– Gir ikke råd om lokalisering

Direktoratet med vurdering av konsekvensene for lokalisering av deponi for uorganisk farlig avfall fra forslagstillere i Brevik og på Raudsand.

Miljødirektoratet har frist til onsdag 31. oktober på å oversende svar på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Dette gjelder vurdering av konsekvensene for lokalisering av deponi for uorganisk farlig avfall fra forslagstillere i Brevik og på Raudsand.

Seksjonssjef Ragnhild Orvik i Miljødirektoratet sier at direktoratet har vurdert miljømessige og tekniske forhold slik som redegjort for i konsekvensutredningen.

– Vi ser på dette opp mot gjeldende regelverk. På Raudsand blir deponiplanene behandlet som en del av konsekvensutredningen i reguleringsplanen. Der er det også planer om å anlegges et behandlingsanlegg for avfall. I Brevik har ikke kommunen ønsket å utarbeide reguleringsplan, men statlige myndigheter har bestemt at alternativet skal konsekvensutredes, sier Orvik

– Konkluderer ikke

Orvik sier det er viktig for henne å understreke at Miljødirektoratet ikke har kommet med en anbefaling av hvilket alternativ som eventuelt skal velges.

– Vår utredning er gjennomført på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Departementet må vurdere hvordan de skal bruke dette videre.

………………………………………………………

https://www.driva.no/nyheter/2018/10/31/Gir-ikke-r%C3%A5d-om-lokalisering-17793595.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2018/10/31/Gir-ikke-r%C3%A5d-om-lokalisering-17794851.ece

Det finnes bedre løsninger enn Raudsand

«Det første prinsippet er å holde avfallet vekk fra grunnvann.»

Jon Strand og Tore Frogner og Bjørn Helge Klüver har kommentert midt innlegg om deponi i Raudsand og jeg tror det er viktig å se på noen grunnleggende prinsipper i håndteringen av farlig avfall inkludert radioaktivt avfall.  Det første prinsippet er å holde avfallet vekk fra grunnvann. Hvis avfallet ikke er i kontakt med vann som i Himdalen , så skjer det ingen spredning av farlige stoffer ut i naturen. Et lager under havnivået som det er planlagt i Raudsand vil føre grunnvann gjennom lageret og ut i fjorden. Mengden av dette vannet  kan reduseres ved tetning av fjellet.  Men avfallet vil med tiden komme i kontakt med grunnvannet. Grunnvannet kan medføre kjemiske reaksjoner i avfallet , som igjen kan forandre den kjemiske sammensetningen på grunnvannet, løse opp metaller og danne gassfaser. Oppløste metaller vil da kunne bevege seg ut av lageret selv om vannstrømmen er liten, som i en elektrolytt.

Dette er  velkjent kunnskap ved lagring av radioaktivt avfall  som kan bevege seg i henhold til kjemien i vannet og metaller kan bevege seg fra områder med høye konsentrasjoner til områder med lave  konsentrasjoner utenfor lageret. Tilgangen av vann i avfallslageret kan også medføre kjemiske reaksjoner som kan skape gasser og/eller volumutvidelser . Det benyttes derfor i anleggene for radioaktivt avfall bentonitt som utvider seg i kontakt med vann og forhindrer gjennomstrømning av vann. I tillegg brukes det kobber eller titan kapslinger for å forhindre enhver kontakt med vann.

Det andre prinsipper er at avfallet bør være tilgjengelig for prosessering (resirkulering ) av metaller og farlige forbindelser når vi har teknologien for å gjøre dette. Utviklingen går fort innen dette området, og innen 20 til 50 år må vi ha løst resirkulerings teknologien for de vanligste avfallstypene. Vi bør ikke overlate store avfallsmengder til kommende generasjoner. Derfor bør anleggene være lett tilgjengelig slik at avfallet kan hentes ut når vi kan prosessere avfallet.

Disse to hovedprinsippene  lå til grunn Himdalen-anlegget og de ligger til grunn for et nytt anlegg for deponering av høyaktivt avfall fra Halden- og Kjeller-reaktorene. I Himdalen blir alt vann ledet utenom avfallet og avfallet ligger tørt. Tunnelen inn til lageret har fall mot utgangen og vannet analyseres kontinuerlig for avdekke problemer.

