Måned: oktober 2018

– Gir ikke råd om lokalisering

Direktoratet med vurdering av konsekvensene for lokalisering av deponi for uorganisk farlig avfall fra forslagstillere i Brevik og på Raudsand.

Miljødirektoratet har frist til onsdag 31. oktober på å oversende svar på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Dette gjelder vurdering av konsekvensene for lokalisering av deponi for uorganisk farlig avfall fra forslagstillere i Brevik og på Raudsand.

Seksjonssjef Ragnhild Orvik i Miljødirektoratet sier at direktoratet har vurdert miljømessige og tekniske forhold slik som redegjort for i konsekvensutredningen.

– Vi ser på dette opp mot gjeldende regelverk. På Raudsand blir deponiplanene behandlet som en del av konsekvensutredningen i reguleringsplanen. Der er det også planer om å anlegges et behandlingsanlegg for avfall. I Brevik har ikke kommunen ønsket å utarbeide reguleringsplan, men statlige myndigheter har bestemt at alternativet skal konsekvensutredes, sier Orvik

– Konkluderer ikke

Orvik sier det er viktig for henne å understreke at Miljødirektoratet ikke har kommet med en anbefaling av hvilket alternativ som eventuelt skal velges.

– Vår utredning er gjennomført på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Departementet må vurdere hvordan de skal bruke dette videre.

………………………………………………………

https://www.driva.no/nyheter/2018/10/31/Gir-ikke-r%C3%A5d-om-lokalisering-17793595.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2018/10/31/Gir-ikke-r%C3%A5d-om-lokalisering-17794851.ece

Det finnes bedre løsninger enn Raudsand

«Det første prinsippet er å holde avfallet vekk fra grunnvann.»

Jon Strand og Tore Frogner og Bjørn Helge Klüver har kommentert midt innlegg om deponi i Raudsand og jeg tror det er viktig å se på noen grunnleggende prinsipper i håndteringen av farlig avfall inkludert radioaktivt avfall.  Det første prinsippet er å holde avfallet vekk fra grunnvann. Hvis avfallet ikke er i kontakt med vann som i Himdalen , så skjer det ingen spredning av farlige stoffer ut i naturen. Et lager under havnivået som det er planlagt i Raudsand vil føre grunnvann gjennom lageret og ut i fjorden. Mengden av dette vannet  kan reduseres ved tetning av fjellet.  Men avfallet vil med tiden komme i kontakt med grunnvannet. Grunnvannet kan medføre kjemiske reaksjoner i avfallet , som igjen kan forandre den kjemiske sammensetningen på grunnvannet, løse opp metaller og danne gassfaser. Oppløste metaller vil da kunne bevege seg ut av lageret selv om vannstrømmen er liten, som i en elektrolytt.

Dette er  velkjent kunnskap ved lagring av radioaktivt avfall  som kan bevege seg i henhold til kjemien i vannet og metaller kan bevege seg fra områder med høye konsentrasjoner til områder med lave  konsentrasjoner utenfor lageret. Tilgangen av vann i avfallslageret kan også medføre kjemiske reaksjoner som kan skape gasser og/eller volumutvidelser . Det benyttes derfor i anleggene for radioaktivt avfall bentonitt som utvider seg i kontakt med vann og forhindrer gjennomstrømning av vann. I tillegg brukes det kobber eller titan kapslinger for å forhindre enhver kontakt med vann.

Det andre prinsipper er at avfallet bør være tilgjengelig for prosessering (resirkulering ) av metaller og farlige forbindelser når vi har teknologien for å gjøre dette. Utviklingen går fort innen dette området, og innen 20 til 50 år må vi ha løst resirkulerings teknologien for de vanligste avfallstypene. Vi bør ikke overlate store avfallsmengder til kommende generasjoner. Derfor bør anleggene være lett tilgjengelig slik at avfallet kan hentes ut når vi kan prosessere avfallet.

