Kronos-nei til Raudsand

Kronos Titan i Fredrikstad vil ikkje sende svovelsyre til et eventuelt deponi på Raudsand. Bergmesteren Raudsand / Stena avviser at det vil bety problem for deres prosjekt.

………………………………………………….

Vil sponse transport

Bergmesteren Raudsand og samarbeidspartner Stena har i sine planer for deponi for farlig avfall kalkulert inn syre fra Kronos. Geir Sørensen, seniorrådgiver i Stena Recycling, mener likevel at det ikke vil utgjøre noen dramatisk situasjon for Raudsand-planene om syre fra Kronos Titan likevel ikke kommer.

– Kronos sier det blir for dyrt, og vil ikke derfor ikke sende syreavfall til Raudsand?

– Vi er i dialog om dette, det er vår intensjon at Kronos ikke skal bli skadelidende. Vi tilbyr derfor å ta mindre betalt, så fraktkostnaden ikke blir særlig større enn ved den lekterfrakten de bruker i dag, sier Sørensen.

– Dere vil altså betale for båttransporten til Raudsand?

– Ja.

– Hvilke konsekvenser vil det ha for prosess-planen om syre fra Kronos Titan uteblir?

– Vi har lagt inn syre fra Kronos i våre planer, fordi det er bestillingen. Men vi kan også rigge vår prosess med innkjøpt, ny syre, som vil være mer effektiv. Slik sett er ikke dette veldig viktig for oss, men det er klart en økonomisk fordel om syra fra Kronos Titan inngår. Alternativet er å kjøpe inn råstoff, som blir litt dyrere. Uansett får vi til gjenvinning, sier Sørensen.

– Men er det etter hensikten å bruke innkjøpt, nytt råstoff, når behovet er håndtering av farlig avfall, som syrerester?

– Det er neppe realistisk med en delt løsning. Så når avklaring om en deponilokalitet er klar, blir nok Kronos pålagt å levere dit, uansett.

– Så dette vil ikke velte planene for Raudsand?

– Nei. Jeg er trygg på at vi finner en løsing. Det vil bare bli litt dårligere økonomi.

– Det er det rom for?

– Vi har rom for det, ja.

(pluss-artikkel)

http://www.rbnett.no/nyheter/2018/03/27/Kronos-nei-til-Raudsand-16377730.ece

«Nesset-kulturen»

I et innlegg på siste side i Romsdals Budstikke kommer «Angviking» med følgende utsagn:

Når man ser ordbruken til ledende Høyre-politikere i Nesset ovenfor deponimotstanderne, blir man temmelig mørkredd! Er det dette som er «Nesset-kulturen»? En respektløshet og et lavmål på saklighet imot motstanderne. 

Få svar om plassering av deponi for farleg avfall

Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V) vil ikkje avklare særleg mykje om kva han tenker om nasjonalt deponi for farleg avfall.

Torsdag vedtok kommunestyret i Nesset å sende Bergmesteren Raudsands reguleringsplan for deponi ut på offentleg høyring.

Same dag møtte ein delegasjon lokale deponi-motstandarar klima- og miljøvernministeren i Oslo.

– Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen, kva er ditt inntrykk etter møtet?

– Eg fekk kunnskap om planane på Raudsand sett frå deira synsvinkel, det var altså ei orientering. Frå departementets side er det ikkje snakk om å involvere seg i den lokale prosessen no, det er Nesset som planmyndighet som styrer dette, seier Elvestuen. Og kan opplyse at han har vore på Raudsand; ikkje på befarig som minister, men som Venstre-politikar.

– I Nesset er det delt syn på ei muleg etablering av deponi, har du også kontakt med ordførar og dei som er for?

– Nei. Eg har hatt møte med dei som tek kontakt direkte hit.

…………………………………………………..

(pluss-artikkel)

http://www.rbnett.no/pluss/2018/03/25/F%C3%A5-svar-om-plassering-av-deponi-for-farleg-avfall-16359261.ece

Nektet å delta på gruppemøte

Kommunestyrerepresentant fra Høyre nektet å delta på gruppemøte hvor det var forslag om at folkehelse burde inn i vedtaket når høringen om deponiet skulle sendes ut.

Når en kommunestyrerepresentant ikke kan delta i et gruppemøte sammen med andre representanter er vi enig med en annen representant fra høyre at saken er styrt av følelser og lett kommer ut av proporsjoner.

