Rådmann Anne Grete Klokset i Nesset mener personalsjef Anne Karin Sjøli ikke på noen måte har overskredet grensen for ytringsfriheten.
http://www.driva.no/nyheter/2017/09/21/%E2%80%93-Har-ikke-overskredet-grensen-15339121.ece
Rådmann Anne Grete Klokset i Nesset mener personalsjef Anne Karin Sjøli ikke på noen måte har overskredet grensen for ytringsfriheten.
http://www.driva.no/nyheter/2017/09/21/%E2%80%93-Har-ikke-overskredet-grensen-15339121.ece
I forbindelse med en artikkel på rbnett.no med overskriften «Har brukt 25 millionar kroner» hvor Storvik er «tydelig frustrert» og kaller politikere som er imot for «lite seriøse» har vi mottatt en kommentar fra Synnøve Almås Harstad:
Jeg legger merke til at Storvik er meget opptatt av hvor trist og lei han er for all motgangen i dette prosjektet. Dette bruker han i hver anledning. Om det er slik at prosjektet er så bra som han sier, så er det vel ikke noen grunn til at han skal bruke dette for at folk skal si ja. Dette handler om avfall, ikke tårer. At han bruker så mye midler på dette burde heller ikke vært et tema. Det blir ikke et større ja for at beløpet er stort.
Dette er så absolutt ikke bare en påkjenning for denne mannen.
At politikerne snur i sin mening står det stor respekt av. At de har fått mer informasjon om saken som gjør at de skifter mening er tydelig. Det at de får noen minutters briefing før de skal ta et «standpunkt», holder ikke mål.
Så kommer vi til hva kommunestyret ble enige om, de sier ja til konsekvensutredning.
I denne saken er det kjent at det er mange kort og stokke.
Så her er det viktig å holde tunga i rett munn!
Et ja til at Storvik kan komme med en konsekvensutredning, er IKKE et ja til deponi. Så om politkerne har sagt ja til denne så kan det ha kommet nok informasjon underveis til at de nå seier nei til deponi.
I denne saken er det ikke mer synd i hverken «meg eller deg».
– Konsekvensutgreiinga er i rute, men vi ventar no på resultat av eit par ekstra undersøkingar, sa Harald Storvik i Bergmesteren Raudsand AS til kommunestyremedlemmene torsdag kveld.
Han opplyste at det er sett i gang ekstra undersøkingar i fjorden for å kartlegge straumforhold, og det er også bestilt inn ein ekstra rapport frå Kystverket.
– Vi vil gjere dette grundig, og lager derfor ein større rapport enn det vi strengt teke er pålagde, sa Storvik.
Han opplyste at det så langt er brukt 25 millionar kroner på undersøkingar og rapportar som går inn i konsekvensutgreiinga.
………………………
(pluss-artikkel)
http://www.rbnett.no/pluss/2017/09/15/%E2%80%93-Har-brukt-25-millionar-kroner-15313432.ece
Tidligere rådmann Ernst Kristiansen ber om svar fra nåværende rådmann Anne Grete Klokset.
Kristiansen viser til leserbrevet som Anne Karin Sjøli hadde på trykk i Driva sist onsdag. Kristiansen reagerer på at Sjøli – som er personalsjef i kommunen – har stilt spørsmål ved om Kristiansen har gjort seg skyldig i tjenesteforsømmelse i forbindelse med ting han ble gjort kjent med om Aluscan i sin tid som rådmann.
http://www.driva.no/nyheter/2017/09/15/Grovt-brudd-av-personalsjefen-15313058.ece
…………………………………………………
Sylvi Listhaug mener det er helt på sin plass at hun som stortingskandidat i Møre og Romsdal har meninger om viktige lokale forhold.
– Burde du ha ventet med å stemple avfallsdeponi på Raudsand som uaktuelt inntil konsekvensutredningen var klar?
– Nei, jeg stilte til valg i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal FrP har vedtak på å jobbe for å stanse deponiplanene i Raudsand. Vi ønsker ikke at fylket vårt skal være en dumpingplass for giftig avfall fra hele landet. Jeg tror velgerne i Møre og Romsdal er enig med oss og ikke Ap som virker å være positiv til planene om avfallsdeponi i Raudsand, kontrer Listhaug.
Hun avviser at hun viser unnfallenhet i den omstridte deponi-saken.
