Måned: juni 2002

Svar på søknad datert 10.06.02 og varsel om stans av import av avfall

Aluscan
Postboks 115
6462 Raudsand

Vår ref: 98/3414- BeS 408-066
Dato: 24.06.02

Søknad om endret utslippstillatelse

Svar på søknad datert 10.06.02 og varsel om stans av import av avfall

———————————————————————————————

Søknad om utslipp av prosessvann til Sunndalsfjorden kan ikke behandles før gruvas funksjon som renseenhet ved fremtidig drift er dokumentert, og det foreligger konkrete planer for finansiering og drift av oksidfabrikken. I tillegg er det en forutsetning for behandling av søknaden at miljøkonsekvensene av utslipp til fjorden er nærmere utredet av en uavhengig faginstans.

SFT kan ikke lenger gå god for at det importerte avfallet blir gjenvunnet under forhold som ikke utgjør noen miljøfare, slik det stilles krav om etter forskrift om grensekryssende transport av avfall. Konsekvensen av dette er at avfall fra utlandet ikke lenger vil kunne importeres til Aluscan. Dette gjelder også det avfallet som SFT har gitt importtillatelse til, men som ikke allerede er transportert.

Driften ved Aluscan skal reduseres til det nivå som er forsvarlig ut fra gruvas nåværende kapasitet og tillatt mengde til deponi.

________________________________________________________________________

Innledning

Vi viser til Deres søknad datert 10.06.02 om midlertidig tillatelse til utslipp av prosessvann til Sunndalsfjorden, og om tillatelse til ny mellomlagring av 20 000 tonn saltslagg i Bergmesteren. Videre vises til NIVAs vurdering datert 17.06.02 som gjelder utslipp av prosessvann til Sunndalsfjorden samt oppdaterte bergegninger over utslipp av tørrstoff/faststoff og metaller til sjø datert 20.06.02.

SFT har tidligere mottatt søknad om endret utslippstillatelse datert 04.09.01 med ettersendt søknad om tillatelse til deponering av filterstøv fra Aluvest, og søknad datert 02.05.02 om deponering av forurenset saltslagg og metallholdig «russermasse». På grunn av usikkerhet rundt driften av oksidfabrikken, har SFT ikke ferdigbehandlet disse søknadene.

Hva saken gjelder
Aluscan driver gjenvinning av aluminium fra saltslagg fra sekundær aluminiums-virksomhet, og importerer store mengder saltslagg fra utlandet til prosessen. Saltslagget inneholder i gjennomsnitt ca 7 % aluminium og ca. 25 % aluminiumsoksid. På grunn av innholdet av tungmetaller og potensiale for utvikling av giftige og brannfarlige gasser, er saltslagget klassifisert som spesialavfall. Oksidfabrikken, Alox Nor, skal ta imot og gjenvinne aluminiumsoksid fra saltslagget til et ferdig produkt. Det har vært store problemer forbundet med å få denne prosessen til å fungere som planlagt. Målet er at Alox Nor skal øke gjenvinningsgraden for saltslagget fra ca. 7 % til 30-40 %.

Prosessvann, som inneholder salter, tungmetaller og faststoff/oksid, pumpes til en underjordsgruve. Denne fungerer som renseenhet for tungmetaller og faststoff/oksid i prosessvannet før det ledes til Sunndalsfjorden. En egen dagstrosse med avrenning til underjordsgruva er godkjent som deponi for avfall fra prosessen. Underjordsgruva er tilført store mengder faststoff/oksid gjennom årenes løp, og kan i dag ikke ta imot de mengder prosessvann som virksomheten genererer. Dessuten er deponiet fylt opp raskere enn forutsatt på grunn av problemer med oksidfabrikken.

Søknad om utslipp av prosessvann til Sunndalsfjorden 
Med brev datert 10.06.02 søker Aluscan om tillatelse til å slippe prosessvann direkte til sjøen etter å ha fjernet 50 % av faststoffet/oksidet. Bedriften søker videre om å få lagre 20 000 tonn saltslagg midlertidig åpent i fjellet bak bedriften for å kunne fortsette å importere saltslagg under redusert drift. SFT har forstått det slik at Aluscan i dag har redusert driften ned til 30 % på grunn av problemer med lav kapasitet og stadige havarier i oksidfabrikken.

Som vedlegg til søknaden følger en granskningsrapport fra underjordsgruva av 16. mai 2002. Rapporten tyder på at tilførselen av faststoff/oksid til gruva har vært så stor at overløpet begynner å gå tett. Videre har vannstanden steget med 2-3 meter over det normale nivået, noe som skyldes mye faststoff/oksid i prosessavløpsvannet.

Bedriften trenger tid, anslått til 15 måneder, for å løse problemene ved oksidfabrikken. Målet er å redusere oksidmengden til gruve og deponi. For å kunne fortsette utvinning av aluminium fra saltslagg i denne perioden, uten å belaste gruva ytterligere, ønsker bedriften å slippe prosessvannet direkte til sjø.

SFTs vurdering av søknaden 
Bedriften planlegger å installere et vakumfilter som skal fjerne 50 % av tørrstoffet i prosessvannet. Deretter skal prosessvannet slippes direkte til sjøen. Ca 50 % av tørrstoffet skal deponeres og 50 % slippes til sjøen.

