Av Arild Høsteng
Ønsker å støtte Mellvin Steinsvoll, Toril Melheim Strand, Kjersti Hafsås Svensli og May Tove Bye Aarstad i avgjørelsen de tok i Nesset kommunestyre på forrige torsdag.
……………………………………
Måned: mai 2019
Et deponi i Brevik kan gjennomføres uten fare for helse eller miljø
Brevik har utpekt seg som det mest egnede alternativet for deponi for behandlet uorganisk farlig avfall, skriver Bellona-leder Frederic Hauge i dette svarinnlegget.
Norge trenger ny kapasitet for håndtering av uorganisk farlig avfall. Selv i en sirkulær økonomi vil det være behov for å ta miljøgifter ut av kretsløpet, og prosessen er på overtid med å planlegge et nytt deponi for behandlet uorganisk farlig avfall. Brevik har utpekt seg som det mest egnede alternativet, og kan gjennomføres uten eksplosjonsfare eller fare for skadelige utslipp.
Likevel er påstander om slike farer tilbakevendende i debatten, og Bellona svarte på en del av dem på TU.no den 04.05. Vi registrerer at et tilsvar til vårt innlegg fra Henriette Thorp, psykologspesialist og styremedlem i Vern om Grenland (VoG), gjentar og forsterker de samme påstandene. Vi spør oss hva som oppnås med dette – foruten å spre unødvendig frykt?
Thorp skriver at regiongeolog «Dahlgren (…) reagerer på Noahs påstand i deres konsekvensanalyse. Noah hevder at kalkfjell er selvreparerende og selvtettende». Videre skriver hun at en rapport fra professor Lauritzen «(…) viser at kalkstein i bruddsonene i gruvene vil løse seg opp over tid». Dette har Bellona svart på i vårt innlegg av 4. mai: «Deponimotstanderne hevder at konsekvensutredningen for Brevik forutsetter at berget er tett og selvtettende og dermed ikke skulle forårsake utlekking i drifts- og etterdriftsfasen. Dette har aldri vært hevdet i konsekvensutredningen. Poenget er ikke hvor tett berget er, men om utlekking vil utgjøre noen miljørisiko. Konsekvensutredningen beskriver hvordan den kontinuerlige vanngjennomstrømningen i en driftssituasjon, med oppsamling og rensing av gruvevann, vil få miljøtilstand «God» før det slippes til fjorden. Etter deponiet avsluttes vil gruven fylles med vann, noe rapporten som deponimotstanderne baserer kritikken sin på ikke ser ut til å ha fått med seg. Dette gjør at utlekking heller ikke da vil være noe problem, på grunn av lav vanngjennomstrømning, egnet bergmasse, og lav utlekking fra det allerede behandlede avfallet.»
Dersom det skulle være noen tvil er det altså uttalelsene fra regiongeologen og rapporten fra Lauritzen vi svarer på her, og det faglige grunnlaget finnes i vurderingene fra Norges Geotekniske Institutt.
Thorp trekker også frem et tema som er mindre repetert i debatten: Biologisk gassdannelse. Som beskrevet i KU (Miljørisikovurdering kap. 7.6) er det lite sannsynlig med slik gassdannelse, og forholdene ligger til rette for at eventuell gass blir immobilisert, slik at den ikke utgjør noen fare. For å få dette endelig bekreftet vil det gjennomføres nye forsøk, gitt at det blir en reguleringsplan for Brevik.
I tillegg er Thorp bekymret for folkehelsa til beboerne i Grenland. Frykt må tas på alvor, men det faglige grunnlaget viser at et deponi i Brevik kan gjennomføres uten fare for helse eller miljø. Ser Thorp at det kan være problematisk når hun som psykolog likevel bidrar til å spre frykt?
Hovedproblemet til VoG er likevel at de fremstiller saken som om vi kan gjenvinne oss ut av deponibehovet. Thorp skriver: «(…) Bellona (…) ønsker seg et giftdeponi. Er det ikke gjenvinning og resirkulering fremfor gammeldags og forurensende deponering, som bør være fremtiden?»
Dette er problematisk av flere grunner:
- Brevik vil ikke være et «giftdeponi», men et deponi for behandlet og stabilisert farlig avfall – som ikke lenger utgjør noen fare for omgivelsene.
- Deponering er ikke forurensende, snarere tvert imot – det er en velprøvd metode for å lagre stabilisert uorganisk farlig avfall. Med renseanlegget vil det gi forbedret tilstand på vannet som slippes til fjorden sammenlignet med dagens situasjon.
- Vi kan ikke gjenvinne oss ut av deponibehovet. Som beskrevet i vårt innlegg av 4. mai: «Industrien og forskermiljøer har i over 25 år jobbet for slike løsninger, men det er krevende – og derfor er det heller ikke noen industrielle aktører som foreløpig kan tilby ferdigutviklede og bærekraftige gjenvinningsløsninger. Deler av avfallet inneholder dessuten miljøgifter som må uskadeliggjøres, ikke resirkuleres.» Dette gjelder for eksempel kvikksølv.
Hjelper det når VoG gir falske forhåpninger om at resirkulering kan fjerne deponibehovet?
(Nei til giftdeponi er imot deponi i Brevik)
Arbeiderpartimedlemmene i Nesset sviktet sitt eget parti
Av Hilde Falch-Krokå
Som norsk statsborger blir jeg mer og mer sjokkert over fremgangsmåtene i Nesset kommune, med ordfører Rolf Jonas Hurlen i spissen. Det må da være visse spilleregler som skal følges for at politikk skal ha noen funksjon i vårt samfunn.
……………………………………………
Mye rart fra Jacobsen
Av seniorrådgiver Geir Sørensen, Stena Recycling
Stig Jacobsen, når kommunestyrevedtaket i Nesset gikk motsatt vei av hva du har jobbet for og har lagt ned store ressurser i, er det lov å være skuffet! Det ville vi også vært, om resultatet hadde vært motsatt.
…………………………………………………
«Jeg må få si at jeg syns det er utidig og ikke lite frekt, å karakterisere flertallet i nabokommunens kommunestyre»
Nestleder og daglig leder i gruppa som kjemper mot utviklinga på Raudsand, sier han er trist fordi han mener at vi 13 som utgjorde flertallet i Kommunestyret i Nesset sist torsdag, gambler med naturen.