Disse to hovedprinsippene  lå til grunn Himdalen-anlegget og de ligger til grunn for et nytt anlegg for deponering av høyaktivt avfall fra Halden- og Kjeller-reaktorene. I Himdalen blir alt vann ledet utenom avfallet og avfallet ligger tørt. Tunnelen inn til lageret har fall mot utgangen og vannet analyseres kontinuerlig for avdekke problemer.

Ferskvann som strømmer opp på bunnen av fjorder og områder nært land er godt kjent, Det skyldes et hydrostatisk trykk på grunn av topografien og nedbøren i landområdet. Betydningen av det hydrostatiske trykket har vært utredet både i Sverige og i Finland, men på grunn av et veldig flatt landområde nær den Botniske Viken så er hydrostatiske trykket lavt i motsetning til topografien i Raudsand. Områdene i Sverige og Finland  har også lav jordskjelvaktivitet i motsetning til Raudsand som er  i et område som i en skandinavisk sammenheng har hyppige jordskjelv.

Det er vanskelig å forstå hvorfor en vil lagre farlig avfall i Raudsand, som har en topografi som krever dyre tekniske løsninger, hvor faren for jordskjelv er relativt stor og hvor det er gamle gruverom i nærheten som kan kollapse. Det finnes mye bedre og billigere løsninger som Himdal-anlegget. Et slikt anlegg kan lages nær områdene hvor avfallet er produsert og  hvor avfallet kan transporteres trygt med jernbane. Vi må også slutte å tenke på permanente lagre. Lagrene er bare nødvendig inntil vi kan resirkulere avfallet, og vi må ikke lage permanente søppelhauger i norsk natur.

Arne Bjørlykke

Geolog

https://www.driva.no/meninger/2018/10/31/Det-finnes-bedre-l%C3%B8sninger-enn-Raudsand-17789553.ece

Misforståelser eller urealistiske planer?

– Jeg vil fortsatt hevde at Raudsand ikke er noe egnet sted for et anlegg for farlig avfall!

Geir A. Sørensen i Stena Recycling har svart på mine innlegg i Aura Avis og Romsdals Budstikke om forventet biltrafikk til et mulig avfallsdeponi på Raudsand.

Min påstand om at en stor del av transporten, i alle fall de første årene, vil måtte foregå med bil, blir forsøkt tilbakevist. Sørensen mener dette skyldes kunnskapsmangel og misforståelser, men unngår samtidig behendig å si noe om det faktum at det er høyst usikkert om det i det hele tatt er mulig å bygge en dypvannskai på Raudsand. Min argumentasjon bygger i stor grad på det faktum at det er vanskelig å få mye båttransport til anlegget uten en kai, så jeg velger av plasshensyn å begrense meg til spørsmålet om bygging av kai i dette svaret, selv om det er fristende å kommentere også andre deler av innlegget.

I planbeskrivelsen står det på side 49:

«I dette tilfellet må en i stedet søke å finne utfyllingsmetoder som er mest mulig skånsomme med hensyn på spredning av forurensede partikler, og deretter gjøre en vurdering av om tiltaket medfører en forsvarlig miljørisiko slik at det kan gjennomføres.»

I dokumentet «Raudsand – KU for sjøutfylling og kai» utarbeidet av Multiconsult i 2017 står det på side 6 at «Mengden masser som skal benyttes til utfylling er fortsatt diffust, da deler av tenkt område ikke egner seg til utfylling.»

Det siste sitatet er ikke tatt med i planbeskrivelsen, men sammen viser de to sitatene tydelig at det er svært uklart om, og i så fall hvordan, en dypvannskai for mottak av avfall sjøveien kan etableres på Raudsand. Utrykk som «søke å finne» og «ikke egner seg til utfylling» er jo interessante, og neppe det man helst vil ha i en utredning om hvordan et anlegg for farlig avfall skal bygges.

Jeg er på ingen måte ekspert på sjøfyllinger, men andre som har bidratt i arbeidet med å lage et høringssvar for organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», har undersøkt dette noe mer, og blant annet innhentet informasjon fra Statens Vegvesen.

