Plassering av giftdeponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand

Reiselivsnæringen sterkt kritisk til planene.

  •   Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal

Reiselivsnæringen har et sterkt fokus på bærekraft og grønn utvikling. Dette stadfestes både i Stortingsmelding nr. 19 2016-2017 (”Opplev Norge – unikt og eventyrlig”) og i Innovasjon Norge sin strategi for reiselivsutvikling. Målet er å skape 20 000 nye jobber i reiselivsnæringen, og med det gå fra 160 000 til 180 000 arbeidsplasser i løpet av få år. Norge skal ta posisjonen som den ledende naturbaserte destinasjonen i verden. Dette gir selvfølgelig store muligheter for næringen i Nordmøre og Romsdal.

I dette perspektivet mener vi at det er sterk kritikkverdig at det vurderes å plassere et avfallsdeponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand. Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden har mange sterke nasjonale reiselivsprodukter som Tingvollost – verdens beste ost, Angvik Gamle Handelssted – vurdert som en av Norges beste hoteller på Booking.com og Tripadvisor, Øksendalen og Sunndalsfjella – topptur-  og vandredestinasjon i verdensklasse, Tingvoll – økokommune og hjemkommune til Tingvoll Økopark, Eikesdalen og Innerdalen – Norges vakreste fjelldaler, Aursjøveien og Dovrefjell – Sunndalsfjella Nasjonalpark, for å nevne noen eksempler.  Det er dessuten helt uforståelig og meningsløst å legge et giftdeponi for farlig uorganisk avfall midt i et «matfat» der det foregår stor lokal matproduksjon, både i fjorden og på land.

Omdømmet til regionen som reisemål vil etter stor sannsynlighet påvirkes negativt ved etablering av et slikt giftdeponi, noe som vil påvirke både eksisterende og fremtidige arbeidsplasser innen reiselivsnæringen. Vi er klar over at det skal foretas en grundig utredning i løpet av sommeren, men som reisemål og på vegne av reiselivsnæringen mener vi at giftdeponi for farlig uorganisk avfall vil være negativt uansett utfall av utredningen.

NHO Møre og Romsdal, Fjord Norge AS og styret i Visit Nordmøre & Romsdal ønsker med dette å komme med en sterk innsigelse mot planene om etablering av giftdeponi på Raudsand. I en tid der reiselivsnæringen betraktes som en viktig framtidsnæring for Norge blir det meningsløst å plassere et giftdeponi midt i en region som både har sterke ambisjoner og et stort potensiale som et bærekraftig reisemål i fremtiden. Det vil være et fundamentalt motsetningsforhold mellom giftdeponiet og satsningen på å bygge Norge opp som et sterkt naturbasert reisemål med sterk fokus på bærekraft og ren natur.

Mette Sæter Ormset, nestleder, styret Visit Nordmøre & Romsdal

Roar Harsvik, reiselivsdirektør Visit Nordmøre & Romsdal   

Torunn Dyrkorn, ass. reiselivsdirektør Visit Nordmøre & Romsdal

Kristian Jørgensen, adm. direktør Fjord Norge AS

Torill Ytreberg, regiondirektør Møre og Romsdal NHO Møre og Romsdal

http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2017/05/10/Plassering-av-giftdeponi-for-farlig-uorganisk-avfall-p%C3%A5-Raudsand-14710308.ece

FrP-mobilisering mot deponiet

Planene om et nytt deponi for farlig avfall på Raudsand møter motstand hos FrP-grupper i alle kommuner rundt fjorden, og hos fylkes- og stortingsgruppa til partiet.

Etter hvert som planene om et nytt deponi for farlig avfall ble aktuelt på Raudsand i Nesset, har motstanden mot å legge det dit møtt stadig større motstand. Nå er det FrP som hever stemmen mot planene.
………………………………

(pluss-artikkel)

https://www.auraavis.no/sunndal/tingvoll/nesset/frp-mobilisering-mot-deponiet/s/5-5-75118

Foreslår nei til deponi

Rolv Sæther (SV) legger tirsdag ettermiddag fram et forslag i kommunestyret om å si nei til de planlagte deponiplanene i Nesset.