Vi er også forundret og sterkt bekymret når kommunestyret går imot forslaget om å la folkehelseperspektivet få en sentral plass i høringen. Forundret men ikke overrasket.

http://www.driva.no/nyheter/2018/03/22/Ei-sak-styrt-av-f%C3%B8lelser-16339880.ece

– Sak styrt av følelser

– Ei sak styrt av følelser, sa Høyres Eva Solstad Alme i debatten før et enstemmig kommunestyre i Nesset sa ja til å sende reguleringsplanen for Bergmesteren ut på høring.

Det var ikke ventet, og den store debatten uteble da kommunestyret i Nesset sa ja til å sende reguleringsplanen for Bergmesteren ut på høring. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for massedeponi, stein – og masseuttak i fjell, mottak og gjenvinning av uorganisk farlig avfall, deponering av stabiliserte masser i fjellhaller, etablering av industriområde og utvidelse av kaianlegg og pukkvirksomhet.

………………………………………………….

http://www.driva.no/nyheter/2018/03/22/Sak-styrt-av-f%C3%B8lelser-16339880.ece

Deponiplan vedtatt sendt ut på offentleg høyring

……………………..

Svein A. Roset (KrF) tok ordet først:

– Vi går for rådmannens tilråding om å sende saka på høyring. Men vi synest at folkehelse bør meir i fokus, og vil gjerne ha med eit tillegg om dette, sa Roset.

Han poengterte at folkehelseaspektet og konsekvensar for dette er med i alle kommunale saker, og etter hans syn også burde sterkare inn i denne saka. Han ba om at dette kunne vere tema for gruppemøte for samarbeidande parti – dette gjeld vanlegvis Høgre og KrF.

Arild Svensli (H) gikk da på talerstolen og kom med følgjande salve:

– Det er sjeden at eg går imot forslag om gruppemøte. Men eg kan ikkje gå på gruppemøte med ein mann som stått på framsida av avisa Driva og peika ut at her blir det ikkje noko deponianlegg. Det gruppemøtet blir uten meg, erklærte Svensli.

………………………………..

(Pluss-artikkel)

http://www.rbnett.no/pluss/2018/03/22/Deponiplan-vedtatt-sendt-ut-p%C3%A5-offentleg-h%C3%B8yring-16339640.ece

Deponimotstanderne møtte miljøstatsråden

Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» har torsdag 22. mars 2018, hatt møte med klima- og miljøminister Ola Elvestuen og representanter fra hans stab i departementet.
– I tillegg til å presentere organisasjonen og dens arbeid, fikk vi anledning til å fremlegge våre synspunkter og bakgrunnen for vår motstand mot den planlagte etablering av et anlegg for farlig avfall på Raudsand, opplyser styreleder Kristin Sørheim.
Organisasjonen var representert ved styreleder Kristin Sørheim, nestleder Stig O. Jacobsen, styremedlem Olbjørn Kvernberg og prosjektleder Anne Grete Svenøy. Reiselivsdirektør i Visit Northwest, Pål Farstad, var også med i delegasjonen.
– Vi er svært glade for denne muligheten til å belyse saken i sin fulle bredde for miljø- og klimaministeren, sier styreleder Sørheim.

https://www.auraavis.no/nyhet/innenriks/deponiet/deponimotstanderne-motte-miljostatsraden/s/5-5-107676

«Giftfritt-lederne» møtte klima- og miljøministeren

Motstandsgruppa mot deponi på Raudsand dro til Oslo.

Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» møtte i dag klima- og miljøminister Ola Elvestuen og representanter fra hans stab i departementet. Det kommer fram i ei pressemelding som gruppa har sendt ut.

Fortalte om motstanden

– I tillegg til å presentere organisasjonen og dens arbeid, fikk vi anledning til å fremlegge våre synspunkter og bakgrunnen for vår motstand mot den planlagte etablering av et anlegg for farlig avfall på Raudsand, opplyser styreleder Kristin Sørheim.

I tillegg til Sørheim, var organisasjonen representert ved nestleder Stig O. Jacobsen, styremedlem Olbjørn Kvernberg og prosjektleder Anne Grete Svenøy. Reiselivsdirektør i Visit Northwest, Pål Farstad, var også med.

– Vi er svært glade for denne muligheten til å belyse saken i sin fulle bredde for miljø- og klimaministeren, sier Sørheim i pressemeldingen.

Fornøyde med møtet

Sørheim opplyser til Romsdals Budstikke at delegasjonen fikk 45 minutt med minister Elvestuen og hans folk.

– Vi fikk gått gjennom og forklart våre argument, både det som går på problem rundt transport, bergkvalitet, og en driver uten erfaring, seier Sørheim.