Ferskvann som strømmer opp på bunnen av fjorder og områder nært land er godt kjent, Det skyldes et hydrostatisk trykk på grunn av topografien og nedbøren i landområdet. Betydningen av det hydrostatiske trykket har vært utredet både i Sverige og i Finland, men på grunn av et veldig flatt landområde nær den Botniske Viken så er hydrostatiske trykket lavt i motsetning til topografien i Raudsand. Områdene i Sverige og Finland  har også lav jordskjelvaktivitet i motsetning til Raudsand som er  i et område som i en skandinavisk sammenheng har hyppige jordskjelv.

Det er vanskelig å forstå hvorfor en vil lagre farlig avfall i Raudsand, som har en topografi som krever dyre tekniske løsninger, hvor faren for jordskjelv er relativt stor og hvor det er gamle gruverom i nærheten som kan kollapse. Det finnes mye bedre og billigere løsninger som Himdal-anlegget. Et slikt anlegg kan lages nær områdene hvor avfallet er produsert og  hvor avfallet kan transporteres trygt med jernbane. Vi må også slutte å tenke på permanente lagre. Lagrene er bare nødvendig inntil vi kan resirkulere avfallet, og vi må ikke lage permanente søppelhauger i norsk natur.

Arne Bjørlykke

Geolog

https://www.driva.no/meninger/2018/10/31/Det-finnes-bedre-l%C3%B8sninger-enn-Raudsand-17789553.ece

Misforståelser eller urealistiske planer?

– Jeg vil fortsatt hevde at Raudsand ikke er noe egnet sted for et anlegg for farlig avfall!

Geir A. Sørensen i Stena Recycling har svart på mine innlegg i Aura Avis og Romsdals Budstikke om forventet biltrafikk til et mulig avfallsdeponi på Raudsand.

Min påstand om at en stor del av transporten, i alle fall de første årene, vil måtte foregå med bil, blir forsøkt tilbakevist. Sørensen mener dette skyldes kunnskapsmangel og misforståelser, men unngår samtidig behendig å si noe om det faktum at det er høyst usikkert om det i det hele tatt er mulig å bygge en dypvannskai på Raudsand. Min argumentasjon bygger i stor grad på det faktum at det er vanskelig å få mye båttransport til anlegget uten en kai, så jeg velger av plasshensyn å begrense meg til spørsmålet om bygging av kai i dette svaret, selv om det er fristende å kommentere også andre deler av innlegget.

I planbeskrivelsen står det på side 49:

«I dette tilfellet må en i stedet søke å finne utfyllingsmetoder som er mest mulig skånsomme med hensyn på spredning av forurensede partikler, og deretter gjøre en vurdering av om tiltaket medfører en forsvarlig miljørisiko slik at det kan gjennomføres.»

I dokumentet «Raudsand – KU for sjøutfylling og kai» utarbeidet av Multiconsult i 2017 står det på side 6 at «Mengden masser som skal benyttes til utfylling er fortsatt diffust, da deler av tenkt område ikke egner seg til utfylling.»

Det siste sitatet er ikke tatt med i planbeskrivelsen, men sammen viser de to sitatene tydelig at det er svært uklart om, og i så fall hvordan, en dypvannskai for mottak av avfall sjøveien kan etableres på Raudsand. Utrykk som «søke å finne» og «ikke egner seg til utfylling» er jo interessante, og neppe det man helst vil ha i en utredning om hvordan et anlegg for farlig avfall skal bygges.

Jeg er på ingen måte ekspert på sjøfyllinger, men andre som har bidratt i arbeidet med å lage et høringssvar for organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», har undersøkt dette noe mer, og blant annet innhentet informasjon fra Statens Vegvesen.

Sjøfyllinga for en dypvannskai på Raudsand er anslått til å måtte bli ca. 170 meter dyp, og det ser ut til at sjøfylling ned til 60 meters dybde, men da med utsprengt hylle/fyllingsfot, er det høyeste/dypeste man har kunnskap om.

Når Sørensen skriver at «Kaien er en integrert del av utbyggingen i sjøen for å få plass til Gjenvinningsanlegget, så kai kommer før anlegg», så tyder jo dette på at usikkerheten og problemene med å få til en slik sjøfylling plutselig er borte, det er nok dette som er min store misforståelse.