Rolv Sæther sier i sitt forslag at kommunestyret i Gjemnes er uroa over planene om lagring av farlig uorganisk industriavfall på Raudsand i Nesset. Forslaget, som ventes vil få flertall, munner ut i en oppfordring til regjeringen om å stoppe planene om avfallsdeponi …………

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/…/n…/foreslar-nei-til-deponi/s/5-51-306819

Åpen fra rbnett:

http://www.rbnett.no/nyheter/2017/05/09/Deponi-protest-i-Gjemnes-14704510.ece

Vern om fjorden – Nei til deponi

Fra Flemma Bygdelag, Fagerli Bygdelag, Osmarka Bygdelag og Angvik Bygdelag.

Den 28.03.17 var Bergmesteren Raudsand AS (BMR) i kommunestyret for å informere om sine planer om et nasjonalt avfallsdeponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand. Dette avfallsdeponiet skal etableres i nye fjellhaller under havnivå, nær det gamle gruvesystemet. Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet utredet mulige lokaliteter for deponi for farlig avfall, og leverte i mai 2016 en rapport med sine vurderinger. Disse vurderingene ble gjort på bakgrunn av undersøkelser utført av Direktoratet for mineralforvaltning, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og andre konsulenter med ekspertise innenfor disse feltene.

De har i tillegg kartlagt forventede mengder og typer farlig avfall som vil oppstå i fremtiden. I denne rapporten konkluderte Miljødirektoratet at risikoen og usikkerheten rundt et slikt deponi på Raudsand var for stort, og anbefalte ikke denne løsningen. Miljødirektoratet listet i sin vurdering opp styrker og svakheter på de ulike lokalitetene, der Raudsand var vurdert på lik linje med 3 andre potensielle nye deponier. Her ble det blant annet lagt vekt på geografisk plassering, kapasitet, geologiske og hydrogeologiske forhold, belastning for befolkning, sikkerhet og kompetanse.

Styrkene som er listet opp for et potensielt avfallsdeponi på Raudsand er mulighetene for store deponivolum. BMR har skissert 53 mulige haller med et totalt deponivolum på 20 millioner kubikkmeter opptil 3,5 km inn i fjellet. De legger vekt på at avfallsdeponiet vil ha minimal påvirkning på beboerne rundt, på grunn av liten bebyggelse inntil 500 meter fra det tiltenkte området. Samt at kommunestyret i Nesset har gitt tilslutning til å starte reguleringsarbeidet.

Av svakheter er det lagt vekt på at de potensielle fjellhallene ikke er påbegynt og at det er stor usikkerhet rundt grunnforholdene i fjellet. Fjellhallene skal etableres i et område med bergarter som ofte inneholder sulfidmineraler og som har lav bufferkapasitet. Det er også påpekt at det er lang transportvei for avfallet på til dels dårlig veinett og langs værutsatte kystområder. BMR har per i dag heller ikke kompetanse på mottak og behandling av farlig avfall og deponidrift.

Sist er det lagt vekt på at Tingvollfjorden ved Raudsand er klassifisert som «dårlig økologisk tilstand» og «oppnår ikke god» kjemisk tilstand på grunn av tidligere forurensing. Fremtidige mengder og typer uorganisk farlig avfall er forventet å holde seg stabilt de neste tiårene, det er derfor tatt utgangspunkt i tilnærmede like forhold som på dagens deponi på Langøya i Oslofjorden. Det vil si at det avfallet som er tiltenkt lagret i fjellhallene vil være om lag 600 000 tonn slagg, flygeaske og svovelsyre årlig, med dagens mengder. I dag nøytraliseres svovelsyren med tungmetallholdig flygeaske og det dannes da en basisk gipsslurry som deponeres som en fast masse. BMR har i tillegg et ønske om å ta imot radioaktivt avfall med naturlig forekommende radioaktive stoffer (NORM) i form av alunskifer.