– Jeg har vært tydelig om hva jeg mener i spørsmålet både om deponi og behovet for opprydning, skriver Listhaug i en epost til VG.
Hun minner om at Botten var positiv til deponi-planene i et skriftlig spørsmål hun stilte til miljøministeren i Stortinget i mars.
– Hun var da utålmodig etter å få klarsignal til avfallsdeponiet. Jeg registrerte ikke at hun var opptatt av gamle miljøsynder da. Det er bra om hun har snudd, mener Listhaug.
………………………………….
Skal folk få slippe å få et nasjonalt avfallsdeponi, hvis nok naboer protesterer? – Ja, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre. Det fikk han på pukkelen for på tirsdagens oppvaskmøte.
Det vakte harme i LO og deler av Arbeiderpartiet da det i sluttspurten av valgkampen ble kjent at Ap-leder Jonas Gahr Støre gikk ut og fredet Brevik mot å få det nasjonale deponiet for giftig avfall.
Ap-kjempen Thorbjørn Berntsen svarte med at gruvene i Brevik er det ideelle stedet for et slikt deponi og at man må vente til den pågående konsekvensutredningen er ferdig, før man konkluderer.
Støre sa til NRK at «hvis Arbeiderpartiet vinner valget, blir det ikke snakk om å legge et nasjonalt deponi for farlig avfall til Brevik – eller andre steder – mot befolkningens vilje».
I Aps sentralstyremøte tirsdag gikk pinnen rundt og alle i sentralstyret fikk anledning til å si noe om hva dem mener gikk galt da Ap bare nådde 27,4 prosent oppslutning.
Aps næringspolitiske talskvinne, Else-May Botten, grep fatt i Brevik-saken og sa at det ikke var noen god løsning å gå ut i valgkampen og fristille seg fra aktuelle alternativ, fordi folk lokalt ikke vil ha deponi: Da risikerer man å stå uten et reelt giftavfallstilbud til industrien.
– Det som kom ut i valgkampen var ikke godt nok innarbeidet hos industrien og skapte unødig støy, selv om det hadde gode hensikter, sier hun til VG.
– Jeg mener at punktene som å vurdere import av avfall og moderne håndtering av avfallet, som Jonas kom med, var gode punkter som bør være med i vurderingene. Om regjeringen ikke tar et helhetlig ansvar og gjør en grundig jobb med dette framover, kan konfliktene bli så store at vi ikke får noe nytt anlegg, slik landet trenger om få år, sier Botten.
VG forsøkte onsdag kveld å få tilsvar fra Ap-leder Støre. Men Ap lot miljøpolitisk talsmann Terje Aasland svare på vegne av partiet.
– Botten mener det som kom ut i valgkampen ikke var godt nok forankret hos industrien og skapte unødig støy?
– Det har hele tiden vært en forutsetning at industriens deponibehov skal sikres. Vi mener imidlertid det er riktig å utarbeide en strategi for å redusere deponibehovet . Det vil styrke norsk industris posisjon og konkurransekraft i tiden som kommer. I et slikt arbeid er det helt nødvendig at bedriftene, fagbevegelsen og representanter fra industrien involveres for å finne gode løsninger på dagens og framtidens deponibehov, skriver Aasland i en epost.
Else-May Botten sier hun står for kritikken hun fremmet mot egen partileder, men synes det er hakket verre at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) midt i valgkampen fortalte velgerne i sitt hjemfylke at Frp ikke vil ha avfallsdeponiet til Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal.
– Raudsand og Brevik er de to alternativene som Klimadirektoratet nå konsekvensutreder etter at andre alternativer har falt. Men hun tok ikke turen til Brevik for å si ja der, når hun sa nei til Raudsand. Vi reagerer på at en statsråd får holde på slik, sier Botten.
– Går ikke det ut på omtrent det samme: Støre ville tekkes velgere i Telemark og Listhaug velgerne i Møre og Romsdal?
– Nei, det går et viktig skille: Når du er statsråd og din regjering har igangsatt en konsekvensutredning, da må du forholde deg til det. Vi er i opposisjon og må kunne ha meninger om måten konsekvensutredningen blir gjennomført på.
Saken hun viser til er at Listhaug i avisen Romsdals Budstikke 21. august fikk spørsmål om hva Fremskrittspartiet gjøre:
– Å pøse på med mer avfall og gift i et deponi på Raudsand, er uaktuelt. Vi vil arbeide mot deponiplanene, men vi skal også arbeide for å få ryddet opp etter gamle miljøsynder som har foregått på Raudsand, sa Listhaug til lokalavisen.
