Av Harald Storvik (Bergmesteren Raudsand) og Geir A. Sørensen (seniorrådgiver, Stena Recycling AS)
………………….
Vi tror dessverre at sannsynligheten er stor for at Tingvoll og regionen i lang tid vil bli knyttet til gift og forurensning basert på motstandsaksjonens feilaktige skremselspropaganda.
Hittil i år har regjeringen gitt kommunene helt eller delvis medhold i 90 prosent av innsigelsessakene.
Det er kommunene som har ansvaret for kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, men berørte parter kan fremme innsigelse til forslagene slik at det endelige og rettslige planvedtaket overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Nå viser en oversikt fra departementet at kommunene selv har fått bestemme i ni av ti saker hittil i år.
– Det er kommunepolitikerne som kjenner hvor skoen trykker, og jeg er opptatt av å lytte til lokaldemokratiet. Tallene kunne nesten ikke vært tydeligere. Faktum er at vi har valgt å lytte til kommunepolitikerne i dobbelt så mange saker som den forrige regjeringen gjorde, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.
Her på Nordmøre har flere kommuner kommet med innsigelse mot planene for deponi på Raudsand i Nesset, blant dem Sunndal og Tingvoll.
…………………….
En utredning utført av Norconsult på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2016 viser store miljøutslipp ved frakt av farlig avfall til Raudsand. I tillegg til klimaeffekt (CO2) har Norconsult regnet ut surhetsgrad i utslipp (SO2) og utslipp av stoffer som danner ozon (TOPP).
Norconsult bekrefter vår artikkel om store miljøutslipp og kommer til et ennå høyere årlig miljøutslipp. CO2-utslippene kommer på nesten 15 000 tonn pr år. SO2-ekvivalenter kommer på 233 tonn/år og TOPP-ekvivalenter på 177 tonn/år.
Norconsult uttaler også: Raudsand er den lokaliteten som ligger lengst unna hovedtyngdepunktene for kildene til avfallet, og har derfor økt risiko for ulykker som kan medføre miljøkonsekvenser. I tillegg må hoveddelen av mengdene passere flere svært værutsatte havstrekninger på vegen.
Det blir påstått at CO2 utslippene vil gå ned ved at det blir en høyere andel biodrivstoff. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var den totale økningen i klimagassutslippene i Norge på 0,4 prosent fra 2017 til 2018. Oppgangen skyldes at det har vært en mindre andel biodrivstoff i drivstoffblandingen. Årsaken til det er i hovedsak en kraftig reduksjon av importert palmeolje, skriver SSB.
Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent for å nå miljømålene. Å legge et deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall til Raudsand vil gi en stor økning i utslippene og motvirke at Norge når klimamålene. En økning i utslippene vil øke temperaturen på jorda.
Veidekke / BMR må importere store mengder avfall fra Europa til det planlagte anlegget på Raudsand. NOAH har nylig fått tillatelse til å importere avfall fra Hellas og Veidekke / BMR ønsker å motta samme type avfall. Nesset kommune ønsker det samme avfallet til Raudsand.
Her er et eksempel på frakt av avfall fra Hellas:
Hvorfor vil et firma i Hellas vil sende avfall gjennom hele Europa for å bli kvitt det?
Her er tillatelsen fra Miljødirektoratet:
https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/07/import-fra-hellas.pdf
Kilde:
https://www.vern-om-oslofjorden.no/2019/07/import-et-miljovennlig-alternativ
Veidekke / Bergmesteren Raudsand vil frakte giftig forurenset svovelsyre fra Fredrikstad til Raudsand. Kostnaden for leveringen vil overstige en halv milliard årlig. Og det uten at frakt- og miljø-kostnadene er medregnet. Forurensningen vil ramme Nordmøre.
Firmaet Kronos Titan i Fredrikstad produserer pigmentstoffer fra titanjernmalm, som brukes som fargestoff i maling, plast og gummiprodukter. I produksjonen er syren et biprodukt som i dag deponeres.
I salgsoppgaven som danner grunnlag for salg av statens eiendommer på Raudsand har Colliers International utarbeidet en verdivurdering for Direktoratet for mineralforvaltning. I verdivurderingen er kostnadene for svovelsyre anslått til 2 500 kroner pr tonn. De beregner at det årlig vil leveres 200 000 tonn syre. Årlig kostnad for levering av syre fra Kronos er dermed 500 000 000 kroner (en halv milliard kroner). Og det er uten fraktkostnader.