Alunskifer er en syredannende bergart som det er utfordrende å deponere fordi det kan i kontakt med luft eller vann føre til sur avrenning, og dermed mobilisering av tungmetaller og radioaktiv forurensning. For å hindre dette er det viktig at avfallet lagres slik at det ikke kommer i kontakt med grunnvann og luft. Alunskifer vil også kunne danne radongass, som gir utfordringer i forhold til arbeidsmiljø og ventilasjon. NGU har i sin rapport fra 2016 med grunnlag i geologiske undersøkelser av grunnforholdene gått ut og frarådet å legge et deponi til Raudsand. Området ligger midt mellom MøreTrøndelagsforkastningen og ved seismisk aktivitet vil sannsynligheten for rystelser være stor.

De har også tatt med at det er betydelige sprekkdannelser, og det har tidligere vært flere ras i gruven. Undersøkelsene viser videre at det er i hovedsak granittisk gneis fjellhallene skal etableres i. Denne bergarten har i området ved det gamle gruveområdet forekomster av jern og sulfider. Dersom området der fjellhallene er tenkt etablert, kun 500 meter unna de gamle gruvene, har samme forekomster vil dette påvirke grunnvannet. Grunnvann som siger inn i deponiet vil kunne forsures og løse opp tungmetaller som er lagret i det basiske avfallet. Og det kan potensielt lekke surt grunnvann fra det nye deponiet inn i de gamle gruvene, hvor kjemiske stoffer i det lagrede avfallet kan løses opp og mobilisere forurensing. I begge disse tilfellene vil dette føre til ukontrollerte utslipp til sjøen.

I tillegg ser man mulige forurensinger på sikt, og spesielt etter at deponiet er avsluttet. For prosessen med å få omdannet flygeaske og svovelsyre til basisk gipsslurry vil Miljødirektoratet i sin produksjonstillatelse kreve beste tilgjengelig teknikk (BAT). Det er per i dag ikke informert om hvordan dette er tenkt på Raudsand. Man må da ta utgangspunkt i dagens prosess på Langøya for å kunne skissere mulige miljøkonsekvenser et slikt prosessanlegg vil kunne gi. Denne prosessen produserer vann som renses og slippes ut til sjøen. I tillegg vil man være nødt til å ha en oppsamling og rensing av vannet som pumpes ut fra hallene. Det er ikke mulig å rense dette vannet fullstendig, så det vil kontinuerlig være utslipp av kjemiske stoffer til sjøen. På Langøya har de per i dag en utslippstillatelse som omfatter tjærestoffer (PAH), perfluorerte forbindelser, arsen, krom, nikkel, kadmium, bly og kvikksølv. Flere av disse forbindelsene og grunnstoffene er tungmetaller som er bioakkumulerende, noe som vil si at de blir oppkonsentrert i næringskjeden.

Sunndalsfjorden er en terskelfjord med lite bølgeeksponering og med lang oppholdstid for bunnvann, det vil si at eventuelle løselige forbindelser vil bruke lang tid på å fortynnes og vaskes ut. Sunndalsfjorden har ei lang historie med forurensing, og et deponi her vil hindre bedring av dette. Sunndalsfjorden er i dag tilknyttet flere næringer, for Gjemnes sin del er dette spesielt oppdrettsnæring, turisme og fiske. Disse bedriftene vil påvirkes negativt både med tanke på økt forurensning som vil påvirke næringsgrunnlaget og muligheten for videre drift. På sikt vil dette også indirekte skade omdømme til disse bedriftene.

Vi mener at lista med usikkerhetsmoment er for lang til at vi kan stille oss bak ei etablering av et Nasjonalt avfallsdeponi for farlig avfall på Raudsand. Miljødirektoratet har vurdert et slikt avfallsdeponi på Raudsand som for stor risiko. For oss er det skremmende at BMR så bombastisk kan slå fast at fjellet både er tett, sikkert og ikke inneholder uønskede sulfidmineraler, når NGU sin rapport fra 2016 slår fast noe annet. Vi mener det er egoistisk og korttenkt av Nesset kommune å ønske dette velkomment i vår alles fjord. Det at Nesset kommune krever at vi andre skal vente på konsekvensutredningen før vi tar standpunkt, samtidig som de selv har innledet samarbeid med Porsgrunn kommune for å få deponiet til Raudsand, er en stor selvmotsigelse. Vi i bygdelagene i Indre Gjemnes ber nå Gjemnes kommune om å ta et klart standpunkt og jobbe aktivt mot etablering av avfallsdeponiet på Raudsand.

