Kandidaten på 4. plass på valglista til Venstre svarer «Helt uenig» på spørsmålet «Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset» i VGs valgomat.
Kandidaten er på kollisjonskurs med egen leder og de andre kandidatene som har svart VG. Av de med stemmetillegg (toppkandidatene) er det kun 4. kandidaten som er for deponi for farlig avfall.
Ordførerkandidaten er Helt enig i Nei til deponi5. kandidatener Helt enig i Nei til deponi
Det er to kandidater fra Venstre som ikke har svart på VG’s valgautomat.
Venstre er delt om deponiplanene. En kandidat er positiv til Deponi for farlig uorganisk avfall. Venstre er i posisjon sammen med Høyre, AP og KrF i dagens kommunestyre i Molde. Venstre har ikke tatt opp deponispørsmålet i Molde kommune.
Tillater askesortering og deponi for ordinært avfall i Nesset.
Bergmesteren Raudsand må likevel vente på endelig avgjørelse om reguleringsplan før eventuell oppstart av deponiet.
Det meldte Miljødirektoratet i en pressemelding fredag.
Miljødirektoratet gir Bergmesteren Raudsand tillatelse etter forurensningsloven til å etablere et sorteringsanlegg for bunnaske på Veidekkes eiendom i Nesset.
Bergmesteren Raudsand får også tillatelse til å starte deponering av ordinært avfall i Deponi 2. Her kan bedriften deponere blant annet bunnaske etter utsortering av metall, men altså kun dersom disse restfraksjonene klassifiseres som ordinært avfall.
Bunnasken vil ankomme med båt fra ulike avfallsforbrenningsanlegg, og mellomlagres på området. Metall fra asken skal sorteres ut og vil bli omsatt videre.
Hva mener politikerne i Nye Molde om deponi på Raudsand? Sjøl om listetoppene har klare svar, er flere av partigruppene delt.
I serien «Hvem skal styre Molde?» på 1FM og Rbnett, gjelder ett av spørsmålene syn på nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset.
Ordstyrer / ansvarlig redaktør i Romsdals Budstikke, Ole Bjørner Loe Welde, utfordrer kandidatene om å svare raskt og kort på spørsmålet: «Skal det åpnes for avfallsdeponi på Raudsand?»
Miljødirektoratet gir Bergmesteren Raudsand tillatelse etter forurensningsloven til å etablere et sorteringsanlegg for bunnaske på Veidekkes eiendom i Nesset. Foto: Miljødirektoratet
Miljødirektoratet gir Bergmesteren Raudsand tillatelse etter forurensningsloven til å etablere et sorteringsanlegg for bunnaske på Veidekkes eiendom i Nesset.
Bunnasken vil ankomme med båt fra ulike avfallsforbrenningsanlegg, og mellomlagres på området. Metall fra asken skal sorteres ut og vil bli omsatt videre.
Kandidaten på 5. plass på valglista til SV svarer «Helt uenig» på spørsmålet «Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset» i VGs valgomat.
Kandidaten er på kollisjonskurs med eget partiprogram, lederen og de andre kandidatene som har svart VG. I programmet som SV har sendt ut til alle husstander i Nye Molde kommune står det «SV vil: Gå mot giftdeponi på Raudsand«.
Fra valgprogrammet til Molde SV. Øverste del er side 1 – nederste er side 51. kandidaten er Helt enig i Nei til deponi
Ordførerkandidaten er helt tydelig på Nei til deponi.
2. kandidaten er Litt enig i Nei til deponi3. kandidaten er Helt enig i Nei til deponi4. kandidaten er Helt enig i Nei til deponi
SV er delt om deponiplanene. En kandidat er positiv til Deponi for farlig uorganisk avfall. Er en stemme på SV en stemme for Deponi for farlig avfall?
Miljødirektoratet tillater askesortering og deponi for ordinært avfall. Bergmesteren Raudsand må likevel vente på endelig avgjørelse om reguleringsplan før evt. oppstart av deponiet.