Botten reagerer:
– Jeg er enig i at anlegget på Raudsand har håndtert dagens avfall i deponiet dårlig. Myndighetenes unnfallenhet er også kritikkverdig når vi ser hvordan dagens deponi er. Sylvi og Erna har et stort ansvar: Jeg kan love at de begge steder har utfordringer med å få en samfunnskontrakt med folket, samtidig som de må finne en god løsning for industrien, sier Botten.
Sylvi Listhaug mener det er helt på sin plass at hun som stortingskandidat i Møre og Romsdal har meninger om viktige lokale forhold.
– Burde du ha ventet med å stemple avfallsdeponi på Raudsand som uaktuelt inntil konsekvensutredningen var klar?
– Nei, jeg stilte til valg i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal FrP har vedtak på å jobbe for å stanse deponiplanene i Raudsand. Vi ønsker ikke at fylket vårt skal være en dumpingplass for giftig avfall fra hele landet. Jeg tror velgerne i Møre og Romsdal er enig med oss og ikke Ap som virker å være positiv til planene om avfallsdeponi i Raudsand, kontrer Listhaug.
Hun avviser at hun viser unnfallenhet i den omstridte deponi-saken.
– Jeg har vært tydelig om hva jeg mener i spørsmålet både om deponi og behovet for opprydning, skriver Listhaug i en epost til VG.
Hun minner om at Botten var positiv til deponi-planene i et skriftlig spørsmål hun stilte til miljøministeren i Stortinget i mars.
– Hun var da utålmodig etter å få klarsignal til avfallsdeponiet. Jeg registrerte ikke at hun var opptatt av gamle miljøsynder da. Det er bra om hun har snudd, mener Listhaug.
– Blir ikke dette en lokal kamp med lokale briller om å unngå et deponi som få vil ha?
– Jeg har stor forståelse for at dette er en sak som ikke er populær i lokalmiljøene der et slikt deponi er aktuelt. Jeg var stortingskandidat i Møre og Romsdal og er naturlig nok opptatt av lokale interesser.
– Har ikke en statsråd også et ansvar for ta på seg nasjonale briller og se hele landet under ett – selv i en valgkamp med stemmesanking lokalt?
– Som stortingskandidat i Møre og Romsdal er det naturlig for meg å være opptatt av lokale forhold i det fylket jeg stiller til valg. Mitt engasjement i denne saken kan selvsagt ha bidratt til at jeg blir inhabil i en eventuell regjeringsbehandling av saken. Men for meg var og er dette en sak det er viktig å engasjere seg i, svarer Sylvi Listhaug.
«Vi har rått blitt brukt som et våpen i kampen mot Nasjonalt resirkuleringsanlegg for farlig avfall på Raudsand.»
……………………………..
http://www.driva.no/meninger/2017/09/12/V%C3%A5r-historie-15293765.ece
Nede ved kaia, i industriområdet Øra ligger lekteren «Kronos». Den blir aldri liggende lenge om gangen. «Kronos» frakter tynnsyre fra moderbedriften Kronos Titan i Fredrikstad til avfallsdeponiet på Langøya.
– En full lekter tar ca. 1500 kubikkmeter med tynnsyre. Vi kjører to til tre turer til Langøya i uken, sier produksjonsleder Jan Klauset ved Kronos Titan.
Tynnsyren er et biprodukt av Titans produksjon av pigmentstoffer fra titanjernmalm, som brukes som fargestoff i maling, plast og gummiprodukter.
Settes tynnsyre til annet avfall blir sluttproduktet en gipsmasse som skal lagres i gruvegangene til Dalen gruver i Brevik.
………………………………….
https://www.nrk.no/ostfold/garanterer-en-losning-pa-kronos-titans-deponi-problem-1.13677688
………………………………………………..
Ap-kjempen Thorbjørn Berntsen er kritisk.
– Brevik er ut i fra alle faglige bedømminger et ideelt sted. Jeg vet ikke andre steder med bedre muligheter. Hvis det nå skal komme ytterligere utredninger, risikerer vi at et nytt anlegg ikke står klar når Langøya er full. Da kan vi få tilstander hvor gift blir liggende rundt omkring i påvente av lagring. Det har vi ingen gode erfaringer med, sier Berntsen.
……………………………
For Kronos Titan er det bare ett av dem som gjelder, sier Kivijârvi.