Norge trenger en Nasjonal avfallsplan

Av YVONNE WOLD (MØRE OG ROMSDAL SVS STORTINGSKANDIDAT), VIGGO JORDAHL (KRISTIANSUND SV) OG RIKKE SØRDAHL (SVS 3. KANDIDAT TIL STORTINGSVALGET)

I vårt fylke er vi nå vitne til en konfliktfylt lokaliseringskamp. Et svarteperspill forårsaket av behovet for et nasjonalt giftdeponi.

Bergmesteren AS sier at det framtidige anlegget kan ta imot alt norsk farlig avfall og noe import. Det vil si at selskapet må skaffe nye tillatelser ut over søknaden som er til behandling i Miljødirektoratet med høringsfrist 1.juni.

Møre og Romsdal SV har full forståelse for at Norge trenger et anlegg som håndterer farlig avfall, men prinsipper og forutsettinger for slike anlegg må være beskrevet i en Nasjonal avfallsplan. Etter vår mening bør en nasjonal plan si noe om hvorvidt håndtering av farlig avfall kun skal foregå i offentlig regi, eller om det også skal tillates i kommersiell drift, og om et nasjonalt deponi skal behandle avfall fra utlandet.

Planen bør beskrive plikten til å etablere miljøregnskap som tar for seg energiforbruk og utslipp i forhold til hele driften, og konsekvenser for all transport, og hele transportforløpet, av avfallet. Planen må definere hvordan det skal føres offentlige logger med tydelig informasjon om avfallet og hvor det kommer fra.

Samtidig må den inneholde tydelige konsekvensplaner og mal for løpende risikovurderinger for utslipp. Andre viktige punkt i en slik plan er sanering og opprydding etter anleggenes levetid, kontinuerlig kontroll og overvåkning av anleggene fra tilsynsmyndigheter, og generelle retningslinjer for hvor mange langt det bør være mellom f.eks. avfallsdeponier og boligbebyggelse.

Det er enorme dimensjoner dersom 500.000 tonn farlig, uorganisk avfall årlig skal behandles og deponeres i anleggene på Raudsand. Folk er bekymret også ut i fra tidligere hendelser med forurensing, eksplosjoner og mottak av radioaktivt avfall. Konsekvensene for hele Sunndalsfjorden og langtidseffektene på grunnvann og drikkevannskilder vil vi heller ikke gamble med. Faren for utslipp til Sunndalsfjorden og Tingvollfjorden gir allerede nå svikt i omdømme til marine næringer.

Av 12 kommuner som var aktuelle for lokalisering av giftdeponi, vil de fleste jobbe aktivt for å hindre etablering, men Nesset står igjen. Dagens stortingspolitikere har, med noen hederlige unntak, applaudert planene om deponi. Statsminister Erna Solberg har offentlig sagt at dersom giftdeponiet ikke er ønsket i Brevik, men ønsket i Nesset, så legger vi det her. Det er oppsiktsvekkende med «samtykke» før våre fagmyndigheter har gitt noe anbefalinger.

