Kristin Sørheim var ikke inhabil da hun representerte fylkeskommunen på informasjonsmøtet og befaringen om deponisaken på Raudsand 15. oktober.
Det ble konklusjonen i Kontrollutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune onsdag. Bakgrunnen for at saken ble tatt opp, var at utvalget hadde fått en henvendelse fra en ikke navngitt kommunestyrerepresentant i Nesset om Sørheims habilitet i saken.
……………………………………………………..
Får møte Kommunal- og arbeidsdepartementet om Raudsand-deponi.
De seks nordmørskommunene som har reist innsigelse mot deponiplanene på Raudsand, får møte den politiske ledelsen i Kommunal- og arbeidsdepartementet før de tar en endelig avgjørelse i saken.
Politisk ledelse vil være representert med statssekretær Lars Jacob Hiim. I tillegg vil planavdelingen i departementet være representert.
Det var i midten av september kommunene Kristiansund, Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Halsa kontaktet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) med anmodning om et møte.
…………………………….
Også stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) har engasjert seg i saken.
I en e-post til KMD 15. oktober oppmoder hun politisk ledelse til å la de seks nordmørskommunene få møte departementet om deponisaken.
– De har gode grunner ti å få gi en grundig orientering før avgjørelsen om lokalisering skal tas. Jeg mener det er viktig at berørte kommuner får møte departementet i en så vanskelig sak. I dette tilfellet er det også snakk om viktig informasjon som ellers ikke har kommet fram, skriver Klinge.
Video fra befaringen til departement og direktorat på Raudsand 1. oktober 2019.
Leder i Bergmesteren Raudsand om gjenvinning.
Miljøvernforbundet spør direktøren i Veidekke om hvorfor ikke Møllestøvet blir gjenvunnet.
Leder av Ekspertutvalget – Ingrid Riddervold Lorange bekrefter at utvalget blir ferdig med rapporten til Klima- og miljødepartementet. Hun tror overleveringen vil skje mandag 4. november.
Siden 15. april har Ekspertutvalget jobbet med hva som skal skje med farlig avfall i Norge, når NOAHs deponi på Langøya er fullt. Det er usikkert om utvalget vil peke på NOAHs deponiløsning i gruvene i Brevik eller Bergmesteren Raudsands deponiløsning på Møre, og så konkludere med hva som er best. Men mandatet går blant annet ut på å vurdere mulige lokaliteter.
Utvalget har besøkt både Brevik og Raudsand, men hvilke andre steder de har besøkt, ønsker ikke Lorange å si noe om.
– Vi jobber for harde livet, sier hun, og legger til at hun ikke har noen liste over hvor de har vært.
– Dessuten er det viktig å ikke vektlegge dette, påpeker hun. Lorange understreker at det ni-persons store utvalget har vært i en rekke møter og hatt mange samtaler.
– Og i tillegg brukt alt tilgjengelig materiale blant annet rapporter, sier hun. Fristen til å levere rapporten ble satt til 1. november, da regjeringen oppnevnte dette utvalget. Lorange regner med at det vil bli utsatt til mandag 4. november.
Rapporten skal si noe om hvordan mengden farlig avfall i Norge kan reduseres, og hvordan framtidige løsninger for behandling av farlig avfall kan sikres. Dessuten er utvalget pålagt å se på hvordan framtidig behandlingskapasitet for farlig avfall kan sikres.
Et annet vesentlig tema er mulighetene for økt ressursutnyttelse av farlig avfall ved bruk av nye løsninger og ny teknologi. Hvordan forsking, innovasjon og krav fra myndighetene kan bidra til dette, skal også Ekspertutvalget gi et svar på.
Utvalget skal ta hensyn til Norges internasjonale forpliktelser knyttet til håndtering av farlig avfall, herunder de forpliktelsene som følger av Basel-konvensjonen, EØS-avtalen og felles nordisk ministererklæring av 1994.
Prinsippet om at forurenser betaler skal ligge til grunn for ekspertutvalgets arbeid. Utvalget skal utrede samfunnsøkonomiske konsekvenser av sentrale anbefalinger. Minst ett forslag skal kunne håndteres innenfor gjeldende rammer.
Artikkel av Ragnhild Johansen i papirutgaven av avisa Varden
Miljødirektoratet har avvist en klage fra Jeg velger meg et giftfritt Nesset.