– For oss er ikke Møre og Romsdal forsvarlig i det hele tatt. Vi får ikke det til med de rammebetingelsene vi har. Det er dette som setter arbeidsplassene våre i fare.
Brevik har den beste lokasjonen, og det er også det stedet fagekspertisen sier er det beste alternativet, med de bergartene som fins i Dalen gruver, der deponiet er tenkt opprettet.
Kronos Titans administrerende direktør Per Thoen har luftet tanken om å se på om den kvarte millionen tonn med tynnsyre som Kronos Titan deponerer hvert år kan nøytraliseres på stedet, og dermed ikke trenger å deponeres. Men det blir dyrere, sier Thoen til NRK Østfold.
Det er ikke mulig å få dette til på anlegget, mener Kivijârvi.
– Ikke slik vår fabrikk er bygd. Vi har ikke muligheter for å nøytralisere syren. Her er det også et samspill mellom flere som skal deponere – de bruker vår tynnsyre vår til å nøytralisere sveveaske fra forbrenningsanlegg.
…………………………
https://www.nrk.no/ostfold/forbannet-og-skuffet-over-store-1.13676202
Nytt giftdeponi på Raudsand er ikke forsvarlig. Vi må rydde opp i gamle miljøsynder og legge til rette for sirkulær økonomi og smartere, lavere forbruk.
Foruroligende informasjon om mangel på miljøkontroll ved eksisterende avfallsdeponier på Raudsand er nylig gjort kjent. Lekkasjer til fjorden av miljøfarlige stoffer, ukjente mengder med reaktivt avfall som kan skape gasslommer, og manglende kontroll av hva som faktisk ligger lagret i de gamle gruvene, bør være nok til å stoppe ytterligere planer om deponi. Utslipp av giftstoffer i forbindelse med transport, håndtering og lagring av farlig avfall, vil kunne ramme alle kommunene som ligger rundt Sunndalsfjorden. Med gamle og nye deponier risikerer vi en cocktail av svært miljøfarlige stoffer i et område hvor hensyn til ren natur, fiskeri og reiseliv må ha forrang. Det er i dag matproduksjon på land og i sjø, og mange arbeidsplasser, knyttet til dette ressursgrunnlaget. Reiselivsmål som kan tilby fjord, fjell og lokalprodusert mat, har et stort utviklingspotensial. Et eventuelt deponi for farlig avfall vil virke svært negativt på omdømmet og attraktiviteten som reiselivsmål. Store verdier står på spill.
…………………………………….
For oss er det utrolig at Raudsand i det hele tatt vurderes som en aktuell lokalitet for deponi for farlig avfall. Lokaliteten regnes ikke som et førstevalg blant fagfolk. Enkelte geologer ser på stedet som helt uegnet, fordi det ligger midt i en forkastningssone der sprekker og fare for bevegelser i fjellet øker sjansene for at gift fra fjellhallene kan lekke ut. Vi krever at alle videre planer om avfallsdeponi på Raudsand blir lagt til side.
Av Liv Solemdal, kommunestyrerepresentant for MDG i Tingvoll og Lage Nøst, førstekandidat til Stortinget for MDG i Møre og Romsdal.
https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/dropp-deponi-pa-raudsand/o/5-5-89573
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sår tvil om det skal komme deponi for farlig avfall på Raudsand eller i Brevik.
– La meg gjøre det helt klart: Hvis Arbeiderpartiet vinner valget, blir det ikke snakk om å legge et nasjonalt deponi for farlig avfall til Brevik – eller andre steder – mot befolkningens vilje, sier Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre
…………………………………………….
Bellona-leder Frederic Hauge går hardt ut mot Jonas Gahr Støre og hans utspill om ny strategi for deponering av farlig avfall.
– Dette er svært alvorlig og fullstendig useriøst av Støre. Det er dramatisk fordi Norge kommer til å stå uten forsvarlig behandling. Det blir ikke mindre avfall av en ny utredning, sier Hauge til NRK Telemark.
Han kaller utspillet populistisk og industrifiendtlig og er klar på at Brevik er det beste stedet for et deponi.