Motstanden og skepsisen mot planene er stadig økende i takt med informasjonen som legges fram. Bergmesteren, Harald Storvik, uttalte i Teknisk Ukeblad den 22. mars 2016, følgende sitat : «Vi kommer ikke til å etablere deponiet hvis det er stor motstand i befolkningen. Da lar vi det heller ligge». Møre og Romsdal SV anbefaler Bergmesteren allerede nå å legge bort planene, Vi ser behovet for deponier for farlig avfall kun når gjenvinning er umulig, og inntar en «føre-var» holdning til etableringer av giftdeponi. Norge trenger dessuten en Nasjonal avfallsplan.
…………………………………….
Leserbrevet er publisert på tk.no:
https://www.tk.no/…/norge-trenger-en-nasjonal…/o/5-51-306363

Giftig avfall frå store deler av Nord-Europa

Inne i fjellet på Raudsand skal det byggast enorme fjellhallar. Om planane blir gjennomførte skal det lagrast store mengder giftig avfall frå store deler av Nord-Europa.
…………………..
Planane har likevel møtt motstand. Blant andre har Miljøpartiet de Grønne uttalt stor skepsis til at giftdeponiet skal ligge på Rausand. Dette partiet er særleg opptekne av faren for uhell under transport til og frå området.

– Eit uhell under transport eller omlasting kan få vidtrekkande miljøskadar på fiskeressursar og gyteområde, heiter det i ei fråsegn frå partiet.

Også fleire politikarar i nabokommunane har blitt skeptiske. Fleire er redde for lekkasjar frå fjellhallane.

– Det er heilt klart fare for lekkasje ned i fjordsystemet vårt og vi veit at fjellet i dag lek som ein sil. Eg er ikkje trygg på at det blir fritt for lekkasje også om ein byggjer nye hallar, sa Jonny Meland (Ap)
……………………………….

https://www.nrk.no/mr/_-ikkje-noko-giftdeponi-om-det-ikkje-er-trygt-1.13502213

Deponi og demokrati

Folkeaksjonen Vern om Grenland, som arbeider for å forhindre at deponi for farlig avfall legges til Dalen gruver i Brevik, har greid å mobilisere bredt. Dette er imponerende, og det er ikke vanskelig å ha sympati for kravet deres. NRK Telemark melder om stort engasjement mot deponi for farlig avfall i 1. maitoget i Porsgrunn. Raymond Johansen (AP) ga sin støtte ved å påpeke at myndighetene bør ta hensyn til lokale avgjørelser. Ola Elvestuen (V), leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, uttaler i Porsgrunn Dagblad 29. april at myndighetene bør legge deponiet i den kommunen som har sagt de vil ha det. Argumentasjonen til Elvestuen bygger ikke på kunnskap om saken, og er heller ikke demokratisk.

Det er Nesset kommunestyre i Møre og Romsdal som ønsker seg deponi for farlig avfall lagt til sin kommune. En privat utbygger vil sprenge ut fjellhaller for deponering av mange typer farlig avfall, og kommunen ønsker arbeidsplasser. Tilsynelatende kan det å legge deponiet til Nesset bety lokaldemokrati i praksis, men dette stemmer ikke. Forurensing fra deponiet vil gå til Tingvoll-/Sunndalsfjorden, der andre kommuner vil bli rammet.

Bare en liten del av Nesset kommune hører til nedslagsfeltet til Tingvoll-/Sunndalsfjorden der Raudsand ligger, og der forurensningsfaren vil være stor. De andre kommunene rundt Tingvoll-Sunndalsfjorden blir vel så mye berørt av et eventuelt deponi for farlig avfall. Skal det praktiseres lokaldemokrati i denne saken, må alle kommunene som ligger i samme tilsigsområde som et eventuelt deponi, bli hørt. I tillegg til Nesset grenser nabokommunene Sunndal, Tingvoll og Gjemnes til selve terskelfjorden, og motstanden er stor. Kommunene Kristiansund og Averøy dekker utløpet av fjorden og blir også berørt. Utslipp av giftige stoffer i forbindelse med transport, håndtering, lagring og utlekking av farlig avfall, vil ramme alle disse kommunene. Vi har i dag en stor matproduksjon på land og i sjø og mange arbeidsplasser knyttet til dette ressursgrunnlaget. Store verdier står på spill om vi skader omdømmet til de viktige landbruks-, fiskeri- og havbruksnæringene i området.