De gamle sekkene med møllestøv på Raudsand kan dekkes til med et deponi for ordinært avfall.|Foto: Miljødirektoratet
Miljødirektoratet gir Bergmesteren Raudsand tillatelse etter Forurensningsloven til å etablere et sorteringsanlegg for bunnaske på Veidekkes eiendom i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Bunnasken vil ankomme med båt fra ulike avfallsforbrenningsanlegg, og mellomlagres på området. Hensikten med aktiviteten er å sortere ut metaller fra bunnasken, og utsortert metall vil bli omsatt videre.
Bunnaske fra søppelforbrenning kan klassifiseres som enten farlig eller ordinært avfall. Anlegget på Raudsand kan ta imot begge typer.
– Liknende anlegg er etablert flere steder i landet, så vi er godt kjent med denne type aktivitet. Vi vurderer at denne virksomheten vil ha lav miljøbelastning, sier Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.
Driften skal ikke ha utslipp til vann, og vi har satt vilkår om hvor mye avfall bedriften kan lagre samtidig, samt hvor lenge det kan lagres. Forurensningen fra sortering av bunnaske er beskjeden, og begrenser seg til støvutslipp.
– Det meste skal foregå innendørs, så vår vurdering er at risikoen for støvforurensning er liten. Det er lagt inn vilkår i tillatelsen som skal ivareta hensynet til nærmiljøet. Anlegget skal ikke ha negative konsekvenser for Tingvollfjorden, sier Nåmdal.
Får etablere deponi for ordinært avfall
Bergmesteren Raudsand får også tillatelse til å starte deponering av ordinært avfall i Deponi 2. Her kan bedriften deponere blant annet bunnaske etter utsortering av metall, men altså kun dersom disse restfraksjonene klassifiseres som ordinært avfall.
Deponi 2 er et område der det i dag ligger lagret mange store sekker med møllestøv (rester fra aluminiumsproduksjon) fra tidligere virksomhet på Raudsand. Disse skal først dekkes til, og deretter kan det nye deponiet etableres over de gamle sekkene.
Møllestøvet er i dag svært skjemmende og skulle vært ryddet opp i for lenge siden. Miljødirektoratet mener forslaget Bergmesteren Raudsand nå har lagt fram om tildekking er en miljømessig forsvarlig løsning. Det er bedre enn å fjerne sekkene, som er i så dårlig forfatning at det vil være vanskelig å fjerne dem uten at de revner og etterlater seg større mengder støv i terrenget.
For å sikre at problemet med møllestøvet blir håndtert, vil Miljødirektoratet pålegge forsvarlig tildekking også dersom planene om deponi ikke blir noe av.
Strenge krav til kontroll og overvåking av deponi
Tillatelsen setter spesifikke vilkår for hva slags avfall som kan legges i Deponi 2. Eksempler er masser fra bygg- og gravevirksomhet, betong og nevnte bunnaske. Vilkårene er utformet i tråd med avfallsforskriftens bestemmelser for deponier og setter blant annet krav til rensing av sigevann, mottakskontroll av avfallet og overvåking av deponiet.
Det er gitt krav til hvordan tetting av bunn og sider i deponiet skal utformes. På 30 % av arealet i sideskråningene er det gitt unntak fra avfallsforskriftens krav om dobbelt tetting. På bakgrunn av miljørisikovurderingen som Bergmesteren har lagt fram, mener vi at det i disse områdene er miljømessig forsvarlig at sprekker tettes med fiberarmert sprøytebetong og at det etableres en membran av sprøytebetong og kunststoff. Det er også egne krav til hvordan deponiet skal avsluttes og overvåkes etter at det er avsluttet.
Reguleringsplanen for området er vedtatt av Nesset kommune. Fordi det foreligger innsigelser til saken, er den sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for endelig avgjørelse. Tillatelsen til deponering kan derfor ikke tas i bruk før det eventuelt foreligger et vedtak fra KMD som stadfester planen. Bergmesteren Raudsand eier bare deler av området der det er planlagt deponi. Det er derfor også en forutsetning at det foreligger en avtale med grunneier som tillater at arealet benyttes til deponi.
Sp-politikarane Jenny Klinge og Kristin Sørheim går hardt ut mot deponiplanane på Raudsand.