– Miljødirektoratet avviser klagen fra organisasjonen Jeg velger meg et giftfritt Nesset fordi klagen ikke angir hva det klages på og hva dere ønsker endret, heter det i vedtaket.
…………………………………….
https://www.tk.no/nyheter/nesset/tingvoll/har-avvist-raudsand-klage/s/5-51-717903
Miljødirektoratat ga i august Bergmesteren Raudsand tillatelse for Deponi 2 på Raudsand, samt sorteringsanlegg for bunnaske. Tillatelsen inneholdt også avslutningskrav for møllestøvdeponiet på samme lokalitet.
Vedtakene ble påklaget av «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» og Sunndal, Tingvoll og Gjemnes kommuner. Klagene er nå avvist av Miljødirektoraret.
………………………………………………………………………………
Miljødirektoratet skriver i sitt avslag at Tingvoll kommune ikke er å regne som part i saken. Dermed beror en vurdering av klagerett på om Tingvoll kommune har rettslig klageinteresse i saken. Klagen avvises med begrunnelse i at Tingvoll kommune verken er part i saken eller har rettslig klageinteresse.
…………………………………………………………….
Klagen fra «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» er avvist fordi de, som det står, «ikke angir hva det klages på og hva dere ønsker endret.»
……………………………………………………………..
Departement og direktorat var på befaring på Raudsand 15. oktober. I den forbindelse var det flere som orienterte. Her er opptak av nabokommunenes presentasjonen.
Tilstede på møtet var:
PDF av presentasjonen den 15. oktober 2019 for Gjemnes, Sunndal og Tingvoll kommuner finnes her:
En kjemikalietanker av samme type som vil frakte farlig avfall til Raudsand fikk motorstopp rett utenfor Bud på Hustadvika onsdags ettermiddag. Kystverket fikk informasjon om lasten og vurderte den til å ha et stort forurensningspotensiale. Båten var nær å grunnstøte.
Foto: Det var blant annet 400 tonn bunkersolje om bord på tankskipet Christina, av dette var 40 tonn diesel. FOTO: ODDBJØRN HARNES
Det var skipet Christina som fikk motorstopp. Båten er 124 meter langt og nesten 10 000 tonn dødvekt. Båten var bygd i 1996 og seiler under norsk flagg. Båten var på vei fra Hustadmarmor i Elnesvågen til Aberdeen i Skotland.
Skipet «Christina» har 15 personer om bord. Hovedredningssentralen erklærte Mayday og ba båter i området om å bistå. Redningshelikopter ble også sendt ut.
Tankbåten forsøkte å få ankerfeste. men taubåten «Vivax» og «Frøy Harvest» kom raskt fram til havaristen.
– «Frøy Harvest» bisto og fikk en tamp om bord før taubåten kom fram, opplyser avdelingsdirektør Jarle Øverstveen i Hovedredningssentralen for Sør-Norge.
– Båten var ganske nærme med å treffe botnen, heldigvis var «Frøy Harvest» i nærleiken og kunne komme å slepe båten vekk frå land, sier, Nils Ole Sunde i hovedredningssentralen til NRK Møre og Romsdal.
Det kan stilles et stort spørsmålstegn ved KU og ROS analysen for giftdeponiet på Raudsand. Faren for båthavari er ifølge utredningene tilnærmet null. Hvordan det kan oppstå så mange uhell med stor mulighet for forurensning uten at det er vektlagt i utredningene er uforståelig.
https://www.tk.no/nyheter/hustadvika/bat/tankbat-har-sendt-ut-mayday/s/5-51-716731
https://www.rbnett.no/nyheter/2019/10/23/Tankb%C3%A5t-fikk-motorstans-utenfor-Bud-20232241.ece
Saksbehandler Per Gunnar Løset i Tingvoll tok den verbale storslegga i bruk.
På vegne av kommunene Gjemnes, Sunndal og Tingvoll presenterte han hvorfor de kom med innsigelser, nektet å delta i mekling og at saken dermed gikk til departementet. Kommunene mener reguleringsplanen er bærer preg av en planlegging mot bedre vitende, inneholder feil og dermed bør avvises.
– Det er svært provoserende at nabokommunene må ta all belastning. Den bærer preg av en bit for bit behandling. Min påstand er at det er gjort for å slippe undersøkelser i berggrunnen videre innover. Det er en skandale.
I et intervju med NRK uttalte han videre at kommunene er villig til å gå helt til Høyesterett om nødvendig.
…………………………………………….