Sjøfyllinga for en dypvannskai på Raudsand er anslått til å måtte bli ca. 170 meter dyp, og det ser ut til at sjøfylling ned til 60 meters dybde, men da med utsprengt hylle/fyllingsfot, er det høyeste/dypeste man har kunnskap om.

Når Sørensen skriver at «Kaien er en integrert del av utbyggingen i sjøen for å få plass til Gjenvinningsanlegget, så kai kommer før anlegg», så tyder jo dette på at usikkerheten og problemene med å få til en slik sjøfylling plutselig er borte, det er nok dette som er min store misforståelse.

Jeg ber derfor om at Sørensen bidrar til å oppklare denne misforståelsen ved å forklare hvordan dette skal gjøres, og da med henvisninger til tilsvarende prosjekter eller anlegg. Da blir det litt mer troverdig. Det holder ikke å fremsette påstand om at «vi skal bygge kai og sjøfylling ned til 170 meter».

På denne bakgrunn vil jeg fortsatt hevde at Raudsand ikke er noe egnet sted for et anlegg for farlig avfall!

Johan Oppen, forsker I i logistikk – PhD – Møreforsking
Trondheim, 30. oktober 2018

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/10/31/Deponisaken-Misforst%C3%A5elser-eller-urealistiske-planer-17789492.ece

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/deponisaken-misforstaelser-eller-urealistiske-planer/o/5-5-130860

Bjørlykkes bekymring for bratt topografi på Raudsand er under kontroll!

Vi viser til leserinnlegg fra Arne Bjørlykke hvor han ut fra Raudsands topografi mener Raudsand er uegnet som sted for deponi for uorganisk farlig avfall.

Fjellets egnethet for bygging av fjellhaller og lagring av uorganisk farlig avfall har selvfølgelig vært et hovedtema i det utredningsarbeidet som Bergmesteren Raudsand har gjort i forbindelse med planene på Raudsand, det har hatt stor oppmerksomhet både fra oss selv og fra miljømyndighetene. I vår søken etter kunnskap om fjellet på Raudsand har vi vært i kontakt med ikke mindre enn 12 geologer som på ulike måter har eller har hatt en rolle på Raudsand, det være seg som geologer for Rødsand gruver, geologer i Direktoratet for Mineralforvaltning med tilsynsoppgaver, og geologer som i andre sammenhenger har hatt roller på Raudsand.

………………………………………………..

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/10/29/Bj%C3%B8rlykkes-bekymring-for-bratt-topografi-p%C3%A5-Raudsand-er-under-kontroll-17775346.ece

https://www.driva.no/meninger/2018/10/28/Bj%C3%B8rlykkes-bekymring-for-bratt-topografi-p%C3%A5-Raudsand-er-under-kontroll-17770179.ece

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/bjorlykkes-bekymring-for-bratt-topografi-pa-raudsand-er-under-kontroll/o/5-5-130647

Kommenterte rapport frå Bergmesteren

Torvik etterlyser oppfølging av merknader om Deponi 1. Det vart avvist av ordførar Hurlen.

Miljødirektoratets rapport frå Deponi 1 på Bergmesteren Raudsand var referatsak i kommunestyret torsdag, og vart kommentert. Rapporten kom som kjent i to versjonar; den første med avvik og merknader, i den andre var avvik fjerna medan merknadane stod igjen.
– Vi ser likevel at avvik heng igjen i tekst i rapport to. Det skal også dokumenterast at avrenning vert ordna, sa Svein A. Roset (KrF).
– Alt skulle vere ferdig til 1. oktober, så eg er forundra over at merknadane viser manglar med toppdekke, hellinga og rør for gasslufting. Skal kommunen klage på dette? Eller etterspørre kor lang tid det vil ta å ordne det merknadane viser til? spurde Anders Torvik (Ap).
Ordførar Rolf Jonas Hurlen (H) svarte at det ikkje er aktuelt for kommunen å klage, og at han reknar med at det vert funne ei god løysing på dette.
– Kva tidsplanen er, kjenner eg ikkje til, sa Hurlen og gikk vidare til neste sak.