Vi mener at nasjonale myndigheter ikke kan fraskrive seg ansvaret for å finne strategier og løsninger på så store og viktige spørsmål som handtering av farlig avfall og i stor grad overlate det til private aktører. Sentrale myndigheter må ta en mer aktiv rolle i å få fart på materialgjenvinning nærmest mulig der det farlige avfallet skapes. Å basere framtida på en stor deponikapasitet i stedet for sirkulær økonomi ved gjenvinning og resirkulering av avfall, er en gammeldags løsning som ikke peker framover mot et mer bærekraftig samfunn. Når det gjelder den delen av avfallet som må deponeres, er vi av den mening at hverken Brevik eller Raudsand er aktuelle lokaliteter, og at det må brukes mer tid på å finne en bedre løsning for deponiet.

Hilsen organisasjonen

Jeg velger meg et giftfritt Nesset

 

 

Deponiplanane deler Raudsand i «ja» og «nei»

Romsdals Budstikke’s artikkel i lørdagsavisa 5. mai 2017 med motstander Synnøve Harstad og forkjemperene Tormod Aspås og Magne Stavik.

……………………………..

– Om det vert lagt hit, vil det få store og positive ringverknader. Det vil bety mange arbeidsplassar, og ikkje minst vil det måtte bety at vi må få ny veg her i bygda. Dei store lastebilane som må frakte last til og frå kaia, går ikkje gjennom dagens tunnel, så da må vegen oppgraderast. Det blir bonus, seier Stavik og smiler.

……………..

– Erna Solberg gikk ut og svarte ein bekymra 11-åring i Brevik. Men det er faktisk barn på Raudsand også, som også er bekymra. Vi som bur her føler at det ikkje er så nøye med oss, bygda har alltid vore «Nessets avfallsplass». Politikarane bryr seg ikkje, dei ville neppe foreslått å plassere tilsvarande i Eikesdalen, seier Harstad

………………………….

 

(pluss-artikkel)

http://www.rbnett.no/pluss/2017/05/05/Deponiplanane-deler-Raudsand-i-%C2%ABja%C2%BB-og-%C2%ABnei%C2%BB-14687956.ece

For Magne Stavik og Tormod Aspås håper deponiplanane vert realisert.– Dette blir bra. Ein del folk i bygda er skeptiske det er greitt nok, men det må ikkje ta av. Eg er positiv til det motsette er bevist, eg meiner det har blitt for mykje syting om elendigheit, seier Stavik.
            (Foto: Erik Birkeland)

– Vi kan ikke la disse prosjektene forgifte fjordene våre

Møre og Romsdal Frp har vedtatt at fylkeslaget er sterkt imot at vårt fylke skal ha giftdeponi i fjell eller fjord slik det planlegges i Rausand.
…………………
1.kandidat på Frps stortingsvalgliste i Møre og Romsdal, Sylvi Listhaug, er sterk motstander av deponiplanene på Raudsand.
………………….

http://www.driva.no/_incoming/2017/05/05/Vi-kan-ikke-la-disse-prosjektene-forgifte-fjordene-v%C3%A5re-14689689.ece

Se også:

https://www.nrk.no/mr/_-more-og-romsdal-_-ingen-dumpingplass-1.13504481

Kommentar fra Mona og Ingolf Aarseth til intervju i Romsdals Budstikke med Storvik og Strand om deponi:

Dette viser for all verden det overgrep som innbyggerne på Rausand og Nesset nå står ovenfor. Taktikken har vært klar: Lydløst forarbeid ,brikke for brikke og en fullstendig overumpling av et godtroende kommunestyre som har vært blendet av ensidig og tildels mangelfull informasjon, blendet av troen på nye arbeidsplasser og skatteinntekter. Dessverre har de glemt innbyggernes nærmiljø, turisme og omdømme.
Rausand har fått nok av belastninger og lukta av penger er smertefull og vond.
Store og alvorlige saker som det her er snakk om, bør kommunestyret få god og bred informasjon om fra ulike sider, før det går til avstemming.