I en oppsiktsvekkende facebook-post på siden til Vern om Grenland kommenterer daglig leder i Bergmesteren Raudsand. Under et innlegg om NOAHs gjenvinningsprosjekt på Herøya skriver han «NOAH lyver og har heller ikke kjørt pilot på dette» .
Å påstå at en konkurrent lyver er oppsiktsvekkende. Spesielt når daglig leder påstår at anlegget ved Vestforbrenning i København er ferdig i år. På Stena Recycling sin hjemmeside fra 20. mai 2019 omtaler de anlegget som et forsøksanlegg og at forsøket vil holde på til 2021. Dette er et testanlegg på et enkelt forbrenningsanlegg.
Miljødirektoratet skriver i sin vurdering av Raudsand-alternativet: «Det foreligger ikke informasjon i KU om at det er gjort tester av Halosepmetoden for å se om den egner seg i stor skala med input av aske fra mange ulike anlegg«. Kanskje Bergmesteren Raudsand kan legge fram dokumentasjon som svar på Miljødirektoratets vurdering?
Saken omhandler:
https://neitilgiftdeponi.com/2019/10/16/noahs-gjenvinningsprosjekt-vil-lykkes-pa-heroya/
På Herøya planlegges nå et storstilt gjenvinningsprosjekt der målet er å gjenvinne saltene fra flyveaske. Prosjektet får inntil 10 MNOK i støtte fra Innovasjon Norge.
NOAH gjenbruker i dag flyveaske fra forbrenning av restavfall til å stabilisere avfallssyre. Målet er å kunne gjenvinne salter til industrielle formål. Et fullskala prosessanlegg både med energigjenvinning og saltgjenvinning planlegges på Herøya innen 2024.
Saltgjenvinning kan utgjøre så mye som 80.000 tonn råvarer til industrien årlig. NOAH har innledet god dialog med industriaktører på Herøya som i dag bruker salter som industrielt råstoff.
INOVYN er et eksempel på et selskap som bruker store mengder natriumklorid i sin PVC-plastproduksjon.
Hartmann er optimistisk til at prosjektet blir økonomisk lønnsomt.
I tillegg har Yara overskuddsvarme fra sin produksjon på Herøya som vil kunne være et viktig bidrag inn i saltgjenvinningen.
NOAH planlegger nå en testfase der det skal bygges et komplett prosessanlegg i pilotskala. Hovedprosjektet for pilotering har nå fått inntil 10 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge.
Midlene skal sammen med investeringer på ca 17 millioner kroner fra NOAH gå til å etablere et hovedprosjekt som vil gjennomføre pilottester av de viktigste industrielle prosessene.
Med et vellykket hovedprosjekt kan man forvente bygging av et fullskala saltgjenvinningsanlegg på Herøya innen 2024, med investeringer på 300-500 MNOK. Et slikt anlegg vil ha behov for over 20 nye arbeidsplasser.
Herøya Industripark driver et av Norges viktigste industriområder og sees på som en viktig fasilitator for å klare å gjennomføre et slikt storstilt prosjekt der målet er å skape synergier og god sirkulærøkonomi gjennom samarbeid mellom industriaktører.
På Herøya planlegges nå et storstilt gjenvinningsprosjekt der målet er å gjenvinne saltene fra flyveaske.
Dette skriver NOAH i en pressemelding. Målet er å gjenvinne salter til industrielle formål.
NOAH har fått inntil 10 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge, og sammen med egne investeringer på 17 millioner kroner, starter nå selskapet hovedprosjekt og pilottester av de viktigste industrielle prosessene.
Lykkes hovedprosjektet, da planlegger NOAH for å bygge en fullskala saltgjenvinningsfabrikk på Herøya innen 2024, ifølge pressemeldingen.
Rolf Olaf Larsen, leder av pilotarena Herøya og industriekspert ved Universitetet i Sørøst-Norge, har stor tro på prosjektet.
– Sjansen for at NOAHs gjenvinningsprosjekt vil lykkes på Herøya er stor. Her får NOAH utnytte eksisterende infrastruktur, kompetanse og muligheter til å bruke bistrømmer fra andre industriselskaper, spesielt på energi, påpeker Larsen.
Nytten av allerede eksisterende infrastruktur kan være med å reduser investeringskostnader med opptil en tredel. – Dette bidrar til å minimere risiko og øker robustheten betydelig i slike prosjekter, sier pilotsjefen.