 

Fra papiravisa

Planer for bunnaske-lagring utløste ny Raudsand-protest

Bergmesteren Raudsand AS vil behandle og lagre store mengder bunnaske på Raudsand uavhengig av planene de har om et nasjonalt anlegg for uorganisk avfall. Det utløste ny protest fra Tingvoll.

………………………………….

«Enorme mengder»

Kommunestyret i Tingvoll sa seg sterkt imot driftstillatelse til tiltaket. Dette fordi det inngår i en større plan for området som forutsetter godkjent reguleringsplan.

Slik godkjenning foreligger som kjent ennå ikke. Tingvoll har sammen med flere nabokommuner kommet med innsigelse mot plana. Det er det sterkeste virkemidlet de kan benytte i en slik sak.

Inntil striden om reguleringsplana er avgjort, mener kommunestyret at myndighetene ikke bør tillate deponering av det som i uttalelsen beskrives slik: «Enorme mengder ulike typer forurensede masser i Deponi 2, langt mere enn det som er nødvendig for å dekke til og avslutte eksisterende åpne deponi med møllestøv».

— Tiltaket har negative konsekvenser for områdets omdømme, naturen, befolkning og næringsliv i nabokommunen, heter det i uttalelsen som ble vedtatt.

https://www.tk.no/nyheter/tingvoll/raudsand-deponi/planer-for-bunnaske-lagring-utloste-ny-raudsand-protest/s/5-51-547477

Kommunestyret ber om utsett høyringsfrist

Kommunestyret i Nesset vil vente med å svare direktoratet om søknad frå Bergmesteren Raudsand om å etablere mottak av flygeaske for reinsing.

Det er Miljødirektoratet som har saka ute på høyring, og vedtaket i Nesset kommunestyre går inn i høyringsrunden.

Kommunestyret i Nesset behandla saka torsdag, og konkluderte med at kommunen vil be direktoratet om utsett frist for å komme med svar i høyringa.

……………………………………………………..

https://www.rbnett.no/nyheter/2018/10/25/Kommunestyret-ber-om-utsett-h%C3%B8yringsfrist-17759369.ece

Feil gards- og bruksnummer gir utsatt høringsfrist

Høringsfristen for deponiplanene forlenges med 14. dager. Årsaken er at det er oppgitt feil gårds- og bruksnummer i søknaden. Riktig gnr/bnr er 40/64. Ny høringsfrist er 9. november 2018.

Det opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding.

Gards- og bruksnummer som ble brukt opprinnelig i søknaden var 40/54, som er privateiendommen til tidligere Aluscan-gründer Kjell Olav Sjøli.

………………………………………………….

https://www.auraavis.no/nyhet/deponiet/nesset/deponiet-feil-gards-og-bruksnummer-gir-utsatt-horingsfrist/s/5-5-129840

Høringsfrist utsatt

Bergmesteren Raudsand AS søker Miljødirektoratet om å etablere et sorteringsanlegg for å behandle og deponere bunnaske. Høringsfristen forlenges med 14 dager da det er oppgitt feil gårds- og bruksnummer i søknaden, opplyser Miljødirektoratet. Hensikten med anlegget er å sortere ut metaller. Bergmesteren Raudsand planlegger å benytte anlegget frem til området må ryddes for omsøkt etablering av behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall.

 

https://www.nrk.no/mr/horingsfrist-utsatt-1.14264968

Utsatt høringsfrist

Høringsfristen forlenges med 14 dager da det er oppgitt feil gårds- og bruksnummer i søknaden fra Bergmesteren/Veidekke/Stena på deponering og behandling av bunnaske på Raudsand.

Etter høringssvar fra Norges Miljøvernforbund hvor de påpekte feil eiendom forlenget Miljødirektoratet fristen.