– Hvordan var responsen?

– Vi er fornøyde med møtet. De lyttet, og vi fikk også snakket litt om formalitetene videre.

– Hvor viktig var dette møtet for dere?

– Vi ser på det som et viktig møte. Statsråden har også hatt møte med ordfører i Porsgrunn, og er blitt gjort kjent med motstanden der. Det er viktig at han også er kjent med motstanden mot lokaliteten Raudsand. I vårt område er det bare kommunestyret i Nesset som har uttrykt støtte, hele omlandet ellers protesterer, sier Sørheim.

Skal hente inn flere innspill

Hun er kjent med at kommunestyret i Nesset i dag torsdag har på sakskartet utlegging av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand til offentlig ettersyn.

– Vi regner med at saka går gjennom der og kommer ut på høring. Vi skal jobbe videre for vår sak, med å hente inn flere innspill og kommentarer til konsekvensutredningen. Så kommer vi tilbake med våre synspunkt i høringsrunden, sier Sørheim.

http://www.rbnett.no/nyheter/2018/03/22/%C2%ABGiftfritt-lederne%C2%BB-m%C3%B8tte-klima-og-milj%C3%B8ministeren-16336322.ece

Bestemmer seg i høst

Kommunestyret i Nesset avventer høringsuttalelser og forbereder seg på å si ja eller nei deponiplanene på Raudsand i september.

Angvik prosjektering AS har på vegne av Bergmesteren Raudsand utarbeidet forslag til reguleringsplan for området. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for massedeponi, stein – og masseuttak i fjell, mottak og gjenvinning av uorganisk farlig avfall, deponering av stabiliserte masser i fjellhaller, etablering av industriområde og utvidelse av kaianlegg og pukkvirksomhet.

Todelt plan

Angvik prosjektering AS skriver at tiltakene på Raudsand er todelte. Del 1 omfatter avslutning av eksisterende deponi og etablering av nye deponi for ikke brennbart og ordinært avfall. Arealet for deponi er planlagt i områder hvor det tidligere er tatt ut malmforekomster og i nærliggende skogsområde. Her inngår til sammen fem deponiområder, stenging av eksisterende avkjørsel opp til Bergmesteren og etablering av planfri anleggsveg til deponiområdene.

Forskningsbygg

Del 2 omfatter areal for etablering av nytt anlegg for håndtering av uorganisk avfall bestående av blant annet mottak, behandling, gjenvinning og lagring av stabiliserte masser i fjellhaller. Del 2 omfatter også et pukkverk, gjenfylling og tetting av rasområde ved fylkesveg 666, samt et administrasjons og forskninsgsbygg. Dette innebærer utfylling i sjø for etablering av et nytt industriområde med kaianlegg.

……………………………………………………

http://www.driva.no/nyheter/2018/03/19/Bestemmer-seg-i-h%C3%B8st-16315751.ece

Nasjonalt deponi – nasjonalt ansvar!

Leserbrev av  Bjørn Wang, Midsund

Det har vært mange meninger om konsekvensutredningen om deponi på Raudsand, som var bestilt av Bergmesteren.

Regelverket i Norge er slik at den som ønsker å gjennomføre et prosjekt med mulige negative konsekvenser må betale for egen utredning. Dette kan være uheldig. En privat aktør har en særlig interesse av at en bestilt utredning lander til fordel for egen virksomhet. Man skal være forsiktig med å trekke dette ut i konspirasjonsteorier, men dette handler om tillit. Tillit er fundamentet i et demokratisk samfunn.

Et nasjonalt deponi bør ha en nasjonal forankring. Spesielt der det er høy temperatur mellom aktørene i en sak som vil påvirke innbyggerne i lang fremtid. Det betyr at Den norske stat, som løfter frem behovet for deponi, må kjenne sin besøkelsestid.

Konsekvensen av denne saken ser ut til å skape dype spor i sjelen til Nesset. Dette bør også Stortinget ta hensyn til når man skal ha ett nytt deponi for farlig avfall.

Innbyggerne i Nesset – for eller mot – fortjener at det er tillit til saksbehandling og konsekvensutredninger. Tilliten kan økes ved at Stortinget tar oppfordringen og sørger for at konsekvensutredninger besørges på et høyere nivå.

