Lokallaget beklager at Frp-representant i Nesset stemte for det partiet er i mot.
Simon Sandnes, leder i Molde FrP og i Romsdal FpU, sender nå ut beklagelse etter Frps ja-stemme til Bergmesteren Raudsands plan om mottak av bunnaske. Saken ble behandlet i Nesset kommunestyre før jul. I ettertid meldte Nesset Fremskrittpartis eneste kommunestyrerepresentant, Tone Skjørsæther, seg ut av partiet.
Kommunestyregruppen presiserer nå i en pressemelding at de fastholder sitt nei-standpunkt.
– Ikke i samsvar med det vi har kjempet for.
Kommunestyregruppa til Frp i Nesset og nye Molde Frp liker dårlig at deres representant i kommunestyret i Nesset stemte for mottak av bunnaske på Raudsand i møtet den 13.12.18.
Møre og Romsdal Fremskrittsparti, med Sylvi Listhaug og Frank Sve i spissen, var tidlig ute med å markere motstand mot planene om et deponi for farlig avfall på Raudsand. De har i klare ordelag sagt at de ikke ønsker at det skal etableres et slikt deponi i gruvebygda. Derfor beklager lokalpartilagene i en pressemelding det som har skjedd.
«Vi i kommunestyregruppen i Nesset FrP, og nye molde FrP vil beklage på det sterkeste til våre velgere og sympatisører at vår representant stemte for mottak av bunnaske på Raudsand på kommunestyremøte den 13/12-18. Vi vil presisere at dette ikke var i samsvar med det FrP her har kjempet for. FrP er imot deponi på Raudsand og vi vil fortsette å jobbe imot.»
…………………………………………..
https://www.driva.no/abonnent/2018/12/31/Frp-beklager-deres-ja-til-bunnaske-på-Rausand-18160854.ece
Det er behov for at Molde Høyre leser hva Miljødirektoratet uttaler: Miljødirektoratet: Deponi for uorganisk avfall – Raudsand uegnet
Bedriften OiW på Herøya har utviklet en metode for å rense flyveaske og redusere mengden som må deponeres med mer enn 80 prosent.
Daglig leder i OiW Susan Heldal uttaler at pilotanlegget for rensing av flyveaske leverer som forventet. Pilotanlegget ble åpnet 18. oktober av statsråd Ola Elvestuen.
Rensingen kalles Norsep-prosessen og skal foregå på forbrenningsanlegget der flyveasken oppstår. Det første fullskalaanlegget er planlagt på Haraldrud i Oslo.
De 6 største avfallsforbrenningsanleggene her i landet har tegnet intensjonsavtaler med OiW. Disse anleggene står for rundt 80% av den flyveasken som oppstår her i landet.
Det vil alltid være behov for å deponere noe, men vi i OiW ser for oss at små, lokale deponi som ikke krever lang transport av avfallet er en mye bedre løsning.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte inspeksjon ved Stena Recycling – Farlig avfall, Ausenfjellet den 08.02.2018. Fylkesmannen avdekket 2 avvik og ga 3 anmerkninger under inspeksjonen.
Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov.
Anmerkning: Et forhold som tilsynsetatene mener er nødvendig å påpeke for å ivareta ytre miljø, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder gjennomførte inspeksjon ved Stena Recycling AS avd. Kristiansand den 14. februar 2018 og avdekket 1 avvik. Fylkesmannen ser alvorlig på avviket, da dette forholdet med feil deklarering av farlig avfall var avvik i forrige tilsyn 2016.
Avvik som Fylkesmannen påpeker er: Farlig avfall er deklarert feil i avfallsdeklarering.no
Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder ser alvorlig på avviket som ble avdekket i denne inspeksjonen.
Dette forholdet ble også tatt opp ved tilsynet 2016 og påpekt under avvik 1 i inspeksjonsrapporten datert 23.8.2016. Gjentakende avvik anses som alvorlig avvik.
Inspeksjonsrapport:
https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/12/3412_kontroll_2018.pdf
Tidligere omtalt avvik:
https://neitilgiftdeponi.com/2018/01/09/stena-recycling-med-svaert-alvorlig-avvik/
kva eg ønsker meg under juletreet..