Jeg ber derfor om at Sørensen bidrar til å oppklare denne misforståelsen ved å forklare hvordan dette skal gjøres, og da med henvisninger til tilsvarende prosjekter eller anlegg. Da blir det litt mer troverdig. Det holder ikke å fremsette påstand om at «vi skal bygge kai og sjøfylling ned til 170 meter».

På denne bakgrunn vil jeg fortsatt hevde at Raudsand ikke er noe egnet sted for et anlegg for farlig avfall!

Johan Oppen, forsker I i logistikk – PhD – Møreforsking
Trondheim, 30. oktober 2018

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/10/31/Deponisaken-Misforst%C3%A5elser-eller-urealistiske-planer-17789492.ece

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/deponisaken-misforstaelser-eller-urealistiske-planer/o/5-5-130860

Bjørlykkes bekymring for bratt topografi på Raudsand er under kontroll!

Vi viser til leserinnlegg fra Arne Bjørlykke hvor han ut fra Raudsands topografi mener Raudsand er uegnet som sted for deponi for uorganisk farlig avfall.

Fjellets egnethet for bygging av fjellhaller og lagring av uorganisk farlig avfall har selvfølgelig vært et hovedtema i det utredningsarbeidet som Bergmesteren Raudsand har gjort i forbindelse med planene på Raudsand, det har hatt stor oppmerksomhet både fra oss selv og fra miljømyndighetene. I vår søken etter kunnskap om fjellet på Raudsand har vi vært i kontakt med ikke mindre enn 12 geologer som på ulike måter har eller har hatt en rolle på Raudsand, det være seg som geologer for Rødsand gruver, geologer i Direktoratet for Mineralforvaltning med tilsynsoppgaver, og geologer som i andre sammenhenger har hatt roller på Raudsand.

………………………………………………..

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/10/29/Bj%C3%B8rlykkes-bekymring-for-bratt-topografi-p%C3%A5-Raudsand-er-under-kontroll-17775346.ece

https://www.driva.no/meninger/2018/10/28/Bj%C3%B8rlykkes-bekymring-for-bratt-topografi-p%C3%A5-Raudsand-er-under-kontroll-17770179.ece

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/bjorlykkes-bekymring-for-bratt-topografi-pa-raudsand-er-under-kontroll/o/5-5-130647

Kommenterte rapport frå Bergmesteren

Torvik etterlyser oppfølging av merknader om Deponi 1. Det vart avvist av ordførar Hurlen.

Miljødirektoratets rapport frå Deponi 1 på Bergmesteren Raudsand var referatsak i kommunestyret torsdag, og vart kommentert. Rapporten kom som kjent i to versjonar; den første med avvik og merknader, i den andre var avvik fjerna medan merknadane stod igjen.
– Vi ser likevel at avvik heng igjen i tekst i rapport to. Det skal også dokumenterast at avrenning vert ordna, sa Svein A. Roset (KrF).
– Alt skulle vere ferdig til 1. oktober, så eg er forundra over at merknadane viser manglar med toppdekke, hellinga og rør for gasslufting. Skal kommunen klage på dette? Eller etterspørre kor lang tid det vil ta å ordne det merknadane viser til? spurde Anders Torvik (Ap).
Ordførar Rolf Jonas Hurlen (H) svarte at det ikkje er aktuelt for kommunen å klage, og at han reknar med at det vert funne ei god løysing på dette.
– Kva tidsplanen er, kjenner eg ikkje til, sa Hurlen og gikk vidare til neste sak.

 

Fra papiravisa

Kommunestyret ber om utsett høyringsfrist

Kommunestyret i Nesset vil vente med å svare direktoratet om søknad frå Bergmesteren Raudsand om å etablere mottak av flygeaske for reinsing.

Det er Miljødirektoratet som har saka ute på høyring, og vedtaket i Nesset kommunestyre går inn i høyringsrunden.

Kommunestyret i Nesset behandla saka torsdag, og konkluderte med at kommunen vil be direktoratet om utsett frist for å komme med svar i høyringa.