Dei to politikarane skriv følgande i eit lesarbrev:
«Senterpartiet er sterkt imot etablering av deponi for farleg avfall på Raudsand. Vi krev at styresmaktene undersøker situasjonen i dei tidlegare gruvene og ryddar opp og sikrar området mot meir forureining. Det er heilt uakseptabelt av Staten å selje eigedommen utan at dette er gjort, og vi meiner det ikkje kan vere lov (Avhendingslova).
Planane om deponi – både i hallane og i opne deponi – fører med seg betydeleg risiko for utslepp og forureining, både ved transport, mottak og permanent lagring i fjell. Vi kan ikkje sjå at det er lagt fram gode nok løysingar mot lekkasjar ved avfallshandtering på land og frå lagring i fjell over tid.
Risikoen for uhell ved lang transport av farleg avfall langs kysten er undervurdert, og plasseringa av eit resirkuleringsanlegg og deponi så langt unna der avfallet blir produsert er ikkje i samsvar med sirkulærøkonomiske prinsipp. Planen er også i strid med den felles sjøområdeplanen for Nordmøre. Alle nabokommunane som grensar til fjorden har reist motsegn, slik at det er ei overkøyring av lokaldemokratiet å gje løyve til dette.
Vi har allereie nok kunnskap om risikoen ved etablering av eit deponi for farleg avfall på Raudsand til å vite at det vil gje eit negativt omdømme for andre næringar som vi vil satse på, som landbruk, havbruk og reiseliv.
Den potensielle risikoen for tap av eksisterande og framtidsretta arbeidsplassar, for miljøet og konsekvensane for framtidige generasjonar er for stor til å tillate dette eksperimentet.»
I VG’s valgomat svarer ungdomskandidaten til Høyre «Litt enig» på spørsmålet «Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset«. Hun står på fjerdeplass på Høyres liste i Molde kommune og er en av fire som har stemmetillegg.
De tre eldste toppkandidatene i Høyre er Helt uenig på spørsmålet om Nei til deponi.
Ordførerkandidaten til Høyre som er nåværende ordfører i Molde har unngått å behandle saken om deponi i Molde kommune.
Høyres andrekandidat uttaler «Vi må ta vare på naturen vår og legge tilrette for bærekraftig turisme». Alle nabokommune rundt fjorden er imot deponiplanene hvor en av hovedgrunnene er å ta vare på naturen og legge tilrette for turisme.
Høyres tredjekandidat har jobbet aktivt som ordfører i Nesset kommune for å tilrettelegge for Veidekkes planer om et internasjonalt deponi for farlig avfall. Tredjekandidaten er nåværende ordfører i Nesset kommune.
Ungdomskandidaten til Høyre er i følge VG ikke enig i deponiplanene.
Mange andre på valglista til Høyre er for planene om deponi og angriper nabokommunene, fiskeoppdrettsnæringen, turistnæringen og aluminiumsverket i leserinnlegg og sosiale medier.
Marie Brakstad spør den 27. august hva partiene mener om denne saken. Svaret er kort og tydelig: Rødt Nye Molde er mot nytt giftdeponi. Miljø- og naturtilstanden rundt Rausand er et av dagens viktigste miljøspørsmål i nye Molde kommune. Det reiser spørsmål om hva av avfall om ligger i området i dag, og hvilke miljøkonsekvenser det har eller kan få. Rausand reiser også spørsmål om fremtidens aktivitet: Skal det legges til rette for nytt deponi?
Rødt Molde krever at eksisterende avfall fra all tidligere aktivitet kartlegges grundig. Det må gjøres allment kjent hvilke miljøgifter som eventuelt befinner seg her. Det kan tyde på at det er mangelfulle undersøkelse som ligger til grunn for reguleringsplanen. Vi må rydde opp i gamle miljøsynder før det legges til rette for ny aktivitet som har konsekvenser for miljøet. Det er ikke nok å vite hvilke stoffer som finnes, vi må også kartlegge hvilke trusler de utgjør for mennesker, dyr og livet i havet. Og viktigst: staten som eier i dag må rydde opp.
Saken om fremtidige nye deponier omfatter flere offentlige beslutninger. To av disse må ses på med nye, friske øyne i nye Molde kommune: Reguleringsplanen for området og et eventuelt salg av tomten.