Tone Skjørsæther melder seg ut av Framstegspartiet, skriv Driva. Ho har vore den einaste representanten til partiet i kommunestyret i Nesset. Grunnen til utmeldinga er usemje rundt deponiplanane på Raudsand. Skjærsæther seier at ho har fått inntrykk av at ho kan bli ekskludert og ønskjer å kome eit slikt vedtak i forkjøpet. Framstegspartiet er motstandarar av deponiet, men Skjærsæther seier til Driva at ho ønskjer å gjere seg opp si eiga meining.
Politikerne i Tingvoll er irritert over at det stadig vekk popper opp nye søknader om lagring av det som kan være forurenset masse på Raudsand, rett over fjorden for øko-kommunen.
Derfor ga de torsdag rådmannen blankofullmakt til å sende ny protest, eller i verste fall legge inn en ny innsigelse som er det sterkeste virkemiddelet en kommune kan benytte i en slik sak.
Det var ordfører Milly Bente Nørsett (A) – som selv sitter i styret for organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» – som informerte kommunestyret om den nye søknaden.
Det ble ikke stilt spørsmål ved hennes habilitet, og kommunestyret ba uten votering om at rådmannen legger inn protest eller innsigelse selv om Tingvoll kommune ikke er høringsinstans.
Søknaden gjelder det som Miljødirektoratet betegner som «mellomlagring av lettere forurenset masse på Raudsand». Det dreier seg om det som kalles «bunnrenskmasser fra tunneldrift».
Det er Veidekke Entreprenør AS som har søkt og Miljødirektoratet er innstilt på å si ja, går det fram av korrespondansen som Nørsett er tipset om. Hun sa ikke av hvem.
Derimot opplyste hun at søknaden ikke er sendt på ordinær høring, men er datert 7. desember og sendt direkte til noen få høringsparter. Dette med en svært kort frist på to uker nå rett før jul.
………………………………………………..
Nesset Fremskrittpartis eneste kommunestyrerepresentant har meldt seg ut av partiet. – Jeg har fått signal om at jeg kan bli ekskludert og ønsker å komme partiet i forkjøpet, sier Tone Skjørsæther.
…………………………………………………..
Det var en avstemning i torsdagens kommunestyremøte som utløste utmeldinga fra Skjørsæther. Kommunestyret skulle komme med høringsuttalelse til en søknad fra Bergmesteren om mottak av bunnaske på Raudsand. Arbeiderpartiets Anders Torvik framsatte et forslag om å si nei. Forslaget ble nedstemt med 11 mot 10 stemmer. Tone Skjørsæther var blant dem som stemte for formannskapets vedtak som går på at kommunestyret på visse betingelser skal godta søknaden.
– Jeg har så langt ikke gjort meg opp en mening om hvordan jeg skal stemme den dagen reguleringsplanen for Bergmesteren kommer på bordet, men jeg mener det blir feil at jeg ikke skal få stemme slik jeg føler for. Skulle jeg stemme nei til alt som har med deponiplanene å gjøre ville det være Fremskrittspartiet som stemte. Jeg ønsker å gjøre egne vurderinger som kommunestyrerepresentant.
– Har du fått klar beskjed om at du kan bli ekskludert dersom du stemmer mot partiet i denne saka?
– Ja, det har jeg. Det kan jeg ikke tolerere. Har derfor gitt beskjed til partiet om at jeg melder meg ut og fortsetter som uavhengig representant i kommunestyret ut perioden.
………………………………………………………………
Spørsmål til ordfører i Sunndal vedrørende alle søknader som for tiden pågår ved den såkalte Deponisaken ved Raudsand i Nesset kommune.
Det viser seg at det pågår søknader ikke bare fra Bergmesteren Raudsand AS, men også fra Veidekke Entreprenør AS med en søknad som er ute på forenklet høring akkurat nå, med kun 14 dager frist og senest innen 21/12-2018 vedrørende mellomlagring av Tunellmasse.
Dette er såkalt bunnrenskmasser fra tunneldrift.
Tidligere har Fylkesmannen i Møre og Romsdal den 08.01.2014 sendt vedlagte brev til samtlige kommuner i Møre og Romsdal om forurensing og deponering av tunnelmasser.»
«Som eit foreløpig svar vil eg påpeike at analysene klart viser at dette er ein type avfall som ikkje kan mellomlagrast eller deponerast utan særskilt løyve. Avfallet har så stort innhald av olje at det heller ikkje kan deponerast på dei tre godkjente deponia i Møre og Romsdal. Avfallet må komposterast eller behandlast på annan godkjent måte før det evt kan deponerast.»