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/nasjonalt-deponi-nasjonalt-ansvar/o/5-5-107056

http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/03/19/Nasjonalt-deponi-nasjonalt-ansvar-16310493.ece

 

Vil redusere behovet for deponi

Selskapa som står bak planane om eit nasjonalt resirkuleringsanlegg på Raudsand i Nesset, ønskjer også å etablere eit forskings- og kompetansesenter i kommunen. Ny forsking skal redusere behovet for deponi og auke gjenvinningsgraden på avfall, seier Ulrik Sverdrup Molton i Nesset Næringsforum. To selskap i Veidekke-konsernet, to selskap i Bergmesteren-gruppa, Langseth AS og Nesset Næringsforum skal eige selskapet.

https://www.nrk.no/mr/vil-redusere-behovet-for-deponi-1.13966637

 

Tankbil revnet på Langøya

HOLMESTRAND: Fredag morgen skjedde det en ulykke ved NOAH behandlingsanlegg på Langøya, da en tankbil med flyveaske revnet. To personer fikk flyveaske på seg og ble rutinemessig brakt til legevakt.

Flerret hull i tanken

– Hva er årsaken til lekkasjen på tanken?

– Det som skjedde var koblet til en teknisk feil på lastebilen. Det var et stag som hadde en mekanisk svikt da tanken ble løftet opp i tømmestilling. Dette staget laget en flerre i tanken som gjorde at aske lekket ut forklarer driftssjef John Ragnar Tveit ved NOAHs anlegg på Langøya.

…………………………….

Arbeidstilsynet og politiet er rutinemessig varslet.

– Hvordan er helsetilstanden til de to som fikk asken på seg?

– De ble rutinemessig sendt til en helsesjekk og begge har det bra, sier Tveit.

Tar det alvorlig

NOAH skriver på sin nettside at de ser alvorlig på hendelsen, og at de i samarbeid med arbeidstilsynet, politiet og transportselskapet som eier bilen, vil medvirke til at årsaken til hendelsen blir klarlagt.

https://www.pd.no/trafikk/deponi/holmestrand/kan-aldri-skje-under-transport/s/5-40-217260

https://www.jarlsbergavis.no/langoya/miljo/nyheter/tankbil-revnet-pa-langoya/s/5-26-117689

https://www.noah.no/uhell-med-tankbil-pa-langoya/

Kristiansund kommune tydelig mot deponianlegg på Raudsand

Tirsdag fikk formannskapet i Kristiansund en uttalelse angående planene om et nasjonalt anlegg for mottak av uorganisk avfall på Raudsand i Nesset på sitt bord. Saken har vært betent over en lengre periode, og flere har etterlyst et utspill fra Kristiansund angående saken.

Uttalelsen som rådmannen la fram, ble vedtatt enstemmig uten noen større debatt. I vedtaket kommer det fram at Kristiansund ikke er særlig positive til det planlagte mottaket, og uttrykker bekymring.

«Motivasjonen for Nesset kommune er å skape lokale arbeidsplasser. Det har Kristiansund kommune stor forståelse for. Men som mange lokale næringsaktører alt har uttalt, faren for uhell under transport, drift og naturhendelser vil kunne føre til stor miljøskade og tap av arbeidsplasser i andre næringer», heter det i uttalelsen fra Kristiansund kommune.

Videre mener kommunen at det ikke er noen naturgitte fordeler med å plassere dette deponiet i Nesset.

«Avfallet oppstår langt unna, og alt fra kaianlegg til deponihaller må bygges fra grunnen av. Slik kan anlegget lokaliseres hvor som helst langs kysten», mener kommunen.

Det påpekes i uttalelsen at sannsynligheten for et uhell nok er små, men at konsekvensene vil være «fatale».

«Mottak og behandling av avfallet bør derfor skje nær der avfallet oppstår. Kristiansund kommune vil også oppmode om at det satses på høyest mulig grad av gjenvinning og resirkulering av avfallet. Store investeringer i deponikapasitet stimulerer ikke til det», mener kommunen.

Kristiansund støtter også tidligere uttalelser om saken gitt fra Tingvoll og Sunndal kommuner, samt Møre og Romsdal fylkeskommune.

https://www.tk.no/nyheter/kristiansund/nesset/kristiansund-kommune-tydelig-mot-deponianlegg-pa-raudsand/s/5-51-427463

Kronos Titan nei til Raudsand

Kronos Titan AS i Fredrikstad, mener alternativet Raudsand i Nesset er uaktuelt som sted for nytt behandlingsanlegg og deponi for farlig uorganisk avfall. Bare transportkostnadene alene vil bli for høye.

– Alternativet Raudsand der avfallssyren skal transporteres 1100 kilometer med tankbåt, faller ut allerede på transportkostnadene. Høye drifts- og investeringskostnader i dette alternative prosjektet gir etter vår oppfatning ytterligere usikkerhet, sier administrerende direktør Per Thoen i Kronos Titan AS.