……………………………………………………..

https://www.rbnett.no/nyheter/2018/10/25/Kommunestyret-ber-om-utsett-h%C3%B8yringsfrist-17759369.ece

Høringsfrist utsatt

Bergmesteren Raudsand AS søker Miljødirektoratet om å etablere et sorteringsanlegg for å behandle og deponere bunnaske. Høringsfristen forlenges med 14 dager da det er oppgitt feil gårds- og bruksnummer i søknaden, opplyser Miljødirektoratet. Hensikten med anlegget er å sortere ut metaller. Bergmesteren Raudsand planlegger å benytte anlegget frem til området må ryddes for omsøkt etablering av behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall.

 

https://www.nrk.no/mr/horingsfrist-utsatt-1.14264968

Utsatt høringsfrist

Høringsfristen forlenges med 14 dager da det er oppgitt feil gårds- og bruksnummer i søknaden fra Bergmesteren/Veidekke/Stena på deponering og behandling av bunnaske på Raudsand.

Etter høringssvar fra Norges Miljøvernforbund hvor de påpekte feil eiendom forlenget Miljødirektoratet fristen.

Ny høringsfrist er 9. november.

http://www.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Landbasert-industri/Bergmesteren-Raudsand-AS-soker-om-behandling-og-deponering-av-bunnaske-20188774/

Eventuelt deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand

«På bakgrunn av den forskning og utvikling vi har hatt i Norge ville jeg ikke vektlegge for mye hva svensker og finner har gjort innen tetting av berg.»

Det vises til Arne Bjørlykkes innlegg i Aura Avis, Driva og Tidens Krav, oktober d.å. der han fraråder deponering av farlig avfall på Raudsand iht Bergmesteren Raudsand sitt forslag.

I innlegget frarådes deponering på grunn av bratt topografi som vil skape høyt grunnvannstrykk (høyt hydrostatisk trykk) hvilket vil presse grunnvann ut i fjorden. Jeg er enig i påstanden, men fra anleggsteknisk synsvinkel er det ikke vanskelig å gjøre noe med dette. Riktig geometri på adkomsttunneler og berghaller kan redusere det hydrostatiske trykket til et minimum. I tillegg kan også andre enkle tiltak gjennomføres for å forsterke drenering av grunnvannet og tette berget der det er ønskelig. Faktisk har utfordringer tidligere vært større med å unngå grunnvannsdrenering rundt berghaller. Dette for å motvirke forurensning til omgivelsene.

………………………………………………………

 

 

 

https://www.driva.no/_incoming/2018/10/25/Eventuelt-deponi-for-farlig-uorganisk-avfall-på-Raudsand.-17751458.ece

Deponisaken: Grunnløs synsing om transport

Det er med en viss undring man registrerer leserinnlegget fra forsker Johan Oppen om enorm lastebiltransport til det planlagte gjenvinningsanlegget på Raudsand. Heldigvis skriver forfatteren at det er det som gjør at han er mot anlegget. Når vi nå kan betrygge ham om at våre planer er annerledes, kan vi vel regne ham inn i heiagjengen for anlegget?

……………………………….

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/deponisaken-grunnlos-synsing-om-transport/o/5-5-129627

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/10/28/Grunnl%C3%B8s-synsing-om-transport-17770813.ece

Søknad om deponering av farlig avfall

Bergmesteren Raudsand/Veidekke søker om mottak og behandling av bunnaske fra hele Europa. I følge Miljødirektoratet er bunnaske farlig avfall og i høringen ønsker de å omklassifisere det farlige avfallet til ordinært avfall.

mobilt renseanlegg
Mobilt renseanlegg

Denne søknaden er grunnlaget for å legge giftdeponiet til Raudsand.

Gå inn på Miljødirektoratet’s side og legg inn din høringsuttale:

http://www.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Landbasert-industri/Bergmesteren-Raudsand-AS-soker-om-behandling-og-deponering-av-bunnaske-20188774/

Høringsfristen er fredag 26 oktober 2018.

 

Her skrev vi om denne søknaden tidligere:

https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2018/08/31/hemmelig-soknad-om-mobilt-gjenvinningsanlegg-for-aske/

Det var ikke gjort forsøk på å informere om søknaden.