MEN det viktigste å påpeke her, er at det fortsatt ikke er godkjent noen Reguleringsplan i dette området og dermed BØR ALLE søknader om mellomlagring/deponering avslås/utsettes inntil reguleringsplanen blir avgjort.
Ingen nabokommuner Sunndal/Tingvoll har fått varsel om denne søknad om mellomlagring.
Tingvoll kommune vil også ta opp dette med Miljødirektoratet ang høringsuttalelser og hvorfor nabokommunene ikke blir informert.
Bør Sunndal sende ut en høringsuttalelse og/ eller en påklages til Miljødirektoratet om hvorfor nabokommunene ikke er blitt informert om søknaden?
Ordfører hva mener du vi skal gjøre?
Vennlig hilsen
Stig Rune Andreassen
Et enstemmig kommunestyre i Nesset godtar på visse betingelser at inntil 10.000 trailerlass med avfallsaske mellomlagres på Raudsand. – Folk er bekymra. Det store slaget om avfallsdeponering på Raudsand vil stå til våren, sier Anders Torvik (Ap).
Planene om å ta imot avfall på Raudsand har skapt høyt engasjement blant politikerne i Nesset. Torsdag skulle kommunestyret gi sin uttale til Miljødirektoratet om planene selskapet Bergmesteren Raudsand AS har for å motta avfall i form av bunnaske.
Avfallet selskapet søker om å få ta imot og mellomlagre på Raudsand, er bunnaske fra forbrenningsanlegg for avfall. Hensikten er å hente ut restmetall fra asken. Restavfallet er tenkt deponert i fjelldeponiet Deponi 2.
Kommunestyret delte seg på midten da Anders Torvik (Ap) mente kommunen burde avvise planene om mottak av bunnaske på Raudsand.
– Vi er veldig bekymret. Mange frykter at mottak og mellomlagring av bunnaske bare er første steg i en omfattende avfallsdeponering på Raudsand, sier Anders Torvik til Romsdals Budstikke.
Ifølge Bergmesteren Raudsand AS gjelder søknaden mellomlagring av bunnaske, opptil 400.000 tonn årlig.
Selskapet opplyser at ei båtlast avfall vil være 10.000 tonn. Ei båtlast tilsvarer 400 vogntog med avfall. 25 båtlaster med bunnaske vil i så fall utgjøre rundt 10.000 vogntog med avfall.
Formannskapet hadde laget en positiv uttelse til Miljødirektoratet som skal si ja eller nei til søknaden fra Bergmesteren Raudsand AS. Bergmesteren Raudsand AS vil uansett ikke kunne ta imot og mellomlagre bunnaske før Nesset kommune har vedtatt reguleringsplan for Raudsand-området. Etter det Romsdals Budstikke får opplyst hos kommunen, ventes reguleringsplanen til behandling i løpet av våren.
……………………………………………………
https://www.rbnett.no/nyheter/2018/12/13/%E2%80%93-H%C3%A5per-p%C3%A5-arbeidsplasser-18064196.ece
.
– Jeg hadde ikke forventet meg hallelujastemning, men en viss følelse av positivitet hadde ikke vært å forakte, sier utbygger og lokalpolitiker Arild Svensli i Eidsvåg.
………………………………………….
Svensli er aktiv forkjemper for å få på plass et deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand. Han mener hans engasjement i deponidebatten har bidratt til den motstanden han har møtt fra politikere i utbyggingssaken.
…………………………………………………….
https://www.driva.no/nyheter/2018/12/10/%E2%80%93-F%C3%B8ler-meg-motarbeidet-18043987.ece
Formannskapet i Nesset har ingen innvendinger mot etablering av et sorteringsanlegg for bunnaske på Raudsand. Kommunen viser til at det er «gjennomført konsekvensutredninger for mange ulike temaer«. Typiske problemstoffer for bunnaske er Klorid, Fluorid, Kobber, Antimon, Løst organisk karbon og Bly.
Begrunnelsen om at det er gjennomført konsekvensutredninger (KU) for mange ulike temaer er ihvertfall riktig. Men det som også er riktig er at KU ikke behandler sorteringsanlegget for bunnaske. Vi har sett igjennom samtlige 3386 sider i 100 dokument og sorteringsanlegget er ikke omtalt.
Vedtaket viser til at «forurensningen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom«. Det kan virke som om kommunen mener at det er positivt for salget at det etableres sorteringsanlegg for bunnaske!
I vedtaket står det: «En avklaring av spørsmålet om bunnaske er å regne som farlig avfall«. Hva kommunen mener her er komplett uforståelig.