Industribedriften Kronos Titan AS i Fredrikstad har sendt høringsinnspill til Klima- og miljødepartementet om forslaget til planprogram for mulig deponi i Brevik. Dette alternativet inneholder intensjonen om beholde dagens behadlingsanlegg for farlig uorganisk avfall på Langøya i Vestfold.

Kronos Titan har over flere år fulgt prosessen med å etablere et nytt anlegg for farlig uorganisk avfall i Norge. Bedriften har behov for å levere cirka 250.000 tonn svovelsyre som uorganisk avfall til behandling, slik den leverer til NOAHs anlegg på Langøya i dag.

– Vi ser med bekymring at forutsigbarheten til en ny langsiktig behandlingsløsning blir mindre etter hvert som tiden går, heter det fra Kronos Titan.

https://www.pd.no/fredrikstad/nesset/breviksposten/kronos-titan-nei-til-raudsand/s/5-40-216717

Deponisaka på dagsorden igjen

Kommunestyret i Nesset får igjen på bordet planen om deponi for farleg avfall på Raudsand. I denne runden skal politikarane ta stilling til om planen skal ut på høyring.

NESSET: – Ja, planen er at saka skal opp i kommunestyret 22. mars, seier ordførar Rolf Jonas Hurlen.

– Korfor går saka direkte til kommunestyret?

– Vanlegvis er det formannskapet som planutval som ville ha behandla ei slik sak. Men sidan det har vore så stor interesse, så har formannskapet diskutert det og kome fram til at saka heller bør gå til kommunestyret, seier Hurlen.

Plandokument

Rådmannen og hennar stab jobbar no med å ferdigstille sakspapira, etter at Angvik prosjektering på vegner av tiltakshavar Bergmesteren Raudsand AS leverte reguleringsplandokumenta til kommunen midt i februar. I planbeskrivelsen inngår mellom anna konsekvensutgreiinga, KU, som var lagt fram i november.

Forventar vedtak

– I denne omgang, når det handlar om å få dette ut på høyring, er det ikkje ei stor sak. Men å samle alle trådar etter høyringa vil kunne bli ein omfattande jobb, seier Hurlen.

Han forventar at det vil komme saklege og fagleg basert innlegg i kommunestyret, og at det vert gjort vedtak om at saka vert lagt ut for høyring.

– Gitt motstanden som er flagga, vil det kunne skje at saka vert stoppa allereie i dette møtet?

– Det er jo muleg, men å seie nei til høyring ville vere svært merkeleg.

Debatt

Ordførar Hurlen har fått med seg den heftige debatten som går rundt etablering av deponi for farleg avfall på Raudsand.

– Det er vel naturleg at ein slik debatt måtte komme. Men den er i stor grad styrt av kjensler og synsing, lite på fakta og realitetar, seier Hurlen.

Held på sitt

Og gjentek at han held fast på standpunktet om å støtte etablering av deponi for farleg avfall på Raudsand.

– Sjølv om mange er svært skeptiske?

– Eg står på det eg har sagt tidlegare. Det kan ligge framtidsretta arbeidsplassar i dette, så for meg er det enkelt. Eg synest det som er lagt fram så langt, ser bra ut, seier Hurlen.

– Vanleg praksis

Nessetrådmann Anne Grete Klokset opplyser at innstillinga hennar no får siste finpuss, men at ho vil tilrå at planen vert sendt ut på høyring.

– Det vart gjort vedtak om å seie ja til utarbeiding av privat reguleringsplan i juni 2016. Når politikarane slik har sagt A, så er det viktig å ta saka vidare og sende planen ut på høyring, det er heilt vanleg praksis, seier Klokset.

Utvida frist

Ho opplyser at det vil bli gitt utvida frist til høyring.

– Det er sett krav om minimum 6 vekers høyringsfrist. Vi legg opp til at det skal vere 8 vekers frist og slik relativt god tid. Så skal tilbakemeldingane samanfattast, det vil ta tid. Dermed vert det nok ikkje sluttbehandling før til hausten, seier Klokset.

Brosjyre til alle

Bergmesteren Raudsand vil dele ut eigenprodusert brosjyre til alle i Nesset.

Trykksaka skal midt i mars distribuerast til alle husstandar i Nesset, opplyser Harald Storvik i Bergmesteren Raudsand AS.

– Bakgrunnen er dei mange innlegga og utsegna på sosiale media, samt påstandar frå Bellona, seier Storvik.