Ny høringsfrist er 9. november.

http://www.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Landbasert-industri/Bergmesteren-Raudsand-AS-soker-om-behandling-og-deponering-av-bunnaske-20188774/

Eventuelt deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand

«På bakgrunn av den forskning og utvikling vi har hatt i Norge ville jeg ikke vektlegge for mye hva svensker og finner har gjort innen tetting av berg.»

Det vises til Arne Bjørlykkes innlegg i Aura Avis, Driva og Tidens Krav, oktober d.å. der han fraråder deponering av farlig avfall på Raudsand iht Bergmesteren Raudsand sitt forslag.

I innlegget frarådes deponering på grunn av bratt topografi som vil skape høyt grunnvannstrykk (høyt hydrostatisk trykk) hvilket vil presse grunnvann ut i fjorden. Jeg er enig i påstanden, men fra anleggsteknisk synsvinkel er det ikke vanskelig å gjøre noe med dette. Riktig geometri på adkomsttunneler og berghaller kan redusere det hydrostatiske trykket til et minimum. I tillegg kan også andre enkle tiltak gjennomføres for å forsterke drenering av grunnvannet og tette berget der det er ønskelig. Faktisk har utfordringer tidligere vært større med å unngå grunnvannsdrenering rundt berghaller. Dette for å motvirke forurensning til omgivelsene.

………………………………………………………

 

 

 

https://www.driva.no/_incoming/2018/10/25/Eventuelt-deponi-for-farlig-uorganisk-avfall-på-Raudsand.-17751458.ece

Deponisaken: Grunnløs synsing om transport

Det er med en viss undring man registrerer leserinnlegget fra forsker Johan Oppen om enorm lastebiltransport til det planlagte gjenvinningsanlegget på Raudsand. Heldigvis skriver forfatteren at det er det som gjør at han er mot anlegget. Når vi nå kan betrygge ham om at våre planer er annerledes, kan vi vel regne ham inn i heiagjengen for anlegget?

……………………………….

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/deponisaken-grunnlos-synsing-om-transport/o/5-5-129627

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/10/28/Grunnl%C3%B8s-synsing-om-transport-17770813.ece

Høringsfristen ute 26. oktober – Bergmesteren står på for å gjennomføre sine planer

Dette er meget alvorlig og første steg til å få gjennomført nasjonalt giftdeponi på Raudsand. Nå må vi alle reagere og sende inn vår mening før høringsfristen går ut 26. oktober 2018.

………………………………

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/horingsfristen-ute-26-oktober-bergmesteren-star-pa-for-a-gjennomfore-sine-planer/o/5-5-129138

 

Søknad om deponering av farlig avfall

Bergmesteren Raudsand/Veidekke søker om mottak og behandling av bunnaske fra hele Europa. I følge Miljødirektoratet er bunnaske farlig avfall og i høringen ønsker de å omklassifisere det farlige avfallet til ordinært avfall.

mobilt renseanlegg
Mobilt renseanlegg

Denne søknaden er grunnlaget for å legge giftdeponiet til Raudsand.

Gå inn på Miljødirektoratet’s side og legg inn din høringsuttale:

http://www.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Landbasert-industri/Bergmesteren-Raudsand-AS-soker-om-behandling-og-deponering-av-bunnaske-20188774/

Høringsfristen er fredag 26 oktober 2018.

 

Her skrev vi om denne søknaden tidligere:

https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2018/08/31/hemmelig-soknad-om-mobilt-gjenvinningsanlegg-for-aske/

Det var ikke gjort forsøk på å informere om søknaden.

Artikkel i Driva og Romsdals Budstikke om bunnaske fra hele Europa:

https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2018/09/15/vil-gjere-butikk-pa-avfall-fra-europa/

 

 

Tingvoll spytter 100.000 kroner inn i kampen mot deponiet – og håper naboene henger seg på

Tingvoll kommune gir 100.000 kroner for at Norges Miljøvernforbund skal gjøre nye undersøkelser i fjorden utenfor Raudsand.