Larsen peker på flere lignende sirkulærprosjekter som nå pågår i Herøya Industripark, bl.a. Norseps pilotanlegg for å hente ut mineraler fra flyveaske og utvinning av sjeldne jordartsmetaller som gjøres i samarbeid mellom REEtec, Yara, Sintef og flere.
NOAHs gjenvinningsprosjekt er et realistisk og godt prosjekt som kan få maksimalt ut av et samarbeid med andre industribedrifter på Herøya, mener Larsen.
– Her finnes mulige kunder til saltene som NOAH skal hente ut fra flyveasken. Det som er avfall for noen er verdier for andre. Vi tilrettelegger for å få maksimalt ut av samarbeid. NOAHs gjenvinningsanlegg passer svært godt inn i industriparken, sier pilotsjefen.
Ifølge pressemeldingen har NOAH innledet god dialog med industriaktører på Herøya som i dag bruker salter som industrielt råstoff. INOVYN er et eksempel som bruker natriumklorid i sin PVC-plastproduksjon.
– Dersom dette prosjektet lykkes, kan det bli en vinn-vinn sak både for miljøet og for vår produksjon, uttaler Jon Halvor Bamle, Teknisk Sjef i INOVYN Norge i pressemeldingen.
– Vi gleder oss til å delta i NOAHs gjenvinningsprosjekt, og håper det inspirerer enda flere aktører til å samarbeide om sirkulærøkonomiske vinn-vinn-prosjekter på Herøya, sier Rolf Olaf Larsen.
https://www.heroya-industripark.no/aktuelt/noahs-gjenvinningsprosjekt-vil-lykkes-paa-heroeya
Engasjerte motstandarar markerte seg under befaringa tysdag. Og nabokommunar utelukkar ikkje rettsleg prøving om deponiplanen blir godkjent.
…………………………………………..
Nabokommunane har dessutan bedt om ekstra møte med departementet, og nemner rettslege steg som aktuelle om reguleringsplanen vert godkjend.
Tidlegare tingvollordførar sende i september brev til departementet der ho på vegner av nabokommunane ber om eit møte med departementet for ein grundig gjennomgang før saka vert avgjort.
Også stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) har engasjert seg – ho har kontakta politisk leiing i KMD for å bidra til at kommunane får møtet dei ønsker seg.
– Det er viktig å halde trykket oppe i deponisaka. Eg håper å kunne bidra til at dei seks kommunane faktisk får møte departementet slik dei ønskjer, kommenterer Klinge.
– Vi meiner det er gjort saksbehandlingsfeil, og vil legge fram vårt syn for departementet. Dette tok eg opp med departementet under befaringsprogrammet, og vi reknar med å få møtetidspunkt klart i løpet av kort tid, seier Knut Sjømæling til Romsdals Budstikke.
Frå Tingvoll kommune har det kome utspel om å gå rettens veg om planen vert godkjent. Dette kommenterer Sjømæling slik:
– Det er ikkje vår primære strategi å gå til retten, vi ønskjer å legge fram våre saklege argument. Om dette ikkje skulle føre fram, og planen skulle bli godkjent, må vi vurdere kva vi gjer. Da kan det vere aktuelt å sette jurist på saka, og eventuelt gå for å prøve saka rettsleg, seier Sjømæling.
– Kva punkt er det da snakk om?
– Det er eit klart overtramp når Gjemnes kommune som næraste nabo ikkje er inkludert i planen, seier Sjømæling, og viser til motsegna.
https://www.rbnett.no/nyheter/2019/10/16/Deponikampen-fortset-20181994.ece
Vil ha rettens vurdering om planen godkjennes slik den foreligger.
Det ble altfor dårlig tid til å informere på tirsdagens møte. Nabokommunene ber derfor om et møte med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne presentere synspunktene våre på en grundigere måte, sier planingeniør Per Gunnar Løset i Tingvoll kommune.
Tingvoll kommune er blant nabokommunene som har levert et grundig høringssvar til reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Saksbehandler Per Gunnar Løset uttalte seg på tirsdagens møte svært kritisk til planen. Han viste til at den er mangelfull i forhold til utredning av sentrale spørsmål.
…………………………………………..
Han er klar på at reguleringsplanen har åpenbare feil og mangler. Han har tiltro til at departementet gjør en grundig jobb og tror ikke at de godkjenne planen slik den foreligger.