Han ønskjer derfor å komme med det han karakteriserer som «saklig og lettfattelig informasjon».

(pluss-artikkel)

http://www.rbnett.no/pluss/2018/03/13/Deponisaka-p%C3%A5-dagsorden-igjen-16276883.ece

Svar til Svensli

Styret i organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» meiner at vi ikkje har sagt noko usant i vårt innlegg. Vi fann det nødvendig å gå offentleg ut med våre synspunkt etter ei rekkje med urimelege skuldingar og påstandar på sosiale medium.

Vi skal levere høyringssvar på KU med tilleggsutgreiing når den tid kjem, men har allereie no fått bekrefta frå fleire fagfolk at undersøkingane av bergkvaliteten ikkje held mål, og at det er fleire forhold ved KU-en som talar mot etablering av deponiet. Det er ikkje Isola-rapporten som er vår kjelde. EU-prosjektet Halosep er ikkje eit prosjekt for resirkulering av verdifulle stoff på Raudsand, men eit prosjekt for resirkulering og energiutnytting der avfallet oppstår, på ulike stader i EU-landa. Raudsand vil uansett vere feil plassering, mellom anna på grunn av den lange transporten i verhardt farvatn (t.d. Hustadvika).

Av og til har eg stilt meg spørsmålet kvifor forkjemparane for dette prosjektet ikkje finn ein alternativ og betre plass i Nesset kommune, både for industrianlegget og for deponiet. Når gruvene ikkje skal brukast, men nye fjellhallar skal sprengast ut, står ein mykje friare og kan sikkert finne ein eigna plass ved Langfjorden eller Eresfjorden. Transporten ville bli mindre risikabel. Innbyggjarane i Molde, Vestnes, Midsund og Rauma ville sikkert bli overlykkelege over ei slik etablering. Eller kanskje ikkje?

Kristin Sørheim

http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/03/13/Svar-til-Svensli-16272959.ece

Rette staden for giftig uorganisk avfall

Av Øystein Folden, leiar, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

I april 2016 låg det føre ein gjennomgang av alternativa for plassering av anlegg for lagring av uorganisk farleg avfall. Utgangspunktet då var store steinbrot og meir eller mindre nedlagde gruver, rett og slett store hol i landskapet. Vurderinga var gjort av Norconsult for Miljødirektoratet. Ved nærare gjennomgang forsvann alternativa i tur og orden. Eit kjenneteikn for alternativa som er igjen er at det finst ein eller annan lokal onkel skrue som meiner han kan vere tent med ei slags løysing for å få dette til.

Det er tale om ei avfallsløysing som helst skal vare i dei neste hundre åra. Det blir sagt at ein kan legge på 15 meter med lågureina masse på toppen, og så dyrke mat oppå når det blir ferdig, samtidig som folk flest slett ikkje vil ha denne verksemda i nabolaget. Det er vel ikkje for ingenting at dette avfallet ikkje hamnar i eit tilfeldig hol. Men det er langt på veg det som held på å skje, at dette avfallet hamnar i nettopp eit tilfeldig hol.

Truleg burde Miljødirektoratet ha starta i andre enden, med å liste opp nokre omsyn som er viktigare enn andre. Avstanden frå der det meste avfallet oppstår til der avfallet kan bli lagra er eit slikt vesentleg punkt. Evne til tilpassing til nye måtar å handsame dette avfallet på er eit anna punkt. Den dagen svovelsyra blir reinsa og brukt opp igjen, og ein tar ut verdifulle metall frå flygeoska slik at restoska er langt mindre farleg og kan lagrast enklare, då blir dette prosjektet eit heilt anna. Den dagen vi må inn igjen i dei gamle avfallsfyllingane for å hente ut metall vi ikkje burde ha kasta, då ser vi nye skilnader på desse avfallsløysingane.

Kva kan ein seie om Raudsand? Det finst truleg hundrevis av lokalitetar som er like godt eigna som Raudsand når det gjeld tilgang til hol i fjell og kaiplass ved sjøen. Prosjektet på Raudsand var opphaveleg å lagre i dei gamle gruvegangane. Noverande prosjekt, å lage nye fjellhallar, tar utgangspunkt i hol som framleis ikkje finst, med djupvasskai og 30 dekar lagringsplass ved sjøen. Slike hol som ikkje finst har vi mange av langs sjøen, der ein kan lage djupvasskai og få til 30 dekar arbeidsflate, og naboane bor bak ein ås minst 400 meter unna.