Da denne saken kom opp, var sakspapirene på størrelse med en bok og en liten del av mange, mange andre saker. Hvordan skal en vanlig mann/ kvinne kunne ta stilling til dette? Mørebenken fikk 3 minutters!!! informasjon og utad fikk vi det inntrykk at dette var det full enighet om!!
Mange aner ikke noe om deponiplanene enda. Andre tror ikke at dette er sant.
Stillheten fra innbyggerne tas som samtykke og brukes som argument til inntekt for sin sak. Stillheten er ikke samtykke!!
Som innbygger forstår vi fort at dette er storpolitikk og noe vi ikke greier alene.
Derfor har vi gått sammen nå i : vi ønsker oss et giftfritt Nesset.
Motstanden som nå mobiliseres skal merkes og for enkelte kan nok dette oppleves noe ubeleilig. Bra!!
Så langt har kommunestyret i Nesset fått tildelt en viss forståelse for sitt valg, men ikke lengre!
Vår tålmodighet er slutt .
Valgene dere tar nå får konsekvenser for mange generasjoner etter oss.
Hvilke arbeidsplasser ønsker dere å tilby våre innbyggere?

Storvik har startet oppryddingen etter «gamle synder»
Han gir seg selv 10 år til å dekke over sekkene som ligger i dagen….
Hva med det som ligger å syder i alle gruveganger??

Mulig dere oppfatter oss innbyggere som nek. Hadde vært greiest slik.
Men , sorry, vi bryr oss masse!!
Stem nei !

Mona og ingolf Aarseth

– Ikkje noko giftdeponi om det ikkje er trygt

Det er selskapet Bergmesteren Raudsand som har planar om å bygge ei deponi for farleg avfall frå store deler av Europa på Rausand i Nesset. Planane om store fjellhallar har skapt sterk debatt og stor motstand. No seier leiaren i selskapet, Harald Storvik, at planane blir stoppa om det viser seg å vere farleg å bruke området til deponi for gift.

………………………………

https://www.nrk.no/mr/_-ikkje-noko-giftdeponi-om-det-ikkje-er-trygt-1.13502213

600.000 tonn farleg avfall i form av flygeaske og forureina svovelsyre

Planane som dei er skissert, omfattar å ta i mot 500.000–600.000 tonn farleg avfall i form av flygeaske og brukt, forureina svovelsyre. Avfallet er tenkt frakta til Raudsand sjøvegen.

……………………

Men det er god plass her, så her kan ein halde på både 80 og 100 år om ønskjeleg.

………………….

– Kva har folkemeininga i lokalsamfunnet å bety?

– Det betyr mykje for oss å ha folk med oss. Lenge opplevde vi det slik, men ser no også at ein del uttrykker skepsis.

…………………………….

(pluss-artikkel)

http://www.rbnett.no/pluss/2017/05/04/%E2%80%93-Fjellet-er-godt-eigna-som-deponi-for-farleg-avfall-14681863.ece

Tunnelinnslag – Her ser vi for oss tunnelinnslaget for innførselstunnelen til deponi for farleg avfall, seier Harald Storvik og John Strand, dagleg leiar og styreleiar for Bergmesteren Raudsand AS. Lokaliteten ligg like ved kommunegrensa mellom Nesset og Gjemnes.
            (Foto: Bjørn Brunvoll)

 

Historien innhenter Raudsand-planene

Leder Romsdals Budstikke 4. mai 2017

Det er naturlig at skepsisen er stor til å anlegge et deponi for farlig avfall på Raudsand.

Planene om å lagre farlig avfall i fjellet på Raudsand i Nesset har utløst et stort engasjement, ikke bare lokalt i Nesset, men i nabokommunene på begge sider av Tingvollfjorden. Norge trenger et nytt sted å lagre farlig uorganisk avfall når dagens deponi på Langøya i Holmestrandsfjorden er fullt i 2022. Ett av stedene som kan være aktuelt å bygge nytt deponi, er på Raudsand. I nærheten av de nedlagte jernmalmgruvene planlegger selskapet Bergmesteren Raudsand AS å sprenge ut fjellhaller – hallene skal ligge en kilometer inne i fjellet og under havnivå, slik at grunnvann ikke trenger inn i lagringshallene. Hver fjellhall skal romme ett års avfall av denne typen.

