– Det viktigste er at vi finner en trygg løsning for deponering og transport

Myndighetene har ingen klare svar for behandling av farlig avfall.

I februar 2018 vedtok Stortinget stortingsmeldingen «Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi». Dette er en melding som skal legge føringer for hvordan landet skal håndtere avfall nå og i framtiden.

Blant annet vektlegges det at over 50 prosent av alt husholdningsavfall og liknende avfall fra næringslivet skal gjenvinnes, og det er et stort fokus på blant annet plast i havet. Selve meldingen – som ble levert fra Klima- og miljødepartementet – tar dog ikke for seg farlig avfall i detalj.

«Denne meldingen vektlegger avfall som en ressurs. Meldingen tar i liten grad for seg områdene farlig avfall og radioaktivt avfall, hvor det viktigste er trygg håndtering av avfallet», heter det i meldingen.

…………………………………………………………………………

https://www.tk.no/nyheter/nesset/deponi/det-viktigste-er-at-vi-finner-en-trygg-losning-for-deponering-og-transport/s/5-51-460807

45 dager i fengsel etter utslipp i Tingvollfjorden

28. juni 2002 tok statsadvokatene ved Økokrim ut tiltale mot to sentrale personer i Aluscan. Prosessen endte med at de ble dømt til 45 dager i fengsel for å ha sluppet ut urenset prosessvann direkte i Tingvollfjorden.

De ble begge tiltalt for falsk forklaring ved at de hadde sendt erklæring på at 15.000 tonn møllestøv var gjenvunnet til tross for at dette ikke hadde skjedd. Møllestøvet var lagret på Aluscans område.

De var også tiltalt for i perioden 1997 til utgangen av desember 2000 å ha latt betydelige mengder prosessvann inneholdende oksid, gå direkte ut i Tingvollfjorden.

Tiltalen gikk også ut på å ha deponert mer avfall enn det de hadde tillatelse til. Økokrim mente de kunne deponere inntil 8.000 tonn per år, mens tiltalen gikk ut på at de i perioden 1995 til 1999 deponerte minst 35.769 tonn mer enn de hadde tillatelse til.

Saken ble behandlet i samtlige tre rettsinstanser.

……………………………………………………..

https://www.tk.no/nyheter/nesset/deponi/45-dager-i-fengsel-etter-utslipp-i-tingvollfjorden/s/5-51-460822

Navneskifte

Vi har byttet navn til «Nei til giftdeponi» på websiden og facebook. Raudsand har utfordringer med miljøet og på grunn av den store trafikken til denne siden ønsker vi å fokusere på selve deponiet og ikke bygda. Giftdeponiet blir lagt til Molde kommune og hvis det blir realisert er det Molde som vil få utfordringen. Nesset kommune og Midsund kommune går sammen med Molde til nye Molde kommune 1.1.2020.

illustrasjon
http://www.nyemolde.no/

Molde kommune har ikke uttalt seg om deponiet. De andre nabokommunene er negativ til utbyggingen. Dette gjelder nordmørskommunene Tingvoll, Sunndal, Gjemnes og Kristiansund som alle har vedtak som er mot deponiet. Gjemens næringsforum har levert inn høringsuttale om at de er mot deponiet.

Det økonomiske ved denne utbyggingen er meget usikker og det er Molde kommune som vil være vertskap for deponiet og ansvarlig. Det er meget betenkelig at en kommune som er historie om 1,5 år skal bestemme reguleringsplanen som Molde må fullføre.

Om planene til Bergmester Raudsand – svar til John Strand

Av Hilde Falch-Krokå

«Sjøtransport i Tingvollfjorden og i ytre led langs norskekysten er fullt ut forsvarlig»


Ny ny risiko- og sårbarhetanalyse fra Norconsult, utarbeidet på oppdrag fra Bergmesteren AS, konkluderer med at sjøtransporten til Raudsand er risikomessig fullt ut akseptabel.

I en pressmelding, sendt ut av veidekke AS, summeres rapporten opp på denne måten:

Sjøtransport er en viktig del av prosjektene på Raudsand. Transport av avfall (i hovedsak flyveaske og tynnsyre) til anlegget og transport av ferdigprodukter fra anleggene på Raudsand, skal skje med skip. Dette er i tråd med statens målsetting om å få mer gods bort fra vei og over på kjøl. Ved dette oppnås en betydelig miljø- og trafikksikkerhetsfordel sammenholdt med om transporten skulle skjedd på vei.

Raudsands beliggenhet innebærer at sjøtransporten vil skje i Tingvollfjorden og i ytre led ute i åpent hav langs norskekysten, i god avstand til de krevende kyststrekkene ved Grip, Hustadvika, Stadt, Jærens rev, Lindesnes mv. I den sammenheng har Bergmesteren Raudsand engasjert fagmiljøet i Norconsult til å utarbeide en Risiko- og sårbarhetsanalyse av den planlagte sjøtransporten til et mulig nasjonalt gjenvinningsanlegg på Raudsand (ROS sjøtransport). ROS-sjøtransport vil inngå i planforslaget som nå er på høring.

Norconsult er bedt om å vurdere risikoen og konsekvensene av fire «worst case»-scenarier hvor skip totalhavarerer og taper all last i havet i løpet av kort tid. Dette gir en svært konservativ analyse. Scenariene som er risikovurdert er disse:

1. Akutt utslipp av 7.000 tonn 25 % svovelsyre (tynnsyre) i ytre farled

2. Akutt utslipp av 7.000 tonn 25 % svovelsyre ved Sognaskjæret (Tingvollfjorden, litt nord for Angvika)

3. Akutt utslipp av 17.000 tonn flyveaske i ytre farled

4. Akutt utslipp av 17.000 tonn flyveakse ved Kvalvågholman (Tingvollfjorden, nord i fjorden)

Norconsult konkluderer slik

Utredningen viser at sjøtransporten til Raudsand er risikomessig fullt ut akseptabel. Transporten til Raudsand vil utgjøre om lag 1-1,5 % av total årlig utseilt distanse for denne type fartøy i norsk farvann.