Beslutningen om å godta reguleringsplanen har blitt stadfestet av Fylkesmannen, til tross for innsigelser fra flere kommuner på Nordmøre. Ting tyder på at Fylkesmannen har vært for kjapp i denne prosessen. Vi krever at gyldigheten av reguleringsplanen vurderes av en uavhengig instans – Høyres Monica Mæland som kommunalminister kan ikke gjøre denne vurderingen.
Den andre store beslutningen er statens salg av tomten til en privat aktør. Her har staten satt budfrist til 30. august – dvs teknisk sett kan tometen selges før valget. Salget kan ikke gjennomføres før en serie av spørsmål er besvart. Rødt mener vilkårene for fremtidig bruk og regulering av ansvar må gjennomgås med tanke på opprydningen av tilstanden per i dag. Det må settes strenge vilkår for eventuell framtidig bruk, og nye Molde kommune må spille en sentral rolle i dette.
Rødt krever at all kunnskapen samles og gjøres kjent for offentligheten, og vi krever at det ryddes opp – både i prosessen og på lokaliteten.
Rødt vil være en pådriver for å stanse salg av tomten til private aktører. Et behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall må anses som et nasjonalt anliggende. Et anlegg som skal håndtere farlig avfall fra hele Norge og naboland, må være et statlig ansvar med garantier for finansiering av drift også i etterbruksfasen. Avfallet må oppbevares og overvåkes lenge etter at et privat selskap har mistet den økonomiske interessen. Inntekter fra drift må sikres for å dekke framtidens kostnader på en måte et privat selskap ikke vil være i stand til. Rødt Molde vil at vi unngår en gjentagelse av at avfall blir liggende uten at noen tar ansvar for opprydningen som i dag. Framtidige kostnader til kontroll og overvåkning av deponiet må være sikret, noe et privat selskap med mulighet til å gå konkurs ikke kan.
Lokalitet og transport av avfall – Rødt Molde ser store problemer knyttet til frakt til et slikt anlegg. Kyststrekningen er utsatt store deler av året og det er usikkerhet knyttet til hvordan en dypvannskai skal kunne anlegges. Frakt av farlig avfall med trailer på landeveien innebærer risiko som påføres oss alle. Hvem vil møte en trailer full av giftavfall på vei ned Sunndalen, langs lakseelva Driva på vinterføre? Rausand er IKKE en egnet lokalitet for et nasjonalt giftdeponi.
Rødt Molde krever alle avgjørelser stilles i bero til undersøkelser er utført og gjort kjent for befolkningen.
Nye Molde kommune må ta miljøansvar
IVAR AASGAARD RØDSAND 1. kandidat Rødt Molde
MORTEN WALLØE TVEDT 3. kandidat Rødt Molde og lagleder
Ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet i Molde svarer at hun er HELT UENIG i å si «Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset».
På VG’s valgomat har de forskjellige kandidatene svart på spørsmål i forbindelse med kommunevalget. Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Molde svarer «HELT UENIG» på spørsmålet om «Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset». Toppkandidaten er helt uenig med de andre kandidatene som har fått stemmetillegg i partiet.
Arbeiderpartiets ordførerkandidats svar på VG’s «valgomat»Kandidaten på 2. plass på valglista er en av politikerne som er mest tydelig på sin motstand. Han er fra Nesset kommune og er HELT ENIG om Nei til nasjonalt deponi.Kandidaten på 3. plass er HELT ENIG om Nei til nasjonalt deponi.Kandidaten på 4. plass er HELT ENIG om Nei til nasjonalt deponi.
Toppkandidaten til AP er helt uenig med de andre toppkandidatene i Molde om spørsmålet om å si Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset. Arbeiderpartiets ordførerkandidat samarbeider med Høyre idag og hun vil sannsynligvis forsette samarbeidet fremover.
Nesset kommunestyre har vedtatt en omstridt reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand. Stena og Veidekke planlegger å starte et enormt deponi for Europas farlige avfall på Raudsand. Stena har bestilt en utredning, som Nesset kommune har tiltro til, og ordføreren i Nesset har vært saksbehandler i saken. Stena og Veidekke planlegger å drifte anlegget etter Halosepmetoden, noe som flere anser for å være et gedigent kjemisk eksperiment.
Molde
Hos nabokommunene er det stor uro knyttet til kvaliteten på fjell, nærhet til matproduksjon både på land og i sjøen, og lokale forhold.