– Er det Nesset kommune som ikke har gjort en god nok jobb med reguleringsplanen?
– De har i alle fall ikke vurdert grundig nok våre innvendinger, sier Løset.
Dersom planen likevel skulle bli godkjent mener nabokommunene at det kan bli en rettslig prøving av et slikt vedtak.
……………………………………………………..
https://www.driva.no/nyheter/2019/10/16/Ordf%C3%B8rerne-vil-m%C3%B8te-departementet-20181121.ece
I den politiske avtalen for valgperioden 2019-2023 mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig folkeparti, Sosialistisk venstreparti, Miljøpartiet de grønne og Venstre er er det tydelig motstand mot deponiplanene på Raudsand.
I punkt 11 under Klima- og miljø står det: «Vi sier nei til etablering av deponi for farlig avfall på Raudsand, vil at Staten skal rydde opp i eksisterende avfallsdeponi og vil ha vurdert drivverdighet av gjenværende mineralressurser. «
Når nesten alle de andre partiene i opposisjon er motstandere av planene er det en tilnærmet enstemmighet også i det nye fylkestinget.
Striden rundt eit nasjonalt deponi på Raudsand i Nesset, kan hamne i rettssystemet. Nabokommunane hevdar reguleringsplanen som er godkjent av kommunestyret, har vesentlege saksbehandlingsfeil. Avdelingsingeniør Per Gunnar Løset i Tingvoll, seier dei kjem til å forfølge saka for å unngå at alt farleg avfall i Noreg blir sendt til Nesset. Det er for tidleg å seie om reguleringsplanen blir sendt tilbake til kommunen, opplyser kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Eit stort oppbod med politikarar og byråkratar troppa opp for å studere området der Noregs nye nasjonale giftdeponi kan kome. Fiskerinæringa svarte med å tute dei ut.
Allereie ved innkøyringa til den vesle bygda Raudsand på grensa mellom Romsdal og Nordmøre blei delegasjonen møtt av banner som markerte motstand mot planane. Og på fjorden samla båtane seg. Med kraftige skipsfløyter let dei ikkje dei sentrale politikarane vere i tvil om at dei er sterke motstandarar av planane.
– Eg er ikkje særleg imponert, men eg skjønar godt at dei vil ha fjorden for seg sjølv, og då er det vel rett å markere seg slik, seier ordførar i Nesset, Rolf Jonas Hurlen.
Tre departement, og ei rekke partar var på Raudsand i Nesset tysdag, for å sjå på området for det planlagde giftdeponiet. Også miljøvernarar og kritikarar fekk vere med opp i dei tidlegare gruveanlegga i bygda.
– Eit slikt deponi vil vere valdsamt alvorleg. Vi har fått nok frå før med ei fjord som ikkje er enno ikkje er friskmeldt. Eg seier som bunadsgeriljaen, nok er nok, seier Marianne Klokset Aspås i Miljøvernforbundet Møre og Romsdal.
………………………………………
https://www.nrk.no/mr/sterke-protestar-mot-planar-om-giftdeponi-1.14742866
Avfallsselskapet NOAH får inntil 10 millioner kroner fra Innovasjon Norge for å jobbe med gjenvinning av salt fra farlig avfall. Det kan redusere avfallsmengden som må deponeres med 80.000 tonn hvert år, hvis de lykkes.
– Vi er i dag stolte av å presentere et stort og fremtidsrettet gjenvinningsprosjekt som alene vil kunne redusere tonnasje av farlig avfall til deponi med over 20 prosent. Dette bør være helt i tråd med regjeringens ønske om å redusere mengden farlig avfall, sier administrerende direktør i NOAH, Carl Hartmann, i en uttalelse.
Selskapet har i lang tid ventet på å få en avklaring fra regjeringen om hva Norge skal gjøre når NOAHs deponi på Langøya utenfor Holmestrand i Vestfold blir fullt om noen år. Selskapet ønsker å etablere et nytt deponi i de gamle gruvene i Breivik, men lokalt er motstanden stor.
Det er fortsatt uklart hvilken løsning regjeringen vil lande på for håndtering av farlig avfall i Norge.
I mellomtiden lanserer selskapet nå et stort prosjekt som de har jobbet med lenge – å hente ut salter fra flygeasken de i dag deponerer. I første omgang skal det etableres et pilotanlegg som skal teste teknologien.
Selskapet selv skal investere opptil 17 millioner kroner i testprosjektet, mens Innovasjon Norge går inn med opptil 10 millioner kroner på toppen.