Unnskyld, men dette er tøv fra ende til annen.
Jeg har grunn til å tro at vi som utgjorde flertallet i avstemmingen forlanger uten forbehold, at all drift i fjellsida og ved fjord, ja sågar langt inne i nye fjellhaller på Raudsand, skal foregå etter siste lovkrav.
……………………………………………
Vil ikke ekskludere Ap-medlemmer
Arbeiderpartilaget i Nesset ønsker ikke å ekskludere medlemmer.
………………………………………………………………………..
I en kort pressemelding etter styremøtet skriver styret: Styret er skuffet over vedtaket i kommunestyret der vår gruppe var delt trass i medlemsmøtet sitt vedtak i saken om reguleringsplan på Raudsand. Styret vil likevel ikke ekskludere disse medlemmene.
Anders Torvik har full tillit som leder i Nesset Arbeiderpartilag og som vår fremste kandidat til kommunestyret i Molde Arbeiderparti.
https://www.driva.no/nyheter/2019/05/29/Vil-ikke-ekskludere-Ap-medlemmer-19144314.ece
Kampen mot deponi held fram
Motstandar av deponi på Rausand, Stig O. Jacobsen, vedgår at dei er svært skuffa over vedtaket for avfallsdeponi i Nesset kommunestyre. Jacobsen er næringslivsleiar og dagleg leiar for ein organisasjon som kjempar for eit giftfritt Nesset. Han varslar kamp for å nå fram, i departementet og hos stortingspolitikarane.
https://www.nrk.no/video/PS*9df98b6e-cc87-4960-8ee7-a3d6f900f49c
Nessets ja til deponi betyr lite
Torsdag i forrige uke sa kommunestyret i Nesset kommune, med 13 mot 8 stemmer, ja til et giftdeponi i Raudsand. Enkelte, både medier og andre, har konkludert med at deponiet da ikke blir lagt til Brevik.
Vedtaket i Nesset kommunestyre kommer neppe til å påvirke regjeringens beslutning i vesentlig grad. Nå har miljøvernminister Ola Elvestuen (V) vunnet tid til over valget i september ved å nedsette et såkalt ekspertutvalg. Vi tror ordfører Robin Kåss har helt rett når han frykter at Frps Sylvi Listhaugs gjeninntreden i regjeringen kan få fatale følger for Brevik.
Listhaug ble kastet ut av regjeringen for ett år siden, men er så populær blant Frps kjernevelgere at Erna Solberg nylig valgte å gi henne en ministerpost uten departement.
Listhaug har ved gjentatte anledninger, senest da hun besøkte Bamble i forrige uke, sagt at hun ikke ønsker et giftdeponi til sitt eget hjemfylke.
Derfor er det all grunn til å fortsette kampen og ikke innkassere noen seier etter vedtaket i Nesset kommunestyre. Dette blir dessverre en intern dragkamp i regjeringen, og vedtaket kommer garantert ikke før etter valgdagen 9. september.
Vi frykter også at miljøvernminister Ola Elvestuen blir for «tuslete» når Listhaug og hennes allierte setter politisk kraft bak sitt synspunkt i denne viktige saken.
Så Robin Kåss og alle dere andre, kampen er ikke over!
https://www.pd.no/pd-mener/lokale-nyheter/porsgrunn/nessets-ja-til-deponi-betyr-lite/s/5-40-342786
Stig O. Jacobsen etter deponivedtaket: – Selvtilliten er stor i Nesset
Stig O. Jacobsen mener selvtilliten i Nesset er stor, når de sier ja til et prosjekt nabokommunene er imot og som ikke kan reverseres.
……………………….
Kun Nesset er positiv
Han peker på at miljødirektoratet tidligere har pekt på at Raudsand ikke er egnet.
Og at det er spesielt at av alle de 14 plassene i Norge som har vært vurdert, er det kun lokalpolitikerne i Nesset som er positive til å etablere deponi i egen kommune. Ellers er alle andre steder imot.
– Dette åpner for minste motstands vei. Da unngår de Brevik, hvor det er sterkt motstand og hvor også pressen har tatt et tydelig standpunkt imot.
Usikker horisont
Jacobsen mener aktørene på Raudsand til dags dato ikke har erfaring – og ikke har løftet ett gram farlig avfall.
– Driften på Raudsand har heller ikke vært innenfor driftstillatelsen. Og uansett så vet vi ikke hvem som blir aktører i framtiden. Om det blir norske, Kina eller andre. Og i det øyeblikket selskapet er konkurs, faller det tilbake på staten. Jeg er forundret over at man kan stole på staten og driftsoperatørene, om en ser tilbake på historikken, sier Stig O. Jacobsen.
MDG: – Nye Molde må ta stilling i deponisaken
Skrevet av Carl Johansen og Rannveig Hana
Torsdag vedtok Nesset kommunestyre ein reguleringsplan som legg til rette for etablering av deponi for farleg avfall på Raudsand. Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Averøy, Kristiansund og Halsa har levert innsigelse mot deponiet, det same har fylkeskommunen, og motstanden er stor i mange parti i fylket.
Om litt over eit halvår er Nesset ein del av Nye Molde kommune. MDGs lokallag i Molde, Sunndal, Kristiansund, Tingvoll og Hustadvika samt Møre og Romsdal MDG meiner Nye Molde ved fellesnemnda må ta stilling til om kommunen ønsker giftdeponi.
– Nye Molde kommune må ta stilling til denne saken nå, vi kan ikkje sitje på gjerdet lenger. Det er merkeleg at kommunestyret i Molde så langt ikkje har hatt ei meining om denne kontroversielle saka. No blei reguleringsplanen altså vedtatt, men det tyder ikkje at siste ord er sagt. Det er nødvendig at politikarane i Nye Molde kjem på banen no, i staden for å halde fram med å skyve saken framfor seg, seier Rannveig Hana, andrekandidat for MDG i Molde.