Tirsdag ga Tingvoll formannskap ordfører Milly Bente Nørsett (Ap) enstemming fullmakt til å bruke inntil 100.000 kroner for at Norges Miljøvernforbund (NMF) og Kurt Oddekalv skal returnere til Tingvollfjorden. Håpet er at nye og grundigere undersøkelser utenfor Raudsand kan være med på å stoppe planene i Nesset.

……………………………………………………..

https://www.auraavis.no/tingvoll/nyhet/tingvollpolitikk/tingvoll-spytter-100-000-kroner-inn-i-kampen-mot-deponiet-og-haper-naboene-henger-seg-pa/s/5-5-128746

Vil krympe deponibehov

Fleire avfallsanlegg ønsker å vere først ut med OiWs metode for reinsing av flygeaske. Klimaministeren opnar no bedriftas pilotprosjekt, og snart kan det bli testing i full skala.

– Vårt mål er å kunne reinse og gjenbruke farleg avfall, og dermed redusere behovet for deponi. Med teknologien som no er klar for utprøving, meiner vi dette vil kunne bli ein realitet i løpet av kort tid, seier Jan Gregor Høydahl Sørli, leiar for moldeavdelinga ved Oiw Process AS.

Pilot

OiW har avdeling i Molde og i Porsgrunn – det er i Porsgrunn at bedriftas pilotprosjekt torsdag vert opna av klimaminister Ola Elvestuen. OiW har sidan 2015 jobba med teknologi for reinsing av flygeaske frå søppelforbrenningsanlegg, som ubehandla er farleg avfall og aktuell for deponi.

– Med metoden ufarleggjer ein det farlege avfallet. Ein skil ut metall frå aska, også den er i reinsa form ein ressurs, seier Høydahl Sørli.

Reinsing lokalt

– Bergmesteren/Stena vil gjenvinne med Halosep-metoden på Raudsand – kva er forskjellen?

– Vi har ein litt anna tenkemåte; vi vil resirkulere alt og unngå å deponere. Vi tenker også at reinsing og gjenvinning bør gjerast lokalt, ute på forbrenningsanlegga.

………………………………………….

https://www.rbnett.no/pluss/2018/10/17/Vil-krympe-deponibehov-17709119.ece

Vi gjør hva som helst

Vil be nabokommunene om pengestøtte til å engasjere Oddekalv i deponikampen:
– Vi er villige til nesten å gjøre hva som helst for å få stoppet etableringen av deponiet for farlig avfall på Raudsand, sier tingvollordfører Milly Bente Nørsett (Ap).

Enorme mengder farlig avfall vil bli transportert langs veg

Skrevet av  Johan Oppen, forsker I i logistikk – PhD – Møreforsking

I konsekvensutredning om Infrastruktur og samfunn for et mulig avfallsdeponi på Raudsand anslås det «at om lag 2 prosent av transporten vil måtte gå langs veg». Det er estimert ankomst av totalt inntil fire tungbiler pr uke til industriområdet, deponi 2 og anlegget for farlig avfall. Dette framstår som urealistisk og i beste fall veldig usikkert.

…………………………………………………..

Basert på mottak av 1 mill tonn der 80% fraktes med båt og 20% med bil vil en i tilfellet Raudsand få økte CO2-utslipp på 100.000 tonn og en vil få 30 passeringer av tungtransport pr. dag, 365 dager året.

I tillegg er dette etter vår mening et svært optimistisk scenario, der man altså både må lykkes med å etablere den omtalte dypvannskaien, og man må lykkes med å frakte mer avfall med båt enn det som er tilfellet for Langøya i dag. Sannsynligheten for et slikt utfall gir seg selv.

På denne bakgrunn vil jeg hevde at Raudsand ikke er noe egnet sted for et anlegg farlig avfall!

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/10/17/Enorme-mengder-farlig-avfall-vil-bli-transportert-langs-veg-17704565.ece

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/deponisaken-enorme-mengder-farlig-avfall-vil-bli-transportert-langs-veg/o/5-5-128626