I NIVAs redegjørelse datert 20.06.02, basert på beregninger av analyser av saltslagg fra Aluvest, er det anslått at prosessavløpsvannet vil gi følgende maksimumsverdier for månedlige utslipp til sjøen; 2500 tonn aluminiumsoksid, 1125 tonn løst aluminium, 11 tonn kobber, 4,5 tonn sink , 2,7 tonn bly og 1 tonn nikkel.

Det er knyttet usikkerhet til disse tallene, men SFT anser at det dreier seg om svært store utslipp, blant annet av miljøgifter til fjorden. Stoffene vil stort sett være bundet til partikler, og umiddelbar utlekking vil trolig være liten. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad så store mengder miljøgifter vil lekke ut over tid. I et noe lengre perspektiv vil opptak i organismer og akkumulering i næringskjeden kunne skje.

Når det gjelder tilførsel av faststoff/oksid til gruva, har SFT gjort et grovt anslag som tyder på at denne tilførselen har vært betydelig. Fra perioden 1992-2002 har bedriften utvunnet aluminium fra i overkant av 900 000 tonn saltslagg. Av dette er det grovt anslått utvunnet 65 000 tonn aluminium for omsmelting og 225 000 tonn aluminiumsoksid. Samtidig har bedriften deponert ca. 140 000 tonn aluminiumsoksid i deponi/åpen gruvesjakt i Bergmesteren mens under 10 000 tonn ferdigforedlet aluminiumsoksid for salg er produsert i Alox Nor. Beregningene er basert på et aluminiuminnhold på 7 % og et oksidinnhold på 25 %. Oksidinnholdet kan imidlertid ha vært vesentlig høyere, enkelte ganger opptil 60 %. Det betyr at minst 75 000 -100 000 tonn aluminiumsoksid er ført med prosessvann til gruva. For å bedre gruvas funksjon foreslår bedriften å pumpe opp masse og legge massen på deponi, eller å sprenge i gruva. Bedriften vurdere begge alternativene som usikre.

Utviklingen av oksidfabrikken har pågått i 10 år. I denne perioden har det vært store tekniske problemer, slik at store mengder oksid har gått til deponi istedenfor til produksjon. Aluscan har ikke fremlagt noen konkret plan for arbeidene som planlegges ved Alox Nor. SFTs erfaring med Aluscan tilsier at det er høyst usikkert om tidsrammen på 15 måneder er realistisk. Det er heller ikke lagt frem noen finansieringsplan for prosjektet. SFTs gjennomgang av bedriftens regnskaper tilsier at konsernet ikke har midler til å finansiere større ombygginger av oksidfabrikken.

SFT mener at de viktigste forutsetningene for å kunne behandle en søknad om utslipp av prosessvann til sjø ikke er tilstede. En av forutsetningene for driften ved Aluscan og Alox Nor er at prosessvann pumpes til underjordsgruve og produksjonsavfall skal deponeres i deponiet i Bergmesteren. En eventuell tillatelse til et utslipp til sjøen vil være midlertidig, basert på en grundig utredning av miljøkonsekvensene for fjorden. En slik vurdering må blant annet omfatte undersøkelse av bunnsedimentene i fjorden både i strandsonen og i de dypeste partiene av fjorden utenfor bedriften. Videre må utlekkingsfare for miljøgifter og fare for akkumulering av miljøgifter i organismer i Sunndalsfjorden på kort og lang sikt undersøkes.

SFT vil gjøre det klart at fortsatt drift ved Aluscan krever at driften reduseres til den kapasiteten gruva har, slik at kravene i utslippstillatelsen overholdes. En reduksjon i driften innebærer at utslippene skal reduseres tilsvarende, jfr. utslippstillatelsen.

Konklusjon
En av de viktigste forutsetningene for videre drift ved Aluscan er at gruva kan fungere som renseenhet for prosessvannet, og at deponiet i Bergmesteren drives forsvarlig. Bedriften må derfor foreta de nødvendige undersøkelser for å bringe klarhet i den fremtidige utnyttelsen av underjordsgruva og deponiet.

Videre ber SFT om at det fremlegges en konkret plan for ombyggingen av oksidfabrikken, inkludert en finansieringsløsning.

For å kunne behandle søknaden om midlertidig utslipp av prosessvann til fjorden, må bedriften fremlegge en uavhengig vurdering av miljøkonsekvensene både på kort og lang sikt.

Stans av import av saltslagg 
På bakgrunn av drøftelsen og konklusjonene ovenfor, kan SFT ikke lenger gå god for at det importerte avfallet blir gjenvunnet under forhold som ikke utgjør noen fare for menneskets helse eller miljø, slik det er et krav om etter forskrift om grensekryssende transport av avfall artikkel 6 nr 5. For tillatelser som allerede er gitt, følger det av samme forskrift artikkel 28 nr 3 at SFT har en plikt til å trekke sitt samtykke dersom vilkårene forbundet med transporten ikke overholdes.

SFT kommer til å underrette de enkelte eksportørene og avsendermyndighetene om dette. Konsekvensen av dette er at avfall fra utlandet ikke lenger vil kunne transporteres til Aluscan. Dette gjelder også det avfallet som SFT har gitt importtillatelse til, men som ikke allerede er transportert. Etter en foreløpig oversikt er de berørte 10 sakene kodet med:

Vi oppfordrer bedriften til å uttale seg om importstansen innen en uke.

Med hilsen

Signe Nåmdal
Seksjonssjef

 Bente Sleire
Overingeniør

Kopi til: Nesset kommune, 6460 Eidsvåg

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen,Fylkeshuset,6400 Molde

http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/nyheter/brev/alucan210602.htm