Klimakrisa kjenner dei fleste av oss alvoret i. I det siste har stadig fleire blitt klar over at tapet av naturmangfald er like alvorleg som klimakrisa. Artar og miljø inngår ikkje politiske kompromiss – dei har berre tolegrenser. Utslepp av miljøgifter på grunn av eit giftdeponi på Raudsand, anten lokalt eller under transport langs kysten, vil bidra til ein forringelse av naturen som vi ikkje har råd til.
– At ordførar i Molde Torgeir Dahl kallar dette prosjektet sirkulærøkonomi eller ressursgjenvinning, vitnar det om total mangel på forståing av omgrepa. Å opne eit gigantisk deponi i Nesset, vil bli ei unnskyldning for å ikkje gjenvinne. Når det er lett å lagre billig, er det vanskeleg å skifte over til gjenvinning. Det er også fort gjort å tenkje at “ein stad må jo avfallet vere” – men det må det ikkje. Det er fullt mogeleg å gjenvinne størstedelen av avfallet, som svovelsyre og flygeaske. Den resten som faktisk må lagrast, er det lurare å lagre i fleire, langt mindre, tørre deponi, og unngå langtransport av farleg avfall langs utsette kyststrekningar som Hustadvika, seier Hana.
– Når nabokommunane, Miljødirektoratet og fylkeskommunen går mot prosjektet, seier det oss at mange fryktar konsekvensane. Ordførarane i Nesset og Molde stemte, som dei einaste, for deponi då det var oppe i fylkesutvalet. Kva haldning har dei andre politikarane i Molde? Saka skal no opp på nasjonalt nivå. Om det endar med ei godkjenning frå departementet, korleis skal Molde kommune, som då vil vere vertskommune for prosjektet, stille seg? Det treng innbyggarane i både Nye Molde og i Møre og Romsdal ei avklaring på, seier Carl Johansen, førstekandidat for MDG i Møre og Romsdal.
Carl Johansen, førstekandidat for MDG i Møre og Romsdal
Rannveig Hana, andrekandidat i Molde MDG
Sve meiner nytt vedtak i nye Molde kommune vil gjere om deponi-vedtak i Nesset
Eit vedtak gjelder kun til neste vedtak vert fatta. Det betyr at eit nytt vedtak kan gjerast etter valget i nye Molde kommune.
Denne saka kan skape politisk jordskjelv i det politiske miljøet i nye Molde kommune.
Det er du som innbyggjar som bestemmer om din kommune skal ta imot dritten frå resten av landet og frå utlandet, til ditt nærmiljø.
Det er du som innbyggjar som bestemmer framtida for dine barn og barnebarn, om giftdeponiet på Raudsand er måten å ta vare på framtida til dei som skal bu i området.
Nytt fleirtal kan stoppe eit giftdeponi, og gjere om reguleringsplanvedtaket. Det er opp til innbyggjarane i nye Molde kommune, om denne kommunen skal få stempelet som giftdeponikommunen her i landet.
Her blir det innbyggjarane som må ta ansvaret for miljøet i regionen og fjordane, og dette for hundredevis av år framover. Ynskjer folk i framtida og sjå utover ein giftdeponi forrureina fjord, og tenkje attende til den gongen ein trygt kunne gå ut på fjorden med båt, fiske seg matfisk og fange hummer, krabber og reker?
Tenkje attende til den tida då fjordane kunne brukast til oppdrett og sjømatprodukter som var ei av landets viktigaste næringar. Det er du som innbyggjar i nye Molde kommune som bestemmer framtida, og det kan du vere med på å bestemme den 9 september i nytt kommunevalg.
Møre og Romsdal FrP og nye Molde FrP kjem til å kjempe aktivt imot giftdeponiet på Raudsand, og vi vil gjere det vi kan for at vedtaket i Nesset kommune vert oppheva. Vi i FrP kjem til å gjere det vi kan for at nye Molde kommune, IKKJE skal bli kjent som landets «giftdeponi»
Det er ditt valg!
Mvh Frank Sve, Fylkesordførarkandidat, Fylkesleiar og gruppeleiar i Møre og Romsdal FrP.
Nasjonalt deponi i Romsdal fortsatt mulig – naboprotester blir ikke hørt
Tilhengerne håper regjeringen vil velge teknologi som er under utprøving i Danmark.
Snart er det nasjonale deponiet for spesialavfall på Langøya fullt. Alternativet til å etablere et nytt deponi i Telemark, er å lage et nytt deponi i Nesset i Romsdal.
Teknologiene som skal brukes i de to foreslåtte løsningene, er forskjellige. Det foreslåtte deponiet på Raudsand skal inkludere et prosessanlegg basert på den danskutviklede Halosep-teknologien. Den er ennå ikke testet i fullskala. Metoden går ut på å hente ut metaller og salter, noe som reduserer mengdene som går til deponi med rundt 40 prosent.
Et praktisk problem i saken er at tida er knapp. Miljødirektoratet mente i fjor høst at det ikke er godt nok dokumentert at teknologien som foreslås benyttet på Raudsand, er egnet.
Nabokommunene sier nei
I Nesset, som fra nyttår blir en del av nye Molde kommune, er meningene om deponi delte. I formannskapet i kommunen anbefalte et flertall å si nei å omregulere området som er tenkt brukt som nasjonalt deponi.
Men torsdag sist uke snudde kommunestyret, og vedtok med 13 mot 8 stemmer å omregulere området.
Dermed er et viktig lokalt hinder fjernet for de som ønsker en deponiløsning på Raudsand i Nesset.
– Dere vet hva dette vil bety for etablering av nye arbeidsplasser. Raudsand er også et sted med lang tradisjon for industriarbeidsplasser, sa ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) da debatten startet, ifølge Romsdals Budstikke.
Men striden er ikke over. «Kommunene Gjemnes, Sunndal, Tingvoll og Møre og Romsdal fylkeskommune opprettholder
innsigelsen til reguleringsplanen. Ingen av kommunene ser grunn til å gjennomføre mekling med Fylkesmannen i Møre og Romsdal på reguleringsplanen. Nesset kommune oversender derfor reguleringsplan Bergmesteren Raudsand til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for videre behandling», heter det i vedtaket.
Ekspertgruppe er i gang
Mens selve striden om reguleringsvedtaket skal behandles av Kommunaldepartementet, er det Klima- og miljøverndepartementet som i realiteten avgjør hvor det nye deponiet skal ligge. Departementet satte tidligere i vår ned en ekspertgruppe som utreder saken, etter at det tidligere også har vært flere utredninger om spørsmålet.