Det er naturlig at skepsisen er stor til å anlegge et deponi for farlig avfall på Raudsand. Historien innhenter de nye planene. For 13 år avsa Høyesterett dom i straffesaka mot to bedriftsledere i selskapet Aluscan AS, som gjennom flere år hadde drevet med mottak og gjenvinning av restavfall fra aluminiumsindustrien. Gjennom tre rettsinstanser ble Aluscan-saka belyst. Rettsapparatet fant det bevist at det hadde skjedd miljøkriminalitet på Raudsand, blant annet ved at såkalt møllestøv var lagret ulovlig, at utslipp til luft ikke var kommet under kontroll, og ved at det var laget et lurerør slik at aluminiumshydroksid ble sluppet ut i Tingvollfjorden, i stedet for å bli ført ned i gruvesystemene. Bedriftslederne ble dømt til ubetinget fengselsstraff. Etter Aluscan-tida har staten forsømt seg grovt på Raudsand, ved ikke å rydde opp i miljøfarlig avfall som har vært lagret på statens eiendom på fjellet bergmesteren.

Raudsand fikk et lurvete miljørykte etter Aluscan-hendelsene. Folk i bygda og i nabokommunene har opplevd å bli lurt av interesser som ikke tenkte på miljøets beste. Når nye planer om deponi på Raudsand dukker opp, hviler det et stort ansvar på både initiativtakerne, Nesset kommune og Miljøverndepartementet for å utrede saka slik at både de positive og de risikofylte sidene ved prosjektet kommer helt tydelig fram. Først da vil det være mulig å føre en faktabasert argumentasjon, og ta stilling til om Raudsand skal si ja til deponiet eller avvise det.

http://www.rbnett.no/meninger/leder/2017/05/03/Historien-innhenter-Raudsand-planene-14676727.ece

Angrar på at han sa ja til giftdeponi

– Det var ein glipp. Eg skulle ikkje ha stemt for dette, seier Ivar Trælvik. Kommunestyrerepresentanten var med og stemde for planprogrammet som ønska velkommen Bergmesteren Raudsand.

– Etter som eg tenkte meir over saka og mulege konsekvensar, har eg angra. Eg har sjølv budd på Raudsand fleire år. Bygda har vore kommunens bakgård, og hatt meir enn nok av ulemper frå industrien opp gjennom, seier Trælvik. Han viser også til at fjorden som har vore sterkt forureina av tidlegare aktivitet, no er i ferd med å komme seg – denne må ikkje igjen komme i fare.
………………………………
(pluss-artikkel)

http://www.rbnett.no/pluss/2017/05/03/Fr%C3%A5-ja-til-nei-om-deponi-14676536.ece

HAR OMBESTEMT SEG: – Vi bør ikkje legge til rette for drift som kan bety risiko for ny forureining på Raudsand, seier Ivar Trælvik. Han angrar at han medverka til samrøystes vedtak i kommunestyret om planprogram for Bergmesteren Raudsands deponiplan.
            (Foto: ERIK BIRKELAND)

KrF går imot deponi

…………..
Steinar Reiten (KrF):– Vi går til val på at vi ikkje ønskjer deponi for farleg avfall på Raudsand. Ein ventar enno på konsekvensutgreiinga, men vi går ut frå «føre-var-tenking», og kjem derfor til at vi er i mot. Ein kan aldri vere sikker, ting kan gå gale. Dessutan vil vi ikkje vere med på å ta dette avfallet inn i fjordsystema her.
………………..

http://www.rbnett.no/pluss/2017/05/02/KrF-vil-vere-%C2%ABf%C3%B8re-var%C2%BB-%E2%80%93-g%C3%A5r-imot-deponi-14671786.ece

raudsand: Bergmesteren Raudsand vil etablere deponi for farleg avfall i fjellhallar på Raudsand. FOTO: ØYVIND LEREN
            (Foto: Oivind Leren)