Artikkel i Driva og Romsdals Budstikke om bunnaske fra hele Europa:

https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2018/09/15/vil-gjere-butikk-pa-avfall-fra-europa/

 

 

Tingvoll spytter 100.000 kroner inn i kampen mot deponiet – og håper naboene henger seg på

Tingvoll kommune gir 100.000 kroner for at Norges Miljøvernforbund skal gjøre nye undersøkelser i fjorden utenfor Raudsand.

Tirsdag ga Tingvoll formannskap ordfører Milly Bente Nørsett (Ap) enstemming fullmakt til å bruke inntil 100.000 kroner for at Norges Miljøvernforbund (NMF) og Kurt Oddekalv skal returnere til Tingvollfjorden. Håpet er at nye og grundigere undersøkelser utenfor Raudsand kan være med på å stoppe planene i Nesset.

……………………………………………………..

https://www.auraavis.no/tingvoll/nyhet/tingvollpolitikk/tingvoll-spytter-100-000-kroner-inn-i-kampen-mot-deponiet-og-haper-naboene-henger-seg-pa/s/5-5-128746

Vil bruke inntil 100 000 kroner

Formannskapet i Tingvoll kommune gav tysdag Ap-ordførar Milly Bente Nørsett fullmakt til å bruke inntil 100 000 kroner – til nok eit forsøke på å stoppe planane for eit deponi for farleg avfall på Raudsand i Nesset. Det skriv Tidens Krav (krev abonn.). Nørsett er også styremedlem i organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», og skal no kontakte nærliggande kommunar for å samle inn meir pengar. Pengane skal gå til å støtte Norges Miljøvernforbund og leiar Kurt Oddekalv sin kamp mot deponiet.

 

https://www.nrk.no/mr/vil-bruke-inntil-100-000-kroner-1.14251802

Ordfører som saksbehandler

Vi har i lengre tid vært forundret over sakshåndteringen i Nesset kommune. Vi vil her se på en sak og hvordan kommunen håndterer denne. Saksbehandlingen er underlagt lovgiving og vi vil se på saken om deponi for uorganisk avfall i forhold til:

  • Kommuneloven
  • Forvaltningsloven
  • Offentleglova
  • Arkivlova

Etter vår vurdering blir ordføreren inhabil i videre behandling av deponisaken siden han har vært saksbehandler. Ordføreren blir i realiteten en av rådmannens ansatte, og kommunelovens § 40 sier at ansatte som har “medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse” alltid skal anses som inhabile. Unntaket er overordnede saker som budsjett og kommuneplan.

Grunnlaget for denne artikkelen er hentet fra referat fra et kommunestyremøte. Referatet er fra møtet med DMF, NFD og Miljødirektoratet (via Skype) den 30.10.2017. Fra kommunen deltok ordfører, rådmann og miljøvernkonsulent.

I henhold til arkivlova og arkivforskriften har offentlige virksomheter journalføringsplikt. Journalføring skal skje på en måte som gjør det mulig å identifisere hvert dokument. Ved registrering av dokument i journalen skal følgende opplysninger være med:

  • journalføringsdato
  • saks- og dokumentnummer
  • avsender og/eller mottaker
  • opplysninger om sak, innhold eller emne
  • dokumentets dato

Det skal altså være mulig å se hva dokumentet handler om, slik at man ved krav om innsyn, skal kunne oppgi nøyaktig hvilket dokument det er snakk om. I vedlegg 9 og vedlegg 10 finner vi ikke noe som kan minne om journalføring, disse dokumentene er heller ikke registrert på postlista til Nesset kommune. Dokumentene skal etter offentleglova føres i journal.

Det kan også stilles spørsmål med hva vedlegg 10 har å si for saken, det er i hvert fall vanskelig å forstå.

Ordførers kommentarer:

Her skriver referenten (Rådmann i Nesset kommune) om «Ordførers kommentarer» og at «Undertegnede har søkt å finne dokumentasjon». Undertegnede her er etter vår oppfatning ordføreren og han fungerer som saksbehandler med mange betraktninger og antagelser:

Bare denne enkle gjennomgangen viser saken som er i konflikt med Kommuneloven, Forvaltningsloven, Offentleglova og Arkivlova.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/06/referat-fra-mc3b8te-30.10.2017-isola-rapporten-og-bekymringsmelding-til-direktoratet-for-mineralforvaltning.pdf

Miljødirektoratet med avvik på Deponi 1

Miljødirektoratet var på inspeksjon 25. september 2018 for å kontrollere avslutningen av Deponi 1 i Bergmesteren.

avvik

Juridisk direktør,  kommunikasjonsdirektør, avdelingsleder miljø og anlegg sammen med to prosjektledere var tilstede, alle fra Veidekke. Ingen andre utenom representanter for Miljødirektoratet.  Det er kun personer som jobber i Veidekke som representerer Bergmesteren Raudsand.