– Vi er klar over at det er stor motstand i lokalmiljøet rundt Brevik mot NOAHs foreslåtte deponi i Dalen gruver for å overta når det er fullt på Langøya. Spesielt etter at Porsgrunn sa nei til å utarbeide en reguleringsplan i 2015 ble det vanskelig, sa statssekretær Atle Hamar (V) til TU.no i slutten av april.
Store protester i Telemark
Forslaget om å bruke Dalgen gruver i Brevik som nytt deponi, vekker også protester. Motstanderne mener deponiet ikke bør ligge i et så tett befolket område, og at grunnforholdene ikke er gode nok.
–Jeg synes dette er gledelig. Det vil lette trykket på Brevik, sier Knut Schüller som er leder av «Vern om Grenland – nei til deponi», til avisa Varden om vedtaket i Nesset.
Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) tror ikke kampen er over.
– Det er viktig at vi holder trykket oppe på dagens nivå. Saken er ikke avgjort, fordi det er sterke økonomiske interesser bak Brevik-alternativet, sier han til lokalavisa.
Norsk avfallshåndtering (NOAH) som drifter dagens deponi på Langøya, mener det er fare for at industrien blir stående uten deponiløsning hvis ikke Brevik blir valgt raskt.
Hvorfor i alle dager er det de samme direktorat som høster tillit i dag?
Med industrien som nabo, før og nå…!
I en kommune med prioriteringer, som kan få den mest stødige til å skjelve, bevitner de folkevalgte i Nesset sin handlingslammelse stadig vekk.
Det står en representant fra kommunestyret og «messer» om Statens unnvikende holdninger i forhold til tidligere forurensninger på Raudsand.
Å ja, Staten har ikke vært sitt ansvar bevisst, så hvorfor i alle dager er det det samme direktorat som høster tillit fra de fleste kommunestyrerepresentantene i dag…? Samtidig som det uttrykkes tydelig og sterk misnøye mot akkurat dette direktoratet? Det kan da ikke tolkes på annen måte, enn at de som har sviktet på værst tenkelig måte for 20 år siden, nå gis full tillit…? Hva har skjedd fra da, til nå?
Noen må ha oversett et viktig kapittel i boka.
Mange av de samme som satt den gang, sitter og forvalter Statens regelverk også i dag.
Det kommunestyrerepresentanten tydeligvis velger å overse, er KOMMUNENS ansvar i forhold til forurensing og folkehelse.
Som motstander mot forurensinga på Raudsand for 20 år siden, kjenner jeg meg mektig provosert over det plutselige engasjement i forhold til en såkalt opprydding i dag.
Hvor i all verden har Nesset kommune vært i disse 20 åra…?
Å hvor var dere den gang, da forurensinga var «fersk» og faktisk på mange måter muligens kunne vært håndterlig…? I beste fall, delvis.
Hvorfor har ikke dette vært et viktig tema for Kommunestyret i Nesset før?
Kommunen skal, dersom ansvarsrekken skal følges, først være den som reagerer. Dette ble ikke gjort. INGEN skal fortelle meg noe annet…!
Hadde kontinuerlig dialog med, den gang SFT, der de uttrykte forundring over kommunens unnvikelse.
Skybert
Neglisjering, uvitenhet, unnvikelse fra ansvar og hovmodighet er ordene som undertegnede beskriver kommunens holdninger da.
Også den gangen, hadde en gammel AP-representant, tilsynelatende, stor medfølelse over min fortvilelse. Helt til jeg forventa handling…
Da ble mannen en «Skybert».
Har utallige ganger, gjort forsøk på å nå fram til de ansvarlige, men uten å lykkes med det.
Nevn gjerne opprydding, men utdyp gjerne dette.
Hvor vil dere begynne..? Det som har ligget og gjort stor skade på naturen i over 20 år, kan dessverre ikke plukkes i en pose, eller kjøres gjennom et resirkuleringsanlegg i dag.
Ei heller lagres i store, flotte nyanlagte fjellhaller.
Det har rammet på en måte, som jeg ikke helt finner ord, for å beskrive.
De som velger å holde godt på skylappene i dag, må selvfølgelig bare fortsette med det. Det er bare nok en bekreftelse på at det ikke akkurat er kunnskap og viten som råder blandt alle, for å bevisst legge grunnlag for våre kommende generasjoner.
Tilhengere og utbyggere svever på rosa skyer.
Det verserer til stadighet skryt, der tilhengere og utbyggere svever på rosa skyer. Det spørs om jeg muligens vet litt for mye, til å la meg blende av dette.
Som eier av et lite småbruk, beliggende idyllisk til ved sjøen på Raudsand, tok det SEKS år, å få solgt. Det ble VÅR erfaring av å eie eiendom, beliggende som nabo til denne type industri.
At enkelte bruker prisøkning på boliger, som et virkemiddel for å få tillit hos folket, virker for meg helt hinsides all sunn fornuft.
Vi hadde den gang interessenter i hopetall, men støv, lukt, skogsdød, flammer opp av sjøen o.l, satte en stopper for salget.
Lytt til erfaringer. De er reelle !
Det var da.
Hva som nå er i ferd med å skje, tør jeg ikke engang å tenke på.
Lykke til med «oppryddinga», for den det måtte angå !
Facebook innlegg av Lill-Helen Lilleng.
Torgeir Dahl frykter ikke giftstempel på nye Molde kommune
– Slik dette prosjektet har utviklet seg handler det i dag mindre om deponi og mer om sirkulær økonomi og gjenvinning.
Det sier Molde-ordfører Torgeir Dahl (H). Torsdag vedtok kommunestyret i Nesset med 13 mot åtte stemmer å si ja til at det blir laget reguleringsplan for avfallsdeponi på Raudsand. I Molde har Torgeir Dahl fulgt debatten.
– Jeg var jo alene for i fylkestinget da saka ble behandlet. Jeg mener at slik prosjektet har utviklet seg har det blitt mindre deponi og mer sirkulær økonomi og gjenvinning. I mitt hode handler det om avfall som ressurs. Om en generell kompetanse om sirkulær økonomi og om gjenvinning, sier Dahl.