Administrerende direktør Per Thoen i Kronos Titan uttaler at «Alternativet Raudsand der avfallssyren skal transporteres 1100 kilometer med tankbåt faller ut allerede på transportkostnadene. Høye drifts- og investeringskostnader i dette prosjektet gir ytterligere usikkerhet».
Hvis ikke Kronos leverer syren til Raudsand er det ikke økonomi i prosjektet.
Bakgrunn:
https://neitilgiftdeponi.com/2019/07/10/frakt-til-raudsand-gir-store-miljoutslipp/
https://neitilgiftdeponi.com/2018/04/07/kronostitan-nei-til-raudsand/
https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/07/colliers-verdivurdering.pdf
For å frakte avfallet til Raudsand vil det forbrukes store mengder drivstoff med tilhørende store CO2 utslipp. Totalt vil merutslippet for frakt til Raudsand være over 10 000 tonn CO2. Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent. Å legge et deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall til Raudsand vil gi en stor økning i utslippene og vanskeliggjøre målene om utslippskutt.
Seilingsdistansen fra Fredrikstad til Raudsand er i følge «Den Norske Los» om lag 600 nautiske mil.
Finnstraum er en kjemikalietanker som brukes som eksempel. Andre båter i samme størrelse vil ha tilnærmet samme drivstofforbruk. Det brukes en faktor på 154 kWh/nautisk mil for 13 knop (basert på modellforsøk). Verdiene finnes i en rapport fra Rolls-Royce Research & Technology Department.
I analysen brukes det en faktor for drivstofforbruk på 192 g/kWh.
| Distanse (nautiske mil) | 600 |
| Tid (timer) | 46 |
| Forbruksfaktor (kWh/nautisk mil) | 154 |
| Akkumulert effekt (kWh) | 92 400 |
| Spesifikt drivstofforbruk (g/kWh) | 192 |
| Drivstofforbruk (kg) | 17 741 |
Drivstofforbruk Fredrikstad til Raudsand er 17 741 kg. Båten Finnstraum er ofte på besøk hos Hustadmarmor i Elnesvågen og returfrakt sørover kan være aktuelt men uansett vil båten forbruke drivstoff til Fredrikstad og fra Raudsand. Dette drivstoffet er ikke medtatt her.
I ROS-analysen for transport til Raudsand opplyses det om 50 årlige anløp for Kronos-syren.
Årlig drivstofforbruk for frakt av Kronos-syren: 50 anløp* 17 741 kg = 887 050 kg.
DNV GL opplyser i en rapport fra 2018 at drivstoffkostnaden er på 6472 NOK/tonn. Prisen er basert på innhentede priser fra Clarksons Research og vurderinger rundt historisk observerte pumpepriser i Norge. Årlig merkostnad for kun drivstoffet vil da være på 5.74 millioner kroner for å frakte Kronos-syren til Raudsand.
Det anslås i ROS-analysen at det vil være 65 anløp med flyveaske og bunnaske med pukk som returfrakt. Avstanden fra Oslofjorden til Raudsand er 600 nautiske mil. Mye av flyveasken og bunnasken vil ha en betydelig lengre frakt. Uttransport av pukk er også oppgitt med Europa som marked og som snitt kan da avstanden til Oslofjorden brukes.
Utgangspunktet er en båt av samme størrelse som Finnstraum noe som gir følgende regnestykke:
| Distanse (nautiske mil) | 600 |
| Forbruksfaktor (kWh/nautisk mil) | 154 |
| Akkumulert effekt (kWh) | 92 400 |
| Spesifikt drivstofforbruk (g/kWh) | 192 |
| Drivstofforbruk (kg) | 17 741 |
| Antall pr år | 65 |
| Utseilt distanse i løpet av et år (nautiske mil) | 78 000 |
| Totalt drivstofforbruk (kg) | 2 306 304 |
I tillegg vil frakt av annet uorganisk avfall og frakt med bil komme i tillegg.
Totalt vil frakt av flyveaske, bunnaske og pukk bruke over 2 300 000 kg drivstoff.
For å beregne CO2-utslipp multipliseres drivstofforbruket med en faktor på 3.175 kg CO2 per kg drivstoff.
| Drivstoff for frakt av Kronos-syren (kg) | 887 050 |
| Drivstoff for frakt av Flyveaske/Bunnaske/Pukk | 2 306 304 |
| Totalt drivstofforbruk | 3 193 354 |
| CO2 (kg) (basert på faktor 3.175) | 10 139 000 |
Total vil merutslippet for frakt til Raudsand vær over 10 000 tonn CO2. Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent. Å legge et deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall til Raudsand vil gi en stor økning i utslippene.