– Det finnes overhodet ikke andre alternativer. Dette er så populistisk som jeg aldri har sett i norsk politikk tidligere. Vi kan diskuterer hvordan, men ikke OM vi trenger et deponi. Så lenge vi trenger et deponi er gruvene i Brevik det beste stedet, ikke bare i Norge men sannsynligvis i hele Europa
Arbeiderpartiet sier nei til deponi av farlig avfall både på Rausand i Møre og Romsdal og Brevik i Telemark dersom folk lokalt er imot det. Høyres stortingskandidat Helge Orten mener Ap opptrer uansvarlig.
Spørsmålet om hvor farlig avfall skal lagres er blitt en heit potet i valgkampen. Det er to alternativer som ligger på bordet, Rausand i Møre og Romsdal og Brevik i Telemark.
Lokalt er motstanden stor mot et slikt deponi. Samtidig er det behov for å få på plass et nasjonalt deponi for farlig avfall som erstatning for dagens deponi på Langøya i i Oslofjorden som snart er fullt.
Arbeiderpartiets stortingskandidat i Møre og Romsdal, Else May Botten, sier det er uaktuelt å legge et deponi til et sted som er i strid med folkemeningen lokalt.
– Det er håpløst når folk føler at de får dette inn på nabolaget sitt, og de er usikre på hvordan situasjonen blir. Da går det ikke an å bare fortsette. Vi må se på hvordan vi kan gjøre dette på en annen måte. Det er ingen tvil om at dette er et nasjonalt ansvar, men vi ønsker å ha en nasjonal strategi og se på om det er mulig å plassere det unna der folk bor slik at vi unngår konflikter, sier Else May Botten.
– Men uten Brevik og uten Rausand så står vi uten et sted å lagre dette avfallet, og vi har vel ikke all verdens med tid til å utrede dette?
– Men nå er det slik at vi fortsatt har litt plass i det deponiet vi har.
Botten gjentar dermed budskapet fra Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre tidligere på dagen. Støre sier nei til et deponi både i Brevik og på Raudsand dersom folk er i mot det.
Det får Høyres stortingskandidat i Møre og Romsdal, Helge Orten, til å steile. Orten mener Støre er uansvarlig.
– Jeg synes det er veldig uheldig og nesten litt desperat av Jonas Gahr Støre å forsøke å kortslutte denne prosessen. Spørsmålet er om det er Jonas Gahr Støre som er den rette til å peke på hvor det er riktig å ha et deponi eller skal vi stole på faglige og forsvarlige konsekvensutredninger, sier Helge Orten.
– Vi skal ta folk veldig på alvor. Men samtidig har vi et nasjonalt ansvar for å sørge for at vi klarer å lagre avfallet på en forsvarlig måte.
Mens Helge Orten skyter på Jonas Gahr Støre skyter Else May Botten tilbake på regjeringspartiene. Orten har gjort det klart at han mener konsekvensene av et deponi må utredes før det blir trukket noen konklusjoner mens Frp sin stortingskandidat Sylvi Listhaug for lengst har flagget at hun går imot et deponi på Rausand.
Else May Botten mener regjeringspartiene spriker i deponisaken
– Helge Orten prøver etter beste evne å stå regjeringen bi mens Sylvi Listhaug har fått springe fritt, sier Botten.
https://www.nrk.no/mr/gar-i-strupen-pa-hverandre-om-avfallsdeponi-1.13675606
Jonas Gahr Støre setter arbeidsplassene våre i fare, mener ansatte på Kronos Titan i Fredrikstad. Både miljøvernere, Ap-kjemper og politiske motstandere fnyser av løftet om å frede Brevik fra bygging av nytt deponi for farlig avfall.
Siden 90-tallet har industriavfall som ikke kan gjenvinnes blitt deponert på Langøya utenfor Holmestrand. Men i 2020–2021 vil det være fullt. Deponiet tilhører NOAH AS, som ønsker å etablere et nytt deponi i Brevik i Telemark.
……………………………….
Kronos Titan i Fredrikstad er en av industribedriftene som er avhengige av å deponere farlig avfall. De sender årlig 250 000 tonn tynnsyre til deponiet på Langøya, og er smertelig klar over at det er lite plass igjen.
Støres utsagn faller ikke i god jord der heller. 200 arbeidsplasser settes i fare med dette, er kommentaren derfra.
– Vi er helt avhengig av å få levert avfallssyre og det vil få store konsekvenser hvis Brevik-alternativet faller, sier LO Industri Energis hovedtillitsvalgte Per Øistein Kivijârvi ved Kronos Titan i Fredrikstad
Administrerende direktør Per Thoen følger opp.