– Nesset-ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) uttalte etter vedtaket at dette kan bli starten på en ny industrihistorie. Hva tenker du om det?
– Jeg støtter Rolf sin vurdering. Det kan være starten på en industri her. Og hvis man kan ta en slik posisjon, så ser jeg positivt på det. Slik jeg opplever det så er både Veidekke og Stena Recycling som står bak, veldig sterke miljø, sier Dahl.
– Men det er sterke motforestillinger mot deponiet …
– Ja, men jeg tror en del henger igjen i den gamle historien der, som jo ikke var så god. Og Bergmesteren Raudsand ble på en måte også hengende igjen i den gamle historien. Men med de nye aktørene mener jeg at prosjektet har tatt en ny retning, sier Dahl. Og understreker at det nå er departementet som skal ta den endelige avgjørelsen.
…………………………………………..
https://www.rbnett.no/nyheter/2019/05/25/%E2%80%93-Det-handler-om-avfall-som-ressurs-19121151.ece
Frp vil stoppe planene om avfallsdeponi på Raudsand i regjeringa
Høyre har ikke en sjanse til å få deponisaka på Raudsand gjennom i regjeringa. Det sier Frp-politiker Frank Sve.
– Jeg har ikke forståelse for at noen ønsker å samle dritt fra hele landet og fra utlandet i et giftdeponi på Raudsand. Dette er ei sak som berører så mange andre sider ved næringslivet i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen bruker hundrevis av millioner kroner på å få reinere fjorder ved å investere i miljøferjer med nullutslipp eller lavutslipp. Kravene til cruisebåtindustrien skjerpes. Vi har en av de beste oppdretts- og sjømatnæringene å ta hensyn til. Hva slags markedsføring er det ut i verden å anlegge et giftdeponi midt i hjertet av fjordene i dette fylket? Det er nesten som at ordfører Hurlen og flertallet i Nesset kommunestyre burde vernes mot seg sjøl, sier Frank Sve.
………………………………………………
Høyre-stikk til naboene i Nesset kommunestyre: «Den såkalte miljøkommunen Tingvoll»
Høyres Arild Svensli mener nabokommunene har lite å fare med når det er snakk om forurensning.
Torsdag sa Nesset kommunestyre ja til reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsands vedrørende nasjonalt deponi for farlig uorganisk avfall.
Under debatten kom Arild Svensli (H) med stikk til nabokommunene, som ikke ville trekke innsigelsene mot reguleringsplanen. Han tok først for seg Sunndal, og sa blant annet at Sunndal uten sammenligning er den kommunen i Møre og Romsdal som slipper ut mest CO2.
– Og jeg synes det er merkelig at et bortimot samlet kommunestyret i Gjemnes er helt imot 50-100 gode arbeidsplasser. Så den såkalte miljøkommunen Tingvoll, som ikke vil gå til megling. Det vil si at de har bestemt seg på forhånd, fyrte Svensli.
Så ramset han opp at det fra Raudsand er snakk om et utslipp på omlag 2 kilo kopper per år. Hydro Sunndal slipper ut rundt 150 kilo i året.
– Og hver konsesjon oppdrettsanlegg cirka 1.000 kg i året. Det er seks anlegg i Tingvoll og fire i Gjemnes, det vil si 10.000 kilo. Så det henger rett og slett ikke på greip.
Vekket følelser
Tingvollordfører Milly Bente Nørsett (Ap) var tilhører til debatten.
– Hva synes du om at Svensli betegner Tingvoll som en såkalt miljøkommune, og det han nevnte om utslipp?
– Jeg satt bare som tilhører, og det er klart at når en får et slikt begrep mot seg så blir en følelsesmessig berørt, sier Nørsett.
Når det gjelder utslipp av kobber, så er det en ting om hva som måtte være i dag. For framtiden peker hun på at nordmørskommunene har vedtatt en felles sjøområdeplan, som også tar miljømessige hensyn. Så å snakke om dagens situasjon er å endre fokus på hva saken dreier seg om – framtiden med hva et deponi kan bringe.
Døråpner
Nå som Nesset har sagt ja til reguleringsplanen, mener hun det åpner døren for at departementet sier ja til et nasjonalt deponi på Raudsand. Nesset og Brevik i Telemark er de to alternativene som står igjen etter at flere steder i Norge har blitt vurdert. Tingvollordføreren ser hvor det kan bære hen, når kommunestyret har sagt hurra til reguleringsplanen. Hun frykter det er mer politikk enn fag som kommer til å avgjøre plasseringen.
Og føyer til etter ja-vedtaket hos nabo Nesset:
– Jeg er kjempeskuffet.
Veldig skuffet
Det er også naboen lenger inn i fjorden:
– Jeg er veldig skuffet over det Nesset har gjort, sier sunndalsordfører Ståle Refstie.
Han synes Svenslis uttalelser om CO2, Sunndal og Hydro er en merkelig kobling. Han bemerker at kommunen og Hydro er opptatt av å ha strenge miljøkrav, og at det i de siste tiårene har funnet sted en enorm forbedring.
Refstie djupt skuffa over deponi-vedtak – Jeg synes det er dårlig naboskap
– Jeg synes det er dårlig naboskap, rett og slett, sier Sunndal-ordfører Ståle Refstie etter deponivedtaket i Nesset kommunestyre.
– Dårlig naboskap
Han sier han er djupt skuffa over vedtaket i Nesset kommunestyre torsdag.
– Jeg synes det er dårlig naboskap, rett og slett. Dette gjelder vårt felles fjordsystem, påpeker Refstie.
I Sunndal vedtok kommunestyret nylig mot én stemme å opprettholde innsigelsen til reguleringsplanen.
– Vi er rykende uenig, konstaterer ordføreren.
……………………..
https://www.driva.no/nyheter/sunndal/2019/05/24/Refstie-djupt-skuffa-over-deponi-vedtak-19113230.ece
Rosene i Molde vil visne
Rosene i Molde kommer til å visne hvis politikerne holder på med giftdeponiet slik de gjør. Men Høyre har ikke sjanse til å få deponisaka på Raudsand gjennom i regjeringa. Vi i Frp vil stoppe planene, sier fylkesleder i Frp Frank Sve.