Siden kommunen baserer vedtaket på konsekvensutredningen viser vi til en rapport i KU fra Sweco (24-Sweco-Delrapport-prosess_04072017). Sweco tar utgangspunkt i 60 000 tonn pr år. Dette er kun 15 % av hva det er søkt om.
Sweco uttaler i samme rapport om typiske problemstoffer for bunnaske: Klorid, Fluorid, Kobber, Antimon, Løst organisk karbon og Bly.
I formannskapet kom et forslag om å ikke tillate bunnaske i deponiet, dette forslaget falt med tre mot fire stemmer.
Tidligere innlegg:
“Hemmelig” søknad om mobilt gjenvinningsanlegg for aske
Søknad om deponering av farlig avfall
Jeg viser til artikkelen i Driva hvor rådmannen i Nesset kommune tilrår å si nei til søknaden fra Norges Miljøvernforbund om å støtte økonomisk i arbeidet med å opprette ei kontroll- og ressursgruppe som har som mål å rydde opp i gamle avfallslagre på Raudsand. Dette er jo noe helt annet enn kampen om å få et deponi for uorganisk avfall til Raudsand.
Jeg har ingen problem med å forstå at som kommune må en være nøytral og formell ved slike søknader. Derfor kan jeg for så vidt skjønne at hun er negativ.
Jeg synes derimot at en ved denne søknaden kan være romslig nok til å tilrå den.
Jeg synes det var genialt av Oddekalv å komme med dette forslaget. Her oppmuntrer han til å rydde opp i gamle avfallsdeponier. Han fokuserer på noe jeg trodde var i alles interesse: Nemlig å rydde opp. Dette skal vi få til – sammen. Ja, kanskje mer enn det også. Indirekte oppfordrer han også til en mulig dialog mellom de steile partene. Han fikk en positiv dialog med ordføreren i Nesset. Jeg håper grunneierne Bergmesteren AS og Staten også er spurt om å være med. Jeg oppfordrer Sunndal, Tingvoll, Gjemnes og Kr. sund kommuner også til å bidra. Er alle positive til å bidra, ville det slik jeg ser det være bakstreversk av Nesset kommune å si nei. Jeg får lyst å bruke ordene «direkte pinlig».
Derfor oppfordrer jeg politikerne i Nesset til å stemme ja. Håper de samstemt sier «Et slikt positivt forslag vil vi vi støtte. Vi ønsker som vertskommune å være med å rydde opp».
Rådmannen i Nesset kommune viser tydelig at de ikke ønsker hjelp med oppryddingen på Raudsand. Kommunen henviser til at de skal være objektive og nøytrale men støtter Veidekke og Bergmesteren Raudsand økonomisk med å utvikle det planlagte giftdeponiet.
Rådmannen innstiller på å avslå søknaden om støtte til en tverrpolitisk og tverrfaglig gruppe for opprydding på Raudsand. Grunngivingen fra rådmannen er «at det ikke vil være riktig å gi en slik støtte. Dette med tanke på den objektive og nøytrale rollen en kommune skal ha.»
I forrige formannskapsmøte vedtok kommunen etter forslag fra rådmannen å støtte et selskap eid av Veidekke, Bergmesteren Raudsand, Langset og Nesset vekst. I sakspapirene i tildelingen vises det til «målsetning om å utvikle næringer knyttet til det planlagte gjenvinningsanlegget på Raudsand».
Saken behandles på torsdag i formannskapet og vi forventer en støtte til opprettelse av kontroll- og ressursgruppe. Ordføreren er positiv til tiltaket i følge avisartikler.
Rådmannen i Nesset sier nei til å gi driftsstøtte til Norges Miljøvernforbund og Kurt Oddekalv.
……………………………………………………………..
Rådmannen mener det ikke vil være naturlig at Nesset kommune som offentlig instans å inngår som medlem i gruppa.
«Her må Nesset kommune være bevisst den myndighet og rolle som kommunen er tillagt i lov om regelverk. Ønsker kontroll- og ressursgruppa et møte med kommunen for informasjonsutveksling mener rådmannen at det er ingen ting til hinder for et slikt møte.»
Når det gjelder søknad om driftsstøtte mener rådmannen at det ikke vil være riktig av kommunen å gi en slik støtte. Dette med tanke på den objektive og nøytrale rollen en kommune skal ha.