– Jeg er overrasket over utspillet fra Arbeiderpartiet og Støre, sier Thoen til NRK.
– Dersom det ikke blir Brevik må Kronos Titan se seg om etter andre løsninger. En løsning kan være å nøytralisere syren selv så det kan deponeres i et vanlig deponi. Det blir trolig dyrere.
Støre møter også motbør fra sine egne. Thorbjørn Berntsen var miljøvernminister for Arbeiderpartiet under brorparten av 90-tallet, og var blant annet med å jobbe fram dagens deponi på Langøya. Brevik er en ideell løsning, sier Berntsen til VG.
– Brevik er ut ifra alle faglige bedømminger et ideelt sted. Jeg vet ikke andre steder med bedre muligheter. Hvis det nå skal komme ytterligere utredninger, risikerer vi at et nytt anlegg ikke står klart når Langøya er full.
https://www.nrk.no/ostfold/kraftige-reaksjoner-pa-kronos-titan-til-stores-deponi-utspill-1.13676060
– La meg gjøre det helt klart: Hvis Arbeiderpartiet vinner valget, blir det ikke snakk om å legge et nasjonalt deponi for farlig avfall til Brevik – eller andre steder – mot befolkningens vilje, sier Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Arbeiderpartiet vil ha ny nasjonal strategi for håndtering av farlig avfall.
Arbeiderpartiet vil isteden utarbeide en nasjonal strategi for å håndtere farlig avfall, og vil jobbe målbevisst for å få ned avfallsmengden.
– Der vil vi gjøre en helhetlig vurdering av behovet for deponi i Norge, både spørsmålet om avfall, gjenbruk samt deponi, sier Støre.
……………………………………….
https://www.nrk.no/telemark/store-garanterer-at-det-ikke-blir-deponi-i-brevik-1.13674944
Av Fra tre lokallag som snart blir ett: Margareth Hoff Berg, gruppeleder Molde FrP, Sindre Pedersen, lokallagsleder Molde FrP, Ivar Trælvik, gruppeleder Nesset FrP, Ole Emil Øyen, lokallagsleder Nesset FrP, Rolf Kristiansen, gruppeleder Midsund FrP, Anna Elin Beinset, lokallagsleder Midsund FrP
Etter flere presseoppslag vedrørende deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset kommune, har mange politiske lokallag og andre gått ut og sagt klart neitil at Bergmesteren får konsesjon for videreføring av lagring i deponiet.
Sylvi Listhaug har flere ganger uttalt i riksdekkende media og lokalpressen at Fremskrittspartiet går imot at et slikt deponi av farlig og giftig avfall skal kunne legges til Raudsand. FrP sine politikere i Fylkesstyret, Fylkesutvalg, Fylkesting og lokallag stiller seg bak et nei til deponi på Raudsand.
Samtidig som man sier nei til et slikt deponi, må det også kreves at det ryddes opp i de tidligere «dumpinger» av farlig avfall som har ligget der altfor lenge. Vet man hva som egentlig ligger der?
I 1989 begynte Aluscan med «resirkulering» av avfall i de nedlagte gruvene. De ble dømt for grov miljøkriminalitet i 2004, det er 13 år siden. Lite har blitt gjort for å rydde i deponiet og rense opp i de miljøsyndene som fortsatt ligger der 28 år etter.
Rapporten som ble lagt frem i august fra Ola Øverli og Chiara Isola, fortsterker vårt standpunkt. Vi tar miljøet og menneskene på alvor og sier derfor nei til deponi på Raudsand i Molde nye kommune.
Varje år transporteras 140.000 ton miljöfarligt avfall från Sverige till Norge där avfallet används för att fylla igen ett gammalt kalkbrott. Men om några år är kalkbrottet fullt och frågan är då vad som ska hända avfallet.
I Sverige bränns nästan fem miljoner ton sopor från hushåll och industrier varje år. Avfallet innehåller allt från plaster till metaller. Efter förbränningen bildas flygaska, en spillprodukt, som innehåller miljöfarliga ämnen som kan vara farliga för människa och natur.
– Det är en hel del miljöfarliga ämnen som följer med i flygaskan. Det är tungmetaller, dioxiner och annat. Därför är det viktigt att vi har bra rökgasrening, säger Per Lidell som är chef på kraftvärmeverket i Karlskoga.