Gjemnes, Sunndal og Tingvoll kommune har levert innsigelser mot reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Fylkeskommunen har også levert innsigelser.
Fylkesmannen, tidligere rådmann i Nesset, Rigmor Brøste, har avvist disse innsigelsene og bestemt at de ikke skal tas til følge.
Molde kommune har ikke kommet med innsigelser i saken.
Tidspunktet for denne saken er ikke tilfeldig. Etter sammenslåingen til nye Molde kommune blir det fra første januar 2020 det nye kommunestyret i Molde som skal overta ansvaret for det som skjer på Raudsand.
Fremdeles er det øredøvende stille fra politikerne i Molde.
Etter at reguleringsplanen ble godkjent, er det bare en utslippstillatelse fra et direktorat i Oslo som mangler før en kan starte. Regjeringen skal nedsette et ekspertutvalg for å se på saken nå, og så blir det et vedtak.
Regjeringen er nok glad for at noen vil ha et giftdeponi. Som kjent er det stor motstand på Østlandet, i nærheten av der det produseres mest av giftig avfall.
Nesset kommune har bare en begrunnelse for å starte med deponi av farlig avfall, og det er flere arbeidsplasser til kommunen.
Å komme borti noe giftig en gang kan være farlig nok. Å arbeide med giftig avfall åtte timer hver dag, hele året, kan bli mer enn nok. Så vil det vise seg hvor attraktive de nye arbeidsplassene i Nesset / Molde blir. Prisen for å få disse arbeidsplassene kan bli svært høg. Framtida vil vise hvor klokt dette vedtaket i Nesset kommunestyre var, men ansvaret for å drifte dette vedtaket ligger i Molde kommunestyre.
Realiteten er at det er noen som skal tjene penger på dette. Det er to av de største og rikeste selskap i Norden. De vil drifte et giftdeponi på Raudsand så lenge det er lønnsomt. Etterpå er det lokalbefolkninga som må rydde opp. Hvordan rydder man i gift?
Vi hadde et nestenforlis på Hustadvika for ikke lenge siden. Det gikk bra. Giftig avfall fra Østlandet og store deler av Europa skal fraktes til Raudsand med båt. Langs kysten av Sørlandet og Vestlandet og over Hustadvika. Hver dag, i all slags vær, hele året, i mange år. Så lenge det lønner seg. Risikoanalyser er for fagfolk, men en kommer langt med sunn fornuft her. Vil vi ha dette?
Nå vil vi gjerne høre hvem vi skal stemme på ved valget. Vi vil ha svar fra alle politiske partier som stiller til valg i Molde og omegn. Hva vil dere gjøre med denne saken om dere får makta?
Om noen er interessert i mer info anbefales å lese om saken på «Nei til giftdeponi i Molde», neitilgiftdeponi.com, og «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» eller snakke med noen som har gjort seg opp en mening og har greie på det.
Fylkesmannen tilrår på visse vilkår at kommunalministeren godkjenner reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand, som opnar for deponi for farleg uorganisk avfall.
Reguleringsplanen legg til rette for at Bergmesteren Raudsand og samarbeidspartnarane Veidekke og Stena kan etablere deponi for farleg uorganisk avfall i fjellhallar på Raudsand. Det er også planar om gjenvinningsanlegg. Planane skapte stor splid lokalt. I kommunestyret vart det fleirtal 13 – 8 for planen.
Til ministeren
Sidan det var motsegner til planen som kommunestyret i Nesset vedtok i mai, går saka vidare til kommunalminister Monica Mæland. Fylkesmannen har oppsummert saka for departementet, og har sendt over si tilråding.
Motsegner Både nabokommunar og Møre og Romsdal fylkeskommune melde som kjent motsegn til planen. Fylkesmannen peiker i sin gjennomgang på at fleire av motsegnspunkta overlappar heilt eller delvis. Etter dialog mellom partane vart det konkludert med at mekling i saka ikkje ville vere hensiktsmessig. Det vert også vist til at Fylkesmannen og NVE har trekt sine motsegner etter justering av planen.