Miljødirektoratet bør spandere på seg ein ny gjennomgang av Oslofjordområdet med tanke på å finne slike stader der, nær der avfallet oppstår.

Stena Recycling og Raudsand

Stena Recycling er en samarbeidspartner sammen med Veidekke.  Ved fremleggelsen av KU i Eidsvåg var Geir A. Sørensen oppgitt som spesialrådgiver i Stena Recycling. Sørensen er ikke ansatt i Stena Recycling, men innleid som konsulent. Han er partner i firmaet Mepex Consult. På grunn av at Stena Recycling mangler kompetanse innenfor fagfeltet leier de inn en konsulent.

Sørensen er forøvrig forfatter av flere dokument for Miljødirektoratet. Et av disse er dokumentet «Framtidige mengder uorganisk farlig avfall» som er et av grunnlagsdokumentet til konsekvensutredningen. Sørensen har tidligere jobbet for Veidekke.

Fra hjemmesiden til Mepex Consult

Teknisk Ukeblad skriver i en artikkel at Geir Allum Sørensen jobber i avfallshåndteringsselskapet Mepex og er leid ut til Stena som kjemiansvarlig i Raudsandprosjektet. Stena Recycling i Norge har ikke kompetanse på behandling av uorganisk farlig avfall. Når de i tillegg må leie inn en konsulent med begrenset erfaring på fagfeltet er vi enig med Bellona som skriver «Driver av Raudsand fremstår for Bellona som uprofesjonell» og «fremstår som direkte useriøst med hensyn til konsept, verifisering av teknologi og kostnader»

 

Slutt å fare med usannheter

Styret v/styreleder i «Jeg velger meg ett giftfritt Nesset» går knallhardt ut mot tiltakshaver rundt «deponiplanene» på Raudsand. Tiltakshavers «forbundsfeller» får også så hatten passer.

Ikke vet jeg om jeg er tiltakshavers forbundsfelle, men det er en mulighet til det i og med at jeg blir så eitrenes forbanna av å lese all dritten som denne personen/gruppa kan få seg til å spre rundt seg. «Forbundsfellene har skjerpet retorikken og bruker svært kraftige skyts» blir det skrevet i innlegget.

En ting vil jeg si dere i giftgruppa. Jeg har til gode å karakterisere personene som står bak motstanden mot gjennvinningsanlegget på Raudsand. Men sant skal sies; det har sittet langt inne. Jeg har ikke kalt noen av dere for lands-svikere, naiv, løgnere og at dere ikke tenker på barnebarna og den oppvoksende slekt, men det har jeg fått høre om meg.

……………………………………

http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/03/12/Slutt-%C3%A5-fare-med-usannheter-16269480.ece

Du tror det ikke før du får se det

I Repparfjord i Finnmark er det stor motstand mot dumping i fjorden. De bruker Raudsand som et skrekkeksempel. Det er mye kunnskap i Finnmark om miljøødeleggelsene på Raudsand. Her er et innlegg av Torulf Olsen på facebook siden «Repparfjord – Nei til dumping i fjorden !!»

Hør på dette.

Noe heter: Du tror det ikke før du får se det.
Spor er klare i dagen, skjult i gruvegangene, og som alltid: ørkenlignende sjøbunn

Rausand Gruver drev gruvedriften som varte fra 1910 til begynnelsen av 1980-tallet.
Tømt – og dermed rømt.

På tuftene og lokal kompetanse ble selskapet AluScan etablert 22.12.99.
Aluminumproduksjon generer farlig avfall og selskapet ble gitt utslippstillatelse for rensing av saltslagg og møllestøv fra norske og utenlandske sekundæraluminiumsverk.
Farlige avfallsprodukter som amoniakk ble overaltt til utslipp i luft, og ikke gjenvinnbare produkter ble dumpet i gamle lekke gruvestrosser.

Gode råd ble dyre.

Bedriften saget like godt av avløpsrør under vann for å lure kontrolldykkere til å tro noe annet.

AluScan, ble i 2003 dømt for alvorlig miljøkriminalitet i Høyesterett etter aktivt å ha gått inn for å skjule utslipp i vann og luft etter lagring av farlig avfall, samt å øke produksjonen og dermed utslipp uten å ha satt i verk tilstrekkelige miljøtiltak.

Før AluScan rakk å gå konkurs (selvforskyldt) måtte de utføre en konsekvensutredning for fornying av utslipptillatelser. I påvente av den gjennomførte de både øket drift, og økte og ulovlige utslipp, som ble deres bane.