Vedtaket i Nesset kommunestyre torsdag om å akseptere planene for et deponi for farlig avfall i fjellet på Raudsand, får fylkeslederen i Fremskrittspartiet til å steile.
Raudsand-saka er storpolitikk
– Ordføreren i Nesset og flertallet i kommunestyret ser ut til å tro at saka om handler om noen arbeidsplasser på Raudsand. Saka handler om mye, mye mer. Det er storpolitikk som handler både om klima- og miljøtiltak og Norges renommé som sjømatnasjon og reiselivsnasjon. Vi skal klare å stoppe planene om giftdeponiet. Fremskrittspartiet har fire statsråder i regjering fra Møre og Romsdal. De kjenner alle saka veldig godt, og kommer ikke til å akseptere at gift fra hele landet og andre steder i verden skal havne på Raudsand med risikoen det innebærer for forurensing. Høyre har ikke en sjanse i verden til å få kjørt giftdeponiet gjennom. Vi er nødt til å parkere Høyre i regjeringa, sier Frank Sve til Romsdals Budstikke.
– Sjokkert over Ap og Høyre
Sve, som også er gruppeleder for Frp i fylkestinget, minner om at fylkeskommunen har reist motsegn mot planene for deponiet.
– Jeg er i sjokk over å se hvordan Høyre og Arbeiderpartiet i Nesset har opptrådt i denne saka. De snakker om klima- og miljøtiltak, men når det kommer til stykket, viser de sitt sanne ansikt og sier ja til giftdeponiet. Vedtaket i Nesset kommunestyre er helt uforenlig med den klima- og miljøpolitikken Møre og Romsdal fylkeskommune fører, der vi vil ha reinere fjorder. Jeg er opptatt av hva folk gjør, ikke hva folk sier de skal gjøre, sier Sve.
……………………………………………….
Det er nesten som at ordfører Hurlen og flertallet i Nesset kommunestyre burde vernes mot seg sjøl, sier Frank Sve.
……………………………………………..
https://www.rbnett.no/nyheter/2019/05/24/%E2%80%93-Rosene-i-Molde-vil-visne-19110568.ece
Her kjemper de om å få deponiet
Kommunestyret i Nesset vil ha deponiet Porsgrunn og Brevik ikke vil ha. Vi dro til Nesset for å se nærmere på Raudsand-alternativet.
Kommunestyret i Nesset kommune i Romsdalen i Møre og Romsdal vedtok reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand på torsdag. Det skjedde etter at formannskapet hadde takket nei ni dager før, men thrilleren om Norges avfallsdeponi er langt fra over. Håpet for Brevik har nettopp ligget i den lille kommunen Nesset i Møre og Romsdal. Skjønt til syvende og sist vil det være et ekspertutvalg og sentrale politikere som tar den endelige avgjørelsen.
Verken ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) eller noen andre politikere i Nesset ante noe om at Miljødirektoratet fant kommunen interessant som mulig etablering av et farlig avfallsdeponi.
– I 2016 oppdaget vi at vi var på lista over tolv aktuelle steder, forteller han.
Dette var i første runde. Relativt kjapt kastet direktoratet ut åtte av alternativene. Så sto fire igjen: Rekefjord i Sokndal, Lervika i Kvinesdal, Brevik og Nesset.
– Nå befinner vi oss i finaleheatet. Det er oss eller Brevik, ler han.
Varden møter ham på kontoret dagen etter at selskapet Bergmesteren Raudsand hadde informasjonsmøte i kommunestyresalen i kommunehuset i Eidsvåg. Politikere og andre interesserte dukket opp.
John Strand, styreleder i Bergmesteren Raudsand AS og juridisk direktør og konsernadvokat i Veidekke ASA, informerte: Fylkesmannen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har frafalt innsigelsene sine. Nabokommunene og fylkesmannen har opprettholdt sine uten mekling. Dermed blir reguleringsplanen avgjort av Kommunaldepartementet.
Først etter et par timer kom spørsmålene: – Kan Raudsand gå i lufta? Hva med gasser? Vil deponiene forurense fjorden?
Deponiet sådde en tanke
I likhet med Brevik, var det gamle gruveganger som gjorde at Miljødirektoratet kastet sine øyne på Nesset, men konklusjonen var klar: Gruvene var ikke egnet.
Den konklusjonen er folk enige i. Rødsand Gruber ble lagt ned på begynnelsen av 80-tallet. Gruveganger ned til 600 meter under havet er fylt med stein, vann og avfall fra aluminiumsvirksomhet.
Men tanken på et avfallsdeponi sådde en idé hos en som har drevet med avfall før; gründeren Harald Storvik fra Kristiansund. Nå er han daglig leder i Bergmesteren Raudsand AS. På 80-tallet tjente han godt på å betjene avfall fra oljevirksomheten. Cirka 50 millioner kroner skal han ha fått da han solgte Renovasjon Nord til konkurrenten Norsk Gjenvinning.
Veidekke er den andre aktøren i dette prosjektet. Det er Veidekke som skal stå for utsprengningen av fjellhallene som skal benyttes til deponering av avfall.
Den tredje er Stena Recycling Norge AS, en del av Stena-konsernet. Et av Skandinavias største på avfallshåndtering.
Innleid spesialrådgiver Geir Allum Sørensen forklarer halosep-teknologien:
– Den vil gjenvinne salt og tungmetaller, sier han.
Han kaller det sirkulasjonsøkonomi og lover at deponibehovet vil gå ned.
Halosep-metoden:
- En miljøvennlig måte å håndtere flyvaske.
- Utviklet av Stena Recycling, Vestforbrænding, danske Miljøstyrelsen og EU.
- Sluttproduktene er renset aske, salt og et metallkonsentrat.
- Flygeasken legges på deponi.
- 2019 HaloSep-anlegg på Vestforbrænding utenfor København.
Hva med Kronos Titan?
Magny Helen Torvik, talskvinne for Facebook-gruppa «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», har et klart budskap:
– Miljødirektoratet har valgt Brevik.
Hun tror ikke fjellhaller er et brukbart alternativ. Dessuten er hun bekymret for kyststrekningen.