Miljødirektoratet konkluderte med avvik om at deponiet ikke er avsluttet i henhold til vilkårene. Et avvik er alvorlig og beskrives som «Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov.»

Grunnlaget for avviket er at deponiet ikke er bygget opp med tilstrekkelig helning og slik at det flukter med bergskjæringene rundt.

I tillegg til avviket kom miljødirektoratet med flere anmerkninger:

  • Overdekkingen skulle tettes mot fjell men Veidekke kunne ikke dokumentere tettingen.
  • Kanalene for gass-ventilasjon skulle ikke avsluttes mot fjellvegg, men mot terreng. Seks av åtte kanaler var avsluttet mot fjell. Kanalene var deretter dekket av bentonittmatter og toppdekke.
  • Bentonittmattene var lagt ut fuktige og delvis svellet før tildekking. Det er usikkert hvordan dette påvirker funksjonaliteten og effekten av membranen når
    den er ferdig tildekket. I følge leverandøren skal membranen legges slik at svellingen skjer under press fra tildekningsmassene.

Deponiet var ikke endelig avsluttet på 25. september 2018. Miljødirektoratet skriver at tvangsmulkten på kr 1,25 million vil påløpe dersom deponiet ikke er avsluttet innen 1. oktober. Vi har ikke informasjon nå om hvordan dette er håndtert.

Veidekke ringer media og skryter av at de er ferdig med tildekkingen når de får avvik. Avvik er en alvorlig reaksjon på. I tillegg er det anmerkninger på hvordan tildekkingen er gjennomført.

Kan Veidekke og Bergmesteren Raudsand være ansvarlig for en større utbygging? Har de kunnskap om utbygging av et internasjonalt giftdeponi når de ikke får til en enkel tildekking av et lite deponi? Det er lite som tyder på at de innehar den kunnskapen.

Stopp lagring av farlig avfall på Raudsand

Av Arne Bjørlykke, professor i geologi og tidligere adm. dir Norges geologiske undersøkelse (NGU)

På grunn av topografien så Raudsand dårlig egnet til lagring av avfall i berghaller. De bratte dalsidene skaper et høyt grunnvannstrykk (hydrostatisk trykk), og dette vil presse grunnvannet ut i fjorden. NGU har vurdert fjellkvaliteten ut fra vanlige ingeniørgeologiske vurderinger for fjellanlegg som tuneller, gruver eller lignende, men kravene til permanent deponi for farlig avfall må være betydelig strengere. Det er beklagelig at miljømyndighetene ikke har satt klare kvantitative krav til mengden grunnvann som kan komme i kontakt med avfall som er lagret. Rapporten fra NGU (2017.24), inneholder heller ikke kriterier som må oppfylles for at farlig avfall kan lagres i kontakt med grunnvann. Relative begreper som «godt fjell» i rapporten fra NGU blir derfor meningsløse i denne sammenhengen.

Det er viktig å ha en grunnleggende forståelse av problemet. Farlig avfall er i all hovedsak ufarlig hvis det ikke kommer i kontakt med vann. Derfor må en ikke blande grunnvann med avfallet.