Giftfritt Nesset ikke bekymret over fylkesmannens godkjenning
Vi anser det til å være helt udramatisk. Dette er ren arealplangodkjenning og har lite og gjøre med deponi, miljø Og forurensning. Det blir overlatt til andre etater og regjeringen og avgjøre.
Motstanden i Møre og Romsdal fortsetter.
Politiske partier på fylkesnivå har gjort motvedtak, med unntak av Høyre. 6 nabokommuner har gått til innsigelse, inkludert Møre og Romsdal fylkeskommune. Vedtak av Raudsand vil bety overkjøring av lokaldemokratiet og det vil være oppsiktsvekkende.
Fylkesmannen godkjenner reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand i Nesset og har sendt den over til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for behandling. Denne planen åpner for å etablere et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand, men Fylkesmannen har ikke vurdert forurensingsfaren. – Saka er svært kompleks og konfliktfylt så den er løftet opp på direktoratsnivå, sier fagsjef Jon Ivar Eikeland i Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen. Tilrådinga gjelder bare området på land.
En av norgeshistoriens største eksplosjoner i fredstid ble natt til torsdag 5. mai 1994 utløst på Raudsand. Eksplosjonen var så kraftig at vindu på andre siden av fjorden knustes. Avstanden er 2300 meter i luftlinje.Eksplosjonen var i det 11 meter høye heistårnet av betong. Tårnet med en grunnflate på 15 x 11 meter vart knust til småbiter under eksplosjonen.En betongvegg på 150 tonn fløy 50 meter gjennom lufta. Det er mange teorier om årsaken til eksplosjonen med krasse angrep i sosiale medier.
Bilde fra eksplosjonen. Foto Romsdals Budstikke
I en rapport utarbeidet av konsulentselskapet Mepex av Geir A Sørensen for Stena Recycling 6. juli 2018 beskriver Mepex eksplosjonen: «sannsynlig årsak er opphopning av hydrogengass fra det deponerte avfallet i sjakten og antennelse av gnist fra elektrisk utstyr i heishuset«. Beskrivelsen er vedlagt konsekvensutredningen (KU) til reguleringsplanen.
Fra Mepex-rapporten
Rapporten er skrevet av Geir A Sørensen som er partner i konsulentselskapet Mepex. Sørensen representerer Stena Recycling som senioringeniør i deponiprosjektet og er eneste person fra Stena Recycling som fronter prosjektet. Rapporten har altså samme person som oppdragsgiver og forfatter!
Rapporten fra KU om at årsaken var en hydrogeneksplosjon stemmer overens med en rapport utarbeidet av Chiara Isola og Ola Øverlie:
25 år etter er det fortsatt gassdannelse fra gruvene.
Romsdals Budstikke hadde dagen etter et sort oppslag i avisa med tittelen «Timer fra katastrofe«. I teksten skriver avisa «Eksplosjonen skyldes trolig at gassutvikling fra avfall som Aluscan lagrer i gruvegangene«.
Forsiden av Romsdals Budstikke 6. mai 1994
I dagene før eksplosjonen var det fint vær og vindstille som medførte stillestående luft i tårnet. Veidekke hadde en luftkompressor stående i tårnet som var påslått. Kompressoren var trykkregulert slik at den starter å produsere igjen når det blir lite luft på tanken. Når kompressoren starter opp vil det oppstå en gnist i start-releet. Dette kan ha vært nok til å antenne gass som har lagt seg i gruvesjakta under tårnet.
Været dagen før eksplosjonen på Hanem.
Romsdal politikammer og Nesset lensmannskontor ledet en omfattende etterforskning. Eksperter fra Kripos, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Sintef deltok i etterforskningen.
Politiet konkluderte med at eksplosjonen skyldes gass fra produksjonen til Aluscan.
Beskrivelse av saken i Romsdals Budstikke 30. juni 1994Politiet kunne i 1994 ikke utelukke nye eksplosjoner. Det var basert på en konsekvensutredning av Sintef om hendelsen. Romsdals Budstikke 30. juni 1994
Romsdals Budstikke’s leder 7. mai 1994 hadde følgende utsagn: «Vi ser det som nødvendig med en fullstendig gransking av eksplosjonen 5. mai.» og «Kan man føle seg sikker på det i de mange gruvegangene ned til 600 meter under jorda ikke finnes hulrom fylt med gasser som utgjør en sikkerhetsrisiko?» Ennå 25 år etterpå er det ikke kommet gode svar på disse spørsmål.