Syreleder Strand svarer at skipene ikke skal gå over Hustadvika. Skipsleden går langt ut i havet. Folk noterer ivrig.
Svovelsyra fra Fredrikstad-bedriften Kronos Titan er en nøkkel i deponiløsningen. Bedriften hevder det er for dyrt å gjenvinne syra. Dessuten sier de at de ikke vil sende den opp til Raudsand.
– Hvis vi er billigst, kommer syra hit i 2023, sier Strand bestemt.
Men hva med radioaktivitet og hva med fyllinga? Den er folk vel så usikker på. Bergmesteren vil fylle ut industriområdet. Masser skal gjøre industriområdet 30 mål større. Hva med fjorden og bunnforholdene?
Her må vi stoppe litt og fortelle noe om historien til bygda Raudsand. For drøyt 100 år siden var det 17 hus på den vakre plassen, men stedet heter Raudsand fordi sanden er raud. Den inneholder jern, og i 1910 ble Rødsand Gruber etablert for å utvinne jernmalm i berget.
Da begynte bygda å vokse. Den gangen fantes verken forurensningstilsyn eller miljødirektorat, så spillvann og avfall gikk i fjorden. På 80-tallet var det slutt. Så gikk det noen år, og gjenvinning av avfall fra aluminiumsproduksjon startet opp. I dag er dette bygdas hjørnesteinsbedrift, med 48 arbeidsplasser.
Herfra er det også sluppet avløpsvann ut i Tingvollfjorden. Nå frykter folk at den forurensede fjordbunnen skal lekke når Bergmesten vil bygge et større industriområde.
Prosjektet er delt i to
Dessuten: I åsen ligger det seks gamle deponier. Industriområdet som skal reguleres er på nærmere 800 mål. Staten eier 660. Den største grunneieren i området er Veidekke med 6.000 mål
De gamle deponiene ligger på både statens og Bergmesterens eiendom. Folk mener staten kunne vært flinkere til å rydde. Bergmesteren har allerede startet med sin del.
Raudsand-prosjektet er delt i to. Den første delen går ut på å rydde opp i og avslutte de gamle deponiene før de etablerer nye deponier i tillegg til å bygge opp et nytt anlegg for behandling, gjenvinning og lagring av stabiliserte masser. Deretter vil de starte et pukkverk, tette et rasområde ved fylkesveien samt å etablere en forskingsavdeling.
Mange nessetgjeldinger er skeptiske. Ordskiftet på Facebook-sidene «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» og «Vi som kjemper for industriarbeidsplasser innen resirkulering i Nesset» er krast. De første mener de har mesteparten av bygda med seg, mens de andre blånekter og hevder at de som ikke vil ha deponi kun representerer ti prosent.
Men det er et udiskutabelt faktum at alle nabokommunene til Nesset – Averøy, Kristiansund, Gjemnes, Tingvoll og Sunndal pluss fylkeskommunen – er motstandere av deponiplanene. Den viktigste årsaken er frykten for dårlig omdømme.
Hvem stoler de på?
Klokka har passert 21 i kommunestyresalen. Fortsatt har folk spørsmål de vil ha svar på. Jan Ståle Alme fra Innbyggerlista sitter på siste benk.
– Kan dere garantere at fjellhallene ikke vil lekke forurensning til fjorden?
Strand stiller seg midt i rommet med en tegning som viser hvordan de skal fylle opp fjellhallene. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gitt dem klarsignal på fjellet, sier han. I likhet med flere i salen veier tydeligvis Alme for og imot. Gulroten for ham og de andre politikerne er alle arbeidsplassene. De trengs. Det blir ikke flere nessetgjeldinger her i verden. Tvert imot.
– Vi vet ikke nok om dette. Vi har vedtatt mange reguleringsplaner, men ingen som denne, sier en.
– Vi skal behandle en reguleringsplan for framtidige arbeidsplasser, sier en annen.
– Det koker ned til hvem vi kan stole på. Vi har lyst til å skape arbeidsplasser, sier en tredje.
Ti på halv ti bryter de opp etter tre timer og 20 minutter.
På Facebook står det at gifta skiller bygda. Andre er forbanna på Storvik. Skal han bli enda rikere på å fylle fjellhaller i Nesset? Gamle gruvefolk har sagt at berget ikke er egnet for slikt.
Så siver de ut av bygget og hjemover. Tingvollfjorden ligger rolig. Pudderet på fjelltoppene forteller at det enda er et stykke til sommer. Det er kveld, og bygda er i ferd med å falle til ro.
Har NOAH og Bellona mot seg
Verken Stena eller Veidekke er små aktører i skandinavisk målestokk. Bergmesteren fra havet, som Harald Storvik kaller seg, har bevist at han klarer å omgjøre søppel til gull, men de har sterke motstandere. Moldeværingen Bjørn Rune Gjelstens NOAH er et stort selskap. Det backes opp av NHOs største bransjeorganisasjon, Norsk Industri. Bellona-leder Frederic Hauge støtter Gjelsten og vil ha deponi i Brevik, men Bergmesteren Raudsand gir seg ikke.
Hvorfor bør et avfallsdeponi ligge i Raudsand?
– Raudsand-alternativet var en kopi av NOAHs deponiløsning på Langøya for inntil to år siden. Da fikk vi med oss Stena Recycling, og da endret prosjektet seg totalt, sier Storvik og overlater til Sørensen å forklare halosep-prosessen.
Prosessen går i korthet ut på å blande forskjellige typer farlig avfall for nøytralisering før man kjører det farlige avfallet gjennom ei filterpresse som gjør at vannet presses ut. Det som ligger igjen i pressa, er filterkaker. Vannet som presses ut går gjennom et anlegg som skiller ut metallene. Etter at metallene er felt ut, kokes vannet for å skille ut saltet. Resultatet er ei filterkake som må deponeres, metaller som kan gjenvinnes, salt som kan benyttes til blant annet veisalt og vann som kan resirkuleres.
– Men Gjelsten har også planer om å kjøpe ei filterpresse?
– Jo, men den siste delen av prosessen med utfelling av metaller og salter er noe NOAH ikke driver med i dag.
– Men Frederic Hauge skriver på Bellonas hjemmeside at Halosep-teknologien er en umoden teknologi.