I det foreslåtte anlegget på Raudsand er lageret lagt under havnivået og vann kommer i kontakt med avfallet når en slutter å pumpe vann ut av fjellhallene. NGUs rapport viser at det er sprekkedannelser også mot dypet. Det er sannsynlig at sprekkene vil bli flere og større på grunn av de nye fjellhallene. Vi ser stadig eksempler på at gamle fjellrom kollapser mange år etter at fjellrommet ble laget. Dette har også hendt i Raudsand. NGUs rapport 2017.024 beskriver bare situasjonen før hallene bygges. Det er ikke foretatt noen modellering av bergtrykk og oppsprekking når hallene står ferdig. Erfaringene fra den gamle gruva viser at det foregår bevegelser fjellet lenge etter at fjellrommet er utsprengt. I tillegg til deformasjonen av fjellet rundt hallene så er vi i et område med jordskjelv, som ytterligere kan øke oppsprekkingen og derved vanngjennomgangen i fjellet rundt hallene. Bergmesteren Raudsand har ikke modellert vanngjennomgangen i fjellhallene, og dette er en vesentlig mangel i søknaden om deponering av farlig avfall i Raudsand. Selv med en begrenset oppsprekking vil det hydrostatiske trykket vil føre vann som har vært i kontakt med avfallet ut i fjorden gjennom sprekkene. Erfaringer fra Sverige og Finland viser at det er umulig å unngå sprekker i fjell og at det er nødvendig å lagre avfallet i bentonitt for å unngå å forurense grunnvannet.

Raudsand har kommet inn i en forurensningsspiral, hvor eksisterende forsøpling blir brukt som argument for dispensasjoner til å lagre mer søppel. Det er ikke nok å vurdere enkelte søknader når det totale forurensningstrykket blir for stort. Denne spiralen må brytes.

På grunn av topografien er Raudsand ikke et egnet sted for lagring av farlig av fall.

Trondheim, 10. oktober 2018
Arne Bjørlykke
professor i geologi / tidl. adm. direktør NGU

https://www.auraavis.no/ytring/leserbrev/deponiet/stopp-lagring-av-farlig-avfall-pa-raudsand/o/5-5-128131

https://www.tk.no/meninger/leserbrev/nesset/stopp-lagring-av-farlig-avfall-pa-raudsand/o/5-51-541793

Veidekke presser kommunen

Veidekke og Bergmesteren Raudsand presser Nesset kommune. Hvis Veidekke ikke får tillatelser fra kommunen nekter de å rydde opp. Omtrent som en ungdom som må rydde rommet sitt og truer med å rømme.

I videoen er det et lydutdrag fra en debatt i kommunestyret hvor et saklig innlegg får et merkelig svar.

 

Kurt Oddekalv: – Vi fant litt av hvert …

Miljøvernforbundet og Kurt Oddekalv har gjort undersøkelser i Raudsandområdet.

I går, onsdag 3. oktober, ble Norges Miljøvernforbunds skip «Miljødronningen» observert av flere på Sunndalsfjorden.

Norges Miljøvernforbund med leder Kurt Oddekalv i front tok turen med «Miljødronningen» opp til Sunndalsfjorden og Raudsand. Foto: Leserfoto 

Ikke et ord ble lekket fra forbundet om eksakt hva de gjorde på disse breddegrader, men man behøver ikke å være Mensamedlem for å forstå at deponisaken og Raudsand igjen har havnet under Oddekalvs granskende lupe.

Vitneobservasjoner går ut på at miljøvernere har fotografert, filmet og foretatt undersøkelser i det aktuelle området.

Torsdag kveld fikk vi leder av Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv på tråden.

– Raudsand kjenner jeg jævlig godt, og nå er de i gang igjen! Nasjonalt resirkuleringsanlegg for farlig avfall … vi vil ikke ha det der, nærmest snerrer miljøforkjemperen.

– Forrige gang anmeldte vi dem, og da endte det med fengsel, sier Oddekalv.

Han referer til da statsadvokatene ved Økokrim i 2002 tok ut tiltale mot to sentrale personer i Aluscan. Prosessen endte med at de ble dømt til 45 dager i fengsel for å ha sluppet ut urenset prosessvann direkte i Tingvollfjorden.

– Det sies at dere har gjort undersøkelser i området.

— Det er riktig som du sier. Vi har filmet og fotografert. Dokumentert. Og gjort undersøkelser blant de omlag 30 tonn med avfall som ligger der nå. La meg si det slik: Vi fant litt av hvert ….

– Venter dere på resultatene?

— Ja. Noe har vi fått svar på allerede. Resten kommer om noen dager. Da skal vi publisere funnene, avslutter Oddekalv

https://www.tk.no/nyheter/nesset/deponi/kurt-oddekalv-vi-fant-litt-av-hvert/s/5-51-536699