På tråden – Romsdals Budstikke
Av Cecilie Skjengen, Nye Molde Senterparti, 5.kandidat til kommunstyrevalget
Nye Molde SP er sterkt kritisk til etablering av deponi for farlig uorganisk avfall på Rausand i Nesset. Med oss på laget har vi både fylkespartiet og Møre og Romsdal sin representant på Stortinget.
Det planlagte deponiet vil ligge like ved Sunndalsfjorden, som er nasjonal laksefjord og vil kreve transport av risikomateriale langs flere sårbare og værutsatte kystparti på veien nordover. Sunndals- og Tingvollfjorden er i dag en viktig del av verdiskapningen i fylket, både når det kommer til matproduksjon og reiseliv. Føre-var-prinsippet er sterkt forankret i norsk forvaltning, spesielt når det kommer til påvirkning av natur og matproduksjon og burde uten tvil slått inn i dette tilfellet.
Det er snakk om enorme mengder avfall som skal bearbeides og lagres i området. Selv om det er tenkt at noe av avfallet skal gjenvinnes, vil store mengder avfall og restprodukter med potensielt stort skadepotensiale måtte lagres. Uten lagring ville det naturlig nok ikke ha vært behov for de enorme fjellhallene som er skissert fra utbygger. En stor andel av dette avfallet kommer fra østlandet eller er importert fra andre land. Et slikt deponi vil kunne påvirke nærområdet, ikke bare i den perioden det skal være i drift, men også i mange generasjoner framover, da det som ligger lagret ikke vil forsvinne. I tillegg har Rausand fra tidligere svært negative erfaringer med hva som kan skje hvis firma med denne type aktivitet skulle gå konkurs og ansvaret for opprydding blir usikkert.
Som Miljødirektoratet tydelig påpeker i sin gjennomgang av konsekvensutredningen fra Bergmesteren Rausand, er denne svært mangelfull og det er mange spørsmål som fremdeles står ubesvart etter å ha lest dokumentet. Dette har også vært påpekt i flere av de mange høringsinnspillene som kom inn i forbindelse med saken. Et av områdene som er lite vektlagt er de potensielle negative konsekvensene et slikt deponi vil ha for eksisterende næring i området, både hvis det skulle forekomme uønskede utslipp, men også når det kommer til svekket omdømme. Reiselivsnæringa er svært kritisk til hva etableringen av et Nasjonalt deponi vil bety for omdømmet til området og om Molde kommune i framtiden vil bli assosiert som en gift-kommune. Det er satset mye på lokalprodusert mat og økologisk produksjon i tillegg til tradisjonelt landbruk i området. Aktørene her ser også med bekymring på etableringen av et deponi i bakgården. Havbruk er et område det både på fylkesnivå og nasjonalt er bestemt at det skal satses på, ei næring som er avhengig av både godt omdømme og rene fjorder. Bare på lokalitetene i Tingvollfjorden er det rundt 40 ansatte som kan bli direkte påvirket av etableringen, i tillegg til de positive ringvirkningene disse lokalitetene har for verdiskapningen lokalt.
Det er knyttet stor usikkerhet til hva konsekvensene av de massive utfyllingene som må til for å etablere dypvannskai i forbindelse med deponiet kan føre til og om dette i det hele tatt er gjennomførbart. Transport langs en langstrakt kyst med utsatte havområder, eventuelt langs kronglete vestlandsveier er heller ikke vektlagt i risikoanalysen. Det stilles spørsmål til metoden som er tenkt brukt for gjenvinning og det er foruroligende hvor store volum med risikoavfall som skal til for å gjøre prosjektet lønnsomt. Alt i alt er det alt for mange usikkerhetsmomenter knyttet til prosjektet, som potensielt kan være med på å påvirke helse og sikkerhet til lokalbefolkningen i generasjoner framover.
Den store skepsisen blant både innbyggerne i Nesset og ikke minst nabokommunene bør etter vår mening hensyntas. Nye Molde SP stiller seg samlet bak den lokale motstanden og sier et tydelig nei til deponi på Rausand.
Fylkesmannen har no deponisaka til behandling. Den går til departementet over sommaren.
– Vi fekk saka inn frå Nesset kommune like før ferien, og er no i full gang med å gå gjennom den. Det vil nok ta litt tid, seier Sveinung Dimmen, plansamordnar hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Han viser til saka om reguleringsplan for Raudsand, som opnar for etablering av deponi for farleg uorganisk avfall. Saka vart vedtatt av eit fleirtal i kommunestyret i Nesset, men sidan nabokommunar har levert motsegn, må saka vidare til kommunaldepartementet.