Sørensen mener bestemt at Hauge tar feil. Danmarks største forbrenningsanlegg, Vestforbrænding, har i samarbeid med Stena Recycling i Danmark og Stena Metal i Sverige bygd opp et anlegg for å teste ut halosep-metoden. Anlegget har fått 17 millioner kroner i EU-støtte.
– Selvsagt investerer de ikke i en slik teknologi hvis de ikke har forsikringer om at det vil virke, sier Sørensen.
– Hva med fjellhallene, hva gjør dem bedre enn gruveganger?
– Vi tror ikke gamle gruveganger er tette.
– Er ikke utsprenging av fjellhaller nesten det samme som å lage ei gruve?
– Forskjellen er at vi tetter fjellet før vi sprenger salven. Det er det motsatte av etterinjeksjon. Forinjisering sørger for at fjellet er tett når tunnel og fjellhall graves ut og er en faglig anerkjent måte å tette fjell på. Deretter fyller vi inn stabilisert restavfall.
– Hvor mange haller skal dere bygge?
– En fjellhall i året dekker det norske behovet, sier Sørensen.
Formannskapet sa nei
Vi opp i åskanten for å se på de gamle deponiene. Det ene deponiet er fullt av storsekker fylt opp med avfall fra gjenvinning av aluminium.
Det har stått der siden 90-tallet. Nå skal det dekkes med ordinært avfall.
– Det kommer til å bli fint her når vi er ferdige, men den haugen med storsekker der nede, den tilhører staten, sier Storvik.
Han vil ikke si så mye mer.
Litt lenger bort i åskanten legges siste hånd på tildekningen av et annet deponi. Planen var å dekke det til helt opp til fjellskrenten, men tiden rant ut, og Berg-mesteren fikk pålegg om å bli ferdig.
Nede ved fjorden skal anlegget bygges opp. Fyllingen skal benyttes til vei, parkering og kai. Mens vi har klatret rundt i åskanten, tikker beskjeden fra formannskapet inn. Det ble som de trodde. Flertallet takket nei til reguleringsplanen.
Noen dager senere sa kommunestyret ja. Thrilleren fortsetter.
Etter tolv år i ordførerstolen blir høyrepolitiker Rolf Jonas Hurlen kommunens siste ordfører. 1. januar 2020 blir Nesset kommune en del av storkommunen Molde sammen med Midsund kommune.
Ingen naboer er skadet
En av veggene på kontoret er dekorert med positive oppslag om Nesset kommune. De er fra Driva og Romsdals Budstikke. Slikt gleder et ordførerhjerte, men sånn har det ikke alltid vært. Det var en gang noen som savnet de morsomme oppslagene om Nesset. Det var ikke snilt ment.
Nå har kommunen kommet over på et mer positivt spor. Det som mangler er nok arbeidsplasser til de 2.900 innbyggerne.
– Vi har en underdekning på 563 arbeidsplasser, sier han. Han håper Bergmesteren han bety 200 til 300 nye arbeidsplasser på deponiet samt de arbeidsplassene det genererer.
– Vi tror Bergmesteren kan bli en motor. Den kan gi ringvirkninger, sier han.
Hurlen og resten av Høyre-gruppa i kommunestyret har vært i København og sett Danmarks største avfallsanlegg som nå kjører halosep-metoden.
– Vi betalte turen selv, understreker han.
De rakk innom det svenske Chalmers universitetet hvor de forsker på teknologiske løsninger. Hurlen tror det er mulig å videreutvikle teknologien.
– Det var da vi ble presentert for et moderne gjenvinningsanlegg, at vi ble virkelig interesserte. Før det var vi nok mer skeptiske, medgir han.
Ordføreren registrerer at mange nessetgjeldinger gikk tidlig ned i skyttergravene.
– De er der fortsatt. Flere tror at det er de gamle gruvegangene som skal brukes, og at vi ikke tenker gjenvinning.
Han er overrasket og skremt over deler av debatten på nettet, men omdømmet er han ikke redd for.
– Et dårlig omdømme på Raudsand har vi levd med i flere tiår uten at nabokommunene har tatt skade av det.
Hurlen har tro på at kommunen kan ta en posisjon med tanke på håndtering av avfall og sirkulærøkonomi i Norge.
– Hva med avstanden?
– Da Miljødirektoratet kartla egnede lokaliteter gikk de for Sør-Norge med grense til Trøndelag, så Nesset er innafor. I dag går søpla fra industri og husholdninger i Nesset kommune på bil til Molde, så videre med bil til Sverige hvor den blir brent, så går flygeasken tilbake til Norge og Langøya. Slik går avfallsstrømmene over hele Europa. Det tror jeg ikke folk er klar over, sier han.
https://www.varden.no/nyheter/her-kjemper-de-om-a-fa-deponiet-1.2651680
Klar beskjed fra Frank Sve (Frp): – Vi skal stoppe deponiet
Det sier Frp-leder i Møre og Romsdal, Frank Sve, til Romsdals Budstikke.
Etter at formannskapet i Nesset først sa nei til deponi, snudde kommunestyret under sitt møte torsdag. Her ble det 13-8 i favør av deponiplanene.
Fremskrittspartiet har hele tiden vært motstander av planene, som er svært omdiskutert. Blant annet har både Sunndal og og Tingvoll kommuner kommet med innsigelse.
Frank Sve har følgende beskjed:
– Ordføreren i Nesset og flertallet i kommunestyret ser ut til å tro at saka om handler om noen arbeidsplasser på Raudsand. Saka handler om mye, mye mer. Det er storpolitikk som handler både om klima- og miljøtiltak og Norges renommé som sjømatnasjon og reiselivsnasjon. Vi skal klare å stoppe planene om giftdeponiet. Fremskrittspartiet har fire statsråder i regjering fra Møre og Romsdal. De kjenner alle saka veldig godt, og kommer ikke til å akseptere at gift fra hele landet og andre steder i verden skal havne på Raudsand med risikoen det innebærer for forurensing. Høyre har ikke en sjanse i verden til å få kjørt giftdeponiet gjennom. Vi er nødt til å parkere Høyre i regjeringa, sier Frank Sve til Romsdals Budstikke.
Nei til Giftdeponi 