13.4.2005 ble selskapet slettet fra foretaksregisteret etter konkursen.

Men livet for det gamle gruveselskapet skulle gå videre på Statens eiendom. Nermest som gest hadde gamle Rausand Gruver A/S overdratt rubbel og bit til «Han Staten» da de la ned driften på 80-tallet. Med det var de også fri for fremtidig ansvar.

Der ulovlighetene hadde skjedd på området «Bergmesteren på Raudsand» ble paradoksalt også Bergmester Rausand A/S etablert 13.2.06

Aktører er Veidekke A/S og Staten som deleier av gruvene og grunnen.
Gamle gruveganger og strosser er fylt med farlig og giftig avfall.
Farlig med amoniakk, eller andre «danningsgasser» som muligens kan forklare to tidligere enorme eksplosjoner ? (140 tonns jernkonstruksjon flyttet lufteveien 100 m)
Deler av den lokale skogen i området er svidd av (gasslekkasjer?)
Naturverforbundet er frårådet å undersøke mulig ulovlig dumping av radioaktiv material som har fulgt last med klarert import av farlig avfall for deponering i Norge.

Disse og andre forhold er det lokalbefolkningen opplever daglig.

Nå har «Han Staten» et nasjonalt problem, som tydeligvis er planlagt skal løses ved at nytt nasjonalt deponi for farlig avfall – også kalt med «fine ord»: uorganisk farlig avfall – på Raudsand.

Gruvesjaktene lekker som en sil.
Fjellet er å regne som «tesil»
Fra de gamle gruvegangen lekker farlige gifter ut i fjorden og «vannes ut».
Giftige gasser siver ut i luften.
Eksplosjonsfaren er overhengende ifølge rapporter. «Big blaster»
Dumpede materialer ligger å åpne slukter i terrenget.

Naturvernforbundets folk er ikke anbefalt å oppsøke/undersøke området for ytterligere undersøkelser mhp. dokumentasjoner. Risiko for mulig radioaktiv dumpet materiale i området.

Repparfjord – morgendagens Sunndalsfjorden?
NINA – RAPPORT LNR 4727-2003 (før AluScan gikk konkurs)
«-Kartlegging av miljøtilstand i fjordområdet ved Rausand, Sunndalsfjorden i 2003», fastslår:

Bløtbunnsfaunaen på stasjonene i nærområdet til AluScan (0.5-1 km2) var fattig og forurensningspreget.
(?oksygenmangel, som kan føre til kraftig utarming av faunaen).
Høye konsentrasjonene av særlig kobber,
Den fysiske beskaffenheten av sedimentet, med kompakt sammenkittet overflate av aluminiumholdige partikler, er et ugunstig levemiljø for mange arter. Endog subakutte forgiftninger og død for visse arter.

Fjordsedimentene.

Utslippene har forårsaket en økning i konsentrasjonene av aluminium, kobber, sink og krom.
Forurensningen sterkest i nærområdet til Aluscan, men også ute i fjordens dypbasseng med sink og særlig kobber.
Også tidligere (før 1989), var det en markert kobberforurensning av fjordbunnen utenfor Rausand gruver. Den er nå forverret, og representerer tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset) i nærområdet (0.5-1 km2 ), og tilstandsklasse III-IV (markert til sterkt forurenset) på bunnen av fjordbasseng (areal ca. 6-10 km2).
PCB i sedimentene i fjordbassenget 1.5 km unna.

Hardbunnsamfunn.

Aluminiumoksyd og stor partikkelforurensning fra land har medført dårlige substratforhold for fastsittende alger og dyr på stasjonene i nærområdet til Aluscan.
Utslippene av ammoniakk kan også ha påvirket hardbunnsorganismene.
Nærområdet ved Aluscan er tydelig næringssaltbelastet, noe som trolig skyldes utslipp av ammoniakk og fosfin. Store forekomster av grønnalger indikerer dette. .
Et brudd (dømt for avsagd) på utslippsledningen kan ha ført til at dyputslippet ikke har fungert tilfredsstillende til å redusere eutrofivirkninger. Næringssalter kan (har dermed) ha vært tilgjenglig for alger helt opp i fjæra i perioder med svak lagdeling av vannmassene.

Dette er faktabasert fortelling.

Vi vet hva som er dumpet i sjakter i Repparfjord før Mdir. avviklet konsesjonen til «Wergelandgruppen» (Zalobekken og andre nedgravde ugumskheter som dumping av urenset borekaks.

En lenke til liste med fakta:
http://bergmesteren.no/doku/