– I forkant av oversending til departementet, går vi gjennom alle vedlegg, tek stilling til motsegnene, og kjem med ei tilråding, opplyser Dimmen.
Sidan det no er ferietid hos Fylkesmannen, og fleire avdelingar må komme med sine vurderingar, går nok ikkje saka vidare før over sommaren, seier Dimmen.
– Men vi er i kontakt med departementet om saka, og held dei oppdatert. Det er dessutan ferietid der også, seier Dimmen.
https://www.rbnett.no/nyheter/2019/07/08/Over-til-departementet-etter-ferien-19452969.ece
Lodve Solholm går inn i kampen mot deponi for farleg uorganisk avfall på Raudsand. Han vil bruke erfaring og nettverk frå politikken og tida som fylkesmann – og ser ingen problem med det.
«Jeg velger meg et giftfritt Nesset» heldt før helga årsmøte, og valde tidlegare fylkesmann Lodve Solholm som ny styreleiar etter Kristin Sørheim. Ho held fram i styret som nestleiar.
Resten av styret er Stig O. Jacobsen fra Gjemnes, Olbjørn Kvernberg fra Molde, Anne Grete Svenøy fra Molde, Per Sefland fra Kristiansund, Ola Øverli fra Molde, Peder Hanem Aasprong fra Tingvoll og Erik M. Langseth fra Nesset, ifølgje ei pressemelding frå organisasjonen.
Til Romsdals Budstikke seier Lodve Solholm dette om kvifor han no vil ta på seg vervet som styreleiar i organisasjonen.
– Eg har alltid vore samfunnsengasjert. Og eg meiner at eg framleis har noko å bidra med for Møre og Romsdal, sjølv om eg no er pensjonist. Eg har med meg erfaring, kompetanse og nettverk frå eit lang liv i politikken og som fylkesmann, som eg meiner vil komme til nytte i vervet, seier Solholm.
Saka om muleg etablering av deponi for farleg avfall på Raudsand har som kjent utløyst heftig debatt, høgt lokalt konfliktnivå og splitta partigrupper. Nesset kommune sa i juni ja til reguleringsplanen som opnar for at Bergmesteren, Stena og Veidekke kan etablere deponi for farleg avfall. Men med motsegn frå nabokommunar, går saka over til kommunaldepartementet for avgjerd.
Solholm opplyser at han ikkje har vore særleg tett på denne saka fram til no, og kjenner den mest frå medieomtale. Han skal tysdag ha møte med leiinga i organisasjonen for oppdatering, og strategi-planlegging.
– Eg deler synspunkta deira, og meiner at dette er eit prosjekt vi bør vere svært forsiktige med, seier Solholm.
– Fram til nyleg var du Fylkesmann i Møre og Romsdal – er det uproblematisk for deg slik å gå inn i ei lokal konfliktsak?
– Det er no eit halvt år sidan eg slutta som fylkesmann. Eg ser ikkje engasjementet og vervet i denne saka som problematisk, seier Solholm. Og poengterer at han som fylkesmann var bevisst på kva han engasjerte seg i, og at det overordna er det viktig i å ta vare på fylket. Solholm stadfester at han er kjend med det høge konfliktnivået i saka.
– Korleis vil du jobbe med saka – det er ganske seint i prosessen?
– Saka skal over til departementet. Eg har jo ein del kontaktar der, som eg kan nytte meg av. Nettverket eg har opparbeidd, finst der framleis, sjølv om eg no er pensjonist.
– Så no kontaktar du kommunalminister Mæland?
– Det kan hende. Vi ber kanskje om eit møte, det er ikkje uvanleg. Som fylkesmann var eg med og formidla kontakt for mange som ville legge fram si sak i departementet. Det er også vanleg at dei kjem på synfaring i saker som denne.
– Kor lang tid antar du departementet vil bruke på denne saka?
– Erfaringa tilseier at det vi ta bortimot eitt år, så truleg vil det dra seg mot neste sommar før vi får svar. I ei så betent sak er det naturleg å bruke tid, det er fornuftig med grundig vurdering sjølv om det da vil ta tid.
Årsmøtet vedtok også ein uttale med kritikk av statens pågåande sal av areal på Raudsand.