Romsdals Budstikke 7. mai 1994
Under det planlagte anlegget på Raudsand er det enormt med gruveganger hvor det er dumpet avfall. Finnes det lommer med gass?
3D-bilde av gruvegangene
Sannsynlig årsak til eksplosjonen er opphopning av hydrogengass fra det deponerte avfallet i sjakten og antennelse av gnist fra elektrisk utstyr i heishuset. Mepex 6. juli 2018
I et oversendingsbrev tilrår fylkesmannen en godkjenning av reguleringsplanen. Vurderingen er en planfaglig vurdering og under forutsetning av at det blir gitt konsesjon etter forurensningsloven. Kommunene fant ingen grunn til å gjennomføre mekling i saken.
Nåværende fylkesmann som nå godkjenner reguleringsplanen på Raudsand var tidligere rådmann i Nesset kommune. Hun undertegnet gjeldende kommuneplan sammen med dagens ordfører.
Nåværende fylkesmann er tidligere rådmann i Nesset kommune. I stillingen som rådmann var hun saksbehandler og forslagsstiller til gjeldende kommuneplanen for 2012 – 2020. I denne kommuneplanen er området merket med gruvedrift. Den nye reguleringsplanen er i konflikt med denne planen. Fylkesmannen undertegnet i 2012 gjeldende kommuneplan sammen med dagens ordfører.
Vi kjenner ikke til behandlingen av den mulige inhabiliteten til Fylkesmannen. Problemstillingen er tatt opp i kontrollutvalget. Den er også innsendt fylkesmannen. I forvaltningsloven § 6 andre ledd står det: “Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans utpartiskhet,…”. Etter vår mening vil fylkesmannen være inhabil. Riktig saksbehandling vil da være at en settefylkesmann behandler saken.
Artikkelen om Molde og Giftdeponiet på russisk TV er spredt viralt. Ingen andre artikler på nettsiden til «Nei til Giftdeponi» har flere visninger.
Kart over lesere av artikkelen om innslaget på russisk tv.
Artikkelen «Giftdeponiet i russisk tv» er den mest populære artikkelen på nettsiden. Artikkelen er delt over 50 ganger på facebook sammen med delinger på andre sosiale medier. Google translate er brukt for å oversette artikkelen til mange forskjellige språk.
Artikkelen er lest fra hele 48 land.
Besøkende fra 48 land er registrert og sammen med besøkende fra hele Norge. Artikkelen er mest lest i Norge. Sverige, USA, Tyskland, Spania og Nederland kommer høyt på lista.
Den landsdekkende russiske kanalen Canal 5 hadde i helgen en reportasje om Norge og miljø. Deponi-saken i Nesset ble trukket fram.
Skjermdump fra reportasjen om miljø og det planlagte deponiet i Rausand i Nesset. Foto: Skjermdump/Canal 5
Reportasjen viser bilder av Molde, samt det nærliggende giftdeponiet. I reportasjen blir det planlagte avfallsdeponiet som Veidekke planlegger på Rausand i Nesset omtalt.
– Den virkelige trusselen om miljøkatastrofe ligger over Skandinavia. Miljøvernere i Norge har funnet en stor dump av giftig avfall bare noen kilometer fra populære turistmål. Norge er sammen med nabolandet Sverige et av de tre mest miljøvennlige landene i verden, men alt dette kan vise seg å være en myte, står det på hjemmesiden til Canal 5, der reportasjen er linket inn.
– Dårligere på miljø
Fokuset i reportasjen handler om at Norge og Sverige er mye dårligere på miljø og åpenhet enn det landene gir seg ut for å være. Saken i Molde skal være et eksempel på det reportasjen vil ha fram.
– En stor miljøskandale få kilometer fra flotte turistområder, sies det i reportasjen.
Reporteren forteller at det i Sverige skjer liknende saker, og at skandinaviske miljøaktivister har advart myndigheter i barentsregionen om at det kan være langt verre ting enn Molde som ikke får oppmerksomhet. ……………………………………………………………
Nei til Giftdeponi 