemusling, Hjerteskjell, Eremittkreps, Pyntekrabbe, Tanglopper, Stankelbeinkrabbe, Sjøstjerner, Krepsdyr, Sjøpølser, Maneter, Tang, Tare. Niser oppholder seg i fjorden, tidvis også spekkhoggere og andre hval.

Hva med fiske etter for eksempel storsei, torsk, krabbe, hummer osv. Skal deler av fjorden stenges av i 1,5 – 2 år og hvor lenge vil ettervirkningene av tiltaket vare?

Alt dette for å oppnå noen få dekar med industriareal. Stedet vil ikke ha utvidelsesmuligheter, noe som hadde vært nyttig sett i lys av utviklingen innen avfallshåndtering og sirkulærøkonomi. Vår konklusjon er at sjøfyllingen er uakseptabel og at stedet er fullstendig uegnet.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Sjøfylling – Stabilitet

  • En enorm fylling i sjøen i en bratt fjordskråning har stort skadepotensiale dersom volumet skulle skli ut og ned mot fjordbunnen
  • Det er ikke beskrevet tiltak som hindrer spredning av forurensede finmasser
  • Tiltaket framstår som ytterst marginalt hva sikkerhet angår
  • Konsekvenser av ras og utglidninger i fyllingen er ikke utredet
  • Tiltakshaver har tydeligvis ikke kunnskap om hvordan dette kommer til å fungere
  • Fyllingen er ikke flyttet utenom området som har påvist usikkerhet
  • Det er ikke mulig å etablere fyllingen med sikkerhet mot ras/utglidninger
  • Planen er lagt langt inn i et ustabilt område
  • Det er ikke dokumentert at noe område av fyllingen kan etableres uten reell fare for ras
Figur 12 Tiltakshavers kommentar til stabiliteten ved sjøfylling (vår markering).

Regulert fyllingsfot er ikke flyttet utenom området som har påvist usikkerhet (fra profil 440), jf. figur 14. Det er heller ikke påvist eller beskrevet noen type avbøtende tiltak som effektivt hindrer spredning av finmasser ved dumping av stein på stort dyp slik tiltakshaver antyder.

Hvorfor går ikke formålsgrensen ved profil 440 (ref. Multiconsult, 617153-RIG-NOT-002), men langt inn i det ustabile området?

Figur 13 Sjøfylling og profillinjer, fra Multiconsult Stabilitetsvurderinger, 617153-RIG-NOT-002

Fylling i eller inntil et område der det ikke er mulig å lage en sikker fylling betyr etter vår oppfatning at det er reell fare for ras, og det må avklares på plannivå. Det vises her til KMD Rundskriv H-5/18 kapittel 2.11.1; « …. Ved siste plannivå er det ikke mulig å skyve nærmere avklaring av reell fare til byggesaken ved å sette vilkår for å innvilge byggesøknad. Kravet til ROS-analyse i lovens § 4-3 vil da ikke være oppfylt.»

Vi vil hevde det ikke er mulig å etablere fyllingen slik som beskrevet med tilnærmet 100 % sikkerhet mot ras/utglidninger. Det er ikke drøftet behov for å sprenge terskler i fjordsiden for å holde vekten av fyllingen. Tiltaket framstår som ytterst marginalt hva sikkerhet angår, og vi mener det ikke er dokumentert at noe område av fyllingen kan etableres uten reell fare for ras.

Figur 14 Formålsgrensen i plankartet er vist ca. 70 m inn på området der det sannsynligvis ikke er mulig å etablere fylling. «Ut fra resultatene fra refraksjonsseismikken er det imidlertid mye som tyder på at det ikke vil la seg gjøre å legge ut en stabil fylling i dette området.» Multiconsult, 617153-RIG-NOT-002.

I KU-rapporten «Sammenstilling av konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse» (Norconsult) punkt 4.5 står følgende om usikkerhet:

«I forhold til utfylling i sjø, er det kun utført i seismiske undersøkelser i to snitt for et stort område og det kan ikke utelukkes variasjoner i forholdene utenfor profilene. Seismiske grunnundersøkelser anses vanligvis også som grove kartleggingsmetoder som for eksempel ikke vil avdekke et bløtt lag dersom dette er av begrenset mektighet. Et eventuelt bløtt lag vil derimot kunne ha betydning for stabilitetsberegningene. De geotekniske parameterne er basert på erfaringsverdier for løsmasser som er tolket ved hjelp av seismikk. Dette betyr at det kan være usikkerheter rundt både lagdeling og valg av parametere som kan påvirke stabilitetsberegningene.»