– Vi er svært kritisk til at staten no vil selje seg ut av Raudsand. Området inneheld stor forureining, og areal som staten ikkje har rydda opp i. Her er også betydelege malmreservar av nasjonal interesse. Det er skuffande og utruleg at staten vel å forlate området no, og det kan synast som om salet er tileigna éin kjøpar, nemleg Bergmesteren Raudsand eller Veidekke, heiter det mellom anna i uttalen.
– Slik saka står no, bør Næringsdepartementet sette saka på vent, og ikkje gjennomføre eit hastesal før Kommunaldepartementet har konkludert, seier Solholm.
Uten sammenligning forøvrig!
Les mer i artikkelen under:
https://neitilgiftdeponi.com/2003/06/18/jerndrommen-som-brant-opp/
Ber om at salget av område på Rausand stoppes.
Organisasjonen skriver i en pressemelding at «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» ble stiftet i 2017 og er en tverrpolitisk grasrotorganisasjon med primært geografisk nedslagsfelt for innbyggerne i Nesset, Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Kristiansund og Averøy, samt kommunene Molde og Midsund ut fra den forestående kommunesammenslåing.
Organisasjonens formål er å stoppe planene for etablering av deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand. I tillegg ønsker organisasjonen å bidra til å stanse planene for utvidelser av dagens virksomhet, det såkalte deponi 2. Samtidig skal organisasjonen ha fokus på opprydding etter tidligere drift.
Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» avholdt årsmøte på Angvik Gamle Handelssted torsdag denne uka. Det var stort fremmøte av medlemmer og andre observatører som sympatiserer med foreningens arbeid.
Årsmøtet vedtok å komme med en uttalelse vedrørende statens pågående salg av landarealer på Raudsand: Staten har ved Næringsdepartementet i disse dager lagt ut for salg statens eiendommer på Raudsand.
Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» stiller seg svært kritisk til at staten på dette tidspunkt vil selge seg ut av Raudsand. Det området som nå selges, inneholder stor forurensning, og arealer som staten ikke har ryddet opp i. Det er også betydelige malmreserver av nasjonal interesse. Det er skuffende og utrolig at staten velger og forlate området på dette tidspunktet, og det kan synes som at salget er tilegnet én kjøper, nemlig Bergmesteren Raudsand eller Veidekke.
– Vi mener at staten må rydde opp i sitt område som har så store mengder forurensede masser, til dels av ukjent karakter, i grunn og deponier. Staten kan ikke selge mineralressurser – gjenværende – av dette omfang, og som har potensiell utvinningsverdi i fremtiden ved ny teknologi.
– Vi ber om at salget stoppes.
Årsmøtet valgte følgende nye styre for organisasjonen:
Styreleder Lodve Solholm Ålesund
Nestleder: Kristin Sørheim Tingvoll, Styremedlem Stig O. Jacobsen Gjemnes, Styremedlem Olbjørn Kvernberg Molde, Styremedlem Anne Grete Svenøy Molde, Styremedlem Per Sefland Kristiansund, Styremedlem Ola Øverli Molde, Styremedlem Peder Hanem Aasprong Tingvoll, Styremedlem Erik M. Langseth Nesset.
Tidligere fylkesmann i Møre og Romsdal, Lodve Solholm fra Ålesund, er valgt til ny styreleder i organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset». Kristin Sørheim fra Tingvoll er nestleder.
Dette melder organisasjonen selv i en pressemelding.
Styremedlemmer er Stig O. Jacobsen fra Gjemnes, Olbjørn Kvernberg fra Molde, Anne Grete Svenøy fra Molde, Per Sefland fra Kristiansund, Ola Øverli fra Molde, Peder Hanem Aasprong fra Tingvoll og Erik M. Langseth fra Nesset.
Organisasjonens formål er å stoppe planene for etablering av deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand. I tillegg ønsker organisasjonen å bidra til å stanse planene for utvidelser av dagens virksomhet, det såkalte deponi 2. Samtidig skal organisasjonen ha fokus på opprydding etter tidligere drift.
Organisasjonen stiller seg svært kritisk til at staten vil selge seg ut, og at de heller bør rydde opp i området.
– Vi mener at staten må rydde opp i sitt område som har så store mengder forurensede masser, til dels av ukjent karakter, i grunn og deponier, skriver organisasjonen i pressemeldingen.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen(V) møtte torsdag 27. juni 2019 folk som til lands og til vanns markerte motstand mot planene om et nasjonal deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand. Han la inn en stopp under besøket til miljøene på Tingvoll gard
Flere bilder:
https://www.auraavis.no/bildeserier/tingvoll/nesset/da-ola-elvestuen-kom-til-bygds/g/5-5-160125
Nei til Giftdeponi 