Myndighetene vurderer farvannet som oversiktlig. Trafikktettheten er lav. Selv om konsekvensene av en «worst case» hendelse kan være betydelig i et avgrenset tidsrom, viser sjøsikkerhetsanalyser at sannsynligheten for et stort utslipp av flyveaske eller tynnsyre er mindre enn 0,01 % pr. år. Dette er en lavere sannsynlighet for hendelser enn sammenliknbar aktivitet i andre geografiske områder, slik som transport av farlig gods på veg og ferge, eller seilas i mer krevende farvann med høyrere trafikktetthet.

Tilrådninger om tiltak

Selv om sannsynligheten for store hendelser er svært lav, kreves aktiv risikostyring som sikrer at sannsynligheten for hendelser forblir lav. Bruk av los eller farledsbevis, skip med høy teknisk standard og personell med lokalkunnskap bidrar til økt sikkerhet.

Bergmesteren Raudsand AS bør føre en aktiv dialog med næringsinteresser (fiske- og oppdrettsvirksomheter) om varsling ved hendelser og skadebegrensende tiltak dersom en ulykke inntreffer (beredskapsplan akutt forurensning).

Risiko- og sårbarhetsanalysen om sjøtransport konkluderer altså med at sjøtransport i Tingvollfjorden og i ytre led langs norskekysten er fullt ut forsvarlig. Og for ordens skyld; når sannsynlighetskategorien er «Lite sannsynlig» som i dette tilfellet, betyr det at «hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang hvert 1000 år».

https://www.auraavis.no/nyhet/nesset/deponiet/sjotransport-i-tingvollfjorden-og-i-ytre-led-langs-norskekysten-er-fullt-ut-forsvarlig/s/5-5-112479

Om planene til Bergmesteren Raudsand

Av John Strand, juridisk direktør/konsernadvokat Veidekke ASA, styreleder i Bergmesteren Raudsand AS

Hilde Falch-Krokå hevder i et leserbrev gjengitt i Aura Avis 2. mai at våre planer «er alvorligere og mye mer omfattende enn det er beskrevet og opplyst om». Videre at «Om de ikke får igjennom plan 1 eller 2 eller 3 så kan de gjennomføre flere av de andre planene som nesten ingen har hørt noe om enda».

Disse påstandene er uriktige. Falch-Krokå velger likevel å fremsette slike meget alvorlige påstander, og vi er ikke glade for det svært nedsettende og mistenkeliggjørende bildet hun derigjennom tegner av oss som har jobbet med prosjektet i lang tid nå.

……………………………………………………………..

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/om-planene-til-bergmesteren-raudsand-svar-til-hilde-falch-kroka/o/5-5-112344

Behandlingsprosessen

I en serie artikler ser vi på økonomien i prosjektet.

Et av de mange usikkerhetsmomentene er Halosep-prosessen. Prosessen er på forsøksstadiet og forsøket er støttet av EU for å minske transport av farlig avfall.

Harald Storvik uttaler i en kommentar at «å behandle flygeaske på forbrenningsanleggene ikke er kommersielt holdbart». Dette er et forsøk som Stena får støtte fra EU på ca 22 millioner kroner og går fram til utgangen av 2019. Det er oppsiktsvekkende at det allerede nå konkluderes med at halosep-prosessen ikke er kommersielt holdbar.halosep-storvik

Å frakte flygeasken over lang avstand har også kostnad. Hvor store volum som må til for at det skal være kommersielt holdbart sier ikke konsekvensutredningen eller Storvik noe om.

Vi er sikker på at det er miljøet som må betale mest.

 

Frakt av syre fra Fredrikstad

I en serie artikler ser vi på økonomien i prosjektet.

Bedriften med størst behov for å kvitte seg med avfallet er Kronos Titan i Fredrikstad. De har et behov for å levere omtrent 250 000 tonn syre årlig. I ett høringssvar i forbindelse med planprogrammet for deponi for farlig avfall i Brevik  skriver de:

«Transportkostnader og behandlingskostnader må forventes å ligge på et fornuftig nivå. Vi må ha sikkerhet for at den valgte behandlingsløsningen har kapasitet og er økonomisk levedyktig i minimum et 15 års perspektiv. Disse vurderingene gjør at alternativet Raudsand der avfallssyren skal transporteres 1100 kilometer med tankbåt faller ut allerede på transportkostnadene. Høye drifts- og investeringskostnader i dette alternative prosjektet gir etter vår oppfatning ytterligere usikkerhet.»

Stena Recycling vil betale for båttransporten til Raudsand. Dette blir uttalt i en artikkel i Romsdals Budstikke. Når prosjektet skal betale for denne frakten må utgiften dekkes. Dette vil utgjøre en betydelig utgiftspost og det må finnes andre områder som må beskjæres. Vi er sikker på at det er miljøet som må betale mest.

http://www.rbnett.no/nyheter/2018/03/27/Kronos-nei-til-Raudsand-16377730.ece

 

Økonomi

Vi kommer i en serie med artikler til å se på økonomien i prosjektet. Prosjektet virker som et fantasiprosjekt hvor det økonomiske ikke er utredet i Konsekvensutredning (KU) eller ROS-analysen. Molde kommune blir sittende igjen med ansvaret ved problemer. Historien på Raudsand viser at det er ingen som tar ansvar for opprydding og utbygger overholder ikke frister for opprydding.

Penger

Frakt av syre fra Fredrikstad

Behandlingsprosessen