– Det er behov i markedet for å løse utfordringene Noah tar tak i, og prosjektet er vurdert å ha potensielt store positive miljøeffekter, sier Guri Bjønnes Hotvedt, avdelingsleder for Innovasjon Norge Vestfold og Telemark, i en uttalelse.
– Hvis alt går slik vi håper, blir dette den første gjenvinningsteknologien for flygeaske som driftes i full skala og med økonomisk lønnsomhet. Da blir det god sirkulærøkonomi, sier NOAH-sjefen.
Hvis prosjektet lykkes ønsker NOAH å etablere et fullskala anlegg i industriparken på Herøya innen 2024. Et slikt anlegg vil koste mellom 300 og 500 millioner, ifølge selskapet.
Flygeaske anses som farlig avfall og deponeres i dag grunnet innholdet av tungmetaller. Flygeaske oppstår som biprodukt når man renser avgasser fra forbrenningen av avfall.
NOAH bruker flygeasken til å stabilisere avfallssyre.
En av konkurrentene til NOAH er svenske Ragn-Sells. De lanserte i mars i år en løsning de kaller Ash2Salt der man også klarer å hente ut salter fra flygeasken.
Saltene er i teorien rene nok til å ha på et nykokt frokostegg, ifølge NOAH, men i praksis planlegger både de og Ragn-Sells å selge saltene til bruk i alt fra veisalt, plastproduksjon og annen industribruk.
NOAH mener de kan selge saltene de gjenvinner til industrikunder på Herøya, for eksempel til Yaras kunstgjødselproduksjon. Ved å kunne selge saltet mener NOAH man kan klare å lage en lønnsom forretningsmodell ut av saltgjenvinningen:
– Dette er et svært lovende prosjekt både industrielt og miljømessig. Vi tenker ressursutnyttelse og sirkulærøkonomi i hele vår verdikjede og mener at saltgjenvinning er riktig og viktig, sier Hartmann i NOAH.
I tillegg til å selge saltet til brukere der ønsker de også å ta imot overskuddsvarme fra anleggene til kunstgjødselprodusenten Yara for å bruke det i NOAHs egen prosess.
– Saltgjenvinningen viser hvilke synergier vi kan få ut når industribedriftene samarbeider om å utnytte ressursene. Det som er avfall for noen er verdier for andre, og her får vi maksimalt ut av samarbeidet, sier Rolf Olaf Larsen i Herøya industripark, i en uttalelse.
https://e24.no/naeringsliv/i/lALaXG/gjelstens-avfallsselskap-faar-innovasjon-norge-stoette
Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunal- og moderniserings- departementet vil ikke gi signaler om utfallet av departementets behandling av reguleringsplanen for Bergmesteren på Raudsand. Avgjørelsen er neppe klar før våren 2020.
I overkant av førti departementsfolk, representanter fra Miljødirektoratet, Direktoratet for mineralforvaltning, fylkeskommunen, utbygger og nabokommunene var representert i kommunestyresalen og seinere under tirsdagens befaring på Raudsand. Bakgrunnen for møtet er innsigelsene fylkeskommunen og nabokommunene har reist til reguleringsplanen som åpner for at det kan etableres et deponi for farlig uorganisk avfall i bygda.
…………………………………………………..
https://www.driva.no/nyheter/2019/10/15/Holder-kortene-tett-til-brystet-20172980.ece
Synspunkt fra alle sider var hørt, og på fjorden ulte sirenene fra oppdrettsfartøyer.
Statssekretær Lars Jacob Hiim(H) i kommunal- og moderniseringsdepartementet (KDM) var på befaring fra fjell til fjord på Raudsand. Fra tre deponier ned til industriområdet ved fjorden ble han orientert av representanter fra Bergmesteren Raudsand AS, som står bak reguleringsplanen Nesset kommunestyre har vedtatt – og som blant annet har vakt stor politisk motstand i nabokommunene ved Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden og i fylkesutvalget.
Underveis var det både spørsmål og kommentarer.
Hørbart engasjement
Vel nede på kaiområdet ulte det fra sju oppdrettfartøy på fjorden, og over høyttaler et «hallo, hallo – vi er imot».
………………………………………..
https://www.auraavis.no/nyhet/innenriks/miljo/deponiet-pa-raudsand-engasjement-er-bra/s/5-5-170602
Nei til Giftdeponi 