Sammenholdt med punktet om usikre eiendomsgrenser mot Gjemnes i nord (med en potensiell reduksjon av planområdet med 40 m), kan industriområdet måtte reduseres med 110 m lengde langs sjøen.

Figur 15 Deler av anlegg for storulykkevirksomhet er vist på sjøfylling.

Ytterst vil fyllingen ha en vertikal høyde på omkring 50 m dvs. sannsynligvis setninger på 0,5 – 1 m på ytre del av industriområdet.

Følgende konsulentrapporter er laget uten at det er konkludert med at fyllingen er gjennomførbar, alle ender opp med at det må gjøres videre undersøkelser:

  • Abyss Subsea – Inspeksjonsrapport sjøbunnkartlegging Bergmesteren Raudsand
  • Multiconsult – miljøgeologiske grunnundersøkelse for sjøutfylling og kai 617153-RIGm-RAP-001-REV00
  • Multiconsult – stabilitetsvurdering utfylling i sjø 617153-RIG-NOT-002 med GeoPhysix rapport 17086

I dokumentet «Raudsand steindumping prosedyre 2018-02-02» som er laget av Veidekke og Bergmesteren Raudsand AS (ligger på Bergmesterens hjemmesider) er gitt en beskrivelse av tiltaket og betegnende nok står blant annet:

«… -Lekterne har åpningsstørrelse på 35 x 8 meter, og man kan anta at steinen som slippes ned vil dekke et areal på om lag 50 x 10 meter, dvs ca 500 m2, når den når bunnen (eller har noen andre erfaringer med dette ?). Hvis man kjører fulle lass med stor stein, vil dette utgjøre ca 3,0 tonn pr m2, eller drøyt 2 meter i tykkelse. Da vil altså den nederste meteren av storsteinslaget bli liggende nede i dynet (bunnsediment), mens den øverste meteren ligge over» (vår understrekning).

Tiltakshaver har tydeligvis ikke kunnskap om hvordan dette kommer til å fungere i praksis.

Figur 16 Små forstyrrelser fra en ROV utløste skred av støv/slam nedover i fjordsiden. Kilde: Abyss Subsea – Inspeksjonsrapport sjøbunnkartlegging Bergmesteren Raudsand (vår utheving)
Figur 17 Større ras i fjorden på Raudsand i 1953. Kilde NVE Atlas, Skredhendelser.

I NVE sin database Skredhendelser er det registrert et ras i Kristenvika med følgende beskrivelse: «Nesset. Raudsand (Rødsand). Torsdag 27. august 1953 kom eit jordskred ved Rødsand gruver (Rausand gruver). Dette var truleg eit undersjøisk skred som reiv med seg eit betydeleg område på land ved kiskaia til Rødsand gruver. Ein stor del av kaia og kaiområdet på 50 meter glei ut i fjorden. Skredet skjedde kl. 14.00. Eit stort område på land vart også rive med, og bortsett frå kaia vart det også teke mykje byggematerialer på land. Manglar informasjon om kor høge flodbølgene vart, men dei gav truleg ingen skade. Kartreferansen er omtrentleg.»

En fylling i sjø på 3 – 4 mill. m3 stein i en bratt fjordskråning som også strekker seg over vann til kote +5, kan potensielt ha stort skadepotensiale dersom deler eller hele volumet skulle skli ut og ned mot fjordbotnen på under kote -300. Konsekvenser at ras og utglidninger i fyllingen er ikke utredet. Kan det tenkes en flodbølge/tsunamibølge som kan bre seg innover fjorden og gjøre skade på f.eks. Hydro Aluminium på Sunndalsøra. Så lenge sikkerheten ved sjøfyllingen ikke er tilstrekkelig dokumentert må dette spørsmålet utredes før det gjøres planvedtak.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/