DEBATT: Jeg er redd. Fordi vi ikke lærer. Vi har ødelagt mange fjorder, og vi planlegger å ødelegge flere.
Jeg sitter på kaien med føttene i vannet. Vinden blåser meg i håret, og jeg kan kjenne lukten av fjell, vann og natur. Et stykke ut på fjorden kan jeg høre duren av en båt. Jeg vet at morfaren og broren min er ute og fisker, og jeg gleder meg til fersk laks til middag.
De fleste har vel kjent på denne følelsen. Kanskje på fjellet, kanskje ved sjøen. Kanskje du har dyppet føttene dine i havet istedenfor fjorden som meg. Uansett kan vi alle være enige om at den naturen vi har her i Norge, den er verdt å bevare.
Hytten min ligger ved Førdefjorden, og i år fikk et firma kalt Nordic Mining tillatelse til å slippe 250 millioner tonn gruveavfall i fjorden. 250 millioner tonn er cirka ett lastebillass i minuttet i 50 år! Det vil føre til at havbunnen stiger fra 300 meter til 150 meter. Det er like mye masse som halve Fløyen.
Sjødeponi, som dette kalles, er en billig måte å kvitte seg med avfallet fra gruvedriften på. Du bare samler sammen alt av slam, partikler, kjemikalier og grus og dumper det i fjorden. Ut av syne ut av sinn.
Men det er ikke så lett. Alt som i dag lever på havbunnen der massene skal deponeres, vil dø. Kjemikaliene vil spre seg utover hele fjorden. Partiklene kommer til å legge seg på gjellene til fisken, noe som gjør at de kveles. Andre fisk får kreft. Hos noen vil kjemikaliene føre til at avkommene som blir født etter dumpingen, ikke utvikler seg som de skal.
Jeg skjønner at det er viktig med arbeidsplasser for lokalsamfunnet. Men til hvilken pris? Arbeidsplassene hjelper lite hvis hele laksenæringen får rykte på seg for å lage mat i flytende søppelfyllinger, og natur med så høy verdi trues.
Før pleide jeg å se for meg hvordan det skulle bli nå jeg og mine fremtidige barn skulle tilbringe somrene våre ved fjorden. De skulle løpe langs vannkanten, fiske og lete etter krabber. Men nå tror jeg ikke de kommer til å gjøre dette.
For en del år siden gjorde de akkurat det samme som de skal gjøre i Førdefjorden i en fjord som heter Jøssingfjorden. Og i dag, over 30 år etter at man sluttet å dumpe der, er fjorden fortsatt død.
Det er ingen krabber som krabber langs havbunnen slik at barn kan lete etter dem. Det er ingen fisk som svømmer blant tangen så en morfar og et barnebarn kan fiske etter dem. Selv ikke tangen klarer seg bra her.
Fjorden med en hel haug rødlistede arter som vil forsvinne med hvert eneste lastebillass som dumpes.
Fjorden som er hjem for enormt mange koraller, musling, ål, uer, lange som vil forsvinne for hvert eneste lastebillass som dumpes.
Fjorden som er noe av Norges vakreste natur, vil ødelegges for hvert eneste lastebillass som dumpes.
Jeg er redd, fordi vi ikke ser oss tilbake. Fordi vi ikke lærer. Vi har ødelagt mange fjorder, og vi planlegger å ødelegge flere. Vi er Norge, landet med de vakreste fjordene, fjellene og dalene er det eneste landet i verden som planlegger nye sjødeponi.
Nå må vi begynne å bruke stemmen vår. Nå er vi nødt til å slutte å bare la dette skje. Nå er det på tide å slutte å bruke fjordene våre som søppelfyllinger. Bossplass.
Det er ikke for sent. I Lofoten, Vesterålen og Senja er oljeboringen utsatt, selv om det er en konstant kamp. Men sammen klarer man det. Så når dere kommer hjem, vil jeg at dere skal søke opp denne saken på nett.
Les, tenk og bli gjerne sint.
Bli gjerne sint og redd sammen med meg. Kanskje tør vi da endelig å beskytte noe av det fineste vi har her i landet.
Ida Lie-Nielsen, Bergen Katedralskole
Denne teksten av Ida Lie-Nielsens var en av seks finalister i talentkonkurransen «Ta ordet!» i regi av UiB. Finalen ble arrangert 26. oktober.
https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/jPerXw/Stedet-jeg-pleide-a-fiske-med-morfar_-kan-bli-bossplass
Nei til Giftdeponi 