Kraftvärmeverket i Karlskoga är en av ett 30-tal anläggningar i Sverige som bränner sopor. Förbränningen pågår dygnet runt och förra året skapades 1.139 ton flygaska som klassas som miljöfarlig.
– Vi kan inte ta hand om den själva utan det finns företag som är specialiserade, bland annat i Norge. Ett företag hämtar askan och kör den till Norge där behandlingen görs, säger Per Lidell.
För att det norska bolaget ska ta hand om askan tvingas de svenska avfallsföretagen och kommunerna betala miljonbelopp. Priset ligger på över 1.000 kronor per ton och för Karlskogas del handlar det om nästan 1.5 miljoner varje år.
Det norska företaget Noah har specalicerat sig på miljöfarligt avfall och tar emot 140.000 ton flygaska från Sverige varje år. Askan blandas med rester från den norska färgindustrin och bildar ett gipsliknande material som används för att fylla igen ett kalkbrott.
Vad tänker du kring behandlingen
– De har, som vi har fått presenterat en bra behandling och det viktiga är att askorna blir inneslutna och inte kan läcka ut till grundvattnet. Jag litar på deras behandling precis som hälften av alla förbrännare i Sverige gör, säger Per Lidell.
Hur den långsiktiga miljöpåverkan kommer att se ut kring Langöya vet man inte. Men om fem år väntas kalkbrottet utanför Oslo vara fullt och då är frågan hur de svenska avfallsbolagen ska hantera flygaskan istället.
Det norska företaget söker efter nya platser att kunna deponera flygaskan på och hoppas få klart med en ny anläggning inom några år. I Tyskland fyller man igen gamla saltgruvor och en liknande deponilösning finns även i Sverige.
Samtidigt forskar man på flera håll efter möjligheten att utvinna tungmetaller och andra ämnen ur flygaskan. Men den lösningen är dyrare och kan inte konkurrera.
– Jag tror inte att man kan konkurrera med de metoder som finns idag, säger Per Lidell.
Avesta, Boden, Bollnäs, Borlänge, Borås, Eksjö, Finspång, Göteborg, halmstad, Hässleholm, Jönköping, Karlskoga, Karlstad, Kil, Kiruna, Kumla, Köping, Lidköping, Linköping, Ljungby, Malmö, Mora, Norrköping, Skövde, Stockholm, Sundsvall, Södertälje, Uddevalla, Umeå, Uppsala, Västervik, Åmotfors.
https://www.svt.se/nyheter/lokalt/orebro/140-000-ton-miljofarligt-avfall-deponeras-i-norge
Etter flere presseoppslag vedrørende deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset kommune, har mange politiske lokallag og andre gått ut og sagt klart NEI til at Bergmesteren får konsesjon for videreføring av lagring i deponiet.
Sylvi Listhaug har flere ganger uttalt i riksdekkende media og lokalpressen at Fremskrittspartiet går imot at et slikt deponi av farlig og giftig avfall skal kunne legges til Raudsand. FrP sine politikere i fylkesstyret, fylkesutvalg, Fylkesting og lokallag stiller seg bak et NEI til deponi på Raudsand.
……………………………………..
http://www.driva.no/nyheter/2017/09/05/Samstemt-Frp-nei-til-deponi-15256771.ece
Syre fra Kronos Titan
Kronos Titan på Øra i Fredrikstad får store mengder tynn svovelsyre som biprodukt når de produserer Titandioksid fra Titanmalm (hovedsakelig fra Hauge i Dalane). Denne syren inneholder relativt store mengder jernsulfat, noe som i utgangspunktet vanskeligjør ombruk av syren. Denne syren er den direkte årsaken til at det i det hele tatt ble deponi på Langøya, da Kronos Titan sendte syren dit for nøytralisering med rester av kalkstein fra gruvene på øya. Den nøytraliserte slurryen ble så sedimentert og overskytende vann renset og pumpet i Oslofjorden. Etter hvert har kalksteinen blitt erstattet av andre basiske produkter, hovedsakelig flygeaske med høyt innhold av kalsium. Volumet råsyre er betydelig, ca. 260.000 tonn med en konsentrasjon på 20-22%.
Kronos Titan oppgir at de per i dag ikke har relevante alternativer til dagens behandling med nøytralisering med gipsproduksjon basert på aske og/eller kalkstein.
Kilde: Mepex Consult for Miljødirektoratet 2016 – Framtidige mengder uorganisk farlige avfall
En artikkel som beskriver bl.a. Kronos Titan finnes her: